Av Karim Allahweysi 

For noen måneder siden oppsto en ny type stor straff i Iran. Halvparten av iranske fengsler er fulle av kurdere. Nå vil iranske myndigheter ha flere kurdere i fengsel. Det skjer ved å fengsle morsmålslærere.  

Den østkurdiske morsmålsaktivisten og grunnleggeren av den sosiale og kulturelle foreningen Nowzhin, Zara Mohammadi, er dømt til 5 års fengsel av det iranske rettsvesenet.  

5. januar 2022 ble hennes anke av dommen i lagmannsretten behandlet av høyesterettsleder i Sandandaj-provinsen i den iranske delen av Kurdistan, der hun tapte.

Aktivist-læreren ble dømt for å undergraver den nasjonale sikkerheten ved at hun stiftet ulike organisasjoner og grupper. Dommen innebærer at å undervise i språk og danne sosiale foreninger som Nowzhin og liknende sosiale aktiviteter er en fare for landets sikkerhet og truer staten.   

Da høyesterett behandlet anken, ble det ikke framlagt noen bevis eller dokumentasjon som grunnlag for dommen.  

Zara nyter sterk støtte i den store byen Sanandaj. Der holdt hun en viktig tale før hun ble satt i fengsel.  

Der sa hun blant annet: Når jeg snakker med folk i andre land om de grunnleggende rettighetene, blant annet under undervisning på morsmål og generelt om den kurdiske saken, blir de overasket når de hører at den kurdiske nasjonen med en befolkning på 40 millioner ikke har rett til å lese og skrive på sitt morsmål. Og nå må jeg i fengsel bare fordi de tror at kurderne vil glemme denne saken. 

Skam til den fienden som bygger sin tro på å fengsle kurdiske aktivister. Jeg gir aldri opp og jeg forlater heller ikke hjemlandet mitt. Jeg fortsetter kampen i fengslet.  

Hvem er Zara?  

Zara har en mastergrad i politisk geografi fra Birjand universitet. Den kurdiske sivile aktivisten har undervist i språk i flere år i byen Sanandaj og i de omkringliggende landsbyene. Hun er en av grunnleggerne av Nowzhin som ble dannet i 2013.  

Morsmålsaktivisten Zara Mohammadi deltok i en kampanje som ble dannet av sivile for å hjelpe de rammede i forbindelse med Kermanshah jordskjelvet i 2017 og 2018. Gjennom denne kampanjen fikk jordskjelvofrene mat, telt og klær og andre nødvendighets-artikler.  

Veldig mange kurdere i den iranske delen av Kurdistan, som kalles Rojhelat på kurdisk, reagerte sterk mot den urettferdige dommen mot Zara. Flere skrev på sosiale medier: Dommen mot Zara er uakseptabel og urettferdig, vårt morsmål er vår identitet. Dommen anser at det å lære kurdisk språk er noe kriminelt og at det ødelegger statens sikkerhet. Dette er feil og dommen må oppheves!

På fredag deltok en  delegasjon fra Solkurd i et arrangement på Litteraturhuset. Arrangement var om og med en forfatter med et forbudt språk . Over 100 hørte på forfatteren Eysana Beravi  og Mustafa  Can som er en kjent kurdisk journalist. Beravi fortalte om forbudet mot kurdisk språk og hvordan undertrykkinga går ut over særlig på barn og ungdom. Delegasjon fra Solidaritet med Kurdistan ga blomster i respekt til Beravi og Can.

Etter noe forsinkelse reiste vi fra Oslo i glede for vi skulle feire Newroz i Amed. Kom til Istanbul klokka 24 lokal tid. Etter litt fram og tilbake fant vi passkontrollen der vi kunne komme inn til den nasjonale flyplassen for å fly videre til Amed. Vi hadde avtalt at Turid skulle gå først siden hun hadde blitt nekta innreise før.

Det tok ikke lange tida før tollbetjenten tilkalte politi som tok henne med til en politipost der hun fikk beskjed om at hun var uønsket i Tyrkia.

Annik fikk beskjed om at det var noe problemer med hennes pass  og hun ble hentet av politi.

Beth fikk beskjed om at hennes papirer var greie. Da politiet skulle gå avgårde med Annik ble Beth med for å se hvordan dette ville gå. Vi ble da tatt med til den samme politiposten som Turid hadde vært på. Annik ble ganske raskt tatt med videre mens Beth måtte vente ved politiposten.

Etter en stund ble Beth tatt med til et avhør med en sivilpoliti.  Politiet ville vite hvorfor hun skulle til Diyarbakir og hvilken forbindelse hun hadde til Diyarbakir og det kurdiske folket . Kjapt  kobla dem Beth til HDP. Etter avhøret fulgte politiet henne tilbake til politiposten der de blei informert på tyrkisk av politibetjenten. Han brukte ordet terror flere ganger.

Deretter ble alle tre samla ved et nytt kontor der de tok fingeravtrykk og bilder av oss som til et kriminalarkiv. Til slutt måtte vi skrive under på hva vi hadde av elektronisk utstyr i håndbagasjen og et dokument der det står hvilken lov vi har forbrutt oss mot og når vi skulle sendes ut av landet. De beslag diverse penner en pastill og et skohorn.

Deretter ble vi fulgt til det de i dokumentet kaller et gjestehus innelåst med tilgang til toalett,og dusj, seng og tv.

Vi ble beordra inn på et rom med fire stoler (men ingen TV) der vi oppholdt oss til omtrent klokka 4. Da forsto vi at stolene kunne bli senger. Vi slo av lyset så det skulle bli lettere å sovne, men raskt ringte telefonen og vi fikk streng beskjed om at dette ikke var lov. Vi forsto hvorfor da vi så kamera i taket.

Vi var veldig trøtte etter alt vi hadde opplevd så vi sovnet raskt og sov til en betjent vekka oss ca 8. Etter en kort stund kunne vi hente frokost utenfor rommet vårt og da oppdaget vi at det var fler rom med kvinner fra forskjellige steder i verden.

Noen kongolesere som søkte om asyl, ei av dem hadde vært innelåst i disse lokalene i 7 dager. Ei av dem hadde ei datter på åtte år.

Ei svenskkurdisk jente fra Irak som bor i Sverige og skulle til Syria.

Ei anna jente fra Irak som hadde vært på tur i Tyrkia hadde fått noen problemer med passet og fikk ikke reise hjem med flyet hu hadde bestilt.

På morgenen kom det inn ei kvinne fra Australia som hadde vært på den store viktige reisen til Mekka sammen med 39 andre kvinner. De skulle ha en ukes ferie i Tyrkia før de reiste hjem igjen.Alle de andre kom inn i Tyrkia bortsett fra henne. Hun fikk ingen beskjed om hvorfor hu ikke fikk komme inn i Tyrkia.

Reiselederen hennes hadde vært på flyplassen i tre timer for å få en begrunnelse på tilbakeholdelse av henne. Han fikk ingen informasjon.

Det var et par stykker til som vi ikke fikk noen spesiell kontakt med bortsett fra et par smil og hallo.

Rett før vi ble henta til flyet vi skulle sendes hjem med kom det enda en kvinne med et barn på ca tre år.

Tilsammen var vi vel en 12-13 kvinner på denne kvinneavdelinga i flyplassarresten denne natta.

Det kunne virke som om vi fra Norge hadde fått mest beskjed om hva som var grunnen til innreisenekten for muntlig fikk vi vite at vi er utestengt fra Tyrkia i fem år.

Det er sjølsagt mulig at det står hvor lenge utestenginga skal vare på tyrkisk i dokumentene vi har fått, men vi finner det ikke på engelsk, som vi kunne lest og forstått.

I hele Kurdistan feires kurdisk nyttår på vårjevndøgn som kalles Newroz.

Her er en film om den nære historia og kampen for retten til å feire Newroz i Syria

Og her fra feiring av Newroz i ulike byer i Tyrkia

Og her fra den kurdiskdominerte delen av Iran

Og her fra Zagros-fjellene i Irak

I flere byer ble de kurdiske kvinnenes frigjøringskamp markert på kvinnedagen den 8. mars.

Her er bilder fra Tromsø.

Erdogans krig mot HDP og kurderne i Tyrkia

Dagen før landsmøtet i Solidaritet med Kurdistan inviterer vi til et digitalt seminar om represjonene og angrepene på kurderne i Tyrkia. 

HDPs Europarepresentant, Devris Cimen, vil delta den første timen, sammen med Stortingsrepresentantene Mani Hussaini fra Arbeiderpartiet og Truls Drevland Lund fra Rødt, Oda Sofie Heien fra SVs internasjonale utvalg (som er prosjektleder for SVs parti-til-parti prosjekt med HDP i Tyrkia, og MDGs utenrikspolitiske talsperson Carl Johansen
Første del av møtet vil foregå på engelsk. Andre halvdel på norsk, hvor parti-representantene også kan delta om de ønsker og har tid.

HDP-representanten vil først innlede i ca 15 min. Han vil redegjøre for den aktuelle situasjonen i den omfattende forfølgelsen av kurderne i Tyrka og den pågående prosessen for å kriminalisere og utestenge det 3.største partiet, HDP. Bl.a. om de omfattende unntakstilstandene i flere hundre kommuner i Sørøst Tyrkia, hvor tusenvis av HDP tillitsvalgte er fengslet, inkludert de fleste av deres valgte ordførere.  

Representantene fra Stortingspartiene vil kort kommentere og stille spørsmål til Cimen, og redegjøre for hva partiene kan bidra med for å støtte HDP og kurdernes forsvarskamp mot forfølgelsene. Øvrige deltakere på webinaret kan også, før HDP-representanten forlater møtet, stille han spørsmål. Vi følger så opp dette i debatten den siste timen, om tiltak som  Solidaritet med Kurdistan og andre som solidariserer seg med kurderne kamp for sine rettigheter kan ta.

Alle medlemmer i Solidaritet med Kurdistan har fått tilsendt link for deltakelse. Alle som ønsker å delta, men som ikke er medlemmer i organisasjonen kan melde seg på ved å sende en mail til solidaritetmedkurdistan@gmail.com

Fikk du ikke med deg utstillingen om Jesidiene i Trondheim og Oslo?

Du kan se den digitalt HER

https://www.facebook.com/events/3237255713180281?ref=newsfeed

Initiativet «Forsvar folkeretten» organiserer en Dagskonferanse.

De skriver på sin nettside:

Mens andre lands forbrytelser blir straffet med tunge sanksjoner, møtes Israels brudd på internasjonal rett kun med verbal kritikk. Den israelske okkupasjonen av palestinske områder har nå vart i 55 år, og blokaden av Gazastripen er inne i sitt 15. år. Den 23. desember 2016 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 2334 som krever respekt for 1967-grensene og en øyeblikkelig byggestans av de israelske bosettingene. Likevel fortsetter israelske myndigheter sin rettsstridige politikk uten å bli ansvarliggjort. Hvorfor eksisterer det en slik forskjellsbehandling, hvordan og på hvilket grunnlag kommer sanksjoner i stand? Hvilken effekt har de?

På konferansen deltar Michael Lynk, FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen på okkuperte palestinske territorier, Åsmund Aukrust, første nestleder av Stortingets utenriks- og forsvarskomite, Ingrid Fiskaa, medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomite, Sverre Lodgaard, forsker ved NUPI, Kari Veiteberg, biskop i Oslo bispedømme, Terje Einarsen, jusprofessor og styreleder i ICJ-Norge, Susan Power, Head of Legal Research and Advocacy at Al-Haq, Mads Harlem, advokat og folkerettsrådgiver, Astrid Willa Eide Hoem, leder av AUF, Kathrine Fauske, nestleder av Internasjonalt utvalg, LO i Norge og Kjell Brygfjeld, advokat og initiativtaker av Forsvar folkeretten.

For påmelding, gå til dere nettside:

Se : https://forsvarfolkeretten.no/2022/02/27/dagskonferanse-5-april-i-oslo-sanksjonering-av-land-som-bryter-internasjonal-rett/

Den 15. februar 2022 er det 23 år siden en tyrkisk spesialdomstol dømte Abdullah  Öcalan til døden. Senere omgjort til livstid. Öcalan var da leder av PKK – Det kurdiske arbeiderpartiet. 

Den 11. februar 2022 var det 32 år siden sørafrikanske Nelson Mandela ble løslatt etter 27 år i fengsel. Storparten av tida satt han på fengselsøya Robben Island.

I 1964 ble Mandela dømt til livstidsstraff. Da hadde han i fire år vært leder av Umkhonto we Sizwe (Nasjonens spyd). Dette var den væpnede fløyen av ANC – den ledende organisasjonen mot apartheid-regimet. Lenge etterpå ble det kjent at han også var hemmelig medlem av kommunistpartiet.

I forsvarstalen sin 20. april 1964 sa Mandela bl.a.:

Jeg har valgt å dedikere mitt livsløp til kampen for frigjøringen av det afrikanske folket. Jeg har kjempet imot hvit dominans, og jeg har kjempet imot svart dominans. Jeg har holdt fast ved idealet om et demokratisk og fritt samfunn hvor alle kan leve sammen i harmoni og med samme muligheter. Dette er et ideal som jeg vil leve for og også håper vil bli oppnådd i min livstid. Men om det skulle kreves, så er det et ideal som jeg er forberedt på å dø for.

Mandela holdt sin neste offentlige tale noen timer etter han ble løslatt i 1990:

At vi ble tvunget til bevæpnet kamp i 1960, og dermed opprettet ANCs militære gren (Umkhonto we Sizwe) var en ren forsvarsreaksjon mot apartheidstatens vold. De faktorer som gjorde væpnet kamp nødvendig den gangen, eksisterer imidlertid fortsatt i dag. Vi har intet annet valg enn å fortsette kampen. Vi uttrykker håp om at et klima som bidrar til en forhandlingssituasjon snart kan komme i stand, slik at det ikke lenger vil bli behov for fortsatt væpnet kamp.

Mandela skapte et slikt klima. Han var en omstridt forsoningens mann i kampårene fram til apartheid-regimet var knust. Han ble Sør-Afrikas første svarte president. 

Öcalan sendte en kondolanse etter at Mandela døde i 2013. Han skrev at han var på vei til Sør-Afrika for å søke politisk asyl da CIA i 1999 kidnappet han. Da var Mandel fortsatt president i Sør-Afrika.

Mandelas liv fram til løslatelsen i 1990 ligner mye på Öcalans liv fram til i dag. I dag er han naturlig nok ikke PKK-leder lenger. Livstidsfangen ansees derimot som en folkeleder for flere enn kurderne. For president Erdogan og hans mange støttespillere i og utenfor Tyrkia er han en terrorist, akkurat som Mandela var. Washington Post avslørte for noen år siden at Mandela stod på USAs hemmelig terrorliste fram til 2008.

Det er tid for både å støtte kravet om å fjerne PKK fra EUs og USAs terrorlister og å kreve at Abdullah Öcalan løslates.

Kan vi samle så brei støtte at Öcalan blir løslatt før han i 2026 har sonet like lenge som Mandela?

Erling Folkvord, landsstyremedlem i SolKurd.

.

.