Det er tid for betaling av medlemskontingent for 2019.

Har du ikke betalt ennå?

Det er enkelt å gjøre.

Har du lyst til å dele ut en løpseddel om kvinnefrigjøringa i Kurdistan den 8. mars?

Her har du en ferdig en.

Du kan også laste ned denne filen:190308Løpeseddele-8.mars2019 ENDELIG

Debattinnleg i Dagsavisen 4.03.19

USAs president ber europeiske land om å ta tilbake IS-krigere som er tatt til fange i Syria. USA har en stor del av skylda for at den Islamske stat (IS) i det hele tatt oppsto i 2013. Da USA invaderte Irak i 2003 brukte de splitt og hersk mellom sunni-muslimene og shia-muslimene. De førstnevnte blei lempa ut av ledende offentlige stillinger og av ledelsen i militæret og de sistnevnte ble brukt som erstattere. Misnøyen blant sunniene greide jihadist-organisasjoner å utnytte. Flere ledende IS-offiserer hadde en fortid i Saddam Husseins hær.

Å bekjempe IS må innebære å få til en løsning der samfunnsmakta ikke bygger på splitt og hersk. Den viktigste positive kraften for en slik framtid er de syriske demokratiske styrkene (SDF) som har vært hovedkraften i å nedkjempe IS i Syria. Deres politikk går nettopp ut på å forene de ulike folkegruppene gjennom utstrakt demokrati nedenfra der minoriteter og kvinner har innflytelse.

IS’ ideologi har slektskap med ultra-høyre fascisme. IS ser på sin tolkning av islam som overlegen all annen tro og ser det som sin rett å utslette all opposisjon. På samme måte bygger fascismen, som har sitt grunnlag i den kristne kulturkrets (tyske soldater hadde Gott mitt uns – Gud er med oss – på sine beltespenner) på at den germanske rasen er overlegen og har rett til å utslette motstand.

I Syria ber de demokratiske myndighetene i Nord- og Øst.Syria om at de må slippe å måtte ha disse utenlandske IS-medlemmer tyngende på sine magre ressurser. De vil bli kvitt den europeiske eksportvaren tilbake der den kom fra. At Norge tar tilbake de få norske statsborgerne som fortsatt lever og gir dem straff i tråd med norsk lov og sikrer at deres barn får en trygg oppvekst vil være et viktig slag mot IS her i Norge. Det vil vise at vi setter rettsstaten høyere enn redselen for utgifter forbundet med å ha disse menneskene i fengsel og under oppsyn etter avtjent straff.

Statsministeren sier at regjeringa ikke prioriterer å hente disse menneskene hjem. Men dét er nettopp et håndslag til dem som sier at Vesten taler med to tunger. Det prediker om rettsstat, men når det kommer til stykket gir det blaffen i å ta ansvar for å straffe norske borgere som har gått i ledtog med IS-fascistene og gir blaffen i at norske unger får livene sine ødelagt i fattigslige flyktingleirer i den syriske ørken.

Aisha Shezadi sitter i Al Hol flykting-leir i Syria. Hun fortjener å straffes for det hun har vært med på i Syria. Ungen hennes fortjener ei framtid. Myndighetene i den nord- og øst-syriske føderasjonen hjelper gjerne til med å få henne ut av landet. Hent Aisha Shezadi og ungen hennes hjem nå!

Bor du i Oslo-området? Nå har du sjansen til å oppleve  Ferhat Tunc.

5. MARS 2019, Klokka 19.00

http://jakob.no/program/arkiv/2019/02/svovelpreken-ferhat-tunc/

Tyrkia – Vår allierte politistat

Ferhat Tunç er en tyrkisk artist og aktivist. På sitt siste prosjekt «Kobani» (KKV 2016) formidlet han historier fra flere av Tyrkias etniske minoriteter; kurdere, yazidier og armenere. Ferhat Tunç har også selv erfart hva frihetskjempere i området har måttet gjennomgå. Han betaler en pris for å stå fast i sin solidaritet og ved å bære armenere, kurdere og yazidiers rop i sine sanger, blant annet ved flere ganger å ha blitt varetektsfengslet, forhørt og rettsforfulgt — og hadde sitt siste fengselsopphold i Tyrkia for bare noen uker siden.

Situasjonen i Tyrkia er bare blitt verre og verre siden kuppforsøket mot Erdogan ble slått ned i 2016. Akademikere, journalister og andre som hever stemmen mot regimet blir forfulgt, fengslet og torturert. Erdogans autoritarisme står dessverre i en større sammenheng. Både i Europa og i Amerika ser vi tendenser til meningsterror og press mot tanke- og ytrings- og talefriheten.

Solidaritet med Kurdistan har mottatt en rapport fra Folkenes demokratiske parti i Tyrkia om utviklinga når det gjelder antallet fengselsfanger og forholdet for de sultestreikende i fengslene.

Den er på engelsk og kan leses her.

Nedenfor følger et sammendrag.

Norsk sammendrag: Tyrkiske fengsler – Februar 2019

Generell statistikk:

I henhold til tyrkiske forvaltningsmyndigheter for fengsler og interneringshus, har antallet innsatte og dømte doblet seg i løpet av de siste 10 år.  Antall fengsler har økt med 50%.

I følge Justisdepartementet’s Fengselsdirektorat, er pr 8 Januar 2019 tallene

som følger:

• 288 lukkete fengsler
• 74 private åpne fengsler
• Fem utdanningsanstalter for barn
• Ni lukkete kvinnefengsler
• Seks åpne kvinnefengsler
• Syv lukkete barnefengsler

Totalt sett betyr dette 389 fengsler med kapasitet til 213, 862 innsatte.

På slutten av 2018, var antallet innsatte og d

ømte oppe i 258,660. Kvinnelige fanger var totalt 20,208, mannlige innsatte 245,433 og antallet fengslede barn var 3,019.

Så mange som 44, 986 fengslede er politiske fanger.

 Sultestreiker i fengsel

Som støtte for sultestreikende Leyla Guven, sultestreiker 301 tyrkiske medfanger – 54 kvinner og 247 menn.  I andre land foregår det også sympatistreiker; blant annet i Wales, i Irak og i Strasbourg, for å støtte Guven i hennes krav om at Abdullah Ocalan må slippe den totale isolasjonen han lider under, på fangeøya Imrali.

Leyla Guven startet sin sultestreik den 8 November 2018.

Tyrkiske myndigheter gjør alt de kan for å hindre fanger i å vise solidaritet; de blir fratatt de mest grunnleggende rettigheter i fengslet, som helsebehandling, relevant mat, frihet til å lese bøker, motta besøk eller å kunne telefonere sine familier uten under streng bevoktning.

De mest grunnleggende problemene for sultestreikende fanger i for eksempel Elazig Fengsel er som følger:

1. De får kun salt og sukker – intet annet grunnleggende viktig i en sultestreiksituasjon
2. De får ikke tilgang til fruktdrikker, te eller kaffe
3. De får ikke motta helsesjekk, som å få målt blodtrykk og annet viktig når du sultestreiker

Oppsummert er de generelle problemene i tyrkiske fengsler som følger:

1. Mangel på helsetjenester
2. Overvåkingskamera’er i cellene
3. Mangel på regelmessig tilgang til varmt vann
4. Tilfeldige og ofte strenge sanksjoner
5. Fanger blir tvunget til avkledning og kroppsvisitering
6. Mangel på muligheter til å ha besøk og til å kommunisere med utenverdenen
7. Ved telefonering må fanger først lese opp sine persondetaljer, før de kan starte en konversasjon
8. Mangel på bøker og aviser
9. Militærstil i oppstillinger og marsjering
10. Plutselige undersøkelser på cellene
11. Mannlige fangevoktere kommer til kvinneavdelingene
12. Fanger’s personlige eiendeler blir konfiskert av vokterne
13. Mat og produkter solgt i matsalene er ofte for dyre for fangene
14. Noen fanger blir holdt i isolasjon i over ett år – og cellene på hver side av deres egen er tomme, for å unngå at fanger kan ha kontakt med nabocellene.
15. Svært dårlig og for lite mat med elendig næringsinnhold
16. Barn i fengsel får svært dårlig mat
17. Mange fangevoktere fornærmer og nedverdiger kurdiske fanger, og de får ofte ikke brev som er sendt dem utenfra.  Brev fra fanger, som er ment sent til ambassader, menneskerettighetsorganisasjoner eller NGO’er – blir ofte konfiskert og aldri videresendt.
18. Syke, også svært syke, fanger – mottar ikke adekvat helsehjelp.  Dette finnes det utallige eksempler på i tyrkiske fengsler.

For fullstendig og detaljert informasjon, anbefales å lese den fulle engelske teksten, sendt til SolKurd fra HDP’s hovedkvarter i Ankara, Tyrkia.

Oslo 28 Februar 2019.

Uttalelse fra Solidaritet med Kurdistan 22. februar 2019

Tyrkiske fly bomber jevnlig  den kurdiske  regionen  lengst nord i Irak. Dette  skaper frustrasjon, fortvilelse  og sinne blant landsbybeboere.

23.januar 2019 angrep flyene den lille landsbyen Shilandize i Dohuk- provinsen. Fire sivile fra Shilandize ble de foreløpig siste ofre for tyrkiske flyangrep i Irak.  I det siste året har tyrkiske bomber tatt mange  sivile liv.  De tyrkiske angrepene forårsaker også  store materielle ødeleggelser.

Den siste hendelsen i Shilandize opprørte landsbybeboerne og de stormet en tyrkisk militærbase ikke langt fra landsbyen.  Landsbybeboere ser på de tyrkiske styrkene som okkupanter. Demonstrantene var sinte fordi uskyldige sivile enda en gang hadde blitt ofre for Tyrkias folkerettsstridige angrep.  Landsbybeboerne hevder at denne basen har forårsaket flere massakrer på sivile i området. Demonstrantene krevde fjerning av militærbasen.

De tyrkiske soldatene åpnet ild mot de sivile demonstrantene og drepte en av dem. Flere ble såret.

Den kurdiske regionale regjeringen styrer den nordligste delen av Irak.  Deres politi arresterte mange aktivister i Shilandize og anklaget dem for å skape uro. Politiet anklaget de arresterte for både å ha oppfordret til og selv utøvd  vold mot den tyrkiske hæren.

Nå har det gått en måned siden disse ulovlige arrestasjonene.  Og fortsatt sitter 13 aktivister og journalister i de kurdiske myndighetenes fengsler.

Solidaritet med Kurdistan ber Norge og den norske regjeringen om å protestere mot den tyrkiske aggresjonen i den kurdiske delen av  Irak.

Den kurdiske regionale regjeringen (KRG) må løslate  personene som sitter fengslet etter protestene mot tyrkiske bombeangrep.

Den  15, januar 2019 hadde Erling Folkvord et innlegg i Dagbladet
Der anbefaler han de som vil ha en velfortjent sydentur om å velge et annet sted enn Tyrkia.

Han ble imøtegått av Hatice Lük den 20. januar 2019. Hun skrev:

Ja, jeg reiser

Hatice Lük, leder, Tyrkiske Foreningers Hovedorganisasjon i Norge

Hvor man reiser på ferie er et valg som den enkelte må ta. Det får derfor være opp til den enkelte om de ønsker å oppleve den verdenskjente tyrkiske kulturen og gjestfriheten, Tyrkias berømte kjøkken og solfylte strender.

Rødt-politiker Erling Folkvord fra Solidaritet med Kurdistan maner til reiseboikott av Tyrkia i sitt debattinnlegg fra 15. januar i Dagbladet. Folkvord kommer nok en gang med veldig sterke påstander mot Tyrkia, der landet blant annet urettmessig beskyldes for å drive med erobringskrig i Irak og Syria, trolig med tanke på landets bekjempelse av IS og andre terrororganisasjoner i grenseområdene, men uten at sistnevnte nevnes med et ord.

Folkvord tegner et ensidig, dystert bilde av Tyrkia uten rom for nyanser; et bilde som verken undertegnede eller andre Tyrkia-kjennere kan kjenne seg igjen i.

Folkvord og organisasjonen han representerer har selvsagt rett til å dele sin subjektive oppfattelse om Tyrkia, men det er ikke rimelig at han, og det på et sviktende grunnlag, skal fortelle hvor jeg eller andre nordmenn skal reise.

Vi reiser som aldri før; for å besøke personer vi elsker, søke nye opplevelser eller bare for å slappe av. Noen reiser i jobbsammenheng, andre i utdanningsøyemed.

At man reiser til et land, uansett om det er Tyrkia, USA, Danmark eller hvilket som helst land, betyr selvsagt ikke at man nødvendigvis er enig i alt som politikerne i landet foretar seg; å antyde noe annet blir feil. Skal man begynne å lete etter et reisemål hvor man er hundre prosent enig i all politikken, kan man vanskelig sette foten utenfor Norges grenser.

Et annet moment ved dette, er hva det faktisk tjener til. Amnesty International, som retter kritikk mot en rekke land, inkludert Norge, oppfordrer for eksempel aldri til boikott. Det er kanskje en tankevekker.

Man bør spørre seg selv hvor rimelig det er å ramme servitørene, stuepikene og andre vanlige folk som jobber innenfor turismenæringen, på grunn av ulikt politisk syn.

Det er også et tankekors at en organisasjon som prøver å gi inntrykk av å støtte kurdernes interesser, ønsker å ramme tusener av kurdere som lever av nettopp turisme i for eksempel Antalya-regionen.

Undertegnede har, i likhet med mange nordmenn, reist til Tyrkia i mange år, og akter å gjøre det også i framtida uavhengig av hvem det tyrkiske folket velger som sine representanter.

Hun fikk tilsvar fra Erling Folkvord den 25. januar 2019:

President Erdoğans handlinger, ikke synspunktene hans

Tyrkias turistinntekter gir penger til et statsapparatet som begår grusomme handlinger, som massakren i Cizre i 2016, der 177 mennesker ble brent levende.

Aller først: Takk til Latice Lük, leder i Tyrkiske Foreningers Hovedorganisasjon i Norge, for innlegget 20. januar. Solidaritet med Kurdistan er glad for at det blir debatt om hvorvidt en i 2019 bør ta ferien i Tyrkia.

Lük feilinformerer når hun skriver at SolKurd oppfordrer til «en reiseboikott av Tyrkia.» Vi sender jo selv observatører til rettssaker mot politikere i Tyrkia og organiserer solidaritetsreiser til den kurdiske delen av landet.

Dette er SolKurds oppfordring: «Unn deg gjerne en middelhavsferie. Men i år bør du ikke velge Erdoğans Tyrkia, der menneskerettigheter trampes på hver eneste dag.»

Vår oppfordring skyldes ikke Erdoğans synspunkter. Selv om vi syntes det var drøyt da vi i 2016 leste hans begrunnelse for å endre grunnloven og samle all makt i presidentens hender: «Det er allerede noen eksempel i verden i dag, og også noen fra fortida. Du ser det når du ser på Hitler-Tyskland.» (Independent 1. januar 2016.)

SolKurds ferieoppfordring tar utgangspunkt i den tyrkiske statens handlinger. Massakren i Cizre er bare ett eksempel. Den fant sted noen uker etter at Erdoğan kom med uttalelsen jeg siterte. Erdogans politi og soldater brente mennesker levende i mars 2016. 177 døde ble henta ut fra tre kjellere hvor de hadde søkt tilflukt. Parlamentsmedlem Faysal Sarıyıldız beskrev bestialske detaljer i sin vitneforklaring for FNs menneskerettighetskommisjon 23. september 2016.

Under en konferanse i EU-parlamentet hørte jeg selv en desperat mobiltelefonappell fra den kurdiske politikeren Mehmet Tunç, Han ble brent i hjel noen dager etterpå.

Tyrkias turistinntekter gir penger til det statsapparatet som begår slike handlinger.

Så noen ord om Tyrkias krigføring i nabolanda Irak og Syria. Tyrkia okkuperer det nordvestlige hjørnet av Syria. Fra Afrin og helt fram til Eufrat. Ulike jihadistgrupper er leiesoldater og en del av okkupasjonsstyrkene. Mange av dem var IS-krigere før de skifta uniform. Sammen med regulære tyrkiske styrker fører de krig mot befolkninga i Syria og for president Erdoğan.

Vedtatt på landsmøte i Solidaritet med Kurdistan 9. februar 2019.

Sju uker før lokalvalgene  i Tyrkia utvikler den politiske situasjonen seg fra vondt til verre.  President Erdogan intensiverer forfølgelsen av HDP (Folkenes demokratiske parti), som er det tredje største partiet i parlamentet.  Torsdag 7. februar raidet politiet partikontorer og arresterte lokalpolitikere i Mardin-provinsen.

HDP svarer på dette med ikke-voldelige aksjoner. Parlamentsmedlem Leyla Güven startet 7. november 2018 en sultestreik. Over 200 politiske fanger har sluttet seg til sultestreiken.  Deres krav er at staten skal avslutte den totale isolasjonen av den livstidsdømte kurderlederen Abdullah Öcalan, slik at han skal få møte sine advokater og sin familie jevnlig, i tråd med internasjonal rett og tyrkisk lov. Öcalan har vært fengslet på øya Imrali siden 1999. Han har ikke fått møte sine advokater siden 27. november 2011. Avslagene ble lenge begrunnet med at det var for dårlig vær eller at båten var i ustand.

Dette skjer fire år etter at president Erdogan stoppet fredssamtalene mellom den tyrkiske regjeringen og parlamentarikere fra HDP. Fra fengslet hadde Abdullah Öcalan fram til da hatt en nøkkelrolle i den lovende fredsprosessen. President Erdogans svar var total isolasjon av Öcalan fra 5. april 2015.  Presidentens handlinger siden da viser at han ønsker å knuse både den kurdiske bevegelsen og den brede demokratiske opposisjonen i Tyrkia.

Det offisielle Norge har hittil støttet president Erdogan. Noen ganger  stilltiende og noen ganger aktivt. Dette gjelder både undertrykkinga i Tyrkia og krigføringa i nabolandene Irak og Syria.

Norge har en påvirkningsmulighet. For president Erdogan er Norge en liten, men politisk viktig alliert. Den norske regjeringa kan kreve at Tyrkia trekker okkupasjonsstyrkene ut av Syria og stanser flyangrepene lengst nord i Irak. Regjeringa kan reise forslag om dette i NATOs organer. Den kan også fremme forslag i FN. På samme måte kan regjeringen støtte kravet om avslutning av isolasjonen av Öcalan .  Det siste er nødvendig for å gjenåpne fredssamtalene som president Erdogan stoppet for fire år siden.

Landsmøtet i Solidaritet med Kurdistan oppfordrer statsminister Erna Solberg til å bruke disse mulighetene. Så lenge hun ikke gjør det, har den norske regjeringen et tungt medansvar både for president Erdogans overgrep i Tyrkia og hans krigøring i Irak og Syria.