Kategoriarkiv: Irak

En ny fase for fred og styresett i Syria og Midtøsten: Perspektiver fra Ilham Ehmed og Mazloum Abdi

Postet den av
Bilde: GOV.KRD
Bilde: GOV.KRD

I en tid med økt spenning, men også ny optimisme i Midtøsten, har to sentrale kurdiske stemmer formet en visjon for hvordan Syria og regionen kan bevege seg mot fred, demokratisk deltakelse og inkludering. Ilham Ehmed, med­leder for utenrikspolitikk i den autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria, og Mazloum Abdi, øverste kommandant for de syriske demokratiske styrkene (SDF), talte begge under 6. Middle East Peace and Security (MEPS) Forum i Duhok – og presenterte to sider av den samme visjonen.

Ilham Ehmed – Bilde: ANF

Ilham Ehmed: “Tankesettet må endres – alle folk i Syria må få sine rettigheter”

Under MEPS-forumet understreket Ilham Ehmed at fundamentet for varig fred i Syria krever en radikal endring i tenkemåte og styresett. Som hun formulerte det:

«Fred … er basert på flere prinsipper. Ett av disse er tankesettet som må omformes … løsningen er desentralisert styring. … Anerkjennelse av rettighetene til folk og entiteter, inkludert det kurdiske folk … må løses i det nye Syria».

Desentralisering og grunnlov

Ehmed argumenterte sterkt for en ny, demokratisk grunnlov for Syria som anerkjenner mangfoldet i landet — ikke bare etnisk, men også religiøst, kulturelt og kjønnsmessig. Hun mener at sentralisert makt, slik Syria ble styrt under Baath-regimet, har vært medvirkende til krig og konflikt:

  • Den tradisjonelle modellen med ett beslutningssenter (Damaskus) kan ikke håndtere kompleksiteten i et pluralistisk Syria.
  • Ved å desentralisere styresettet kan man gi rom for selvstyre og lokal deltagelse, og dermed redusere sentraliserte maktkonsentrasjoner som har vært problematiske tidligere.
  • Ifølge Ehmed må kvinners rettigheter og deltakelse være en kjernekomponent i denne nye grunnloven – uten likestilling og kvinneinnflytelse vil ikke sosial fred være mulig.

En endret mentalitet

Hun understreker at endring ikke bare er institusjonell, men også mental. For å bygge fred, må holdninger endres – fra monologisk styring og ensretting til ekte erkjennelse av “den andre”:

  • Elham Ehmed advarer om at krig og konflikt fortsetter hvis man ikke løser kvinners spørsmål, minoritetsrettigheter, og kulturelt mangfold.
  • Hun peker på at den syriske staten, slik den var konstruert, er et produkt av Sykes-Picot-avtalen, og at mange av dagens problemer har sine røtter i dette historiske rammeverket.
  • Samtidig sier hun at dialog med Damaskus må fortsette – det er “tid for dialog og fred.” 
Den 6. Middle East Peace and Security (MEPS) Forum 2025 ble avholdt i Duhok fra tirsdag 18. november til onsdag 19. november 2025. Årets tema var "Managed Chaos: A New Middle East". Forumet ble arrangert av American University of Kurdistan (AUK) og samlet en rekke ledere, diplomater, akademikere og eksperter fra Midtøsten og andre deler av verden. 
Hovedpunkter fra forumet:
Formål: Hovedmålet var å fremme dialog om politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige utfordringer i regionen.
Deltakere: Blant de fremtredende gjestene var statsministeren i Kurdistan-regionen, Masrour Barzani, og Iraks statsminister, Mohammed Shia al-Sudani. General Mazloum Abdi fra Syrias demokratiske styrker (SDF) og Ilham Ahmed fra Den demokratiske autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria (DAANES) deltok også.
Diskusjoner: Paneler og diskusjoner fokuserte på regionale konflikter, stabiliseringsprosesser, økonomisk diversifisering, klimaendringer, energioverganger og partnerskap i Midtøsten.
Resultater: Deltakerne utforsket nye veier for samarbeid innen sikkerhet, økonomisk integrasjon og regional utvikling. Målet var å identifisere mulige løsninger og handlingsorienterte resultater for regionen.

Mazloum Abdi: “Öcalans prosess i İmralı er en stor mulighet for alle”

Parallelt med Ehmeds budskap, ga Mazloum Abdi under samme forum uttrykk for optimisme knyttet til fredsprosessen som står i sentrum av Abdullah Öcalans initiativ fra İmralı.

«Fredprosessen … er ikke bare for Tyrkia, men en mulighet for hele Midtøsten».

Mazloum Abdi – bilde: ANF

Ønske om anerkjennelse og sikkerhet

Noen nøkkelpunkter i Abdis tale:

  1. Rojava (Nord- Øst-Syria) må gis samme sjanse i forhandlinger
    Abdi argumenterer for at den autonome regionen ikke skal marginaliseres i fremtidige freds- og statsordninger.
  2. 22. mars-avtalen (10. mars-avtalen)
    Han nevner behov for å styrke dette partnerskapet: “alliansen må styrkes for å implementere 10. mars-avtalen” som han ser som fundamentalt for videre fred og stabilitet.
  3. Nytt politisk system i Syria
    Abdi advarer mot en tilbakevending til Assad-æras sentraliserte styreform: «Etter 15 år med krig må et desentralisert system etableres, og komponentene må kunne styre seg selv».
  4. Støtte til Öcalans “fred og demokrati-prosess”
    Abdi uttrykker sin støtte til Öcalans Peace and Democratic Society Process, og ser dette som en nøkkel for stabilitet – ikke bare i Tyrkia, men i hele regionen.
  5. Internasjonale samtaler må akselereres
    Ifølge Abdi må dialogen som foregår i USA intensiveres, og prosessen “bringes til suksess innen årets slutt”.
  6. Takk til Kurdistan-regionen
    Abdi takker spesielt Kurdistan-regionens lederskap – blant dem Masoud Barzani – for støtte både til kurdisk dialog i Rojava og til selve fredsprosessen.

Betydning og implikasjoner

Når vi kombinerer Ehmeds og Abdis perspektiver, fremtrer et tydelig bilde av en ny visjon for Syria og regionen — en visjon som er basert på desentralisering, inkludering, og en bredere demokratisk prosess.

  • Regional transformasjon: Om Öcalans fredsprosess lykkes og kombineres med intern reform i Syria, kan dette være katalysator for en bred omstrukturering av politisk makt i regionen.
  • Sosial og politisk inkludering: Ehmeds vektlegging av kvinners rolle og rettighetene til alle minoriteter kan være en av de mest transformative komponentene – sosial stabilitet kan ikke bygges uten reell deltakelse.
  • Risikoer og utfordringer: Veien mot desentralisering er ikke enkel. Sentraliserte krefter, historiske fiendtligheter og geopolitisk motstand kan blokkere betydelige reformer.
  • Fred og sikkerhet: Abdis synspunkt om at SDFs rolle kan være “et viktig element for regional sikkerhet” er strategisk viktig. Han tar til orde for at deres tilstedeværelse ikke bør sees som en trussel, men som en stabiliserende faktor.

Kontekst og støtte fra andre kilder

  • Abdis uttalelse om at han ønsker “samme mulighet for Rojava” og et desentralisert Syria støttes av nyere rapporter om hans syn på styresett. (North press agency | وكالة نورث برس)
  • Samtidig har Abdi tydeliggjort at Öcalans oppfordring om oppløsning av den væpnede kampen gjelder PKK, og ikke nødvendigvis SDF-operasjoner i Syria. (Al Arabiya English)
  • På den andre siden har andre kilder bekreftet at SDFs øverste kommando roser PKK for å gå over til en demokratisk politisk linje, noe Abdi ser som et positivt signal. (Kurdistan24 – کوردستان 24)
  • Abdullah Öcalan selv har fra İmralı oppfordret til et “nytt brorskapspakt”-kontrakt, som han beskriver som en paradigmeskifte i Tyrkia-Kurdistan-relasjoner. (Kurdistan24 – کوردستان 24)

En fremtidsvisjon med håp, men også store utfordringer

Talerne Ilham Ehmed og Mazloum Abdi har på MEPS-forumet presentert en visjon som er ambisiøs og potensielt banebrytende: et Syria som bygges på desentralisering, like rettigheter og deltakelse – og en fredsprosess som ikke stopper ved Tyrkias grenser, men kan ha effekt i hele Midtøsten.

Dette budskapet er ikke bare symbolsk. Det gir et rammeverk for politisk handling — men veien videre krever at dialogen intensiveres, at institusjoner bygges, og at de som tviler, blir overbevist om at en framtid med inkludering er ikke bare mulig, men nødvendig.

For aktører, politikere og sivilsamfunn i regionen: Ehmed og Abdi tilbyr ikke bare retorikk, men en konkret plan for endring. For omverdenen kan dette være et vindu for støtte – diplomatiske, økonomiske og politiske investeringer i en ny regional orden.

Kilder:

https://english.anf-news.com/kurdistan/ilham-ehmed-the-mindset-must-change-the-rights-of-all-peoples-in-syria-must-be-respected-82282

https://english.anf-news.com/kurdistan/mazloum-abdi-process-Ocalan-started-in-imrali-is-a-great-opportunity-for-everyone-82279

North press agency | وكالة نورث برس

Al Arabiya English

Kurdistan24 – کوردستان 24

https://gov.krd/english/government/the-prime-minister/activities/posts/2023/november/meps-forum-in-duhok-highlights-climate-change-among-key-global-challenges/

Irak forbereder nytt parlamentsvalg

Postet den av

Mellom håp om reform og vedvarende utfordringer

Irakiske og kurdiske sikkerhetsstyrker samlet i går 09. november for å stemme under en spesiell valgsesjon før parlamentsvalget i morgen 11.11.2025 – Her i Kurdistan-regionen. Bilde: Kurdistaninwe

Irak står foran et nytt parlamentsvalg i en tid preget av politisk usikkerhet, økonomiske utfordringer og økende krav om reform. Siden det første valget etter Saddam Husseins fall i 2003, har valg blitt en sentral del av landets demokratiske prosess. Likevel har demokratiseringen vært krevende, og utviklingen har gang på gang blitt påvirket av sekteriske spenninger, korrupsjon og sikkerhetsutfordringer.

Ny teknologi og økt tilsyn

Den uavhengige høye valgkommisjonen (IHEC) har kunngjort at årets valg vil gjennomføres med elektroniske valgsystemer i stedet for tradisjonelle papirskjemaer. Målet er å styrke nøyaktigheten i stemmeopptellingen og redusere faren for manipulasjon. IHEC vil samarbeide med både lokale og internasjonale observatørgrupper for å sikre åpenhet og legitimitet i prosessen.

Dette markerer et viktig skritt mot modernisering av valgsystemet, særlig etter at tidligere valg har blitt kritisert for tekniske feil, ufullstendige manntall og mangelfull overvåkning.

Tre sentrale utfordringer

Til tross for tiltakene gjenstår flere alvorlige hindringer:

Korrupsjon. Bredt anerkjent som et av landets største problemer. Korrupsjon svekker velgernes tillit, påvirker valgresultater og undergraver institusjonenes legitimitet.

Sikkerhetssituasjonen. Selv om ISIS er svekket, fortsetter terrorangrep, målrettede drap og væpnede grupper å skape utrygghet i flere regioner. Dette gjør det vanskelig for mange borgere å delta fritt i valget.

Sekteriske og politiske splittelser. Irak forblir sterkt preget av etnisk og religiøs fragmentering. Dette fører til at enkelte grupper ikke får reell politisk innflytelse, og kan forsterke mistillit mellom befolkningsgrupper.

Valgets betydning for landets fremtid

Valgresultatet vil få direkte innvirkning på regjeringens sammensetning, landets politiske kurs og muligheten for økonomiske reformer. Historisk har valg i Irak enten bidratt til politisk omrokkering eller styrket sittende maktblokker. Uansett utfall vil resultatene påvirke Iraks stabilitet, regionale forhold og landets økonomiske retning.

Flere analytikere peker på at valget kommer på et kritisk tidspunkt, ettersom mange irakere, spesielt unge, uttrykker frustrasjon over arbeidsledighet, dårlig offentlig tjenestetilbud og politisk stagnasjon. De store protestbevegelsene i 2019 og 2021 viste tydelig at et voksende antall borgere krever dyptgripende endringer.

Veien videre

Til tross for utfordringene finnes det et spirende håp. Økt bruk av teknologi, sterkere overvåkningsmekanismer og press fra sivilsamfunn og internasjonale aktører kan bidra til å styrke demokratiet. For å bygge reell tillit mellom befolkningen og staten trengs det målrettede reformer, bekjempelse av korrupsjon og bred inkludering av alle etniske og religiøse grupper.

Iraks parlamentsvalg er mer enn en politisk formalitet. Det er et avgjørende steg i landets demokratiske utvikling og et viktig uttrykk for folkets vilje. For at valget skal bli et vendepunkt, kreves det kontinuerlig innsats for å sikre åpenhet, rettferdighet og bred deltakelse.

En «kald fred»: Våpenhvile uten demobilisering

Postet den av

Sju måneder etter at PKK erklærte en ensidig våpenhvile, og tre måneder etter en symbolsk nedleggelses seremoni, har volden i det kurdiske fjellområdet mellom Irak og Tyrkia gått kraftig tilbake. I sin ferske rapport «A Cold Peace: A Ceasefire Without Demobilization» dokumenterer Community Peacemaker Teams (CPT) en markant nedgang i angrep, men advarer samtidig mot en farlig utvikling: våpenhvilen har ikke ført til faktisk demobilisering.

Bilde: CPT

Ifølge CPTs observasjoner ble det mellom 1. juli og 30. september registrert bare 34 bombardementer og militære angrep i Sør-urdistan (Bashur i Nord-Irak) – en dramatisk nedgang fra mer enn 1 300 i forrige tremånedersperiode. I september ble det ikke registrert ett eneste angrep, noe som gjør måneden til den første fredelige på et tiår. Samtidig viser rapporten at nesten alle angrepene som fortsatt finner sted, skjer i Amedi-distriktet, et område som i lang tid har vært blant de hardest rammede.

Bak denne tilsynelatende stillheten skjuler det seg likevel en ny form for spenning. Både Tyrkia og PKK har brukt våpenhvilen til å styrke sine militære posisjoner. Tyrkia har utvidet og befestet baser, bygget nye veier fra militære installasjoner inn mot landsbyer og fraktet inn nytt utstyr. PKK på sin side har forsterket og utvidet sitt nettverk av tunneler og fjellposisjoner, og ingen av partene har tatt reelle skritt mot nedrustning.

For sivilbefolkningen betyr dette at uroen og frykten vedvarer. Flere landsbyer er fortsatt ubeboelige, og jordbruksområder forblir utilgjengelige på grunn av militær aktivitet. CPT dokumenterer at bønder som forsøkte å vende tilbake til sine marker i Guharze, ble arrestert og beordret bort. Mange hjem, skoler, moskeer og helseinstitusjoner ligger fremdeles i ruiner etter tidligere bombardementer, og folk har fortsatt ikke fått muligheten til å gjenoppbygge livene sine.

Rapportens tittel – «A Cold Peace» – uttrykker nettopp denne motsetningen: selv om skytingen har stilnet, har ikke freden fått slå rot. Den militære mobiliseringen fortsetter, og uten en gjensidig vilje til nedrustning og forsoning kan våpenhvilen raskt smuldre opp. CPT oppfordrer derfor både Tyrkia og PKK til å stoppe ny militær oppbygging og i stedet ta konkrete skritt mot en politisk løsning. Samtidig etterlyser de større ansvar fra den irakiske regjeringen og de kurdiske myndighetene for å sikre sivile beskyttelse og legge til rette for trygg retur til hjem og jord.

Rapporten gir et sjeldent detaljert bilde av situasjonen i grenseregionene – et område som ofte havner utenfor nyhetsbildet, men som fortsatt bærer på dype sår etter tiår med konflikt. Den minner oss om at stillhet ikke nødvendigvis betyr fred, og at veien videre krever langt mer enn våpenhvile: den krever mot til å avvikle våpnene og gjenoppbygge tilliten.

Les hele rapporten her:
A Cold Peace: A Ceasefire Without Demobilization (CPT, 14. oktober 2025)

Kampanje fordømmer arrestasjoner i Sulaymaniyah

Postet den av

Vi ønsker å rette oppmerksomheten mot en bekymringsfull utvikling i Sulaymaniyah i den kurdiske regionen i Irak. I en felles uttalelse fordømmer Iraqi Civil Society Solidarity Initiative (ICSSI) og kampanjen Protect Iraqi Human Rights Defenders Now! (PIHN) en bølge av vilkårlige arrestasjoner rettet mot lærere, journalister og sivilsamfunnsaktivister. Uttalelsen er publisert 26. juni 2025 og er tilgjengelig i sin helhet nedenfor.

Arrestasjonene fant sted etter at det ble annonsert fredelige protester med krav om utbetaling av forsinkede offentlige lønninger. Over elleve personer, inkludert protestarrangører og aktivister, ble arrestert nær utdanningsdirektoratet i Rozhawa-området. Også journalister og mediearbeidere ble pågrepet mens de forsøkte å dekke hendelsene – et alvorlig brudd på pressefriheten, som er beskyttet under lov nr. 35 av 2007 i Kurdistan-regionen.

Ifølge lokale kilder kan opptil 50 personer være arrestert, og det meldes om et betydelig sikkerhetsoppbud rundt demonstrasjonsområdene, samt juridiske uregelmessigheter.

ICSSI og PIHN krever umiddelbar og betingelsesløs løslatelse av alle arresterte og stiller spørsmål ved myndighetenes påstand om at protestene kunne bli voldelige. De oppfordrer internasjonale organer – inkludert FN, EU og menneskerettighetsorganisasjoner – til å gripe inn og presse myndighetene i Kurdistan til å respektere grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet.

Uttalelsen understreker at å kneble samfunnsengasjement og kriminalisere fredelige protester ikke vil løse lønnskrisen, men tvert imot undergrave tilliten til myndighetene og øke den sosiale og politiske uro i regionen.

Last ned hele uttalelsen her: Joint Statement – PIHN & ICSSI (PDF)

JointStatement_PIHN&ICSSILast ned

Minnes 37 år etter Halabja-massakren

Postet den av
Bilde: Omar Khawer og hans sønn som ble drept under det kjemiske angrepet på Halabja utenfor sitt eget hus, tatt av kurdisk fotograf fra Bakur, Ramazan Öztürk. Bildet ble et symbol på denne brutale hendelsen.

I dag, 16. mars 2025, markerer vi 37 år siden den tragiske Halabja-massakren, der tusenvis av kurdiske sivile mistet livet i et kjemisk angrep utført av Saddam Husseins regime. Angrepet, som fant sted i byen Halabja i Nord-Irak i 1988, regnes som en av de verste kjemiske våpenangrepene mot en sivilbefolkning i moderne tid.

Under Iran-Irak-krigen hadde iranske styrker, alliert med kurdiske opprørere, overtatt kontrollen over Halabja. Som gjengjeldelse beordret det irakiske regimet et massivt kjemisk angrep mot byen. Ifølge Store norske leksikon ble mellom 3200 og 6000 personer drept, og rundt 7000 til over 10 000 ble skadet. Flesteparten av ofrene var sivile.

Angrepet begynte om morgenen 16. mars 1988 og varte i 4–5 timer. Byen ble først bombardert med konvensjonelle våpen som raketter og napalm. Deretter slapp irakiske bombefly kjemiske våpen over sivile områder. Øyenvitner beskrev skyer av hvit, svart og gul røyk som steg opp fra byen. Det antas at flere typer kjemiske midler ble brukt under angrepet, inkludert sennepsgass og nervegassene sarin, tabun og VX.

I årene etter angrepet har overlevende og etterlatte kjempet for rettferdighet og anerkjennelse av massakren som et folkemord. Den 1. mars 2010 anerkjente Iraks høyesterett massakren i Halabja som folkemord. I tillegg stemplet Canadas parlament angrepet som folkemord, og Sverige ga i 2012 sin støtte til denne beslutningen.

I dag samles mennesker over hele verden، spesielt i selve byen Halabja, for å minnes ofrene for Halabja-massakren og for å understreke viktigheten av å forhindre at slike grusomheter skjer igjen.

Imrali-delegasjonen: «Kurdiske aktører sentrale i fredssamtalene»

Postet den av

Historisk møte: Tyrkiske myndigheter i dialog med kurdiske ledere

Etter to historiske møter med Abdullah Öcalan i Imrali-fengselet har en høytstående delegasjon fra det tyrkiske DEM-partiet (Folkenes Likhet- og Demokrati parti) gjennomført viktige samtaler med sentrale kurdiske ledere i Bashur (Nord-Irak).

DEM-partiets Imrali-delegasjon, som har overbrakt Öcalans budskap til myndighetene i Kurdistan-regionen i Irak, holdt en pressekonferanse etter sitt møte med Nechirvan Barzani.

Pressekonferansen markerte avslutningen på den viktige diplomatiske rundreisen i Kurdistan-regionen, hvor delegasjonen har hatt samtaler med sentrale politiske ledere. Møtene representerer et betydningsfullt skritt i den pågående dialogen om det kurdiske spørsmålet, hvor delegasjonen har understreket viktigheten av kurdisk deltakelse i den videre prosessen.

Bilde: ANF

Masoud Barzani, president for Det kurdiske demokratiske parti (KDP), og Nechirvan Barzani, president for Kurdistan-regionen, har begge uttrykt støtte til en ny fredsprosess. Dette markerer en betydningsfull utvikling i det langvarige kurdiske spørsmålet.

«Resultatene av disse samtalene vil være viktige for fremtiden ikke bare for kurderne, men også for alle folkene i Midtøsten,» uttalte delegasjonens talsperson Keskin Bayindir etter møtene i Hewlêr (Erbil).

Delegasjonen, som inkluderer fremtredende politikere som Pervin Buldan og parlamentsmedlemmer fra DEM-partiet, har fått i oppdrag å overbringe Öcalans budskap om en ny tilnærming til konflikten. Målet er å flytte det kurdiske spørsmålet fra konflikt til politisk dialog.

Masoud Barzani har gjennom sitt pressekontor bekreftet at han vil støtte den nye prosessen aktivt. Delegasjonen fortsetter nå sine samtaler i Sulaymaniyah, der møter med Bafel og Qubat Talabani står på agendaen.

Initiativet sees som et betydningsfullt skritt mot en mulig fredsløsning i regionen, der kurdiske aktører spiller en sentral rolle i forhandlingene.

CPT-IK vinner menneskerettighetstulipanpris

Postet den av
Bilde: CPT

Menneskerettighets tulipanen – En hyllest til forsvarere av menneskerettigheter

Menneskerettighets tulipanen er en årlig pris utdelt av Nederlands utenriksdepartement til en menneskerettighetsforkjemper for å støtte deres arbeid med å fremme, beskytte og skape bevissthet rundt menneskerettigheter verden over. Vinneren av prisen mottar en bronseskulptur av en tulipan og €100 000—midler som kan brukes til å fortsette og utvide arbeidet for menneskerettigheter.

Teammedlem Kamaran Osman mottok prisen på vegne av Community Peacemaker Teams–Iraqi Kurdistan (CPT-IK) i Nederland. I sin takketale sa Kamaran:
«Hvordan kan tre personer samle inn all denne informasjonen? Svaret er enkelt: Vi drikker te med folk. Masse te. Det er slik vi kan samle inn data, forsterke stemmene til de som ikke blir hørt, og skaffe støtte til arbeidet vårt.»

Bilde: CPT

Han la også til:
«Denne prisen anerkjenner ikke bare arbeidet til Community Peacemaker Teams–Iraqi Kurdistan, men hedrer også menneskene som, til tross for ekstraordinær lidelse, fortsetter å yte motstand på en ikke-voldelig måte i irakisk Kurdistan. Denne prisen reflekterer vårt felles engasjement for menneskerettigheter, og vi er dypt beæret over å motta den. La oss imidlertid ikke se på denne prisen kun som en anerkjennelse av tidligere prestasjoner, men som en oppfordring til handling.»

En kollektiv innsats
CPT skriver i sitt nettside:

«Denne prisen ville ikke vært mulig uten alle tidligere medlemmer av CPT! Vi er evig takknemlige til alle reservister, delegater, frivillige, teammedlemmer, tidligere teammedlemmer, samarbeidspartnere, støttespillere, donorer og administrativt personale. Denne prisen er et resultat av år med hardt arbeid fra alle som har vært en del av dette teamet. Det som alltid skiller CPT fra andre organisasjoner, er ikke hva vi gjør, men HVORDAN vi gjør det og vårt sterke engasjement for relasjoner med våre partnere. Tusen takk til dere alle for alle ofrene, svetten, tårene og innsatsen dere har lagt ned. En spesiell takk går til Nederlands utenriksdepartement, utenriksminister Casper Veldkamp og den nederlandske ambassaden og deres ansatte i irakisk Kurdistan for denne prisen«.

For å lese hele historien og se takketalen, i tillegg til flere bilder av CPT sitt arbeid gjennom årene, kan du besøke den engelske kilden her: The Human Rights Tulip Award.

I tillegg kan du utforske deres omfattende rapport om sivile tap som følge av tyrkiske og iranske militæroperasjoner fra 1991 til 2024 her: Rapport: Sivile tap fra militæroperasjoner.

Bilde: CPT

Pressemelding fra Stiftelsen Kurdisk Media & Kultur

Postet den av
PRESSEMELDING-To Journalister dreptLast ned

To journalister drept i droneangrep i Kurdistan

En gruppe journalister fra Suleymaniyah ble angrepet av tyrkiske droner mens de var på vei til Saydsadegh 23. august 2024. De to journalistene Gulistan Tara og Hero Bahadin ble drept i angrepet. Seks andre journalister ble skadet i angrepet, inkludert journalisten Rebin Bekir, som ble hardt skadet. Journalistene Gulistan Tara, Hero Bahadin og Rebin Bekir jobbet for selskapet Chatir. Chatir er et produksjonsselskap som produserer TV-programmer. Vi som Stêrk TV har signert en kontrakt med Chatir Production utarbeider programmer på kurdisk for fjernsynet vårt. Journalist Gulistan Tara har offisielt jobbet for Chatir Production som redaktør og programredaktør i 4 år. Journalisten Hero Bahadin jobbet i 7 år som programredaktør og grafisk designer for Chatir Production. Den skadde journalisten Rebin Bekir har jobbet som redaktør for sosiale medier for Chatir i 3 år.

Stêrk TV er et kurdisk fjernsyn som har som mål å produsere nyheter, programmer og spesialrapporter for alle regioner der kurdere bor. En av regionene vi jobber i er Kurdistan-regionen i Nord-Irak. Med arbeidet til Chatir bringer vi stemmene og fargene til den kurdiske befolkningen i denne regionen til skjermene til Stêrk TV. Dette er grunnen til at våre journalistkolleger i Kurdistan-regionen i Irak jobber under svært vanskelige forhold og står overfor trusler mot livet hver dag.

På grunn av målrettet forfølgelse og drap av journalister fra den tyrkiske staten, kan ikke kurdiske reportere og journalister utføre arbeidet sitt trygt. Den tyrkiske staten retter seg mot journalister i denne regionen hver dag. Også i Tyrkia står ikke journalister fritt til å utføre presse- og PR-arbeid. Den tyrkiske staten har drept dusinvis av kurdiske journalister siden 1990-tallet og i dag sitter det hundrevis av kurdiske journalister i fengsel. Den tyrkiske staten har alltid målrettet den kurdiske pressen og har nå utvidet disse angrepene utenfor sine grenser. Drapet på Gulistan og Hero viser brutaliteten i disse pågående angrepene. Plasseringen av droneangrepet er utenfor en krigssone og rundt 400 kilometer fra den tyrkiske grensen. Alle data viser at angrepet var planlagt på forhånd og at vennene våre var målrettet. Det målrettede drap på journalister i alle deler av verden er en forbrytelse mot menneskeheten.

Gulistan, Hero og vennene deres ble angrepet fordi de jobber for Stêrk TV. Stêrk TV er en kurdisk TV-stasjon, men basen er i Norge. Det betyr at journalistene som ble angrepet jobbet for en norsk registrert TV-stasjon. Selv om identiteten til disse to journalistene er kurdisk, var dette angrepet et angrep på pressefriheten og på alle journalistiske verdier.

Det er derfor nødvendig at norske myndigheter, sosiale institusjoner og spesielt media følger denne massakren og rapporterer om angrepet som om det var et angrep mot dem selv. Den norske regjeringen må ta rettslige skritt for å etterforske denne massakren. Vi appellerer samme til alle europeiske presseorganisasjoner. Å ignorere dette angrepet vil åpne døren for mange flere angrep som dette. Alt som er nødvendig bør gjøres for å sikre at journalister aldri igjen blir målet for brutale angrep som dette.

Som Stêrk TV vil vi jobbe enda hardere og overta pennene og kameraene til vennene våre for å fortsette arbeidet for ytringsfriheten.

Alle som ønsker å være med i denne ærefulle motstanden bør støtte vårt arbeid.

Med vennlig hilsen

Ramin Mamadi

Adm. Direktør Stiftelsen Kurdisk Media og Kultur

Tlf. +47 45 80 85 65

Les også innlegg fra Solkurd om dette her.

Tyrkia drepte to kvinnelige journalister i Bashur (Nord-Irak)

Postet den av
Bilde: ANF

I går, torsdag den 23. aug. angrep tyrkiske styrker et kjøretøy i byen Said Sadiq i Sulaimani-provinsen i Sør-Kurdistan med droner og drepte to journalister og skadet en annen.

I fortsettelsen på sine angrep på forfattere, journalister og den sivile befolkningen i Sør-Kurdistan, rettet denne gangen en tyrkisk drone sitt mål mot tre journalister som kjørte i en bil tilhørende Chatr Media. Journalistene Gulistan Tara, 40 år, og Hero Bahadin, 27, ble drept og Rebin Bakri, 30, ble alvorlig skadet.

Dette har ført til store reaksjoner fra folk flest i Kurdistan, spesielt ulike politiske partier og sivilsamfunnsorganisasjoner, så vel som kurdiske forfattere og uavhengige parter der de har fordømt angrepet og oppfordret kurdiske selvstyremyndigheter i Bashur og den irakiske regjeringen, samt det internasjonale samfunnet og menneskerettighetsorganisasjonene om å gjøre alt for å legge press på Tyrkia for å forhindre flere slike angrep og krenkelser mot journalister og sivile i KRI og andre deler av Kurdistan.

Blant annet har Sulaimani-avdelingen av Kurdistan Journalistforbund og Metro senteret, gitt ut en felles uttalelse om å beskytte journalister og fordømte angrepet på disse tre journalistene.

Solkurd fordømmer på det sterkeste ethvert angrep på journalister og den sivile befolkningen i Kurdistan begått av den tyrkiske staten som har pågått daglig over en lengre periode, og vært intensivert den siste tiden.

Kurdistans vaklende demokrati

Postet den av

Av Jan B. Vindheim, landstyremedlem i Solkurd

Denne analysen ble først publisert på transitmag.no

Den kurdiske regionen i Nord-Irak blomstret etter den amerikanske invasjonen som felte Saddam Husseins Baath-regime, men har lenge sett ut til å visne. At det nå trommes til valg, mer enn to år på overtid, endrer neppe på mye.

Erbil (Hewler på kurdisk) – Bilde: (Unsplash), hentet fra FN-sambandet

De to partiene KDP og PUK, som kontrollerer hver sine områder i den kurdiske regionen, er dypt upopulære, men vil likevel vinne. De kontrollerer økonomien og byråkratiet, har titusener av soldater (peshmergas) og disponerer i tillegg ulike sikkerhetsstyrker og politi. 

Ved det første valget etter at den kurdiske regionen ble opprettet i 1992, fikk Kurdistans Demokratiske Parti (KDP) og Kurdistans Patriotiske Union (PUK) like mange plasser, og maktbalansen mellom dem har preget området siden.

KDP, som ble grunnlagt av den legendariske geriljalederen Mustafa Barzani, og idag ledes av hans sønn Massoud Barzani, er basert på tradisjonell kurdisk stammekultur. PUK, som ble grunnlagt av Jalal Talabani, hadde et mere venstreorientert og urbant utgangspunkt, men anses idag som like korrupt og nepotistisk som konkurrenten.

I 2009 ble PUK splittet da Newshirwan Mustafa tok initiativet til det nye partiet Gorran (forandring) som ved valget samme år passerte PUK og ble nest største parti i det kurdiske parlamentet. Mustafa var kjent som en anstendig politiker, og Gorrans løfter om å åpne demokratiet og ansvarliggjøre byråkratene, ble tatt på alvor.

Men partiet mistet  troverdighet og opplsutning etter at Mustafa døde og partiet gikk i regjering med KDP og PUK. Den politiske opposisjonen i Kurdistan omfatter, i tillegg til Gorran, to relativt moderate islamistpartier, samt partiet Ny Generasjon ledet av den unge forretningsmannen Shaswar Abdulwahid.

Det tyrkisk-kurdisk partiet PKK har også betydelig innflytelse. Partiets geriljastyrker kontrollerer store områder både nær grensa til Tyrkia og lenger inn i landet. Tyrkiske styrker angriper jevnlig PKKs baser, med fly, droner og bakkestyrker. Kampene har lagt mange landsbyer i grus og drevet tusenvis av mennesker på flukt.

Fortvilte landsbyboere ber PKK og Tyrkia finne et annet sted å slåss, men mange sympatiserer også med PKK, som er klar i sin fordømmelse av de korrupte lederne i regionen. Den lokale avleggeren av PKK, Tevgari Azadi, har ikke  fått stille til valg, men har fått noen mandater i det irakiske parlamentet  på listene til Ny Generasjon. Sammen med to små jesidi-partier har Tevgari Azadi nå blitt forbudt av Iraks høyesterett.

Politikere i Bagdad er frustrert over KDPs manglende evne til å kontrollere grenseområden mot Tyrkia, der PKK kontrollerer store områder som stadig angripes av Tyrkia.

Valg til det kurdiske parlamentet skulle vært holdt i 2022, men har vært utsatt flere ganger. Irakiske valgmyndigheter har purret på, og  skar tidliger i år igjennom ved å fastsette  valgene til 10 juni. Irakisk høyesterett gjorde også viktige endringer i valgsystemet. I stedet for én regional valgkrets i Kurdistan, ble det nå separate valgkretser for de fire provinsene: Duhok, Erbil, Sulimania og Halabja. Dessuten ble de 11 representantene for etniske minoriteter fjernet, slik at totalt antall mandater ble 100, mot tidligere 111.

Dette provoserte KDP som så sine muligheter for å oppnå reint flertall redusert. Partiet har nemlig utnyttet valgordningen, der alle kan stemme på minoritetskandidatene, til å sikre at deres allierte fikk disse plassene. Deres støtte har sikret KDP flertall i parlamentet. Frykten for å miste dette flertallet skremte KDP til å erklære at partiet ville boikotte valgene.

Alle andre partier krevde at valgene måtte gjennomføres, men Bagdad bøyde seg og gikk med på enda en utsettelse. Det ble overlatt til den kurdiske presidenten Nechirvan Barzani, som naturligvis tilhører KDP, å fastsette en ny dato. Den har nå blitt 12. oktober.

Etter omfattende press valgte myndighetene i Bagdad i sommer å gjeninnføre øremerkede plasser for minoritetene, men bare fem, og uten å utvide det totale antallet på 100 mandater. De aktuelle minoritetene er assyriske og armenske kristne samt turkmenere. Turkmenerne får ett mandat i hver av kretsene Sulimania og Erbil, det samme får assyrerne, mens armenernes ene mandat blir lagt til provinsen Duhok, der få armenere bor. 

Den største religiøse minoriteten, jesidiene, har ingen øremerkede plasser, siden de anses som kurdere. Det samme gjelder andre grupper som kakaiene. Fordelingen av de fem plassene på valgkretsene tilfredsstilte på ingen måte de berørte minoritetene, men har kommet KDP og PUK i møte ved å fordele disse  mandatene noenlunde jevnt på deres maktområder. 

De to store maktbærende partiene har naturligvis sine interne konflikter. President i Kurdistan, Nechirvan Barzani, og hans fetter, statsminister Masrour Barzani, rivaliserer både internt og eksternt. De har hver sine TV-kanaler, nettsider og trykksaker.

En enda heftigere konflikt har utspilt seg i PUK. Partistifteren Jalal Talabanis sønner Bafel og Qubad har presset sin fetter Lahur Jangi Talabani ut av partiledelsen. Han har nå startet sitt eget parti; Folkefronten. Med tilhørende TV-kanal og sosiale medieplattformer. Det er uvisst hvor stor oppslutning dette og andre personbaserte småpartier kan få. Antakelig vil båndene til de to store partiene nok en gang bli avgjørende for stemmegivningen.

Den kurdiske regionen satte tidlig i gang eksport av olje via Tyrkia, uten å gå veien om Bagdad. Den åpne eksporten klarte irakiske myndigheter å stanse for få år siden, men fortsatt frakter tusenvis av trailere olje over grensene til Tyrkia og Iran hver eneste dag,. Oljeeksporten har gitt makthaverne tilgang til store inntekter, som imidlertid ikke har blitt brukt til landets beste.

Etter 30 år ved makta har hverken Barzaniene eller Talabaniene klart å få på plass grunnleggende infrastruktur. Offentlig strømforsyning fungerer bare i noen timer om dagen. Den kurdiske hovedstaden Erbil  har  denne sommeren vært herjet  både av vannmangel og av oversvømmelser.  Det er dessuten slik at statslederne velter seg i luksus, mens offentlig ansatte ikke får sine lønninger i tide; ofte går det mange måneder før lærere, politifolk eller andre funksjonærer blir betalt. Protester fra fagorganisasjoner møtes med grov vold.

Det er derfor ikke til å undres over at ungdommen i Kurdistan mangler tro på framtida, De prøver i langt større grad enn Iraks arabere å flykte til Europa eller USA. Et demokratisk gjennomført valg i oktober kan nok gi Barzanier og Talabanier et skinn av legitimitet, men vil neppe føre til forbedringer for den kurdiske befolkningen.