Av Svein Olsen

Opprøret i Iran og Rojhelat (Øst-Kurdistan) fortsetter, til tross for at regimet møter opprørerne, som protesterer på gater og torg, med stadig grovere vold og omfattende represalier. De siste månedene er flere hundre unge aktivister skutt i ansiktet med gummikuler (plastic bullets). Sikkerhetsstyrkene skyter målbevisst: de fleste av de skadde er kvinner! Noen er også drept.
Samtidig fortsetter arrestasjoner og summariske rettssaker, med dødsdommer, og stadig flere henrettes. Regimets systematiske voldsbruk ser ikke ut til å stoppe opprøret.
Opplysninger som kommer fra Iran er vanskelig å verifisere, men det vi veit er sannsynligvis bare toppen av isfjellet
Nedenfor finner du utdrag av et intervju med en med-leder i PJAK (Partiet for et fritt liv), gjort for vel en måned siden. Intervjuer er undertegnede, assistert av Erling Folkvord. 

Hvordan er (den politiske) situasjonen i Rojhelat nå?
«Skal man beskrive situasjonen i Rojhelat nå, må man tenke hele Iran. Det er en slags kollaps i det iranske systemet, også økonomiske problem, delvis på grunn av sanksjoner. Regimet har også spredd sine ressurser i mange områder uttafor Iran, som Libanon, Syria, Irak, Jemen, Palestina mm. Denne gangen er protestene annerledes, folket vil ikke fortsette med diktaturet og det har skjedd en fornyelse av grunnlaget for motstanden. I hele Iran. Denne gangen er ikke kravet reformer innafor regimet. Folket er også rede til å betale prisen; flere ti-tusen er arrestert, flere hundre er drept, og tortur og seksuelle overgrep er vanlig i fengslene, spesielt mot unge og kvinner. Det er krig mellom folket og staten, og fengselsvesenet er en del av det barbariske systemet, som må bort. Og alternativet er demokrati og frihet! Ikke reform:»

Finnes det allianser mellom kurdere og andre folkegrupper, araber, azerer, balucher, persere og andre?
«Ja, den finnes. Dialogen er i gang. De fleste politiske partier, både kurdiske og i resten av Iran, har forstått at de må samarbeide. Dette opprøret er starta og drives frem av folket, og de partier/organisasjoner som ikke vil delta eller samarbeide (med folket), får ingen innflytelse og vil forsvinne. Vi (PJAK) har kontakt med flere andre folkegrupper, og forsøker å samle motstanden. Det er ikke lett, men vi prøver.»

Hva er kvinnenes plass i revolusjonen?
«Kvinnene og kvinnebevegelsene er sentral, og har lagt grunnlaget for dette nye opprøret. Det har vært et paradigme-skifte, og betyr at det som skjer nå er annerledes enn tidligere: det er først og fremst kvinnenes opprør!»

Finnes det motsetninger innafor regimet?
«Nei, ikke som kan være grunnlag for et reformert system. Khamenei styrer det meste. Han dør, sjølsagt. Da finner de en ny person, eller styringsgruppe».

Hva er PJAK`s alternativ?
«Vårt forslag er føderalisme, innafor dagens statsgrenser; også kalt Demokratisk (kon)føderalisme. Det kan være et system som kan ivareta alle folkegruppers ønske om demokrati og nasjonale rettigheter. Men vi er samtidig ikke ufravikelige når det gjelder dagens statsgrenser …………»

Har PJAK militære enheter også inne i Iran?
«Ja. Men vår taktikk nå er å unnvike direkte krig mot regimet. Blir vi angrepet forsvarer vi oss. For 12 år siden gikk vi inn i byene for å sloss, men oppsummerte raskt at det var en stor feil, som vi ikke bør gjenta!  Men nå angriper både Iran og Tyrkia oss i fjellene, med droner og F16. På grunn av våre tunell-systemer, er dette lite effektivt, sjøl om noen av våre kamerater blir drept.                                                                                                                                                                    Dersom regimet blir meir brutalt og angriper folket med større militær brutalitet, tror jeg folket sjøl vil væpne seg. Men det er ikke vi (eller andre partier) som styrer dette nå. Opprøret har utvikla sine egne ledere, unge kvinner og menn; de vil avgjøre hvordan kampen vil føres i fremtida».

Dere (PJAK) blir beskyldt for å være et underbruk av PKK?
«Det veit vi at vi blir. Men det er forskjell på å være enige om politiske standpunkter og ha felles syn på fremtida, og å være styrt av andre – utenfra. Vi er en organisasjon med røtter i virkeligheta i Rojhelat og Iran, og løsningene våre tar utgangspunkt i det. Vi er ikke en kopi av politikken til PKK i Tyrkia eller PYD i Syria. Men vi er tilhengere av kurdisk enhet, hjelp og solidaritet over dagens landegrenser. Som sosialister, kommunister og andre, i land over hele verden».

I neste medlemsbrev får du et intervju med et medlem i regions-parlamentet i Bashjur, innvalgt for «Kurdistans Islamske Union», et av 3 islamske partier der.

   Av Andam Aziz 

---

Andam er politisk talsperson i Kurdisk Demokratisk Samfunnssenter.

Erdogan kjemper en desperat kamp for å bli Tyrkias nye sultan og gjenopprette det osmanske riket.

Han ønsker å bli den nye Atatürk ved det kommende valget i 2023. Den kurdiske bevegelsen og det kurdiske folket står i veien for Erdogans ambisjoner og prosjekter. Han utnytter Tyrkias strategiske posisjon på det storpolitiske planet til å føre krig mot kurderne i Tyrkia, Irak og Syria. Samtidig støtter han det iranske regimets angrep på Kurderne i Iran. Kurdistan er en internasjonal koloni og det internasjonale samfunnet må løse det kurdiske spørsmålet. Uten en løsning på det kurdiske spørsmålet vil det aldri bli fred i Midtøsten.  

Erdogan har aldri lagt skjul på sine ambisjoner. Han har ved flere anledninger snakket varm om gjenopprettelsen av det osmanske riket og han som den nye sultanen. For å oppnå den drømmen så må Erdogans parti AKP vinne valget i 2023 og svekke kurdere fullstendig i alle deler av Kurdistan.

I Tyrkia jobber Erdogan med å totalforby det pro-kurdiske partiet HDP. Tidligere har ledere for HDP blitt avsatt i tillegg til ordførere, parlamentarikere og hundretalls tillitsvalgte. I tillegg sitter nesten 6000 medlemmer av HDP i fengsel. I Kobanirettssaken som foregår nå ønsker Erdogan-regimet å forby over 600 personer å stille på valglistene til HDP og forby dem fra å engasjere seg politisk i fem år. En av årsakene er at HDP er den avgjørende faktoren om det blir regjeringsskifte i Tyrkia og om Erdogan kan fortsette som president. Fordi HDP er vippepunktet mellom Erdogans allianse og opposisjonen.  

I Syria har Tyrkia allerede okkupert store områder i Nord-Syria. Og byer som Afrin, Azaz, Jarablus, Al-Bab, Serekaniye og Gire-spi er under tyrkisk kontroll og deres jihadist-allierte. Tyrkias invasjon og okkupasjon er et brudd på folkeretten. Tyrkia truer stadig med nye invasjoner for å okkupere resten av Nord-Syria foran øyene på hele verden. I 2019 visste Erdogan et kart i FN hvor åpent sa at han ønsker en «sikkerhetssone» på 30km dypt inn i Syria som i praksis er okkupasjon av de kurdiske områdene. Tyrkia mener at hele nordlige-Syria tilhører Tyrkia og kurdere i Syria kan ikke få et demokratisk selvstyre som kan utgjøre en trussel for Tyrkia. Han legitimerer sine angrep ved å kriminalisere kurdere som terrorister. De samme kurderne som kjempet mot IS. Tyrkia har også kjøpt EUs taushet og velsignelse for å bevare de 3 millioner syriske flyktningene i Tyrkia. 

I Irak så har Tyrkia ført krig mot PKK-geriljaen i de kurdiske områdene av Irak i flere tiår som også er et brudd på folkeretten og Iraks suverenitet. Tyrkia har 40 militære baser i de kurdiske områdene og deres krig er ikke bare mot PKK men også mot miljøet i Sør-Kurdistan. Tyrkia har ifølge flere kilder brukt kjemisk våpen mot geriljaen og PKK har bedt OPCW om etterforske. I likhet med Nord-Syria så ser Tyrkia på Nord-Irak som en del av det gamle osmanske riket og ønsker å gjenerobre hele Nord-Irak. Inkludert byer som Mosul, Kerkuk, Eril og Duhok. Vi kan med ganske stor sikkerhet si at Tyrkias krigføring har fått velsignelse av Russland og USA fordi det er disse to statene som kontrollerer luftrommet i Syria og Irak. 

Kurdere kjemper en kamp i selvforsvar for å eksistere og få en status internasjonalt. Kurdernes kamp er ikke bare for dem selv, men også mot fascisme, rasisme kolonialisme og imperialisme. Kurderne kjemper for kvinnefrigjøring, grasrotsdemokrati og et fritt liv i sameksistens med ulike etnisiteter og religiøse grupper. 

Imrali Post melder om at myndighetene har i igangsatt undersøkelser for å straffe kvinner i et fengsel fordi slagordet Kvinner,liv frihet! ble ropt flere ganger.

Les mer på engelsk:

Investigation against prisoners in Sincan chanting ‘Jin, Jiyan, Azadi’

ANF | Ankara | 10 January 2023

An investigation was launched against the women detained in Ankara Sincan Women’s Closed Prison on the grounds that they chanted the slogan “Jin, Jiyan, Azadi” on the International Day for the Elimination
of Violence Against Women, 25 November.
An investigation was launched against Rojdan Eraz, who was not released by the Administration and Observation Board even though her sentence had ended, and politician Ayşe Yağcı, who was on trial in the Kobanê Case, on the grounds of “singing anthems or shouting slogans”.

Visit ban

The investigation report said that the “women chanted various Kurdish slogans such as Jin, Jiyan, Azadi…”.

The investigation said that “… it has been evaluated that there are actions that will disrupt the internal order, such as shouting, chanting slogans, all actions that also make the internal functioning of the personnel difficult”.
Pursuant to paragraph 2 of Article 48 of the Law on the Execution of Penalties and Security Measures, detainees were sentenced to a visit ban of a month.

According to JINNEWS, politician Ayşe Yağcı, in her defense to the prison directorate regarding the investigation launched against her, pointed out that the slogan ‘Jin, Jiyan, Azadi’ has become the slogan of freedom all over the world, and said: “Firstly, I perceive the opening of the investigation as a serious problem. The slogan ‘Jin, Jiyan, Azadi’ is a slogan chanted by women in many countries of the world, especially Kurdish women, and even now in Iran, against the mullah regime. This slogan is a slogan against all kinds of violence against women by the male-dominated system. This is not just a slogan for Kurdish women.”

Prisoners protested the decision
Rojdan Erez and Ayşe Yağcı appealed to the Ankara West Court of Execution against the disciplinary punishment given by the Prison Directorate Disciplinary Board.

Appeller og bilder fra markering ved den franske ambassaden 9. januar 2023

Appell ved Maiken Sætran fra Kvinnefronten.

I dag er det ti år siden Sakine, Fidan og Leyla ble myrda i Paris. Drapene på de tre feministene var et angrep på alle feminister og et forsøk på å bli kvitt dem som aktivt vil kjempe for kvinner og kurdere sin frihet. Og mange flere kvinner enn de har blitt utsatt for vold og drap over mange år.
På lille julaften skjedde det igjen. Tre kurdiske aktivister ble brutalt myrdet i Paris. Evin Goye var en av de. Hun har vært aktiv for den kurdiske frihetsbevegelsen i mange år og var sist representant for den kurdiske kvinnebevegelsen i Frankrike. Hun var en pådriver for kurdiske kvinner sin frigjøringskamp.
Nå krever vi rettferdighet og sannhet fra Frankrike! Og vi krever handling mot den fascistiske staten Tyrkia for å få stans på det brutale folkemordet mot kurdere som har pågått i lang tid og fortsatt pågår. Når Sverige aksepterer en hestehandel med kurdiske politiske flyktninger for å bli medlem i angrepsalliansen NATO, er det et klart tegn på at noe er alvorlig galt.

Kvinnefronten krever at den norske regjeringa fordømmer NATO-landet Tyrkia sitt koordinerte og brutale angrep på kurdere i Irak og Syria i FNs sikkerhetsråd.

Kurdiske kvinner står i frontlinja i kampen for rettigheter, demokrati og kvinnefrigjøring. Et kjent slagord blant kurdiske kvinneaktivister er jin – jiyan azadi. Kvinne – Liv – Frihet. Mange av oss har ropt nettopp det, i sinne, men også med håp, helt siden drapet på kurdiske Jina Amini i september. I dag roper vi jin- jiyan – azadi for Evin, Sakine, Fidan, Leyla og for alle
kvinnene som har falt i kampen for et fritt Kurdistan.
Kvinnefronten vil alltid stå i solidaritet og søsterskap med de som kjemper
for anerkjennelse og frigjøring. Lenge leve Kurdistan og det kurdiske folk!

Appell ved Erling Folkvord fra Solidaritet med Kurdistan

Solidaritet med Kurdistan takker Kurdisk Kvinnenettverk for denne demoen.
Kampen fortsetter!
Den kurdiske frigjøringskampen har mange venner. I Frankrike og over hele verden. Kurderne har flere venner enn fjella.
På lørdag intervjua franske media tyrkeren Ibrahim Halac. Han og andre tyrkere deltok i demonstrasjonstoget i Paris. Halac sa det slik:

«I dag er vi her for å støtte våre kurdiske venner, fordi jeg selv er tyrkisk. Og dette er veldig viktig, fordi det som skjer med det kurdiske folket nå, det kan også skje med oss i morgen.»

Eller enklere sagt: Tyrkere og kurdere må stå sammen mot president Erdogans diktatur.
Ordføreren i 10. Distrikt i Paris reagerte raskt etter det siste trippeldrapet. På Rådhuset ble det franske flagget – Tricoloren – senka på halv stang. Et kurdisk flagg ble heist på den andre flaggstanga.

Frankrikes president Macron fordømte terroren og sendte ut ei twittermelding der han sa:
«Kurderne i Frankrike har vært målet for et avskyelig angrep midt i Paris.»
En slik uttalelse forplikter. Det kunne høres som om Macron vil avsløre de som organiserte drapene ved det kurdiske kultursenteret.
Men det blir tomme ord, viss president Macron gjentar hemmeligstemplinga etter drapene på Sakine Cansiz, Fidan Dogan og Leyla Saylemez for 10 år sia.
Franske medier skrev den gangen at etterforskerne konkluderte med at MIT – Tyrkias nasjonale etterretningstjeneste – var “innblanda”.

Likevel – eller kanskje nettopp derfor – ble saka avslutta. Bevis-materialet ble hemmeligstempla da drapsmannen døde i desember 2016, rett før rettssaka. Francois Hollande fra Sosialistpartiet var president da. Men det er president Macron som har ansvaret at de 10 år gamle spora som peker mot MIT og dermed mot Erdogan, fortsatt er hemmeligstempla.
Hva gjør så president Macron nå? Skal politietterforskinga av det siste trippeldrapet bli en reprise på beskyttelsen av MIT for 10 år sia.

Terrororganisasjon De grå ulvene har i minst 30 år samarbeida med MIT både i Tyrkia og Europa. De har gjennomført aksjoner mot
venstreorienterte, mot armenere og mot kurdere. Etterretningstjenesten i et NATO-land samarbeider med en terroristorganisasjon.

I november 2021, bare to år før det siste trippeldrapet ble den franske avdelinga av De grå ulvene forbudt. Da varsla den tyrkiske utenriksministeren gjengjeldelse. Han sa: ”Vi vil gjengjelde denne beslutningen på aller sterkeste måte.”
Tyrkias innenriksminister Süleyman Soylu snakka like tydelig dagen etter det siste trippeldrapet: Han sa «Tayyip Erdoğan vil ikke bare rense Tyrkia for terrorister, han vil også rense verden.»
Dette er en trussel om statsterror mot kurdere og den øvrige demokratiske opposisjonen i Tyrkia, uansett hvor i verden de er.

Det siste trippeldrapet kunne blitt unngått viss ikke NATO-landet Frankrike hadde beskytta de som stod bak drapene for ti år sia. Vi stiller to enkle krav til Frankrike:

1. Offentliggjør bevismaterialet fra trippeldrapet i 2013.

2. Etterforsk hvem som organiserte det siste trippeldrapet og offentliggjør resultatet.
   Gjennomføringa av dette er president Macrons ansvar.

PS: De grå ulvene ble kjent i Europa da de på midten av 1990-tallet samarbeidet med MIT (Tyrkias nasjonale etterretningstjenesten) og aktivister fra MHP (Det nasjonalistiske aksjonspartiet) om drap på politisk aktive kurdere. Men organisasjonen har en mye lenger historie. Den tidligere obersten Alparslan Türkeş (1917-1997) ble politiker og grunnla på slutten i 1968/1969 både terrororganisasjonen De grå ulvene og MHP. Türkeş ble senere visestatsminister. De grå ulvene har samarbeidet med MIT både i Tyrkia og Europa. Deres sterkeste utenlandsavdeling er i Tyskland.

Appell ved Lida Weerts

Again we are standing here in front of the French embassy in Oslo, and we will keep on coming here until the French government has the guts to choose to speak up and stand for truth and justice.

Because without justice, France will remain guilty!

 We are asking for Truth and Justice for Leyla, Sakine and Fidan!  Open the secret files!

We want Truth and justice for Evin, Mir and Abdullah, killed on 23rd December, 2022! 

Don’t make the same mistake again!

We won’t forgive and we won’t forget!

Women, life freedom are the words of the Kurdish women movement, La femme, la vie, la liberte in French. We won’t stop until the these words are being practiced and believed, for now in Rojava and Iran, soon to be practiced over the whole world. The women revolution will be our revenge.

Ten years ago, on the 9th of January 2013, the PKK founder and pioneer Sakine Cansız (Sara), KNK French representative Fidan Doğan (Rojbin) and Leyla Şaylemez (Ronahi) were murdered by a Turkish state gunman in Paris.

Despite all doubts and objections, the Turkish State was not prosecuted for this murder, because the French state closed the case after the death of the shooter. The French State decided not to shed light on these murders, although all the information and documents revealing the role of the Turkish Intelligence Organisation MIT in this assassination, existed.

10 years later, this time on 23rd December 2022, three Kurds, including Emine Kara, another pioneer of the Kurdish Women’s Movement, were murdered because of a new terrorist attack in Paris. Just like in the first Paris massacre in 2013, the incident was insinuated as an ‘internal showdown’. 

This time the button was pressed to create the perception of an isolated incident committed by a ‘racist Frenchman’ without any investigation. However, it is obvious that the same Kurd-hating Turkish state is behind this murder. 

Since the first Paris massacre 10 years ago, the Turkish state has systematized the murder of Kurdish pioneers because they know they can get away with all their crimes against Kurds. 

In the last 10 years, the Turkish state has committed similar political murders in different countries and has never been prosecuted for any of them. 

 With its war of aggression, the Turkish state doesn’t only violate international law, but also commits war crimes by using prohibited weapons. The Turkish army killed dozens of female guerrillas with banned chemical weapons in the war against the guerrillas. No sanctions have been imposed on them for these war crimes, crimes against humanity and violations of international conventions. No investigation has even been launched. Because it is a NATO member state and its crimes are in the interest of the global patriarchal-capitalist system. 

 No attacks are able to prevent the pioneering mission of the Kurdish women’s movement, which is becoming clearer day by day, worldwide.The Kurdish Women’s Movement, which has become the symbol of the Women’s Revolution with the Rojava revolution, has recently led to the universalisation of the Jin Jiyan Azadî freedom formula in the social uprising led by women in Rojhilat Kurdistan. 

But in vain – we will not bow down, we will not forget what Turkey has done and we will definitely take great revenge. We will take it by lighting the fire of women’s revolution, by putting the JIN JIYAN AZADÎ formula into practice, by developing our self-defence and by universalising women’s struggle and organisation. 

The winner will be free life led by women

Patriarchy and fascism will lose

I will end with the same words: Without justice, France will remain guilty!

We demand truth and Justice for Leyla, Sakine and Fidan!  Open the secret files!

We demand truth and justice for Evin, Mir and Abdullah, killed on December 23, 2022! 

We won’t forgive and we won’t forget!

Jin, Jiyan, Azadi, Sara, Rojbin, Ronahi!

Kurdisk kvinnenettverk arrangerer demonstrasjonen.

De skriver: -Vi kan ikke akseptere at kurdiske aktivister blir drept på Europeisk jord. Etter 10 år med stillhet etter det første drapet, ble igjen kurdiske aktivister drept i Europa. Vi krever rettferdighet og sannhet fra Frankrike!

Drapene på medlemmer av det kurdiske demokratiske samfunnet i Paris markeres den 3.1.2022 og først kommende lørdag. Dette melder France 24

I dag deltok mange tusener i markeringen. De demokratiske kurdiske kreftene krever at den franske staten går til bunns i sine undersøkelser for å finne ut hvorfor de nok en gang har blitt utsatt for et terrorangrep i Paris. For 10 år siden ble tre kurdiske aktivister drept av en tyrker som de antar har forbindelser til en tyrkiske etterretningstjenesten.

Samtidig anholdt britisk politi fem kurdiske aktivister som var på vei til markeringen i Paris. De anklagdes for å være terror-mistenkte i følge ANF. De ble sluppet etter seks timer.

Appell holdt av Beth Hartmann, medlem av arbeidsutvalget i Solkurd. Appellen ble holdt under en demonstrasjon foran den franske ambassaden i Oslo den 27.12.2022.

– Jeg står her i sorg.

-Takk for at jeg får holde denne appellen på vegne av Solidaritet med Kurdistan.

For nesten nøyaktig ti år sida blei tre kurdiske kvinner drept ved Ahmet Kaya kurdisk kultursenter. I Paris De tre kurdiske kvinneaktivistene, Sakine Cansiz, Fidan Dogan og Leyla
Saylemez blei myrdet av tyrkisk etterretning. De fikk ingen rettferdighet. Ingen blei straffet og ingen fikk beskyttelse etter terroren, til tross for gjentatte advarsler.
Konsekvensen av Frankrikes passivitet og ignoranse førte til dette nye brutale terrorangrepet og det er igjen kurdiske aktivister som betaler prisen.
Denne gangen var det kvinneaktivisten Evin Goyi, kunstneren Mir Perwer og den kurdiske akivisten Abdullah Kizil som måtte bøte med livet.

Dette var personer som brukte livet sitt til på forskjellig vis å sloss for kurderes rettigheter og frihet.
Det er Frankrikes passivitet, Europas taushet over overgrepene kurderne blir utsatt for i Tyrkia, Iran, Irak og Syria som gjør at kurderes lidelser kan fortsette. I Iran blir befolkninga fengsla og drept hvis de ikke følger reglene for påkledning som presteskapet har bestemt. I Irak blir kvinner drept fordi patriarkatet bestemmer hva kvinner skal og ikke skal. I Tyrkia
blir politikere drept fordi de er i opposisjon til presidenten. I Syria og i Irak blir kurdere drept av Tyrkia og fordi Tyrkia er redd for å miste makta si og fordi kurderne har valgt å følge og
leve etter Öcalans ideologi .
Det er bare med samhold og solidaritet fra kurdernes allierte dette kan endres. Vi krever at Frankrike går til bunns i å oppklare terrorangrepet lille julaften.

Myndighetene i alle europeiske land der kurdere har søkt tilflukt etter forfølgelse må stå opp for dem og gi dem den beskyttelsen og det vernet de trenger for at de kan leve trygt i landet.
Takk.

Solidarity with Kurdistan Norway expresses our deepest condolences to the victims of the cowardly attack against the Ahmed Kaya Kurdish cultural center in Paris, as well as their families and the Kurdish community in general.

This attack, carried out shortly prior to the tenth anniversary of the murder of Kurdish activists Sakine Cansız, Fidan Doğan and Leyla Şaylemez is bound to be traumatic for the diaspora community all over Europe.

While much is still uncertain about the attack and its perpetrators, we stand in solidarity with the Kurdish community and echo the demands from our friends, both in France and here in Norway, for the authorities to take the threats against the Kurdish diaspora seriously.

Şehîd namirin,
Solidarity with Kurdistan Norway

FOLKENES DEMOKRATISKE PARTI (HDP)

Erdogan slåss fortsatt desperat for sitt personlige politiske liv og stortyrkiske prosjekt med sin krig mot kurderne både i Tyrkia og nabolanda. Han utnytter Tyrkias strategiske posisjon på det storpolitiske planet. I sin siste telefonsamtale med Putin nettopp klaget han over at Russland ikke oppfylte sine lovnader om å få kurderne i Nordøst Syria til å trekke seg ut av 30 km sonen sør for den tyrkiske grensa.

Prosessen som han dro i gang for et år siden, med å totalforby HDP. ikke bare nøye seg med å avsette ledere for HDP, deres ordførere og parlamentarikere og hundretalls andre tillitsvalgte, står også i «stampe». Han møter problemer formelt i rettsapparatet for å bevare et skinn av legalitet i forhold til internasjonale partnere og interne politiske rivaler nå i valgkampinnspurten.

Den såkalte Kobani-rettsfarsen som skulle fengsle, i det minste forby over 600 personer å stille på valglistene til HDP ved valgene som nå kommer innen juni 2023, var ment å avsluttes nå før nyttår. Rettshøringen nå nettopp klarte imidlertid ikke å klargjøre sakene for endelig domfellelse, slik at de vil prøve å forsere den på nyåret igjen. Før dette er unnagjort kan ikke tidsplanen for rettshøringene rundt forbudet av HDP fastsettes. Siden Erdogan er nødt til å vurdere politisk gevinst opp mot risiko for tap ved å gjennomføre denne rettsaken (Konstituasjonsdomstolen kan sette ned foten for påstand om å forby HDP, noe som vil skape vansker for Erdogan i valgkampen mot CHP og også HDP. Og Erdogan må oppnå  min 2/3 flertall i denne domstolen for å kunne reise forbudssaken).

I denne situasjonen er det derfor viktig at venner av HDP her i Norge fortsetter anstrengelsene med å synliggjøre det som skjer, og vise at HDP har støtte også på myndighetsplan i Norge. SolKurd må derfor følge opp arbeidet med å få flere Stortingspartier til å besøke HDPs hovedkontor i Ankara  snarest mulig på nyåret. Og vi må få flere personer og organisasjoner her i Norge til å synliggjøre seg i mediabildet.

HDP slåss mot forbud, men tar også andre tiltak for å påføre Erdogan-alliansen valgnederlag i juni

Dersom HDP skulle bli stengt før valget, har HDP allerede tatt tiltak for at de stemmene de representerer skal kunne telles med og gjøre det mulig å hindre valgseier til Erdogans AKP-MHP allianse (Folkenes Allianse). De ligger nå an til å samle ca 40% av stemmene. Hovedopposisjonsblokken med CHP i føringen, Nasjonal Alliansen, som også er tyrkisk nasjonalitisk samler, også omtrent like mange, men vil kunne være med å blokkere 50% til Erdogan-fløyen. HDP, som nå liggere rundt 10%, har sammen med andre demokratiske partier et potensiale til å samle ca 15 % i en allianse. En slik valgallianse, Arbeider og Frihets Alliansen, ble stiftet i oktober, og ville også blokkere seier for Erdogan både som president og regjeringssjef videre. HDPs strategi med å videreutvikle denne progressive enhetsfronten er viktig for å sikre at HDPs stemmer blir telt med i valget, sjøl om de ikke får stilt egne lister. Men også i tråd med strategien for å knytte bånd mellom tyrkere, kurdere og andre nasjonaliteter i Tyrkia på samme grunnlag det gjøres i Syria, Iran og Irak. 

Bildet er fra Arbeider og Frihets Alliansen sin første offentlige samling 26 september 2022