I den kurdisk-dominerte bydelen Sheikh Maqsoud lever det nye demokratiforsøket.

Aleppo er en av verdens eldste byer med en sammenhengende historie. Før krigen var den Syrias største by med fire og en halv millioner innbyggere. Aleppos innbyggere er først og fremst arabere, men i likhet med resten av landet er det mange ulike folkegrupper. Den neststørste gruppa er kurdere og kurdisk er det neststørste språket.

Nord i byen finner vi altså den «kurdiske bydelen», Sheilk Magsoud.

I løpet av krigen ble mesteparten av Aleppo tatt over av opposisjonen til Assad-regimet, mens Sheikh Maqsoud holdt seg nøytral under ledelse av PYD med egne militser tilknytta YPG/YPJ. Nabolaget, som ligger på en strategisk høyde, ble angrepet over 30 ganger av ullke jihadist-militser, men greide å forsvare seg. Da Assad-regimet slo tilbake, med russisk støtte, kom Aleppo igjen under kontroll av regimet i desember 2016. Regimet prøvde seg på Sheikh Maqshoud og det ble en del trefninger, men regimet ga seg.

I januar 2018 invaderte Tyrkia Afrin som ligger nord for Aleppo. Invasjonen tvang hundretusener av kurdere på flukt sørover. Til Sheikh Maqsoud kom flere titusener og antallet beboere mer enn fordobla seg. Men i og med at nabolagene er organiserte, ble de nye integrert og er nå en del av bydelens demokrati. Sheikh Maqsouds ledelse er stolte av det de har fått til og understreker at de er en del av Aleppo og arbeider for å finne løsninger hver dag med byledelsen som altså kontrolleres av Assad-regimet. Her er dere fortelling på engelsk.

Den tryggheten som finnes for minoriteter i bydelen, gjorde at kristne som var drevet på flukt under krigen, flytta hjem.

I en uttalelse sier HDP at løsningen på Tyrkias problemer ligger ikke i å krige i nabostatene. De viser til at Tyrkia har holdt på med dette de siste 38 åra, uten resultat. Den eneste farbare veien til en løsning ligger i fred og forhandlinger.

I Kurdistan og av solidaritetsbevegelsen feires 1. mai.

• Konføderasjonen av kurdiske samfunn i Tyskland (Kon-Med) har denne uttalelsen.

• Første mai 1977 ble 13 drept i Istanbuls Taksim Plass. Dette blir minnet også i år

• Her er en uttalelse fra utenlandsseksjonen til Irans kommunistparti:

• Følgende melding kommer fra Sammenslutningen av samfunn i Kurdistan (KCK)
• Denne hilsen er fra Bevegelsen for et demokratisk samfunn (Tev-Dem) i Syria.

Demonstrasjonen den 26. april foran Stortinget ble en fin markering med taler fra flere organisasjoner, deriblant Beth Hartmann fra SolKurd. Det var rundt 50 til stede som ble mobilisert på kort varsel. Rozerin Algunerhan holdt appell på vegne av Kurdisk demokratisk samfunnssenter. Appellen hennes kan leses her.

Mandag 26.april starter den såkalte Kobane-rettssaken i Ankara, hvor 108 politikere, personligheter fra det sivile samfunnet, især fra den kurdiske bevegelsen som slåss for likeverd og frihet, sitter på tiltalebenken.

De blir anklaget for terrorvirksomhet og mord i flere titalls tiltalepunkter knyttet til protester i forbindelse med Den islamske stats (IS) angrep på Kobane i oktober 2014. Tidligere leder i Folkenes Demokratiske Parti (HDP), Selahattin Demirtas, som allerede har vært fengslet siden høsten 2017 og har rettssaker som kan gi han over 180 år i fengsel tilsammen, får nå ytterligere tiltaler mot seg. Hvis aktoratet får medhold vil han få en fengselsstraff på sinnssyke 15 000 år. 

Bakgrunnen for at disse menneskene nå anklages er en Twitter-melding i oktober 2014 som oppfordret om solidaritet med folket i Kobane. De regnes da som ansvarlige for de 37 dødsfallene som fant sted under solidaritetsmarkeringene, hvorav de fleste ble drept av skudd fra det tyrkiske politiet. Tyrkiske myndigheter ser på markeringene som en støtte til PKK. Tyrkia regner PKK som en terroristorganisasjon.

De tyrkiske myndighetenes framferd i denne saken er en grotesk videreføring av rettsforfølgelsene de fører mot alle opposisjonelle, og som bryter med internasjonale konvensjoner Tyrkia sier seg å følge i sitt forsøk på å bli EU-medlem.  Den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (ECHR) har tidligere påpekt at det ikke er noe grunnlag for denne rettssaken, og bekreftet det igjen i desember 2020.  De har også bedt om at Selahattin Demirtas øyeblikkelig bør løslates, da endelig dom heller ikke har funnet sted i de andre rettssakene som føres mot ham.  

Solidaritet med Kurdistan (SolKurd) i Norge hilser velkomment initiativet fra 34 medlemmer i Europaparlamentet, om at EU-ledelsen skal be Tyrkia om å få sende en observatør til åpningen av rettssaken i Ankara 26.april. Vi håper det lot seg gjennomføre.

Vi vil følge opp saken her i Norge også, for å få flere Stortingsmedlemmer enn de fem som nettopp signerte støttebrev til HDP til å stille seg bak en oppfordring til norske myndigheter om å be Tyrkia stanse denne rettsfarsen og prosessen med å få stengt ned HDP.

Oslo 26.april 2021

Arbeidsutvalget i Solidaritet med Kurdistan

Tyrkia fortsetter sin kampanje mot PKKs baser i Nord Irak. En ny militæroffensiv fra Tyrkias side ble tatt rett etter en telefonsamtale mellom Tyrkias president Erdogan og USAs president Biden fredag den 23. april. De omfattende tyrkiske angrepene kan ikke skje uten USAs samtykke. Forrige større angrep var i Gare i mars, der Tyrkia led et forsmedelig nederlag.

Dagens offensiv ser ut til å være mye mer omfattende. PKK melder at Tyrkia bruker giftgass i angrepene.

Det avholdes en demonstrasjon utenfor Stortinget i Oslo i dag klokka 15.00 for å fordømme Tyrkias invasjon.

Mandag 26 april kl 1200 åpner en fotoutstilling på Torget i Trondheim, viet til den etnoreligiøse minoriteten jesidiene.
Den islamske stats angrep på jesidienes bosettinger rundt Sinjarfjellet i Irak fikk stor oppmerksomhet i 2014.Og  da Nadia Murad fikk Nobels fredspris i 2018 fikk vi høre om hvordan islamistene tok jesidikvinner til fange, og brukte dem som sexslaver.
Men jesidienes problemer er ikke løst. Hundretusener bor fortsatt i flyktningeleire, mens deres hjembyer ligger i ruiner.
Årets utstilling i Trondheim består av tolv plakater som i tekst og bilder viser ulike aspekter av jesidienes tradisjoner og deres situasjon i dag.
Plakatene vises også på nettstedet https://jesidiutstilling.wordpress.com/
Utstillinga er produsert av Trondheim Solidaritet med Kurdistan, i samarbeide med organisasjonene Joint Help for Kurdistan, Free Yezidi Foundation og Humanetisk Forbund. 
Trondheim Kommune har gitt økonomisk bistand. 

I følge flere medier har lederen for De syriske demokratiske styrker (SDF) hatt et videomøte med Sveriges utenriksminister. De prata om sikkerhet, humanitære forhold og den generelle politiske situasjonen. Dette møter stor motstand fra Tyrkiske myndigheter.

Norske myndigheter har litt å lære av svenske med tanke på samarbeid med Nord og Øst Syria.

Hvis man har en time og tretten minutter til overs og kan lese engelske undertekster, er dette intervjuet med medlederen for Sammenslutningen av samfunn i Kurdistan (KCK) lærerikt om KCKs generelle strategi. Man kunne sågar si KCKs general-linje for kampen.

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner blei undertegna i mai 2011 i Istanbul. 

Derfor har den fått navnet  Istanbulkonvensjonen. Norge ratifiserte avtalen i 2017 og det betyr at vi formelt har tilslutta oss en internasjonal avtale og dermed blei avtalen en del av Norsk lov. Det er nå 34 land som har forplikta seg ved ratifikasjon av konvensjonen å følge opp avtalen. Det er veldig bra.

Men, I mars i år kunngjorde Tyrkia at landet trakk seg fra konvensjonen. Tyrkia vil ikke være med på hverken å forebygge eller bekjempe vold mot kvinner eller vold i nære relasjoner.

I 2014 var jeg i Amed i Tyrkia. Da fikk vi snakke med og møte  fler kvinnefellesskap. Som f.eks. Kvinnefellesskap for studier, kvinnefellesskap for salg av sjøldyrka varer, krisesenter  og kvinnefellesskap som nabohjelpsgrupper.  Kvinnene sammen jobba seg fram til enighet om hvordan de ville ha det. Jeg forsto på disse kvinnene og vi kan jo bare tenke oss det sjøl at de fikk styrket sjøltillit gjennom arbeidet sitt og de fikk vist patriarkatet at de sto sammen som  en slags hær.

SÅ har vel Erdogan og partiet hans tenkt seg litt om og forstått at  de ikke er interessert i at kvinnene skal bli sterke og de trodde kanskje at kvinnene blei en trussel for dem.  Staten Tyrkia arbeidet da mot å trekke seg fra denne avtalen og det ga de beskjed om i mars i år.

I 2019 var jeg også på tur i Amed. Denne gangen ville vi også prate med og treffe kvinneorganisasjoner. Vi traff en organisasjon med forkortelsen TJA som på engelsk heter free Women`s movement, på norsk blir det vel bevegelsen for frie kvinner. Denne bevegelsen er en 40 år gammel organisasjon som startet av og for kurdiske kvinner på landsbygda. Mange av dem var geriljasoldater. De første kampene var mot undertrykking fra staten og mot patriarkalske strukturer i familien.  Jeg husker godt da jeg leste biografien til Sakine Cansiz  om hennes kamp mot de patriarkalske strukturene hun og hennes kampfeller var utsatt for. De hadde kommet et godt stykke lenger enn det som blir beskrevet i boka «dødevaskeren» fra Irak. Det har vært en lang kamp. På turen i 2019 traff vi ikke igjen noen av kvinnefellesskapene fra 2014. Våre verter på denne turen hadde klart å skaffe oss en avtale med kvinneorganisasjonen Rosa. De tok dette navnet etter fler roser. Rosa Luxemburg, den kurdiske martyren Rosa og ikke minst alle de flotte kurdiske jentene som heter Rosa. De starta organisasjonen i 2018 for å fylle tomrommet etter de mange ulike kvinnesentrene som blei stengt eller forbudt etter kuppet i 2016. Rosa var da det eneste kvinnesenteret i Amed som ikke blei styrt av myndighetene. Myndighetenes krisesenter var ikke trygge for kvinnene . De oppfordret kvinner til å gå tilbake til mannen. 

Det hadde vært en tydelig nedgang av tilfeller av vold mot kvinner før kuppet og unntakstilstanden. Etter kuppet så de en markant økning.

Amnesty rapporterte i 2020 om omfattende familievold mot kvinner i Tyrkia. Tvangsekteskap, ekteskap mellom barn, og æresdrap er de mest påfallende eksemplene.Studier fra Sørøst-Tyrkia viser at omtrent halvparten av alle kvinner ikke velger sin ektemann. Kvinner som blir tvunget til ekteskap er ofte mindreårige.

Tvangsekteskap kan involvere psykologisk mishandling, følelsesmessig utpressing og intenst sosialt press fra familie og omgivelser. I de mest ekstreme tilfeller omfatter det også fysisk mishandling, misbruk, bortføring og drap. Gjerningsmennene i disse tilfellene kan bruke tvangsekteskap som en utvei for å unngå straff. Det er også tilfeller der familien har solgt datteren sin via tvangsekteskap til prostitusjon. Andre tilfeller har vist  at foreldre ikke har beskyttet barna mot seksuelle overgrep. 

Alt dette kunne vært motarbeidet ved å innføre Istanbulkonvensjonen. Nå må alle kvinner i Tyrkia kjempe mot de gamle patriarkalske strukturene aleine og kan ikke i samarbeid med kvinner i andre land jobbe fram lover og regler som beskytter kvinner mot  overgrep i de nære relasjonene. 

Disse skoene vi ser her på bakken kan være symbol på alle de kvinnene som blir ofre for at Tyrkia har trukket seg fra konvensjonen.