Kategoriarkiv: Tyrkia

Pressemelding fra Stiftelsen Kurdisk Media & Kultur

Postet den av
PRESSEMELDING-To Journalister dreptLast ned

To journalister drept i droneangrep i Kurdistan

En gruppe journalister fra Suleymaniyah ble angrepet av tyrkiske droner mens de var på vei til Saydsadegh 23. august 2024. De to journalistene Gulistan Tara og Hero Bahadin ble drept i angrepet. Seks andre journalister ble skadet i angrepet, inkludert journalisten Rebin Bekir, som ble hardt skadet. Journalistene Gulistan Tara, Hero Bahadin og Rebin Bekir jobbet for selskapet Chatir. Chatir er et produksjonsselskap som produserer TV-programmer. Vi som Stêrk TV har signert en kontrakt med Chatir Production utarbeider programmer på kurdisk for fjernsynet vårt. Journalist Gulistan Tara har offisielt jobbet for Chatir Production som redaktør og programredaktør i 4 år. Journalisten Hero Bahadin jobbet i 7 år som programredaktør og grafisk designer for Chatir Production. Den skadde journalisten Rebin Bekir har jobbet som redaktør for sosiale medier for Chatir i 3 år.

Stêrk TV er et kurdisk fjernsyn som har som mål å produsere nyheter, programmer og spesialrapporter for alle regioner der kurdere bor. En av regionene vi jobber i er Kurdistan-regionen i Nord-Irak. Med arbeidet til Chatir bringer vi stemmene og fargene til den kurdiske befolkningen i denne regionen til skjermene til Stêrk TV. Dette er grunnen til at våre journalistkolleger i Kurdistan-regionen i Irak jobber under svært vanskelige forhold og står overfor trusler mot livet hver dag.

På grunn av målrettet forfølgelse og drap av journalister fra den tyrkiske staten, kan ikke kurdiske reportere og journalister utføre arbeidet sitt trygt. Den tyrkiske staten retter seg mot journalister i denne regionen hver dag. Også i Tyrkia står ikke journalister fritt til å utføre presse- og PR-arbeid. Den tyrkiske staten har drept dusinvis av kurdiske journalister siden 1990-tallet og i dag sitter det hundrevis av kurdiske journalister i fengsel. Den tyrkiske staten har alltid målrettet den kurdiske pressen og har nå utvidet disse angrepene utenfor sine grenser. Drapet på Gulistan og Hero viser brutaliteten i disse pågående angrepene. Plasseringen av droneangrepet er utenfor en krigssone og rundt 400 kilometer fra den tyrkiske grensen. Alle data viser at angrepet var planlagt på forhånd og at vennene våre var målrettet. Det målrettede drap på journalister i alle deler av verden er en forbrytelse mot menneskeheten.

Gulistan, Hero og vennene deres ble angrepet fordi de jobber for Stêrk TV. Stêrk TV er en kurdisk TV-stasjon, men basen er i Norge. Det betyr at journalistene som ble angrepet jobbet for en norsk registrert TV-stasjon. Selv om identiteten til disse to journalistene er kurdisk, var dette angrepet et angrep på pressefriheten og på alle journalistiske verdier.

Det er derfor nødvendig at norske myndigheter, sosiale institusjoner og spesielt media følger denne massakren og rapporterer om angrepet som om det var et angrep mot dem selv. Den norske regjeringen må ta rettslige skritt for å etterforske denne massakren. Vi appellerer samme til alle europeiske presseorganisasjoner. Å ignorere dette angrepet vil åpne døren for mange flere angrep som dette. Alt som er nødvendig bør gjøres for å sikre at journalister aldri igjen blir målet for brutale angrep som dette.

Som Stêrk TV vil vi jobbe enda hardere og overta pennene og kameraene til vennene våre for å fortsette arbeidet for ytringsfriheten.

Alle som ønsker å være med i denne ærefulle motstanden bør støtte vårt arbeid.

Med vennlig hilsen

Ramin Mamadi

Adm. Direktør Stiftelsen Kurdisk Media og Kultur

Tlf. +47 45 80 85 65

Les også innlegg fra Solkurd om dette her.

Tyrkia drepte to kvinnelige journalister i Bashur (Nord-Irak)

Postet den av
Bilde: ANF

I går, torsdag den 23. aug. angrep tyrkiske styrker et kjøretøy i byen Said Sadiq i Sulaimani-provinsen i Sør-Kurdistan med droner og drepte to journalister og skadet en annen.

I fortsettelsen på sine angrep på forfattere, journalister og den sivile befolkningen i Sør-Kurdistan, rettet denne gangen en tyrkisk drone sitt mål mot tre journalister som kjørte i en bil tilhørende Chatr Media. Journalistene Gulistan Tara, 40 år, og Hero Bahadin, 27, ble drept og Rebin Bakri, 30, ble alvorlig skadet.

Dette har ført til store reaksjoner fra folk flest i Kurdistan, spesielt ulike politiske partier og sivilsamfunnsorganisasjoner, så vel som kurdiske forfattere og uavhengige parter der de har fordømt angrepet og oppfordret kurdiske selvstyremyndigheter i Bashur og den irakiske regjeringen, samt det internasjonale samfunnet og menneskerettighetsorganisasjonene om å gjøre alt for å legge press på Tyrkia for å forhindre flere slike angrep og krenkelser mot journalister og sivile i KRI og andre deler av Kurdistan.

Blant annet har Sulaimani-avdelingen av Kurdistan Journalistforbund og Metro senteret, gitt ut en felles uttalelse om å beskytte journalister og fordømte angrepet på disse tre journalistene.

Solkurd fordømmer på det sterkeste ethvert angrep på journalister og den sivile befolkningen i Kurdistan begått av den tyrkiske staten som har pågått daglig over en lengre periode, og vært intensivert den siste tiden.

69 Nobelprisvinnere krever handling på Tyrkias fengsling av Abdullah Öcalan og en politisk løsning på det kurdiske spørsmålet

Postet den av

I et brev til store internasjonale menneskerettighetshåndhevelsesorganer og Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan, ba 69 nobelprisvinnere i dag om slutt på isolasjonen og endelig løslatelse av den kurdiske lederen Abdullah Öcalan.

Brevet, ledet av den amerikanske Nobels fredsprisvinner Jody Williams, (1997), for hennes arbeid mot landminer, bemerker at Öcalan ikke har blitt sett eller hørt fra siden mars 2021, etter at en to-minutters samtale med broren hans ble brått koblet fra av tyrkiske myndigheter.

De 69 nobelprisvinnerne oppfordrer FNs menneskerettighetskomité (OHCHR), Europarådets ministerkomité, Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, Den europeiske komité for forebygging av tortur (CPT) om å handle på sine oppdrag for å sikre forebygging av tortur og beskyttelse av menneskerettighetene.

Brevene bemerker at i løpet av de 25 årene med Öcalans isolasjon på den tyrkiske fengselsøya Imrali, har bare tre av de 30 rapportene fra Komiteen for forebygging av tortur fått tillatelse til å bli frigitt av den tyrkiske regjeringen. Dette inkluderer den siste CPT-rapporten utført i 2022.

«Det faktum at Tyrkia holdt tilbake tillatelse til å frigi denne siste rapporten er spesielt bekymrende fordi CPT i sin forrige rapport ikke hadde noe positivt å si om behandlingen av fanger i Imrali,» skrev Nobelprisvinnerne. «I tillegg har CPT rett til å sette i gang en prosedyre for å offentliggjøre sine observasjoner uten myndighetenes godkjenning. Den kan også sette i gang tiltak mot stater som ikke følger dens anbefalinger om forhold og behandling av fanger. Komiteen har likevel ikke tatt disse grepene. Alt dette reiser spørsmålet om hvem CPT beskytter? Staten selv eller folket hvis rettigheter det er CPTs plikt å forsvare?»

Nobelprisvinnerne bemerket at Öcalan, som er allment sett på av flertallet av kurderne som deres legitime politiske representant, har tilbrakt et kvart århundre i isolasjon, i strid med menneskerettighetsbeskyttelsen som bør håndheves av CPT, OHCHR og andre organer. . De uttaler at «den eneste veien videre til fred mellom det tyrkiske og kurdiske folket er gjennom dialog og forhandlinger med Abdullah Öcalan» og ber om «at han blir løslatt fra Imrali og at de suspenderte (freds)forhandlingene gjenopptas.»

Vedlagte materialer:

  • Brev signert av 69 nobelprisvinnere
  • BIOer til 69 nobelprisvinnere
To President Erdogan-July ,2024Last ned
To the Attention of CM-CoE, CPT, ECHR, UNLast ned
Nobel Laureates Against the Imprisonment, Isolation and Torture of Abdullah Öcalan, and For His Freedom (3)Last ned

Tyrkias bedrageri: Ankaras rolle i det palestinske folkemordet

Postet den av

Oversatt til norsk av Jila Hassanpour. Vår kilde: Govari Komar

Forklaring:

Denne teksten er skrevet av Internationalist Commune of Rojava, som ble skrevet på deres egen forespørsel og etter oversetterens skjønn, valgt for persisk oversettelse. Dette for å adressere Tyrkias posisjon i det nåværende Midtøsten og dets forhold til Israel i en tid da begge okkupasjonsregjeringene bruker bakken og luftangrep mot stripen med falske påstander eller å hjelpe hverandre med å fortsette.

Israels folkemord mot det palestinske folket, som gikk inn i en enda mer forferdelig fase etter Hamas-angrepene 7. oktober, har blitt høylytt fordømt av Erdogan og andre medlemmer av AKP-MHP-regimet som styrer Tyrkia. De siste dagene har Erdoğan-regimet tatt mer konkrete tiltak, blant annet forbud mot eksport av tyrkiske varer til Israel, og kunngjøring av sin tilslutning til Sør-Afrikas klagen mot Israel i Den internasjonale domstolen. Med tanke på at Erdogan har presentert seg som leder av den islamske verden og palestinernes forsvarer, og at Tyrkia har uttrykt solidaritet med palestinerne, må man spørre seg hva som gjør Tyrkias forhold til Israel og Tyrkias forhold til palestinerne enda mer komplisert.

Den historiske bakgrunnen for forholdet mellom Tyrkia og Israel

Bilde hentet fra Govari Komar

Det nære forholdet mellom regjeringen i Tyrkia og Israel er forankret i de aller første årene av Israels etablering. Tyrkia var den første Midtøsten-regjeringen som anerkjente Israel i 1949. Siden den gang har det strategiske forholdet mellom de to fortsatt til i dag. Innenfor rammen av sin «periferi-doktrine», har Israel siden etableringen forsøkt å utvide alliansen med Tyrkia, inkludert å motvirke «pan-arabisme». Viktige militære partnerskap har utviklet seg gjennom årene, inkludert luft-, sjø-, land- og etterretningssamarbeid, utvikling av fly, våpen og missiler, gjensidig trening og øvelser. Det er verdt å nevne at israelske luftvåpenpiloter har blitt trent i Tyrkia innenfor rammen av fellesøvelser med tyrkiske styrker. Til tross for overflatefriksjoner, spesielt etter Mavi Marmara-saken [i] som skadet et visst nivå av diplomatiske forbindelser, stoppet aldri forholdet mellom disse regjeringene og økonomiske utvekslinger utvidet seg selv da de hadde toppet verbale konflikter til tider. De ulike NATO-basene i Tyrkia har vært svært viktige for vestlig imperialisme i Midtøsten, først mot Sovjetunionen, og senere for intervensjonen etter 11. september innenfor rammen av den såkalte «Anti-terror_krigen». Blant disse basene er Incirlik [ii] militærbase rapportert å bli brukt til å støtte den israelske hæren i dens nåværende invasjon av Gaza.

Tyrkisk handel med Israel fortsetter til tross for folkemordet

Mens Tyrkia hovedsakelig presenterer seg selv gjennom Erdogans retorikk som en forsvarer av palestinerne, er det avslørende å merke seg at Tyrkia er den sjette største leverandøren av varer til Israel. Det er verdt å merke seg at 37 % av Israels etterspørsel etter jern og stål blir dekket av import fra Tyrkia (2022) [iii]. Ved krigens start i månedene okt.-des., fraktet 7000 tyrkiske skip (dvs. 8 skip per dag) essensielle råvarer til krigføring (olje, stål, tekstil) til Israel. Mange av de involverte selskapene har nære bånd med Justice and Development Party (AK Party) og Erdogan [iv].

Til tross for folkemordet i Gaza, fortsatte Tyrkia å levere materialer som kan brukes direkte til forbrytelser mot palestinere i Gaza [v]. I tillegg kan byggematerialer som sement, stål og maskiner importert fra Tyrkia brukes i byggeprosjekter, inkludert i okkuperte arealer. Disse materialene brukes i ulike byggeprosjekter, inkludert infrastrukturen til bosetninger og bygging av et gjerde, som vanligvis kalles fro «vegg». Da Tyrkia først begrenset tyrkisk eksport til Israel i april, var over 30 000 palestinere drept, 2,3 millioner på flukt og store deler av Gazastripen i ruiner.

Det totale eksportforbudet kunngjort av Erdogan 3. mai ser heller ikke ut til å ha blitt implementert fullt ut per i dag [vi]. Da dette ble avslørt gjennom journalistiske undersøkelser, trakk det tyrkiske handelsdepartementet seg tilbake og satte et tre måneders frist for gradvis utfasing av handel med Israel. Olje fra Aserbajdsjan, Israels hovedleverandør av råolje (40 % av Israels oljeforsyning avhenger av Aserbajdsjan [vii]), sendes tilsynelatende fortsatt gjennom den tyrkiske havnen Ceyhan [viii].

Skritt som det nylig annonserte eksportforbudet og kunngjøringen om å delta i saksbehandlingen mot Israel ved Den internasjonale domstolen er ikke tatt i god tro. Internt politisk press fra islamistiske partier og bevegelser i Tyrkia, som anklager Erdogans regjering for passivitet og som et resultat klarte å kapre til seg de stemmene som skulle gå til AK Partiet i regionvalget i mars, tvang Erdogan til å handle. Dette problemet avsløres også ved å se på den brutale undertrykkelsen av protester mot handelsforbindelser med Israel.

Tyrkia s støtte til Hamas: isolering av Gaza

Mens Tyrkia har nære økonomiske bånd med Israel og drar nytte av israelsk krigsteknologi testet i Gaza, opprettholder det også nære bånd med Hamas. Inntil oktober 2023 var mange høytstående Hamas-tjenestemenn og ledere i eksil i Tyrkia og Qatar. Det var først etter angrepene fra Hamas den 7. oktober at de ble utvist fra det landet av frykt for å skade forholdet mellom Tyrkia og Israel [ix].

Hamas, som i likhet med andre islamistiske bevegelser ble støttet av den israelske regjeringen i de første dagene av etableringen for å svekke palestinsk enhet og marginalisere sosialistiske bevegelser i Palestina, fikk også Tyrkias politiske støtte [x]. Tyrkia har med sin indirekte støtte,  støttet Israels strategi for å isolere palestinerne i Gaza fra palestinerne på Vestbredden. Erdogan, som nylig kunngjorde på en pressekonferanse i Hellas at mer enn tusen Hamas-medlemmer behandles på tyrkiske sykehus [xi], har alltid brukt det palestinske spørsmålet som et middel til å presentere seg selv som en mekler – som i Ukraina-krigen – og har opprettholdt det bildet av sitt land som en viktig aktør i regionen.

Avsløre det tyrkiske AKP-MHP-regimet

Etter hvert som Tyrkias hykleri angående folkemordet i Gaza blir tydelig, blir det klart at Erdogans manøvrer ikke er mer enn en fasade. Det ser ut til at Tyrkias handlinger er rettet mot å støtte Palestina, men egentlig er det undereffekt av Tyrkias medvirkning til å forvolde den samme undertrykkelsen som de hevder å motsette seg. Hvis Erdogans forsøk på å fremstille seg selv som en forsvarer av det palestinske folkets rettigheter sees gjennom linsen til Tyrkias strategiske allianser og økonomiske interesser, blir det klart at påstandene er tomme og grunnløse.

Det er nødvendig å avsløre dette hykleriet og gjøre AKP-MHP-regimet ansvarlig for disse opportunistiske posisjonene. Tyrkisk fascisme i form av AKP-regimet tilbyr ingen løsning, verken for Palestina eller for Midtøsten. Regimets retorikk angående Israel er både falskt og rent hykleri: Mens Tyrkia offentlig kritiserer Israel for angrep på sivile, bombet tyrkiske krigsfly og droner systematisk sivil infrastruktur i Rojava, nordøst i Syria, i desember og januar [xii]. Ved å avsløre Erdogans hykleri, kan vi styrke progressive stemmer for å motvirke tyrkisk fascisme og stå i solidaritet med de sanne ambisjonene til det palestinske folket og folket i Rojava.

Tekster og kilder

[i]. Angrepet av israelske soldater på Mavi Marmara-skipet som fraktet humanitær hjelp til det beleirede folket i Gaza i internasjonalt farvann 31. mai 2010.

[ii]. Incirlik flybase

[iii]. https://oec.world/en

[iv]. https://www.turkishminute.com/2024/02/28/more-than-100-ton-of-good-shipped-israel-from-turkish-ports-in-last-3-days-alone-journalist/

[v]. https://x.com/snarwani/status/1775525493627879678

[vi]. https://medyanews.net/turkey-bypasses-total-trade-ban-with-israel-facilitates-azerbaijani-oilshipments-via-ceyhan/

[vii]. https://oec.world/en/profile/bilateral-product/crude-petroleum/reporter/isr

[viii]. https://www.intellinews.com/turkey-reportedly-still-loading-azerbaijani-oil-for-israel-despite-total-trade-ban-323947/

[ix]. https://archive.ph/FlkK6

[x]. https://www.wsj.com/articles/SB123275572295011847

https://archive.ph/rwKYm#selection-1159.0-1159.313

[xi]. https://www.al-monitor.com/originals/2024/05/erdogan-rebukes-greek-pm-calling-hamas-terrorists-says-1000-members-being-treated

[xii]. https://rojavainformationcenter.org/2023/12/update-turkeys-christmas-airstrikes-targeting-nes-civilian-service-facilities-and-infrastructure/

https://rojavainformationcenter.org/2024/01/turkish-airstrikes-on-suwaydiyah-powerstation-documenting-the-damage/

HRW bringer den tyrkiske statens krigsforbrytelser til FN

Postet den av
Bilde: ANF

Human Rights Watch (HRW) melder Tyrkias krigsforbrytelser i Nordøst Syria inn for FN og krever at Tyrkia stilles til ansvar for dem. Bakgrunnen er at HRW har dokumentert et mønster med kidnappinger, vilkårlige arrestasjoner, ulovlige fengslinger, tortur og seksuell vold under fengslingsoppholdene i de områdene i Nordøst Syria hvor Tyrkia har tatt kontrollen. 

Syrian Observatory of Human Rights (SOHR) melder at Tyrkia og deres medløpere har kidnappet minst 50 personer i Gire Spi og Sekenaiye siden starten på juli. Også journalister og barn er blant disse, og noen er sendt til Tyrkia. 

Den 80.sesjonen for «FNs komite mot Tortur og andre inhumane og nedverdigende behandlinger og straffeforfølgelser» finner sted 8. – 26.juli, hvor disse sakene skal behandles. Andre saker som HRW tidligere har rapportert om behandlingen i tyrkiske fengsler og saker som bryter med menneskerettighetene til flyktninger i Tyrkia vil også behandles i denne sesjonen. 

Kampanjen med støtteerklæringer fra kurdiske organisasjoner i alle deler av Kurdistan og diaspora, og fra menneskerettighetsorganisasjoner i andre land, vil styrke sakene som HRW nå har fått opp på sakskartet i FN. Å få flere organisasjoner i Norge også til å reagere vil være viktig også etter  26.juli. for at presset mot Tyrkia skal opprettholdes.

Oslo, 15. juli 2024
Arbeidsutvalget i Solidaritet med Kurdistan – Norge

Les mer her: https://anfenglishmobile.com/human-rights/hrw-brings-turkish-state-s-war-crimes-to-the-un-and-says-an-explanation-should-be-requested-74264

Norge må reagere på Kobane-dommen

Postet den av

Solidaritet med Kurdistan sendte dette som et åpent brevet til UD 24.05.24

Norske myndigheter må reagere overfor Tyrkia på den skandaløse domsavsigelsen i Kobane rettssaken som ble forkynt 16.mai i Ankaras 22.High Criminal Court, hvor ledere og tillitspersoner i Folkenes Demokratiske Parti (HDP) ble idømt bort i mot livslange fengselsstrafer. 

Medlederne av HDP, Selahattin Demirtas og Figen Yűksekdağ, ble dømt til henholdsvis 42 år og 30 år i fengsel. 11 av de til sammen 18 personene som har sittet fengslet i opptil 7 år også fikk lange straffer. Som Demirtaş uttalte fikk han denne dommen på grunn av sine ord som politiker. Både han og de andre som også var anklaget for å deltatt i, eller vært ansvarlige for voldshandlinger, ble frikjent på dette anklagepunktet.

Bilde hentet fra ANF

Kobane-saken hadde utgangspunkt i politiske solidaritetsmarkeringer med kampen mot IS i Kobane i 2014, hvor de fleste av de 108 anklagende ble beskyldt for å undergrave enheten og integriteten i den tyrkiske staten, i tillegg til ulike andre anklagepunkter som i hovedsak dreide seg om politiske forhold. Rettssaken ble åpnet i oktober 2016, og HDP-lederne Selahattin Demirtaş og Figen Yuksekdag har sittet fengslet siden november 2016. 

Domsavsigelsen nå må også sees som en fortsettelse av regimets standhaftige forfølgelse av kurderne og som en hevn mot at regimet tapte det nettopp avholdte lokalvalget. Som en av advoktene til Demirtas, Sezin Önoy, uttalte: Regimets intoleranse både mot det kurdiske folket, arbeidere og andre som uttrykker motstand mot regimets politikk, uttrykkes gjennom prosesser som Kobani-saken og Gezi-saken. Han varslet at saken sjølsagt ikke var slutt med dette. Foruten at dommen blir anket, måtte en også være forberedt på at det ville komme flere lignende saker.

Denne rettssaken har allerede vakt internasjonal oppsikt. Europarådets Menneskerettighetsdomstol (EctHR) har tidligere flere ganger påtalt bruddene på konvensjoner Tyrkia er forpliktet av, og krevd at de to HDP lederne skulle frigis. Det forventes at de vil forfølge denne domsavsigelsen. Offisielle representanter fra flere europeiske land har allerede uttalt seg. 

Norges utenriksledelse bør også markere seg, både overfor Tyrkias ambassade i Norge og sine kolleger i Ankara. Solidaritetsorganisasjoner og politiske organisasjoner må vise sin støtte til Folkenes Likhets- og Demokrati Parti (DEM) i den kampen de fortsatt må føre i Tyrkia. 

Oslo, 24.05 2024

Solidaritet med Kurdistan, Norge

Jila Hassanpour og Truls Strand Offerdal, medledere

Stans Erdogans krig mot kurderne!

Postet den av

I den pressede situasjonen Erdogan har vært i siden valgnederlaget 31. mars forsøker han seg nok en gang på ett kupp. Han avsatte 3.juni den nyvalgte DEM ordføreren i Hakkari, Memet Saddik Akis, og innsatte den regjeringsutnevnte guvernøren i Hakkari, Ali Celik, som såkalt trustee (en som regjeringen kan stole på). Akis ble arrestert i Van og beskyldt for det vanlige: å være medlem av og drive propaganda for «en illegal organisasjon», dvs PKK.  Han er foreløpig suspendert fremt til rettssaken mot han er avholdt.   

Parlamentsmedlemmer fra DEM protesterer mot avsettelsen av Hakkari ordører Memet Saddik Akis  

Etter sviende tap i lokalvalget 31.mai, hvor både Folkenes Likhets-  og Demokratiparti (DEM), hvor kurderne spilte en avgjørende rolle, og hvor også det største opposisjonspartiet CHP påførte han sviende nederlag, svarte Erdogan med sine tradisjonelle mottiltak: 

– avsette kurdiske ordførere som ble valgt. 

– forfølgelse mot media og journalister som er kritiske til hans politikk  

– straffetiltak, inkludert fengslinger av representanter for DEM. 

Men forsøket på å skifte ut den nyvalgte ordføreren i provinsen Van, som ble valgt med overveldende flertall, ble slått tilbake. Også forsøket på å stenge ned mediakanaler som Sterk og Medya Haber TV, pluss fengsling av flere journalister både i Tyrkia og i Belgia mislyktes.  

Erdogan fulgte imidlertid da opp med de drakoniske dommene mot de første HDP-lederne Selahattin Demirtas og Figen Yuksekdag (på hhv 42 og 30 år) gjennom den såkalte Kobani-prosesessen, hvor også 11 andre tidligere HDP tillitsvalgte fikk lange fengselstraffer. Disse er anket, og det forventes en reaksjon fra Europarådets øverste domstol EutHR, siden domstolen tidligere allerede flere ganger hadde pålagt å løslate både Demirtas og Yuksekdag. 

Ledelsen i DEM har innkalt til ekstraordinært møte for å slå tilbake dette nye framstøtet fra Erdogan. De utenrikspolitiske medlederne i DEM, Ebru Günay og Berdak Öztürk har bedt om at alle demokratiske organisasjoner og institusjoner i Europa også blir med for å forsvare DEM og forsvare den politiske viljen til folkene i Hakkari, som valget Saddik Akis som ordfører med stort flertall.  

Solidaritet med Kurdistan oppfordrer både norske sentrale myndigheter og representanter fra kommuner i Norge til å protestere overfor regjeringen i Ankara og sende solidaritetserklæringer via DEMs Europa representanter i Brussel. Norsk UD bør også be EUtHR om igjen å reagere på Erdogans brudd på konvensjoner som Tyrkia har undertegnet.  

Oslo, 05.juni 2024, 

Solidaritet med Kurdistan Norge, 

Jila Hassanpour og Truls Strand Offerdal, medledere. 

Erdogans hevn mot kurdiske media og journalister

Postet den av

Av Arnljot Ask, Landstyremedlem og medlem av Arbeidsutvalget i Solkurd

Etter valgnederlagene i lokalvalgene i Tyrkia 31.mars hevnet Erdogan seg mot kurdiske TV- og radiokanaler og journalister som var kritiske til hans gjennomføring av valgene. Samtidig som han intensiverte sine angrep mot den kurdiske regionen i Nord Irak i strid med internasjonal rett, og hadde møter med irakiske styresmakter i Bagdad og møter med den tyske presidenten Steinmeier i Tyrkia, begge for å skaffe dekning for sin invasjonspolitikk. 

Samtidig ble studioene til den kurdiske TV-mediene Medya Haber og Sterk i Belgia gjennomsøkt og hindra i sin daglige drift den 23.april, mens 9 journalister ble arrestert i Tyrkia, i Istanbul, Ankara og Urfa.

Belgia hadde heller ikke tatt noen tiltak mot de terroristiske angrepene fra fascister som angrep kurdere som feiret Newroz flere uker tidligere. 

Seks av de ni arresterte journalistene ble løslatt etter forhør, mens 3 av de arresterte i Istanbul ble anklaget for det vanlige, å være medlem av en terroristorganisasjon, og holdes fortsatt i fengsel. Advokatene har ennå ikke tillatt innsyn i bevismaterialet med begrunnelse i konfidensielle årsaker. 

Under forhørene ble journalistene utspurt om sine reportasjer fra valgene, og deres mobiler og kommunikasjon på sosiale medier ble sjekket opp. De løslatte journalistene ble tatt imot av representanter for Dicle-Firat Journalists’ Association (DFG), Mesopotamian Women Journalists’ Association (MGK), HDK (Peoples’ Democratic Congress) talsperson Esengül Demir og politikere fra DEM Party. 

Bildet viser de løslatte sammen med velkomstdelegasjonen

Dette angrepet på pressefriheten og demokratiske rettigheter er møtt med protester fra mange hold, både i Tyrkia, Belgia, Frankrike og andre land i Europa.  Det Europeiske Venstrepartiet, som har hovedkontor i Brussel, har krevd en grundig forklaring fra belgiske myndigheter for hvorfor de har tillatt disse overgrepene og forsikring mot at slike overgrep mot medias frihet ikke skal finne sted i framtiden. Kurdiske organisasjoner som DEM og KNK krever det samme og ber om bred støtte fra både det sivile og politisk offisielle i Europa.

Tyrkia; et land i økonomisk og demokratisk krise

Postet den av
Aram Zaheri, styremedlem Rødt Oslo, her i Kurdistan (Tyrkia). Bilde: Hege Bae Nyholt

Av Aram Zaheri – Rødt Oslo

4 gutter henger over sykkelstyrene, de følger nøye med på det som utspiller seg i skolegården foran dem. En høyreist mann de kjenner til har akkurat blitt kalt terrorist av den lokale politisjefen. Mannen som nå rasende svarer tilbake, med hevet hånd, var hjemme hos flere av de sist uke. Han hilste på foreldre, tanter og onkler. De voksne snakket med lave stemmer om demokrati og mulig valgfusk. Mannen de følger med blikket er deres parlamentsmedlem i Ankara. Nå prøver han å argumentere seg forbi de væpna vaktene. Jeg ser at guttene tar indre notater, dette er deres hverdag, deres fremtid, dette er Kurdistan.

Tyrkia har minst to sider, den ene som de fleste tenker på når de hører Tyrkia er kanskje Istanbul en storby med masse kultur og historie, som Hagia Sofia, Galatatårne, og fotball. Kalde nordboere lengter til strendene i byer som Alanya, mat, og sol. Dette er det mange forbinder med Tyrkia, og som har ført til at landet er et yndet turistmål. 

På den andre siden og som er den siden man ikke hører like mye om, er det en økonomisk krise og inflasjon på over 60 prosent. Den økonomiske krisen er spesielt hard i de kurdiske områdene i sørøst Anatolia. Dette er de samme områdene som bare for ett år siden var rammet av et stort jordskjelv, der over minst 50 000 døde. Inflasjonen var der før jordskjelv-katastrofen og forsterker krisen for de som ble rammet. Over 300 000 leiligheter ble ødelagt, 500 000 hus ble jevnet med jorden, og mer enn 20 prosent av jordbruksproduksjonen ble berørt. Det var i disse områdene jeg og andre internasjonale observatører fulgte lokalvalget, her kommer det aldri offisielle OSSE-observatører.

31.mars var jeg valgobservatør i Mardin-provinsen som grenser til nordlige Syria. i distriktet Kerboran (tyrkisk for Dargeçit). Jeg var invitert sammen med en rekke andre internasjonale observatører av Folkets likestillings- og demokratiparti, forkortet DEM.

Internasjonale observatører under lokalvalget i Tyrkia som var invitert av DEM-partiet. Bilde: privat

Det jeg observerte av det såkalte “tyrkiske demokratiet” viste seg å være alt annet enn et demokrati. Jeg var vitne til hvordan President Recep Tayyip Erdoğan og hans parti Rettferdighets- og utviklingspartiet AKP misbrukte sin makt i de kurdiske områdene.

Allerede på den første skolen jeg besøkte ble jeg nektet adgang til valglokalene av politiet, noe som etter tyrkisk lov er ulovlig. Jeg og den andre valgobservatøren ble grundig studert og fotografert av politiet. Politiet var tilstede ved alle valglokaler, vi ble nektet inngang til samtlige og ble fulgt av to sivile politibiler i over 10 timer. De fulgte også nøye med på tissepause, lunsj og møter. 

I de kurdiske områdene ble jeg vitne til mer enn bare en økonomisk krise, en krise som rammer hele landets arbeiderklasse, jeg ble vitne til et skinndemokrati og den totale mangelen på respekt for loven.

Samtlige skoler som ble brukt som valglokalene var omringet av enten tungt bevæpnede tyrkisk politi eller militær og deres store pansrete biler. Flere steder ble folk ulovlig forhindret å delta i valget. Metodene var mange, men av de jeg bevitnet var sjekk av id-papirer i skoleporten (ulovlig), folk ble bedt om å forlate skolegården (ulovlig), bevæpna politi var til stede i valglokalet (ulovlig), og det ble ropt skjellsord til motstander fra lokale AKP-kandidater. På den ene skolen brøt det ut slåsskamp i køa inn til stemmelokalet etter åpenlys provokasjon og egging, og en gammel kvinne ble hardt skadet.

Erdoğan utnytter brutalt folks fattigdom og det er mange dokumenterte forsøk på å kjøpe stemmer. Den mest direkte var å tilby penger mot å vise frem bilde av at man hadde stemt på Erdoğans parti, AKP. Samme parti sendte sine folk på ulike jobbsentre i regionen og tilbød arbeidsledige kontrakter mot stemmer på presidentens parti. Det er vanskelig å være prinsippfast når nød og sult er alternativet, noe Erdoğan vet å utnytte.

Jeg besøkte 8 valglokaler denne hektiske valgdagen. Noen i litt større byer, andre i små landsbyer høyt oppe i fjellene. Som i Norge brukes skoler som valglokaler. Alle steder traff jeg grupper av unger og ungdommer som bevitnet valget, trakasseringen og fortvilelsen over fusk blant naboer og familie. Disse skolene var helt sikkert deres skole som de skulle møte opp til matte og gymtimen neste dag. Det de fikk se denne dagen var en oppvisning i undertrykkelse og maktmisbruk. Det er den samme undertrykkelsen som prøver å frata dem deres språk, kultur og historie. For selv om dette er kurdiske områder, er undervisningen på tyrkisk. Kurdisk er regnet som “ikke eksisterende”, det er et språk som ifølge styresmaktene ikke finnes. Skolen brukes til å prente inn den offisielle historien og forståelsen av Tyrkia, og inngår i forsøket på å vaske bort den kurdiske identiteten.

Erdoğan gikk på et sviende nederlag i lokalvalget, men sitter fortsatt ved makta. Erfaringen tidligere er at valgte ordførere og folkevalgte blir fengsla eller skiftet ut med lojale folk, ofte fra Erdoğans parti AKP. Det frykter mange vil skje igjen nå. Erdoğan er ingen demokrat, Tyrkia er ikke et demokrati. 

Med få rettigheter, liten mulighet til å praktisere eget språk og kultur, og med få jobbmuligheter er det mange som ønsker seg bort.

“Våre unge menn ser ingen fremtid i Kurdistan”, klaget en eldre mann til oss. “De reiser til Europa fremfor å bli her og bygge landet”.

Aram Zaheri sammen med lokalkandidater for DEM-partiet i Kerboran, en folkevalgt i Ankara, og Hege Bae Nyholt, Stortingsrepresentant for Rødt-Trondheim og leder i Utdanningskomiteen på Stortinget. Bilde: privat

Av de fire guttene som hang på sykkelen og fulgte dramaet i skolegården vil minst en reise til Europa. Kanskje til Tyskland til en dårlig betalt jobb, kanskje enda lenger, til en av blokkområdene i de største svenske byene. En blir servitør i et turistområde, en annen utgjøre et lite fnugg av de mange millionene med kurdere i storbyen Istanbul. Alle vil være langt fra fjellene, langt fra språket, kulturen og en fremtid som hadde trengt deres kloke hoder og sterke hender til å bygge opp samfunnet.

Dette innlegget ble først publisert i Dagsavisen.