Kategoriarkiv: Tyrkia

Fredsprosessene «Peace and Democratic Society» i Tyrkia og Syria

Postet den av

Av: Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget i Solkurd

Når det gjelder Tyrkia har forhandlingsprosessen for en politisk løsning på det såkalte kurdiske spørsmålet tatt flere skritt framover siden den startet opp i oktober 2024. Krigspolitikken til Edogan-regimet møtte motbør, forsterket av den økonomiske krisa i Tyrkia, slik at også Erdogans hovedallierte MHP støttet en politisk forhandlingsløsning. Fulgt opp av alle de politiske partiene i Nasjonalforsamlingen.

Partiet for Likhet og Demokrati, DEM, fulgte opp den såkalte Imrali-prosessen, for å få PKKs opprinnelige leder Abdullah Ӧcalan, som siden 1999 har sittet fengslet på øya Imrali, til å få frihet til å lede an i en fredsprosess. DEM organiserte fra desember 2024 flere møter mellom Ӧcalan og de fleste partilederne i Tyrkia, hvor alle støttet opp under fredsprosessen.
MHP-leder Devlet Bachçeli koblet fredsprosessen til at PKK måtte avslutte den væpna kampen mot Tyrkia og legge ned PKK, noe de jo allerede proklamerte i 2000, og ved at PKK i 2002 ble erstattet med KADEK (Kurdistans Frihets- og Demokrati Kongress). Samtidig oppløste de da PKKs væpnede avdeling ARGK (Kurdiske folkenes Frigjøringshær) og erstattet den med sjølforsvarsorganisasjon Folkenes Sjølforsvarsstyrker (HPG), som bare skulle forsvare kurderne mot militære angrep.
Også Kongra Gel (Kurdistan Peoples Congress), som i 2003 overtok som den offisielle etterfølgeren til KADEK, proklamerte i 2004 at væpnet kamp mot Tyrkia var avsluttet.

Ӧcalan fulgte opp Imrali-prosessen og kravet om slutt på den militære kampen mot Tyrkia med sitt Call for Peace and Democratic Society 27.februar 2025 som eksplisitt imøtekom kravene til Baçheli. Sjøl om PKK jo ikke lengre eksisterte (se ovenfor), ble det avviklet en 12.Kongress 5-7.mai 2025 som oppløste organisasjonen.
Kongressledelsen oppsummerte i en uttalelse 12.mai at dette ikke betydde en nedleggelse av kampen for kurdisk frigjøring, men at den var ført over i en ny fase. (Se nettsiden til Solkurd fra 20.mai).

11.juli ble avslutningen av den væpna kampen mot Tyrkia markert symbolsk ved at et utvalg av lederne i Kurdistans Community Union (KCK), som er ekskutivkomiteen i Konga Gel, brente sine våpen ved en seremoni i Sulaymaniyah i Sør Kurdistan og nå stilte seg bak en politisk og fredelig strategi.
Samtidig gjentok de her et krav om fysisk løslatelse av Abdullah Öcalan og en bred appell til internasjonale og regionale krefter – inkludert solidaritetsbevegelser, fagforeninger, kunstnere, jurister og demokratibevegelser. «Vi oppfordrer alle som tror på frihet, rettferdighet og fred til å støtte dette historiske skrittet. Dette er ikke bare vårt ansvar, men hele menneskehetens felles kamp for demokrati» (se nettsiden til Solkurd fra 11.juli).

Fredsprosessen krever imøtekommelse fra de tyrkiske myndighetenes side– og under hele prosessen har det vært understreket at den bare kan fullføres om Tyrkia viser i praksis at de oppfyller sine deler av avtalene.
Et hovedkrav, foruten at Ocalan skal gis fysisk anledning til å lede fredsforhandlingene fra kurdisk side, har vært at det nedsettes en Parlamentskommisjon for Nasjonal Solidaritet, Brorskap og Demokrati, hvor alle partiene i det tyrkiske Parlamentet deltar.
Den ble nedsatt i sommer og DEM har fem medlemmer med her. Kommisjonen avholdt sitt 4. og 5.møte nå 19-20.august, og de fem DEM -representantene la nettopp fram en uttalelse som er publisert i ANF 21.august.

– De uttrykker først en takk på vegne av sitt parti til alle mennesker, fellesskap og foreninger som åpent delte smertene og plagene de har erfart, så vel som deres kritikk, synspunkter og forslag.
I talene kom det klart fram at årene med konflikt hadde kostet mye, både sosialt, politisk og økonomisk, først og fremst for de som hadde mistet livet. Hver historie, hver erfaring, hver observasjon og hvert forslag kompletterte hverandre til et større bilde.

Uttalelsen tilføyde: «Selv om årsakene og grunnlaget uttrykte ulike politiske perspektiver og sosiale grupperinger, var faktumet at de erklærte sin støtte for den løpende prosessen og ønsket om suksess svært verdifullt«. Den avsluttet med: «Alle presentasjonene vi hørte disse to dagene påminner oss igjen om de tunge byrdene fra fortiden. Vi føler tyngden til denne byrden, og vi understreker vår besluttsomhet om å gjøre enhver anstrengelse gjennom arbeidet i Kommisjonen for ikke å skyve byrden videre over til de kommende generasjonene«.

Bilde: • ANF 21.august 2025

Uttalelsen fra Parlamentspresidenten Nurman Kurtulmus gir også samme melding, når han påpeker at «Lidelsene til Tyrkia gjennom de mer enn 40 forgagne årene er vår felles pine«. Også president Erdogan meddelte 11.august sin støtte til prosessen ved å erklære «La oss stoppe blodsutgytelsene sammen, la oss mildne lidelsene og tørke bort våre tårer«.

Fredsmarkering 1.september i Istanbul
Men sjøl om det nå er oppnådd framskritt gjennom å forene de politiske partiene gjennom Kommisjonen, og regjeringen imøtekommer noen av kravene som er stilt, er fredsprosessen ennå ikke fullbyrdet. DEM meldte 20.august at de forbereder en storstilt fredsmarkering 1.september i Istanbul, for å markere den FN-erklærte Verdens Fredsdag. Med et program som også omfatter kulturelle innslag og desentraliserte markeringer flere steder. Medleder i Istanbul, Cinar Altan, uttaler at de ønsker å nå folk utenfor sine egne sirkler. «Det dreier seg om å forankre fredsprosessen som et sosialt prosjekt«.

Haltende Fredsprosess i Syria.
Fredsprossen i Syria, som startet opp 10.mars 2025 gjennom 8 punktsavtalen mellom SDF og den sjølproklamerte regjeringen til HTS i Damaskus er haltende. Noe som også kan påvirke prosessen i Tyrkia, siden Erdogan har tette forbindelser med HTS.

HTS har nettopp proklamert valg til såkalte «Peoples Assemblys» i Syria i september. (se AFN 24.august), som ifølge DAANES ikke tilfredsstiller betingelsene for en felles politisk løsning som er nødvendig for Syria. Nordøst Syria og drusiske Suwayda er utelatt fra disse valgene da HTS erklærer at de er usikre områder.

Se hele uttalelsen til Kommisjonen her: ANF | Statement by DEM Party Commission members on last two meetings

Forsker: Kollaps og oppdeling av Tyrkia virker uunngåelig

Postet den av
Bilde: Uyan32

En nylig publisert analyse fra Washington Examiner advarer om at Tyrkia, under president Recep Tayyip Erdoğan, beveger seg mot en politisk og økonomisk kollaps som til slutt kan føre til en oppdeling av landet.

Nøkkelinnsikter fra rapporten tyder slik:

Økonomisk tilbakegang og svekket middelklasse: Inflasjon og valutakollaps har forvannet økonomiens velstandsgrunnlag. En parallell trekkes til Iran etter islamske revolusjonen – Erdoğan risikerer å skape en uopprettelig nedgang i tyrkisk levestandard.

Politisk islamsk radikalisering: Etter arrestasjon av rivaler og militarisering av ideologisk lojale aktører, vokser islamistiske nettverk internt i staten, noe som svekker Tyrkias sekulære tradisjoner.

Etterspill av kurdiske territoriale krav: Erdoğan har ingen reell politisk dialog med kurderne. Når jihad-paroler og palestinsk spørsmål får internasjonal anerkjennelse, kan kurdiske myndigheter kreve folkeavstemning – og kanskje selvstendighet, inspirert av palestinensernes argumentasjon.

Erdoğan som akse i regionen: Hans støtte til Hamas og palestinske krav på grenseløs nasjonal selvbestemmelse kan slå tilbake – og legitimisere kurdiske grupper som også propaganderer for uavhengighet.

USA og Europas ansvar: Rubin argumenterer for at Vesten bør forberede støtte til nærliggende stater og autonome kurdiske regioner som kan stå opp mot et Tyrkia i oppløsning. Samtidig bør bilaterale relasjoner revurderes.

les mer i originalen her: https://www.washingtonexaminer.com/opinion/beltway-confidential/3489866/turkey-collapse-partition-appears-inevitable-erdogan/

Om forfatteren

Michael Rubin er seniorforsker ved American Enterprise Institute og bidragsyter til Washington Examiner. Hans analyser fokuserer på geopolitikk, nasjonal sikkerhet og regional stabilitet (aei.org).

PKK-styrker legger ned våpnene i symbolsk handling for fred

Postet den av
Bilde: Chanel 8

I dag kunngjorde Koma Aştî û Civaka Demokratîk (Fred og Demokratisk Samfunn), at en del av PKKs geriljastyrker har gjennomført en symbolsk nedlegging av våpen som et ledd i arbeidet for en demokratisk og fredelig løsning på den kurdiske konflikten. Dette skjedde i Jasana-grotten nær Slemani (Sulaymaniyah i Bashur/Nord-Irak) hvor nasjonale og internasjonal presse var tilstede.

I en felleserklæring, publisert 11. juli, understreker bevegelsen at dette er et svar på fredsinitiativet lansert av Abdullah Öcalan 27. februar 2025 og vedtakene fra PKKs 12. kongress tidligere i sommer.

– Vi ødelegger i dag våre våpen i full offentlighet og med vår frie vilje – for å vise vårt engasjement for en demokratisk og fredelig løsning, heter det i erklæringen.

Dette markerer en viktig symbolsk handling fra kurdiske frihetsforkjempere som tidligere har deltatt i væpnet kamp, men som nå stiller seg bak en politisk og fredelig strategi.

Tydelig fredsbudskap i en blodig tid

Uttalelsen kommer i en tid hvor undertrykkelse, militarisering og autoritære tendenser øker i regionen. Rojhilat (østlige Kurdistan, i Iran) trekkes frem som et eksempel på en del av Kurdistan som igjen «blør» – og hvor behovet for fred og rettferdighet er akutt.

Bevegelsen understreker at deres kamp nå skjer gjennom politiske og juridiske midler, og at målet er en demokratisk løsning som respekterer rettighetene til det kurdiske folket og andre undertrykte grupper i Midtøsten.

– Vi tror ikke lenger på makt gjennom våpen, men på kraften i politikk og sosial fred, siteres Abdullah Öcalan i erklæringen.

En bred appell om solidaritet

I tillegg til et klart krav om fysisk løslatelse av Abdullah Öcalan, retter erklæringen en bred appell til internasjonale og regionale krefter – inkludert solidaritetsbevegelser, fagforeninger, kunstnere, jurister og demokratibevegelser.

– Vi oppfordrer alle som tror på frihet, rettferdighet og fred til å støtte dette historiske skrittet. Dette er ikke bare vårt ansvar, men hele menneskehetens felles kamp for demokrati.

PKKs historiske motstandskamp går inn i en ny fase

Postet den av

Ledelsen av PKKs 12. kongress 5-7.mai 2025 oppsummerte 12.mai vedtakene som ble gjort i en redegjørelse lagt ut på Firat News 14.mai.

Oversettelse av hovedpunktene i redegjørelsen – av Arnljot Ask, medlem av LS og AU i Solkurd.

Se den fulle teksten i lenken lagt ut her.

  • 12.mai 2025 sier PKK at de avslutter sin militære kamp for å bane vei og legge grunnlaget for nye initiativer og organisasjonsformer som vil bli mye sterkere og ambisiøse enn da PKK ble dannet. PKK tar kampen de har ført i over femti år til et nytt stadie. De vil bevege seg framover mot nye organisasjonsformer og metoder for kampen. PKK og dets kamp vil ikke forsvinne eller avsluttes.
Bilde: ANF
  • Motstandskampene og organisasjonen ledet av PKK i et halv t århundre har skapt en stor mengde med oppsamlede erfaringer. Basert på disse erfaringene, vil den restrukturere seg i forhold til den nye epoken. Dette krever en større endring og transformasjon. Etter som det kurdiske folket og deres organisasjoner beveger seg mot endringer og transformasjon, kan ikke Tyrkia og regionen forbli de samme. Tyrkia må også gjennomgå endringer og transformasjoner. Politisk og legalt må Tyrkia posisjonere seg for å inkludere kurderne.
    Hvis staten skal bli staten også for kurderne, må den gi opp sin fornektelse og mangel på respekt og gjennomgå en intellektuell og juridisk transformasjon. Hvis denne prosessen saboteres eller avspores, vil konfliktene uunngåelig oppstå igjen.
  • Ӧcalan har tatt på seg et historisk ansvar, mens AKP regjeringen ikke har tatt noen seriøse skritt eller foretatt noen legale endringer. Det gjenstår å se hvordan den prosessen Öcalan har satt igang vil bli fulgt opp av den og de tyrkiske partiene og organisasjonene.
  • Hvis den tyrkiske staten gjennomfører fred med kurderne i Nord Kurdistan og anerkjenner deres eksistens, vil det naturligvis påvirke andre deler også, først og fremst Rojava og Nordøst Syria, fordi arbeidet, motstandskampen og organiseringen i denne regionen har vært inspirert av ideene og kampen til Ӧcalan.
    Den tyrkiske staten har alltid referert til angrepene og politikken mot utviklingen her som «kampen mot PKK og terrorismen». Imidlertid, i en situasjon hvor PKK har oppløst sin organisasjon og den væpna kampen er avslutta, finnes det ikke lengre noen rettferiggjørelse av Tyrkias fiendtlighet mot og angprep på Rojava. Hvis Tyrkia følger veien til brorskap med kurderne innenfor egne grenser, vil insistering på fiendskap mot kurderne i Syria også miste sin mening. Tyrkia må søke forsoning og brorskap med kurderne også andre steder.
  • Öcalans mål er en Demokratisk Kurdisk Union. Ikke å etablere en separat stat eller føderasjon, men en demokratisk union. Det tjener også interessene til andre stater, da det kurdiske spørsmålet ikke vil være kilde til konflikter og spenning i regionen. Veien til fred og demokratisk omforming i regionen vil åpnes. Ingen vil tape og alle vil tjene på dette.
  • Öcalans løsning vil tjene en demokratisering av Midtøsten. Men vi vet ikke ennå om dette vil bli gjennomført. Den tyrkiske regjeringen ser ikke på kurderne som allierte i Syria., de har valgt side med HTS (Hayat Tahrir al-Sham) hvor det vises til kampene rundt Tishrin broen. Sjølstyremyndighetene i den autonome regionen i Nordøst Syria (DAANES) må ikke henfalle i vanmakt fordi angrepene har avtatt. Fordi Tyrkia har ikke oppløst sine væpna grupper og leiesoldater i SNA (Syrian National Army). Folket i Afrin kan heller ikke vende tilbake til sine hjem ennå. Tyrkias fortsetter å forhandle med regionale stater for å fjerne SDF og autonomien og forhandle med krefter som USA.
    Derfor må både DAANES og folket ennå fortsatt styrke sitt sjølforsvar og være forberedt på enhver eventualitet.

PKK kunngjør avslutning på aktiviteter under sitt navn

Postet den av
Bilde: ANF

I en historisk kunngjøring har Kurdistans arbeiderparti (PKK) erklært at alle aktiviteter under partiets navn nå er avsluttet. Dette ble meddelt i en endelig erklæring publisert etter PKKs siste møte. Organisasjonen begrunner avgjørelsen med behovet for å tilpasse seg nye regionale og globale forhold, og understreker at kurdiske frigjøringskrefter fremover vil operere på nye måter, uten å bruke PKK-navnet.

I uttalelsen, som markerer slutten på en æra med over 45 års aktivitet, understrekes det at PKK har fullført sin historiske rolle og oppnådd mange av sine mål. Bevegelsen har vært en sentral aktør i den kurdiske frigjøringskampen, særlig i Tyrkia, men har også hatt innflytelse i naboland som Syria, Irak og Iran. PKK peker nå på behovet for nye organisasjonsformer og politiske strategier i møte med endrede forhold i regionen.

Kunngjøringen signaliserer at de framtidige kampformene vil være desentraliserte og mer i tråd med lokale behov og vilkår. Det understrekes også at den kurdiske kampen for frihet og demokrati vil fortsette, men i nye former.

Kilde: ANF News – les mer her.

Den 19. EUTCC konferansen i EU-parlamentet 26-27.mars 2025 krever løslatelse av Adullah Ӧcalan 

Postet den av
Bilde: Solkurd ved Arnljot Ask

Den årlige Internasjonale konferansen om EU, Tyrkia, Midtøsten og kurderne, arrangert av EU Turkey Civic Comission (EUTCC) i samarbeid med The Left Group, Green-European Free Alliance og gruppen av Free Alliance of Socialists and Democrats i Europarlamentet i Brussel, ble avsluttet 27.mars med følgende uttalelse: 

«I en tid hvor kriger og politisk usikkerhet øker i verden og Midtøsten er i ferd med å bli omvandlet,  tas det viktige skritt mot en politiske løsning på det Kurdiske spørsmålet i Tyrkia. 

Den historiske oppfordringen om Fred og demokratiske Samfunn fremmet av den kurdiske lederen Abdullah Öcalan 27.februar 2025 presenterer en enestående sjanse for å løse «den gordiske knuten», ikke bare for Tyrkia men for hele regionen. 

Det kurdiske Arbeiderpartiet (PKK) fulgte opp med en ensidig våpenhvile. Oppgaven nå er å skape nødvendige legale og politiske fundament for å bringe prosessen fram til en varig fred. 

Å inkludere Ӧcalan i fredsprosessen er avgjørende for at den skal lykkes. Hans løslatelse, etter mer enn 25 år i fengsel, ville sikre ikke bare en beskyttelse av hans fundamentale rettigheter, men også demonstrere en forpliktelse om å imøtekomme behovene og rettighetene til det kurdiske folket. 

Uttalelsen lister da opp følgende krav: 

* En slutt på Tyrkias angrep mot Nord Syria og Den Kurdiske Regionen i Irak, som utgjør et brudd på internasjonale lover. 

* En slutt på Tyrkias praksis med å utnevne «trustees» (kayyum) som erstattere for legale ordførere, og øyeblikkelig innføre legal politisk praksis for å bringe fredsprosessen framover. 

*En løslatelse av Abdullah Öcalan, da hans frihet er avgjørende for at han skal kunne fullføre sin rolle i fredsprosessen. 

En fredelig og demokratisk regional prosess, som vil ha vidtrekkende, globale følger, er bare mulig med bred støtte. Uttalelsen henvender seg derfor til EU og deres institusjoner, særskilt Europarådet, om å ta følgende skritt: 

* Godkjenne og forsterke den Autonome Administrasjonen i Nord Øst Syria som et avgjørende demokratisk redskap for et forent og pluralistisk Syria. 

* Sikre øyeblikkelig iverksettelse av The European Court of Human Rights vedtak i saken om Abdullah Öcalan. 

* Ta i bruk alle tiltakene for å støtte en politisk løsning for Det Kurdiske spørsmålet og en demokratisering av Tyrkia og Midtøsten. 

* Fjerne terrorlistingen av Kurdistans Arbeiderparti (PKK) og sende positive signaler som vil fremme den pågående fredsprosessen. 

  • Brussel 27.mars 2025 

AKPs arkeologipolitikk: Et ideologisk verktøy for nasjonal identitet

Postet den av

En ny studie publisert i Turkish Studies, skrevet av Gokhan Bacik og Serkan Seker kaster lys over hvordan Tyrkias regjerende parti, Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP), bruker arkeologi som et strategisk verktøy for å forme nasjonal identitet. Studien argumenterer for at AKP, som har islamistiske røtter, benytter arkeologi som et middel for å fremme en bestemt forståelse av tyrkisk historie som støtter partiets ideologiske mål og politiske agenda.

Selektiv historieforvaltning

Ifølge forskningen har AKP i økende grad prioritert utgravninger og bevaring av islamske monumenter og osmanske strukturer. Dette inkluderer restaurering av moskeer, palasser og andre viktige bygninger som symboliserer Tyrkias islamske arv. Denne selektive historieforvaltningen skjer ofte på bekostning av pre-islamske og ikke-islamske arkeologiske steder, som blir nedprioritert i offentlige utstillinger og nasjonale lærebøker.

Studien peker på at AKPs politikk går hånd i hånd med partiets bredere mål om å redefinere Tyrkias nasjonale identitet. Ved å vektlegge islamsk og osmansk arv, forsøker AKP å bygge en mer islam-sentrert identitet, i motsetning til den sekulære nasjonalismen som har dominert siden republikken ble grunnlagt av Mustafa Kemal Atatürk i 1923.

Kontroll over kulturelle narrativer

AKPs strategi innebærer også å fremme visse historiske narrativer gjennom utdanningssystemet. I tyrkiske lærebøker blir det ofte lagt større vekt på den osmanske perioden som en glorifisert fortid, mens arkeologiske funn fra før-islamsk tid blir marginalisert. Dette påvirker måten borgerne forstår og relaterer seg til sin egen historie.

Videre har AKP benyttet seg av statsfinansierte museer og kulturinstitusjoner for å fremme sitt ønskede narrativ. Ved å utelukke eller tone ned betydningen av andre historiske epoker, skapes et forenklet bilde av Tyrkias fortid som i stor grad samsvarer med AKPs ideologiske retning.

Politiske motiver bak arkeologiske prosjekter

Studien påpeker at det også finnes økonomiske og politiske insentiver bak AKPs arkeologiske politikk. Investeringer i islamske kulturminner og osmanske monumenter fungerer som et middel til å styrke partiets støtte blant konservative velgergrupper, samt tiltrekke seg turisme som fokuserer på islamsk arv.

Samtidig blir uønskede narrativer aktivt marginalisert. For eksempel er kurdiske kulturminner eller kristne historiske steder sjelden prioritert i statlige bevaringsprosjekter. Dette kan sees som en villet handling for å sikre at Tyrkias offisielle historie stemmer overens med AKPs visjon om en homogen, islamsk-orientert nasjon.

Konsekvenser for arkeologi som vitenskap

Denne selektive tilnærmingen til arkeologi har også konsekvenser for selve fagfeltet. Forskere som prøver å undersøke andre deler av landets arkeologiske arv kan møte motstand, både politisk og økonomisk. På denne måten kan statlig kontroll over arkeologiske narrativer også ha en innvirkning på akademisk frihet og kunnskapsproduksjon.

For å lese hele studien, besøk Turkish Studies’ nettside, eller last ned studien i PDF nedenfor:

Islamists meet archaeology the Justice and Development Party s nascent politics of archaeology in TurkeyLast ned

DAANES: Vi vil fortsette arbeidet med å nå våre mål for vår revolusjon

Postet den av

Av: Arnljot Ask, styremedlem og medlem av arbeidsutvalget i Solkurd 

I en uttalelse 14.mars publisert på ANF 15.mars oppfordrer sjølstyremyndighetene i de Demokratiske Autonome omådene i Nordøst Syria (DAANES) alle krefter i Syria om å forene seg, for å komme fram til en nasjonal syriske grunnlov som er fritt for den autoritære mentaliteten som det gamle regimet hadde påtvunget dem i flere tiår.  

Bilde: ANF 15.mars 2025

Hele uttalelsen fra DAANES finner du her: 

https://anfenglishmobile.com/rojava-syria/daanes-we-will-continue-working-to-achieve-the-goals-of-our-revolution-78409

Den slutter seg til en skarp kritikk fra Syrian Democratic Council (SDC), den politiske fløyen av SDF samme dag: 

https://anfenglishmobile.com/rojava-syria/msd-draft-constitution-is-an-attempt-to-reproduce-dictatorship-78393

Mot at lederen for HTS (Ahmed al-Sharaa) den 13.mars signerte utkastet til ny Grunnlov for Syria som den såkalte National Dialogue Congress hadde utarbeida i slutten av februar – og som SDC allerede 26.februar hadde avvist – i likhet også med ledelsen i DAANES. 

Den må også sees i sammenheng med at drap på 8 alawitter igjen i Latakia ble offentligjort 15.mars, og at Tyrkia de seneste dagene har trappet opp bombingen mot områder i Rojava, sammen med angrepene rundt Manbij og Tishrin dammen. 

Vi bør også se uttalelsen fra DAANES nå, som en påpekning av at underskrivingen av Grunnlovs-utkastet til National Dialogue Congress undergraver avtalen som nettopp ble inngått mellom SDF og Damaskus regjeringen til HTS (som vi har omtalt tidligere her på vår hjemmeside). 

Uttalelsen fra DAANES nå knytter an til at 15.mars markerer 14 årsdagen for motstanden mot det tyranniske Baath-regimet, hvor det ble krevd frihet, rettferdighet og demokrati. At denne folkelige revolusjonen, som nå har pågått i 14 år, i sin essens er en revolusjon fra et folk som nettopp reiste seg fordi de avviser urettferdig og en ekskluderende politikk for et monolittisk Syria.  Sammenbruddet av Baath regimet 8.desember 2024 var slik et stort framskritt og en kilde til håp, glede og stolthet for all syrere, uansett deres religion eller etnisitet. 

Uttalelsen fra DAANES avsluttes slik : 

«DAANES fornyer derfor sin garanti til vårt folk om å fortsette arbeidet for å nå målene for vår revolusjon. Vi vil fortsette å kreve at den  nye syriske grunnloven skal beskytte rettighetene til alle syriske innbyggere, uansett trosretning, uten marginalisering eller ekslusjon av noen. Grunnloven må bli en hjørnestein for å bygge et forent Syria og et beskyttende vern for vårt hjemland Syria mot enhver fare».    

Dette understreker vår kommentar til uttalelsene av avtalen mellom SDF kommandant Mazloom Abdi og interimspresident Ahmed al-Sharaa 10. mars, at prosessen ikke er avslutta ved signeringen av avtalen. De kommende  Newroz-feiringene vil spille en viktig rolle for utviklingen videre.

Blir det fred i Tyrkia? 

Postet den av

Av: Johan Petter Andresen, landsstyremedlem i Solidaritet med Kurdistan. 

Den 23. april kommer to av Abdullah Öcalans advokater til Oslo. De skal informere om forholda for Öcalan og om fredsprosessen der Öcalan spiller en nøkkelrolle. Öcalan var lederen av Kurdistans arbeiderparti (PKK) fra stiftelsen i 1974 og fram til han ble tatt til fange i Nairobi gjennom et internasjonalt samarbeid mellom CIA, den tyrkiske hemmelige tjenesten MIT, Mossad og kenyanske myndigheter i februar 1999. Han var på vei til Sør-Afrika, på invitasjon fra daværende president for Sør-Afrika, Nelson Mandela. Mandela tilbrakte 29 år på en fengsels-øy før han slapp ut og avrunda kampen mot apartheid-regimet. Öcalan har nå vært fange på fengsels-øya Imrali utafor Istanbul i over 25 år. Det er ikke rart at Öcalan blir kalt kurdernes Mandela. 

Bilde: Britannica
Bilde: SNL

Den demokratiske, sosialistiske bevegelsen blant kurderne som støtter opp om tankene til Öcalan har styrka seg betraktelig de siste 20 åra. Og radikalt grasrotdemokrati får også økende oppslutning utafor den kurdiske nasjonen. 

Det autoritære, islamistiske partiet AKP, under ledelse av Recep Tayip Erdogan har ikke greid å knekke hverken PKK, de mange, folkelige bevegelsene som slåss for demokrati (inklusive kvinne- og fagbevegelsen) eller det lovlige partiet Demokratisk Parti for Likhet og Demokrati (DEM). Ved lokalvalget i mars 2024 tapte AKP stillingen som landets største parti. Det kemalistiske, sosialdemokratiske partiet CHP ble størst. CHP og DEM hadde et uformelt, taktisk samarbeid under valget. Samtidig har situasjonen i Midtøsten endra seg radikalt med Israels folkemord og ekspansjonskrig og Assad-regimets fall. 

Dette er bakgrunnen for at det nå er snakk om å finne en løsning på «det kurdiske spørsmålet» i Tyrkia. Der utgjør kurderne rundt 20 % av befolkningen. Den tyrkiske sentralmakta har ikke evna å knuse den kurdiske frigjøringsbevegelsen, på tross av både perioder med militærdiktatur, pogromer der over 4 000 landsbyer ble brent ned, massiv krigføring mot PKKs gerilja og stadige forbud mot legale parlamentariske partier som er pro-kurdiske. Etter lokalvalget har sentralmakta nok en gang tydd til taktikken med å avsette lovlig valgte ordførere og erstatte disse med lojale statsformyndere. 

Men som sagt, også AKP presses til kanskje å prøve noe annet. 

I denne situasjonen, for første gang på over fire år, fikk Öcalan lov til å få besøk i fjor høst. Og den 26. februar i år, etter tre runder med samtaler med ledelsen for DEM, har Öcalan lagd en erklæring om veien videre.  

Erklæringen er kort, men har likevel ikke blitt presentert i Klassekampen eller andre redaktørstyrte medier ennå. Kort oppsummert tar Öcalan til orde for at man må gå vekk fra væpna kamp og kjempe for en demokratisering av Tyrkia på en måte som forener tyrkere og kurdere. Han oppfordrer PKK til å legge ned våpnene etter en kongress der de sjøl vedtar veien videre. 

Men dette må ikke oppfattes som en fallitt-erklæring. Öcalan påpeker at verden har endra seg, Tyrkia har endra seg, og da må politikken tilpasses de nye forholda. En tilleggsbemerkning som ble videreformidla av sju-personers delegasjonen som møtte Öcalan var: «Utvilsomt vil det at PKK legger ned våpnene og oppløser seg i praksis kreve at demokratisk politikk blir anerkjent og et legalt rammeverk.» (Min oversettelse) 

Det vil si at det nå må arbeides med en plan for hvordan overgangen til fred og demokrati skal skje. PKK må ha sin kongress, det må bli våpenstillstand, fredsforhandlinger, sikkerhetsgarantier for PKK- soldater og kadre og demokratisering av tyrkisk politikk. Altså ingen «quick fix» og gode muligheter for at den tyrkiske staten ikke vil være komfortabel med demokratisering. 

Dessuten driver Tyrkia kontinuerlige militære angrep mot Den demokratiske autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria (DAANES) og fôrer sin proxy-hær, Syrias nasjonale hær (SNA), med våpen, penger, logistikk og militær støtte ved hjelp av fly og droner. Det demokratiske unionspartiet (PYD) er et søsterparti til PKK og er det viktigste partiet i DAANES. Hvis Tyrkia fortsetter denne militære operasjonen og samtidig støtter sentralmakta i Damaskus som krever at DAANES sin hær skal legges ned, er det liten grunn til å tro på at det vil bli fred i Tyrkia. 

Hvis derimot Tyrkia heller støtter at det blir et kompromiss mellom de nye makthaverne i Damaskus og DAANES som fører til en demokratisering av Syria, da kan demokratiet ta et skritt fram både i Tyrkia, Syria og Irak. 

Den 28. februar uttalte Erdogan støtte til prosessen og uttalte at det nå er en historisk mulighet og en ny fase. Erdogan krevde samtidig at hærer i Irak og Syria, som Tyrkia anser som lokalavdelinger av PKK, skal legge ned sine våpen og oppløse seg. Det kom umiddelbart et svar fra lederen for SDF som er hæren til DAANES anser at Öcalans utspill gjelder PKK ikke SDF.   

Så får vi se hvilke konkrete skritt som Erdogan tar. 

Den 1. mars tok PKKs ledelse et konkret skritt og erklærte en ensidig våpenhvile. PKK krevde samtidig at for å gjennomføre en kongress i tråd med utspillet til Öcalan, må Öcalan slippes fri og lede kongressen. 

Tida vil vise om de pro-demokratiske kreftene er sterke nok i befolkningen i de tre statene og den internasjonale solidaritetsbevegelsen til at fred blir virkeliggjort. 

Abdullah Öcalans advokater har gang på gang påpekt at Tyrkia bryter både sine egne lover og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen når landet fortsetter å holde Öcalan fanget. Dette og mer til vil de heldige få høre om i april. 

Parolen som kurderne har reist de siste 25 åra kan kanskje realiseres: Frihet for Öcalan – fred i Kurdistan! 

En historisk mulighet

Postet den av

Denne artikkelen ble først publisert i Klassekampen 04. mars.

Av: Axel Rudi (Førstelektor ved Universitet i Oslo)Truls Strand Offerdal (Medleder i Solidaritet med Kurdistan, postdoktor ved Universitetet i Oslo)

Abdullah Öcalans fredsutspill gir grunn til forsiktig optimisme, men veien videre er på ingen måte enkel.

Den 27. februar ble en lenge etterlengtet tale fra den kurdiske lederen Abdullah Öcalan offentliggjort. Öcalan, grunnleggeren av det kurdiske arbeiderpartiet PKK, har siden 1999 vært isolert i et tyrkisk fengsel, men fungerer enda som en ideologisk leder for store deler av den kurdiske politiske bevegelsen i Tyrkia og Syria. I talen, som har høstet stor jubel i den kurdiske bevegelsen, blant tyrkiske politikere og i store deler av det tyrkiske og kurdiske sivilsamfunnet, ber Öcalan den væpnede grenen av PKK om å legge ned våpnene sine. Dette kan åpne for at den lange og blodige konflikten mellom PKK og den tyrkiske staten kan ta slutt.

Til tross for stor entusiasme, er ikke veien til fred sikret. Først og fremst er det ikke gitt at PKK nå kommer til å legge ned våpnene sine og melde seg til den tyrkiske staten. De kurdiske parlamentarikerne som fikk besøke Öcalan vektla at han enten må løslates eller settes i husarrest for at faktiske fredsforhandlinger skal finne sted, siden han er den eneste personen som legitimt kan forhandle på vegne av den kurdiske bevegelsen. Dette er i seg selv svært kontroversielt i Tyrkia, hvor store deler av befolkningen fortsatt regner Öcalan som terrorist.

I tillegg krever både Öcalan og de kurdiske politikerne at den tyrkiske grunnloven må forandres for å garantere rettigheter for kurdere og andre etniske minoriteter. Også dette provoserer mange tyrkere, siden den tyrkiske grunnloven – som ble ratifisert under diktatoren Kenan Evren in 1982 – stipulerer at suverenitet og legitimitet (kun) hviler på det tyrkiske folket. Det er også mange realpolitiske forandringer som må gjennomføres, som for eksempel en oppriktig statlig forpliktelse til kurdisk språkopplæring, gjeninnsettelse av folkevalgte borgermestre og demilitarisering av de kurdiskdominerte områdene av Tyrkia. I tillegg er det et stort ideologisk spørsmålstegn om hva et «demokratisk Tyrkia» vil innebære for de ulike partene. Öcalan og den kurdiske bevegelsen fremmer lokal selvbestemmelsesrett rotfestet i et føderativt rådssystem. Hva et «demokratisk Tyrkia» betyr for Erdogan – og hvor langt han er villig til å strekke seg – er derimot mer utydelig.

«Det er et veldig press for å finne en politisk løsning med Damaskus»

Det kompliserer også situasjonen at det historisk har vært farlig for kurdere å stole på Erdogan. Den tyrkiske presidenten har på brutalt og voldelig vis slått ned motstand i de kurdiske områdene tidligere. Mellom 2015 og 2017 ble minst 3500 mennesker drept og en halv million kurdere drevet på flukt. Flere store byer i de kurdiske områdene ble jevnet med jorden. Erdogans regjering støttes også av det høyreekstreme partiet Milliyetçi Hareket Partisi (MHP). Mange kurdere husker hvordan MHPs ungdomsorganisasjon, «de grå ulvene», begikk grove overgrep mot meningsmotstandere med stille støtte fra staten på 1970-tallet.

Kurderne husker også fremstrakte olivengrener og løfter om fred som en velkjent valgtaktikk i Tyrkia. Det er mange som ser denne fredsprosessen som en strategi frem mot valget i 2028. Forsøk på å starte en fredsprosess er heller ikke noe nytt. I 1993, 1995, 1998–2004 og 2013–2015, erklærte Öcalan og PKK (ofte) ensidige våpenhviler, og forsøkte å få i gang fredsforhandlinger. Hvor reelle disse forhandlingene var, kan debatteres og det er mange grunner til at de aldri ledet noe sted.

Det kan være at prosessen som nå settes i gang kan resultere i en varig fred. Men i tillegg til de innenrikspolitiske hindringene avhenger fredsprosessen også av internasjonale forhold. Med krigen i Ukraina mistet Russland makt i Syria, og Hayat Tahrir Al-Sham (HTS), med Abu Muhammed al-Jolani i spissen, erobret Damaskus. Han har forsøkt å konsolidere maktposisjonen sin og gjenopprette et sentralstyrt Syria. Dette har myndighetene i Nord- og Øst-Syria (DAANES), som følger Öcalans ideologi, motsatt seg på forskjellige måter. Det store spørsmålet i relasjonen mellom Damaskus og DAANES ligger i hvorvidt den kurdiskdominerte regionen får beholde kontroll over de væpnede styrkene sine eller ikke. Samtidig ligger det et veldig press på nordøstområdene for å finne en politisk løsning med Damaskus. Myndighetene i nordøst har derfor forsøkt å sikre seg samarbeid med kurdiske ledere i den autonome regionen i Irak, og henvender seg i tillegg til USA og Europa for støtte. Erdogan har flere ganger sagt at han aldri vil akseptere en kurdiskstyrt region i nabolandet og at myndighetene i DAANES må distansere seg fra PKK. Hva dette betyr for Syria og for en vellykket fredsprosess, er ikke klart.

Det er med andre ord mye som står på vippen samtidig. Selv om man kan og bør nære et visst håp om fred med Öcalans uttalelser, er det en lang og kronglete vei å gå videre. Det internasjonale samfunnet, inkludert Norge, bør støtte opp under prosessen som er påbegynt, slik at ikke nok en mulighet til en mer stabil og demokratisk region renner ut i sanden.