Sannheten må fram i lyset!

Appeller og bilder fra markering ved den franske ambassaden 9. januar 2023

Parole med portretter av de seks som har blitt likvidert i Frankrike. Tre for 10 år siden og tre i desember 2022.

Appell ved Maiken Sætran fra Kvinnefronten.

I dag er det ti år siden Sakine, Fidan og Leyla ble myrda i Paris. Drapene på de tre feministene var et angrep på alle feminister og et forsøk på å bli kvitt dem som aktivt vil kjempe for kvinner og kurdere sin frihet. Og mange flere kvinner enn de har blitt utsatt for vold og drap over mange år.
På lille julaften skjedde det igjen. Tre kurdiske aktivister ble brutalt myrdet i Paris. Evin Goye var en av de. Hun har vært aktiv for den kurdiske frihetsbevegelsen i mange år og var sist representant for den kurdiske kvinnebevegelsen i Frankrike. Hun var en pådriver for kurdiske kvinner sin frigjøringskamp.
Nå krever vi rettferdighet og sannhet fra Frankrike! Og vi krever handling mot den fascistiske staten Tyrkia for å få stans på det brutale folkemordet mot kurdere som har pågått i lang tid og fortsatt pågår. Når Sverige aksepterer en hestehandel med kurdiske politiske flyktninger for å bli medlem i angrepsalliansen NATO, er det et klart tegn på at noe er alvorlig galt.

Maiken Sætran

Kvinnefronten krever at den norske regjeringa fordømmer NATO-landet Tyrkia sitt koordinerte og brutale angrep på kurdere i Irak og Syria i FNs sikkerhetsråd.


Kurdiske kvinner står i frontlinja i kampen for rettigheter, demokrati og kvinnefrigjøring. Et kjent slagord blant kurdiske kvinneaktivister er jin – jiyan azadi. Kvinne – Liv – Frihet. Mange av oss har ropt nettopp det, i sinne, men også med håp, helt siden drapet på kurdiske Jina Amini i september. I dag roper vi jin- jiyan – azadi for Evin, Sakine, Fidan, Leyla og for alle
kvinnene som har falt i kampen for et fritt Kurdistan.
Kvinnefronten vil alltid stå i solidaritet og søsterskap med de som kjemper
for anerkjennelse og frigjøring. Lenge leve Kurdistan og det kurdiske folk!

Appell ved Erling Folkvord fra Solidaritet med Kurdistan

Solidaritet med Kurdistan takker Kurdisk Kvinnenettverk for denne demoen.
Kampen fortsetter!
Den kurdiske frigjøringskampen har mange venner. I Frankrike og over hele verden. Kurderne har flere venner enn fjella.
På lørdag intervjua franske media tyrkeren Ibrahim Halac. Han og andre tyrkere deltok i demonstrasjonstoget i Paris. Halac sa det slik:


«I dag er vi her for å støtte våre kurdiske venner, fordi jeg selv er tyrkisk. Og dette er veldig viktig, fordi det som skjer med det kurdiske folket nå, det kan også skje med oss i morgen.»


Eller enklere sagt: Tyrkere og kurdere må stå sammen mot president Erdogans diktatur.
Ordføreren i 10. Distrikt i Paris reagerte raskt etter det siste trippeldrapet. På Rådhuset ble det franske flagget – Tricoloren – senka på halv stang. Et kurdisk flagg ble heist på den andre flaggstanga.


Frankrikes president Macron fordømte terroren og sendte ut ei twittermelding der han sa:
«Kurderne i Frankrike har vært målet for et avskyelig angrep midt i Paris.»
En slik uttalelse forplikter. Det kunne høres som om Macron vil avsløre de som organiserte drapene ved det kurdiske kultursenteret.
Men det blir tomme ord, viss president Macron gjentar hemmeligstemplinga etter drapene på Sakine Cansiz, Fidan Dogan og Leyla Saylemez for 10 år sia.
Franske medier skrev den gangen at etterforskerne konkluderte med at MIT – Tyrkias nasjonale etterretningstjeneste – var “innblanda”.

Likevel – eller kanskje nettopp derfor – ble saka avslutta. Bevis-materialet ble hemmeligstempla da drapsmannen døde i desember 2016, rett før rettssaka. Francois Hollande fra Sosialistpartiet var president da. Men det er president Macron som har ansvaret at de 10 år gamle spora som peker mot MIT og dermed mot Erdogan, fortsatt er hemmeligstempla.
Hva gjør så president Macron nå? Skal politietterforskinga av det siste trippeldrapet bli en reprise på beskyttelsen av MIT for 10 år sia.

Erling Folkvord fra Solkurd

Terrororganisasjon De grå ulvene har i minst 30 år samarbeida med MIT både i Tyrkia og Europa. De har gjennomført aksjoner mot
venstreorienterte, mot armenere og mot kurdere. Etterretningstjenesten i et NATO-land samarbeider med en terroristorganisasjon.

I november 2021, bare to år før det siste trippeldrapet ble den franske avdelinga av De grå ulvene forbudt. Da varsla den tyrkiske utenriksministeren gjengjeldelse. Han sa: ”Vi vil gjengjelde denne beslutningen på aller sterkeste måte.”
Tyrkias innenriksminister Süleyman Soylu snakka like tydelig dagen etter det siste trippeldrapet: Han sa «Tayyip Erdoğan vil ikke bare rense Tyrkia for terrorister, han vil også rense verden.»
Dette er en trussel om statsterror mot kurdere og den øvrige demokratiske opposisjonen i Tyrkia, uansett hvor i verden de er.

Det siste trippeldrapet kunne blitt unngått viss ikke NATO-landet Frankrike hadde beskytta de som stod bak drapene for ti år sia. Vi stiller to enkle krav til Frankrike:

  1. Offentliggjør bevismaterialet fra trippeldrapet i 2013.
  1. Etterforsk hvem som organiserte det siste trippeldrapet og offentliggjør resultatet.
    Gjennomføringa av dette er president Macrons ansvar.

PS: De grå ulvene ble kjent i Europa da de på midten av 1990-tallet samarbeidet med MIT (Tyrkias nasjonale etterretningstjenesten) og aktivister fra MHP (Det nasjonalistiske aksjonspartiet) om drap på politisk aktive kurdere. Men organisasjonen har en mye lenger historie. Den tidligere obersten Alparslan Türkeş (1917-1997) ble politiker og grunnla på slutten i 1968/1969 både terrororganisasjonen De grå ulvene og MHP. Türkeş ble senere visestatsminister. De grå ulvene har samarbeidet med MIT både i Tyrkia og Europa. Deres sterkeste utenlandsavdeling er i Tyskland.

Appell ved Lida Weerts

Again we are standing here in front of the French embassy in Oslo, and we will keep on coming here until the French government has the guts to choose to speak up and stand for truth and justice.

Because without justice, France will remain guilty!

 We are asking for Truth and Justice for Leyla, Sakine and Fidan!  Open the secret files!

We want Truth and justice for Evin, Mir and Abdullah, killed on 23rd December, 2022! 

Don’t make the same mistake again!

We won’t forgive and we won’t forget!

Lida Weerts

Women, life freedom are the words of the Kurdish women movement, La femme, la vie, la liberte in French. We won’t stop until the these words are being practiced and believed, for now in Rojava and Iran, soon to be practiced over the whole world. The women revolution will be our revenge.

Ten years ago, on the 9th of January 2013, the PKK founder and pioneer Sakine Cansız (Sara), KNK French representative Fidan Doğan (Rojbin) and Leyla Şaylemez (Ronahi) were murdered by a Turkish state gunman in Paris.

Despite all doubts and objections, the Turkish State was not prosecuted for this murder, because the French state closed the case after the death of the shooter. The French State decided not to shed light on these murders, although all the information and documents revealing the role of the Turkish Intelligence Organisation MIT in this assassination, existed.

10 years later, this time on 23rd December 2022, three Kurds, including Emine Kara, another pioneer of the Kurdish Women’s Movement, were murdered because of a new terrorist attack in Paris. Just like in the first Paris massacre in 2013, the incident was insinuated as an ‘internal showdown’. 

This time the button was pressed to create the perception of an isolated incident committed by a ‘racist Frenchman’ without any investigation. However, it is obvious that the same Kurd-hating Turkish state is behind this murder. 

Since the first Paris massacre 10 years ago, the Turkish state has systematized the murder of Kurdish pioneers because they know they can get away with all their crimes against Kurds. 

In the last 10 years, the Turkish state has committed similar political murders in different countries and has never been prosecuted for any of them. 

 With its war of aggression, the Turkish state doesn’t only violate international law, but also commits war crimes by using prohibited weapons. The Turkish army killed dozens of female guerrillas with banned chemical weapons in the war against the guerrillas. No sanctions have been imposed on them for these war crimes, crimes against humanity and violations of international conventions. No investigation has even been launched. Because it is a NATO member state and its crimes are in the interest of the global patriarchal-capitalist system. 

 No attacks are able to prevent the pioneering mission of the Kurdish women’s movement, which is becoming clearer day by day, worldwide.The Kurdish Women’s Movement, which has become the symbol of the Women’s Revolution with the Rojava revolution, has recently led to the universalisation of the Jin Jiyan Azadî freedom formula in the social uprising led by women in Rojhilat Kurdistan. 

But in vain – we will not bow down, we will not forget what Turkey has done and we will definitely take great revenge. We will take it by lighting the fire of women’s revolution, by putting the JIN JIYAN AZADÎ formula into practice, by developing our self-defence and by universalising women’s struggle and organisation. 

The winner will be free life led by women

Patriarchy and fascism will lose

I will end with the same words: Without justice, France will remain guilty!

We demand truth and Justice for Leyla, Sakine and Fidan!  Open the secret files!

We demand truth and justice for Evin, Mir and Abdullah, killed on December 23, 2022! 

We won’t forgive and we won’t forget!

Jin, Jiyan, Azadi, Sara, Rojbin, Ronahi!

En minnetavle og lys for de seks drepte ble tente foran den franske ambassaden

Stor markering i Paris 3.1.2022. Kurdere anholdt i UK

Drapene på medlemmer av det kurdiske demokratiske samfunnet i Paris markeres den 3.1.2022 og først kommende lørdag. Dette melder France 24

I dag deltok mange tusener i markeringen. De demokratiske kurdiske kreftene krever at den franske staten går til bunns i sine undersøkelser for å finne ut hvorfor de nok en gang har blitt utsatt for et terrorangrep i Paris. For 10 år siden ble tre kurdiske aktivister drept av en tyrker som de antar har forbindelser til en tyrkiske etterretningstjenesten.

Samtidig anholdt britisk politi fem kurdiske aktivister som var på vei til markeringen i Paris. De anklagdes for å være terror-mistenkte i følge ANF. De ble sluppet etter seks timer.

The British police stopped the vehicle carrying Kurdish journalist Diren Dicle Erden, London Kurdish People’s Assembly Co-Chairs Türkan Budak, Baran Kasakol, British Kurdish People’s Assembly member Ercan Akbal and Kurdish Women’s Movement spokeswoman Birsen Poyraz on the grounds of «terrorism suspicion» after the passport control. Foto: ANF

Terroren gjentar seg.

Appell holdt av Beth Hartmann, medlem av arbeidsutvalget i Solkurd. Appellen ble holdt under en demonstrasjon foran den franske ambassaden i Oslo den 27.12.2022.

– Jeg står her i sorg.

Fra demonstrasjonen.

-Takk for at jeg får holde denne appellen på vegne av Solidaritet med Kurdistan.

For nesten nøyaktig ti år sida blei tre kurdiske kvinner drept ved Ahmet Kaya kurdisk kultursenter. I Paris De tre kurdiske kvinneaktivistene, Sakine Cansiz, Fidan Dogan og Leyla
Saylemez blei myrdet av tyrkisk etterretning. De fikk ingen rettferdighet. Ingen blei straffet og ingen fikk beskyttelse etter terroren, til tross for gjentatte advarsler.
Konsekvensen av Frankrikes passivitet og ignoranse førte til dette nye brutale terrorangrepet og det er igjen kurdiske aktivister som betaler prisen.
Denne gangen var det kvinneaktivisten Evin Goyi, kunstneren Mir Perwer og den kurdiske akivisten Abdullah Kizil som måtte bøte med livet.

Dette var personer som brukte livet sitt til på forskjellig vis å sloss for kurderes rettigheter og frihet.
Det er Frankrikes passivitet, Europas taushet over overgrepene kurderne blir utsatt for i Tyrkia, Iran, Irak og Syria som gjør at kurderes lidelser kan fortsette. I Iran blir befolkninga fengsla og drept hvis de ikke følger reglene for påkledning som presteskapet har bestemt. I Irak blir kvinner drept fordi patriarkatet bestemmer hva kvinner skal og ikke skal. I Tyrkia
blir politikere drept fordi de er i opposisjon til presidenten. I Syria og i Irak blir kurdere drept av Tyrkia og fordi Tyrkia er redd for å miste makta si og fordi kurderne har valgt å følge og
leve etter Öcalans ideologi .
Det er bare med samhold og solidaritet fra kurdernes allierte dette kan endres. Vi krever at Frankrike går til bunns i å oppklare terrorangrepet lille julaften.

Myndighetene i alle europeiske land der kurdere har søkt tilflukt etter forfølgelse må stå opp for dem og gi dem den beskyttelsen og det vernet de trenger for at de kan leve trygt i landet.
Takk.

Beth Hartmann

Solidarity with Kurdish activists

Solidarity with Kurdistan Norway expresses our deepest condolences to the victims of the cowardly attack against the Ahmed Kaya Kurdish cultural center in Paris, as well as their families and the Kurdish community in general.

This attack, carried out shortly prior to the tenth anniversary of the murder of Kurdish activists Sakine Cansız, Fidan Doğan and Leyla Şaylemez is bound to be traumatic for the diaspora community all over Europe.

While much is still uncertain about the attack and its perpetrators, we stand in solidarity with the Kurdish community and echo the demands from our friends, both in France and here in Norway, for the authorities to take the threats against the Kurdish diaspora seriously.

Şehîd namirin,
Solidarity with Kurdistan Norway

Også ungene i Qamishlo får nå to nye fotballbaner

Erling Folkvord

Oslo bystyre har bevilget 700 000 kroner – 1 krone per innbygger – til  de to kunstgressbanene som nå skal bygges i grensebyen Qamishlo i Syria.

Statsgrensa mot Tyrkia går rett gjennom byen.

Ordfører Marianne Borgen oppfordrer alle kommuner til å følge eksemplet.

Viss du kjenner noen som er med i et kommunestyre, kan du kanskje bidra til at det blir ei bevilgning til?  https://fotballbane.org/

Flere andre kommuner har tidligere gjort tilsvarende 1 krone – vedtak. Bodø var først ute. Enstemmige vedtak har vært det vanlige. Bevilgningene har ikke vært politisk omstridt. Og aller siste nytt er at også Nordre Follo har vedtatt 1 krone per innbygger.
Banene i Kobanê og i Raqqa – som fram til 2019 var «hovedstaden» for IS – er i daglig bruk. Jentefotballen har fått kraftig oppsving. 

Her kan du se en film fra åpninga av banene i Raqqa.

Foreningen Fotballbaner for jenter og gutter i Kobanê, Qamishlo og Raqqa, satser på å få inn nok penger til å bygge flere baner.

Alle kommuner og flere hundre fagforeninger har mottatt søknader.
Kan du fremme forslag til årsmøtet eller på annen måte i fagforeninga di?

De leker på den ene av tomtene i Qamishlo der det snart blir kunstgressbaner

ERDOGANS KRIMINALISERINGSPROSESS MOT

FOLKENES DEMOKRATISKE PARTI (HDP)

 Arnljot Ask sitter i Arbeidsutvalget til Solidaritet med Kurdistan

Erdogan slåss fortsatt desperat for sitt personlige politiske liv og stortyrkiske prosjekt med sin krig mot kurderne både i Tyrkia og nabolanda. Han utnytter Tyrkias strategiske posisjon på det storpolitiske planet. I sin siste telefonsamtale med Putin nettopp klaget han over at Russland ikke oppfylte sine lovnader om å få kurderne i Nordøst Syria til å trekke seg ut av 30 km sonen sør for den tyrkiske grensa.

Prosessen som han dro i gang for et år siden, med å totalforby HDP. ikke bare nøye seg med å avsette ledere for HDP, deres ordførere og parlamentarikere og hundretalls andre tillitsvalgte, står også i «stampe». Han møter problemer formelt i rettsapparatet for å bevare et skinn av legalitet i forhold til internasjonale partnere og interne politiske rivaler nå i valgkampinnspurten.

Den såkalte Kobani-rettsfarsen som skulle fengsle, i det minste forby over 600 personer å stille på valglistene til HDP ved valgene som nå kommer innen juni 2023, var ment å avsluttes nå før nyttår. Rettshøringen nå nettopp klarte imidlertid ikke å klargjøre sakene for endelig domfellelse, slik at de vil prøve å forsere den på nyåret igjen. Før dette er unnagjort kan ikke tidsplanen for rettshøringene rundt forbudet av HDP fastsettes. Siden Erdogan er nødt til å vurdere politisk gevinst opp mot risiko for tap ved å gjennomføre denne rettsaken (Konstituasjonsdomstolen kan sette ned foten for påstand om å forby HDP, noe som vil skape vansker for Erdogan i valgkampen mot CHP og også HDP. Og Erdogan må oppnå  min 2/3 flertall i denne domstolen for å kunne reise forbudssaken).

I denne situasjonen er det derfor viktig at venner av HDP her i Norge fortsetter anstrengelsene med å synliggjøre det som skjer, og vise at HDP har støtte også på myndighetsplan i Norge. SolKurd må derfor følge opp arbeidet med å få flere Stortingspartier til å besøke HDPs hovedkontor i Ankara  snarest mulig på nyåret. Og vi må få flere personer og organisasjoner her i Norge til å synliggjøre seg i mediabildet.

HDP slåss mot forbud, men tar også andre tiltak for å påføre Erdogan-alliansen valgnederlag i juni

Dersom HDP skulle bli stengt før valget, har HDP allerede tatt tiltak for at de stemmene de representerer skal kunne telles med og gjøre det mulig å hindre valgseier til Erdogans AKP-MHP allianse (Folkenes Allianse). De ligger nå an til å samle ca 40% av stemmene. Hovedopposisjonsblokken med CHP i føringen, Nasjonal Alliansen, som også er tyrkisk nasjonalitisk samler, også omtrent like mange, men vil kunne være med å blokkere 50% til Erdogan-fløyen. HDP, som nå liggere rundt 10%, har sammen med andre demokratiske partier et potensiale til å samle ca 15 % i en allianse. En slik valgallianse, Arbeider og Frihets Alliansen, ble stiftet i oktober, og ville også blokkere seier for Erdogan både som president og regjeringssjef videre. HDPs strategi med å videreutvikle denne progressive enhetsfronten er viktig for å sikre at HDPs stemmer blir telt med i valget, sjøl om de ikke får stilt egne lister. Men også i tråd med strategien for å knytte bånd mellom tyrkere, kurdere og andre nasjonaliteter i Tyrkia på samme grunnlag det gjøres i Syria, Iran og Irak. 

Bildet er fra Arbeider og Frihets Alliansen sin første offentlige samling 26 september 2022

Zhina-bevegelsen og dens betydning for Europa

En kort rapport om den siste situasjonen til protestbevegelsen i Iran (Zhina-bevegelsen), og hva dens skjebne har å si for Europas fremtid.

 Jila Hassanpour

Nå har det gått nesten tre måneder siden Zhina (Mehsa) Amini ble drept av det iranske moralpolitiet, et drap som utløste den største gatebevegelsen etter revolusjonen i 1979 i Iran. Denne store bevegelsen, som startet i Kurdistan (Kurdistan i denne konteksten referer til alle de kurdisk-befolkede delene i Iran, ikke bare den provinsen som heter Kurdistan.) og raskt spredte seg til alle deler av Iran, fortsetter sin gang med kvinner og ungdommer i spissen. I følge statistikken samlet inn av menneskerettighets-organisasjoner, har til nå mer enn 490 iranske borgere blitt drept av iranske mot-opprørsstyrker, antallet skadde og sårede når tusenvis, og rundt 20 tusen mennesker er arresterte. Ifølge Kurdistan Human Rights Network har minst 116 kurdiske borgere blitt drept så langt, hvorav 12 er barn under 18 år.

Mengden vold som regjeringen har vist på disse tre månedene er ubeskrivelig. De dreper ikke bare demonstranter i gatene, men har også drept mange mennesker under tortur i fengsler og interneringssentre. De har utstedt flere dødsdøm og begynt å henrette noen demonstranter. To personer er henrettet så langt. Disse henrettelsene ble utført uten de vanlige rettslige prosedyrene, selv som en formalitet, og de skjedde på kortest mulig tid. Kun 23 dager etter arrestasjonen ble Majidreza Rahnavard hengt i Mashhad offentlig den 12.12.22 (mens familiemedlemmer av IRGC var tilstede og så på).

På denne måten ønsker regimet å skremme samfunnet med jernhåndspolitikken og slukke lyset fra opprøret. Spørsmålet er om de kommer til å lykkes med dette? Svaret på dette spørsmålet er noe komplisert. Utvilsomt, i det lange løp vil en slik politikk ikke fungere i det hele tatt, og folket vil ikke angre på sin streben om å styrte regjeringen, men på kort sikt kan den føre samfunnet ned i en midlertidig knusende stillhet og gi grunnlag for mer og mer undertrykkelse og massedrap fra regimets side. 

Hver bevegelse vil oppleve oppturer og nedturer og ulike faser. Ingen sosial bevegelse vil alltid bevege seg i samme retning. Den nåværende bevegelsen i Iran er ikke unntatt fra denne regelen. Selv om bevegelsen fortsatt har opprettholdt sitt gate- og sosiale karaktertrekk til en viss grad, men sammenlignet med den andre måneden av protestene, har omfanget og størrelsen av demonstrasjonene avtatt til en viss grad. Det er mange grunner til dette, og forklaringen på alle disse årsakene krever mer arbeid og plass, noe som ikke egner seg til å ta opp i denne artikkelen. Men vi kan kort nevne noen få faktorer.

En av hovedfaktorene er ubalansen i sosial mobilisering i forskjellige regioner i Iran. Kurdistan, som utgangspunktetsstedet for opprøret, viste sin sosiale mobiliseringsevne på et svært høytstående nivå og viste bemerkelsesverdig motstand. Årsaken til dette går tilbake til den lange historien med frihetskamp, ​​eksistensen av en frigjørings diskurs over lang tid, et sterkt sivilsamfunn og ikke minst eksistensen av erfarne kurdiske partier, noe som resten av Irans regioner enten ikke har hatt noe tilgang til eller hatt veldig lite å dra nytte av.

Disse privilegiene med sosial samhørighet har gjort Kurdistan, med stor forskjell fra andre regioner i Iran, til bevegelsens tyngdepunkt, men samtidig har intensiteten og dybden av undertrykkelsen i Kurdistan vært like bredere der enn i andre deler av Iran. Manglende evne hos befolkningen i andre deler av Iran til å danne et lignende miljø som det i Kurdistan, forårsaket på den ene siden en relativ motløshet og skuffelse hos den kurdiske befolkningen, og på den andre siden forårsaket konsentrasjonen av regimets styrker, som tilhørte andre landsdeler, i Kurdistan. Nå, i en stor del av de kurdiske områdene, er det etablert et slags uerklært kvasi-militært regime, på en slik måte at mange sjekkpunkter er opprettet ved inngangen til byene og biler står i kø i timevis. Styrkene gjennomsøker mobiltelefoner og inspiserer folks biler. Hvis de ser noe mistenkelig, arresterer de personene umiddelbart.

En annen faktor for bevegelsens inntreden i det midlertidige landingsstadiet er måten det internasjonale samfunnet forholder seg til Irans nåværende situasjon på. Til tross for at de vestlige landene støtter folket i Iran noe mer enn tidligere, har de ikke tatt noen effektive grep så langt. De setter fortsatt atomspørsmålet som sin første prioritet og søker å gjenopplive JCPOA, mens de godt vet at JCPOA ikke kan garantere den islamske republikkens ikke-produksjon av atombomber. Godkjenningen av noen symbolske og fullstendig ineffektive sanksjoner mot det iranske regjeringens politikk har ikke hjulpet det minste til å legge press på regimet. Tjenestemenn har blitt sanksjonert som ikke bare har ingen investeringer i Vesten, men som heller aldri har tenkt å reise til Europa og Amerika. Folket i Iran er ekstremt misfornøyd med den internasjonale støtten til protestene deres, og dette har også gjort regimet modigere til å undertrykke folket hardere.

En annen faktor er mangelen på alternativer og reell motstand. I denne forbindelse er Kurdistan den eneste delen som har både en opposisjon med sosial ryggrad og en alternativ sosiopolitisk diskurs. Det er åpenbart at Kurdistans diskurs nå sprer seg til hele Iran og til og med hele regionen. Mangelen eller svakheten i organisering er en av de viktigste hindringene for Zhina-bevegelsen.
Men til tross for alle disse problemene, tror alle tenkere og sosiologer at Iran aldri vil vende tilbake til slik den var før opprøret og «Kvinner, liv, frihet»-bevegelsen. Selv om regimet lykkes i å undertrykke bevegelsen på nåværende stadium, vil det uten tvil ikke ta lang tid før opprørets ild blusser opp igjen, og i et av disse opprørene vil den islamske republikken falle og bli styrtet.


Fremtiden og utenlandsk støtte til Zhina-bevegelsen

Selv om det er ekstremt vanskelig å forutsi fremtiden, kan noen momenter være relativt forutsigbare.
Mest sannsynlig, etter at bevegelsen går inn i oppgangen igjen, vil det islamske regimet vende seg til en borgerkrig, noe de allerede har prøvd i Syria og fått noe nytte av. Det er svært sannsynlig at regimet vil angripe Kurdistan først og tvinge de kurdiske partiene, som så langt har unngått å gå inn i den væpnede fasen, til å gripe til våpen og forsvare seg. Regimet tenker at starten på borgerkrigen, også fra Kurdistan, vil ha to vesentlige og viktige fordeler for dem:

  1. I tilfelle en krig, vil regimet ikke nøle med å undertrykke og drepe åpent og bredt, da kan de rettferdiggjøre enhver forbrytelse under tittelen «krigstilstand».
  2. Ved å bruke den kjente foreldede taktikken «risiko for Irans oppløsning og behovet for å bevare landets territorielle suverenitet», få med seg en del av den pan-iranske opposisjonen.

Lederne av det islamske regimet ser på en mulig krig som en «velsignelse». Irak-krigen var også en velsignelse for dem, fordi den åpnet muligheten for dem å eliminere alle motstandere, på en slik måte at de til og med avsatte den daværende presidenten Bani Sadr.

Selv om sannsynligheten for at regimet vil være i stand til å nå disse målene er lav, vil det utvilsomt påføre folket i Kurdistan og Iran fryktelige kostnader. Derfor er det vesentlig at det internasjonale samfunnet sender nå et utslagsgivende og tydelig budskap til regjeringsmakten i Iran om at hvis undertrykkelsen fortsetter, vil det iranske folket motta deres omfattende og allsidige støtte, til og med militær støtte. Å stenge eller begrense Irans diplomatiske og religiøse sentre i Europa og Amerika kan formidle et så klart budskap til regimet. De må innse at verden er fullt forberedt på en verden uten den islamske republikken i Iran.

En annen måte å hjelpe folket i Iran på er å ikke støtte konservative og udemokratiske retninger utenfor Iran. «Folkets Mujahedin eller Mujahedin-e-Khalq (MEK)» og «Royalistene eller Monarki-tilhengere» er blant de gruppene som ikke bør støttes og fremmes av verden på grunn av deres gammeldagse og antidemokratiske natur. Dessverre blir det noen ganger gjort slike urimelige handlinger, spesielt i støtte til Pahlavi-familien, som var en korrupt familie med en historie full av undertrykkelse og brutalitet mot egen befolkningen da de var i makten før dette nåværende regimet..

En viktig sak med løsningspotensiale

Organisasjoner og aktivister som støtter innbyggerne i Kurdistan og Iran bør rette oppmerksomheten til vestlige regjeringer på det viktige spørsmålet om global oppvarming og klimaendringer.
Hvis den nåværende katastrofale trenden i Midtøsten fortsetter, i løpet av de neste 10 til 20 årene, vil en bølge på titalls millioner innvandrere strømme mot Europa, fordi en stor del av Midtøsten ikke lenger vil være beboelige. I tillegg til naturlige eller globale faktorer, er ineffektiviteten til regionale myndigheter, den viktigste faktoren i den utrolige ødeleggelsen av miljøet i Midtøsten.
Naturligvis er løsningen å skape en effektiv og funksjonell regjering, noe som ikke vil være mulig annet enn å løse regionale problemer og kriser og legge vekt på dannelsen av demokratiske og desentraliserte regjeringer.
Enhver form for støtte til Zhina-bevegelsen vil være den største tjenesten for å forhindre ytterligere ødeleggelse av miljøet og for å gjenopprette de ødelagte ressursene i Midtøsten. Zhina-bevegelsen er den største sjansen for europeiske land, de bør bruke all sin innsats for at denne bevegelsen vinner frem. Dette fordi diskursen «kvinner, livet, frihet» er den eneste diskursen som har potensialet til å finne en løsning på denne dødelige megakrisen, en krise som, hvis den ikke løses i de samme territoriene, vil sette Europa på veien til kollaps i de neste to tiårene.

Bilder fra demonstrasjon til støtte for opprøret i Iran 10.12. på Rådhusplassen i Oslo

Flere hundre trossa kulda og stile med flagg, paroler, bilder av martyrer, plakater med oppfordringer. Blant demonstrantene var det både kurdere, balutsjere, persere og nordmenn. De ulike opposisjonspartiene er enige om å gå sammen. Denne demonstrasjonen er organisert som et samarbeid mellom mange partier.

Balutsjere med egne flagg