Åpent brev til utenriksminister Børge Brende

Oslo, 4. april 2017

Züddeutsche Zeitung meldte nylig (21. mars) at Tysklands regjering  i løpet av fem måneder har avvist 11 søknader om våpensalg til Tyrkia.

En regjeringstalsmann sa at hensynet til menneskerettigheter er viktig når det gjelder godkjenning av våpeneksport. I tida etter kuppforsøket i juli 2016 har den tyske regjeringa særlig sett på risikoen for å bli innblandet i den tyrkiske statens undertrykking av kurderne.

Opplysningene kom fram i et svar fra Tysklands økonominister  til  parlamentsmedlem Jan van Aken.

Vi viser også til at Norge har egne regler som setter vilkår for våpeneksporten. Disse er til dels enda tydeligere enn regelverket i Tyskland: Norske regler sier at «Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig» (vår utheving). Militærutstyr skal heller ikke eksporteres fra Norge dersom det er «åpenbar fare» for at utstyret kan bli brukt til intern undertrykking. 

Tyrkia bruker i all hovedsak sine våpen til intern undertrykking og til krigføring i nabostatene Irak og Syria. Tyrkiske tropper står nå 100 kilometer inne på i
rakisk territorium. Den irakiske regjeringen har forgjeves krevd at Sikkerhetsrådet i FN skal uttale seg om invasjonen. Fra 24. august i fjor har Tyrkia okkupert et område i Syria som er på størrelse med Vestfold.

Solidaritet med Kurdistan oppfordrer utenriksminister Brende/regjeringa til å følge Tysklands eksempel og ikke tillatte ytterligere våpensalg til Tyrkia. Viss ikke, ber vi om at utenriksministeren  gir en offentlig begrunnelse for hvorfor den norske regjeringen vurderer situasjonen annerledes enn Norges allierte i Tyskland.

Med vennlig hilsen

Arbeidsutvalget i Solidaritet med Kurdistan

Marie Sørhaug                                                   Erling Folkvord

Medlemmer av Solidaritet med Kurdistan reiste til millionbyen Amed (tyrkisk: Diyarbakir). Etter Newroz-festen fikk vi dette reisebrevet:

Vi som var inviterte gjester kom tidleg til plassen. Likevel hadde mykje folk alt samla seg. Og det strøymde heile tida til nye. Mange hadde flagg.Nokre trommer. Det vart spela musikk og folk dansa eller vifta med flagga. Det var folk i alle aldrar, frå små born til gamle kvinner og menn. Ungdomane gjorde mest av seg. Dei klatra opp i høge stativ med flagga,- og mobiltelefonane, sine.Særs sterkt inntrykk gjorde det på meg då ungdomane sprang gjennom folkehavet med biletet av Abdullah Øcalan. Dei bar banneret ( som du kan sjå på eine biletet) 6 personar på kvart, og med armane høgt. Inntrykket vart at Øcalan symde gjennom folkehopen.Eit serkt symbol på at ånda hans sviv i folket,- same kor mykje han er fengsla.
Kor mange personar som var samla på plassen veit eg ikkje, men ei som var med i fjor sa at i år var det klart fleire.

For meg såg plassen full ut,- og det var og samla folk utafor plassen, som likevel høyrde musikken,- og seinare talane.

Det er utan samanlikning det største folkmøtet eg har vore med på. 
For ein som har feira 17. mai i Odda var det artig og høyre folkemusikk og sjå ringdans att. Dei dansa mykje i ring og rekke,- også til annan musikk. Stemninga var god, og held seg god gjennom heile programmet, som vara frå kl 12 – 15.30. Dei ivrigaste hadde starta over 2 timar før.

Kort tid etter at bålet vart tend kom regnet, men det la ingen dempar på dei som vart att. Folk på plassen starta dra heim. Portane vart etter kvart opna og dei som ville kunne kome heilt fram til scenen.

Pågangsmotet og energien er stor i HDP. Det verkar som motgang ikkje bit på dei.
Likevel må det vere ein fin inspirasjon at oppsluttinga om Newroz vart så stor, – og stemninga så god.

Helsing frå
Sverre Sævareid

Medlemmer av Solidaritet med Kurdistan reiste til millionbyen Amed (tyrkisk: Diyarbakir). Kvelden før Newroz-festen fikk vi dette reisebrevet:

Etter valet i juni 2015, der HDP (Folkenes Demokratiske Parti) fekk 13 % av røystene, miste Erdogan sitt reine fleirtal i parlamentet. Dette saman med framgong for kurdiske styrkar på slagmarka i Syria, gjorde det ikkje lenger interessant for Erdogan å halde fram med fredsforhandlingar. Han gjekk inn med millitære styrkar i Syria.

I Diyarbakir kom krigen seinare. Om lag 500 personar døde. I Syria langt fleire. Dei fleste sivile. Kulturminne er øydelagde. Byen står på FNs verdsarvliste over kulturminne. No er store delar avsperra, slik at vi kan ikkje sjå skadane. Medlingar går ut på at kulturminne framleis vert øydelgde og køyrde bort,- for å gje plass for nye byggverk. Eg kan einast stadfeste at det går ein jamn straum av lastebilar med knust stein ut frå gamlebyen.

Kurdararne hadde då i ein periode over mange år utvikla eit godt fungerande lokaldemokrati i mange område. I dei kurdiske områda vart det utvikla eit styresett som involverte folk i langt større grad enn vi er vane med. Økologisk perspektiv og kvinnekamp stod sterkt. Den tyrkiske staten sitt part, AKP, hadde ingen sjanse til å vinne i demokratiske val. Mellom 60 og 95% av folket her er kurdarar (varierer frå plass til plass).

Staten fjerna difor demokratiet med makt. Starta i dei minste kommunane.
Borgarmestrar vart avsette, dømde og fengsla,- utan å ha gjort anna kriminelt enn å styre kommunane etter demokratisk fatta vedtak. Også andre i kommunestyra vart fengsla, for kortare eller lengre tid. Staten sette inn eigne styringsfolk. («Tiltrudde menn»)

Vi møtte ein avsett ordførar idag. Ho sat 140 dagar i fengsel, – og veit aldri om/når ho vert fengsla att. No bur ho i Diyarbakir og arbeider vidare for å kome tilbake i posisjon. Ho meiner at kolonistyret som rår no vil ta slutt, og at dei med tida kan ta opp att dei demokratiske organisasjonane. Til så lenge driv dei organisasjonane vidare på frivillig basis.

Lik eins er det med andre grupper som er oppløyste. Vi møtte Amed City Theatre
(Amed er det gamle kurdiske namnet på byen,- og som kurdarar framleis nyttar)
Teaterfolka var tilsette i kommunen fram til oktober/november 2016. Etter at dei vart oppsagde, held dei berre fram og spele teater på kurdisk.
Mottoet er: dersom staten forbyr ein organisasjon, så lagar vi to nye.

Så, kampviljen er det lite å seie på. Kor stor oppslutning motstanden har vil vi få eit svar på i morgon. Då feirast Newroz. Alle ser fram til dagen. Det er ein dag for glede. Legenda fortel at Tyrannen vart fjerna og Dei gode kreftene vann den dagen. Kurdarar har dansa og feira Newroz sidan uminnelege tider.

Helsing frå
Sverre Sævareid

Arnljot Ask

Solidaritet med Kurdistan sender en hilsen til alle kurdere og til de kurdiske organisasjonene i Norge. Og til alle Kurdistan-venner sier vi: Støtt kurdernes kamp for frihet og demokrati i alle deler av Kurdistan.  Undertrykkinga tar ulike former, men regimene i Teheran, Bagdad, Damaskus og Ankara har en ting felles:  De undertrykker kurderne og anerkjenner ikke deres rett til selvstyre.

På mange måter er president Erdogan i dag den mest aggressive fienden. For ett år siden drepte tyrkiske soldater 177 sivile som var innesperra i tre kjellere under sammenraste hus. Mange titalls ble brent levende. Siden har statsterroren fortsatt i den kurdiske delen av landet. Tyrkia har også trappa opp krigen mot de kurdiske geriljastyrkene. I tillegg har tyrkiske styrker siden august 2016 okkupert et område i Syria vest for Eufrat. I løpet av fjoråret sendte president Erdogan også flere tusen soldater inn i Irak. Han fører krig for å innlemme deler av Syria og Irak i Tyrkia.

Det siste halvåret har president Erdogan også gjennomført en arrestasjonsbølge  mot Folkenes emokratiske parti (HDP), det tredje største partiet i parlamentet: Partiets to medledere, Figen Yüksekdağ og Selahattin Demirtaş og en stor del av parlamentsgruppa ble fengsla i november. Flere titalls ordførere er avsatt. Presidentens utpekte «tillitsmenn» har overtatt deres og kommunestyrenes myndighet og oppgaver. Lokalt diktatur har erstatta det som var en viss grad av folkevalgt styre i kommunene. Hundretalls tillitsvalgte i partiet sitter fengsla. Alt dette ser ut til å være president Erdogans og det mer og mer islamistiske AK-partiets forberedelse til folkeavstemninga om grunnlovsendringer 16. april.

President Erdogans grunnlovsendringer betyr at praktisk talt all politisk makt samles i hans hender. Regjeringa og parlamentet blir redusert til organer uten makt. Fordi NEI-bevegelsen står sterkt i Tyrkia og har hatt knapt flertall i flere meningsmålinger, er det stor fare for at statsterroren mot sivilbefolkninga blir enda verre i de kommende ukene.

Vi sender en hilsen til alle som i dag yter store ofre i kampen mot kurdernes undertrykkere. Og vi oppfordrer fagforeninger, politiske partier, andre organisasjoner og enkeltpersoner til å bli med i solidaritetsarbeidet.

Newroz piroz be! Gratulerer med Newroz!
Arbeidsutvalget i Solidaritet med Kurdistan

Solidaritet med Kurdistan sendte brev til utenriksministeren med oppfordring om å sende offisiell delegasjon til sørøst Tyrkia.

Dette er svaret:

Fire medlemmer av Solidaritet med Kurdistan reiste før helga til millionbyen Amed (tyrkisk: Diyarbakir). De er invitert av Folkenes demokratiske parti (HDP). De første dagene har gått med til møter og samtaler. Kvelden før Newroz-festen fikk vi dette reisebrevet:

Etter sist valg hadde HDP 102 co ordførere. I dag er 86 avsatt, de fleste fengslet for kortere eller lengre tid.
I stedet for de valgte co ordførerne setter staten inn sin egen mann, og mann er rette ordet. Ingen damer settes inn av den tyrkiske staten.
Ikke bare ordførerne måtte ut av kontorene sine, men også  politisk ansatte mistet jobben, mange av dem ble fengslet.

Hva skjer når staten fjerner lovlig valgte representanter og setter inn sine egne folk?

Kvinneorganisasjoner blir forbudt, kvinnesenter stenges, nødtelefon for kvinner utsatt for vold stenges, sosialsenter hvor folk kunne få hjelp stenges, barnehager hvor barn kunne snakke kurdisk legges ned, senter for lære å skrive og lese kurdisk legges ned, kultursenter stenges – lista kan gjøres mye, mye lenger.

I dag traff vi folk fra Amed city theater som ikke lenger får støtte. Men de gir seg ikke, de fortsetter å sette opp stykker, fortsetter å spille sjøl om det er vanskelig. Som de sa; når den tyrkiske staten legger ned en plass åpner vi to nye!

Sjøl om undertrykkinga fra den tyrkiske staten er verre enn på lenge.
Sjøl om folk har det vanskelig.
Sjøl om politi og militære er veldig tilstede overalt.
Sjøl om mange fengsles og mange mister jobben sin,

så blir jeg både imponert og optimistisk over motet, besluttsomheten og kampviljen som de jeg har møtt, viser.

Gleder meg til å feire Newroz sammen med mange, mange i Amed i morra.

Med hilsen fra
Turid Kjernlie.

Solidaritet med Kurdistan vil også i år arrangere en solidaritetstur til Kurdistan i forbindelse med Newroz. Vi samarbeider med Folkets Demokratiske Parti (HDP) om opplegget for et opphold i og rundt Amed/Diyarbakir.

Vi reiser fra Oslo til Diyarbakir sannsynligvis søndag 19.mars (kanskje lørdag 18, dersom vi får et program der nede dagene før Newroz).

Newroz-feiringen foregår tirsdag 21. mars, hele dagen. Dagen før er det orienteringsmøter for de internasjonale gjestene, i tillegg til å gjøre oss kjent med situasjonen i byen. Vi regner med at det kommer folk fra flere steder i Europa og kanskje andre verdensdeler også. Dersom forholdene tillater det vil vi prøve å få til en dagstur til sted utenfor Amed den 22. mars. Hvis ikke får vi samtaler med kurdiske organisasjoner i Amed.

Sannsynlig tilbakereise til Norge blir da torsdag 23.mars. Det kan tenkes at vi klarer å organisere opphold for de som måtte ønske å være der lengre, fram til helga. De som vurderer dette bør derfor vente med å bestille billetter til ca midten av februar.

Grunnen til at vi velger å dra til Amed i år også, er for å vise støtte til våre venner i denne delen av Kurdistan som fortsatt blir hardt presset og forfulgt av tyrkiske styresmakter.

Les gjerne reportasje fra fjorårets tur her: https://solidaritetmedkurdistan.wordpress.com/2016/04/12/norge-i-krig-mot-kurderne-i-tyrkia/

Praktisk:

Hver deltaker bestiller flyreisen sjøl og skaffer seg visum til Tyrkia, da det kan være noen variasjon for hjemreisa. Vi legger opp til at alle drar ned slik at vi kommer til Amed samme dagen. Om det blir avreise 18. eller 19.mars bestemmer vi når vi har oversikt over hva deltakerne ønsker og hva HDP anbefaler oss.

Sannsynlig flyreise slik det nå ser ut vil være med Turkish Airlines, avreise 18. el 19. mars  kl. 12.15 og framme i Diyarbakir kl. 00.40. Retur torsdag 23. mars kl. 10.05 -16.55. Mellomlandinger i Istanbul. Prisen per 22. januar er nå 2785 kr.

Visum ordnes via internett på https://www.evisa.gov.tr/en/ og koster 25 US . Du bør ha pass som er gyldig minst 6 måneder fra innreisa av.

Hotell bestilles i samråd med arrangørene der nede. Regn med ca 3-400 pr natt for enkeltrom. Matutgifter blir minimale – mindre enn det du ville bruke her hjemme disse dagene.

Påmelding:

Kontakt oss hvis du ønsker mer info, også om du ennå ikke har bestemt deg helt for å dra. Vi vil gjerne ha påmelding innen 1.mars, og vi legger opp til å ha et forberedelsesmøte for de som kan ca 2 uker før avreise. Send  påmelding til solidaritetmedkurdistan@gmail.com

1st to 11th February 2017

The Kurdish cause has now reached a phase where its struggle for democracy, co-existence of national and religious groups, ecology and women’s liberation has brought positive results. On the other hand, due to the current situation in different parts of Kurdistan, like Bakur-Turkey and Rojava-Syria, and in the Middle East, the Kurds and other populations in the region face challenges of a most radical dimension. The peoples of Kurdistan and their Liberation Movement are now confronting a great menace.

To raise the awareness of the world public opinion, the friends of Kurdish people have organised a Long March, scheduled for between 1 st to 11 th February 2017, starting from Luxemburg, proceeding to Strasbourg. The participants of the March will arrive at Strasbourg on 11 th February, where thousands of Kurds and their friends will convene in a big Rally to protest the arrest of Mr Ocalan, and all political prisoners in Turkey.

Ocalan was abducted on 15 February 1999 in an international conspiracy co-organised by the Turkish state, the US and some EU member states. The intense psychological and physical torture he has been subjected to for the last 18 years has reached a critical point, with further restrictions imposed on the condition of his solitary confinement. There are serious concerns about his life, as according to leaked news, he is in danger of physical removal, following a collusion made by the Turkish Islamic and Nationalist parties (AKP-MHP). This is also the underlying reason as to why the debate on the reintroduction of “death penalty” has made its appearance in Turkey.

As a result of this alliance, Turkey and Kurdistan are experiencing a serious war of attrition that has been going on since 24 July 2015. Having observed the trajectory events thereafter, one cannot but note the brutality with which they have conducted this dirty war in Kurdistan, targeting everything and everyone connected to the Kurds. Municipalities are seized, the deputy mayors and Members of Parliament are being jailed under the lamest of pretexts, and, now, an ominous plan for the elimination of national Kurdish leader has been outlined.

With this Long March and the Rally, we intend to draw further attention to the Kurdish issue in general, and to Ocalan’s situation in particular.

• Our Long March is aiming to garner international support through which to communicate to the AKP that the fate of Ocalan is not so much an internal matter to Turkey alone as a matter of international concern. Therefore, any harm done to him will draw international outrage and public condemnation.
• We also emphasise the fact that the freedom of the Kurdish people is also dependent on the freedom of all political prisoners, including Ocalan, and, thereby, call upon the EC and CPT to fulfil their related missions.
• We call upon the institutions and individuals, who uphold the universal values of democracy, freedom, justice, peace, and human rights to be in solidarity with our demands.
• We call upon the press and public to demonstrate their sensitivity, support and solidarity

Contact:
KCDK-E – Kongreya Civaken Demokratik en Kurdistiyen li Ewropa/ European Kurdish Democratic Societies Congress

Adresse : Rue de L etang 88 Lodelınsart 6042, CHARLEROI/ BELGIQE
TEL 003271318719

Email : info@kcdk-e.com

Solidaritet med Kurdistan arrangerer konferanse 3. desember i Oslo. Konferansen skal både øke kunnskapen om alle delene av Kurdistan, gi innsikt i kurdisk kultur og informasjon om situasjonen i dag.

Meld deg på konferansen ved å sende e-post til solidaritetmedkurdistan@gmail.com.

Innledninger:

• Bashur/ Sør-Kurdistan (Nord-Irak) v/Jan Bojer Vindheim, forfatter av boka Kurdistan Stiger fram og mangeårig kurdervenn.
• Bakur/ Nord-Kurdistan (de kurdiske områdene i Tyrkia) v/Seher Aydar, leder i Solidaritet med Kurdistan.
• Rojava/ Vest-Kurdistan (Nord-Syria) v/ Erling Folkvord, forfatter av boka Kurdistan – om folk, fortid og framtid og mangeårig kurdervenn.
• Rojhelat / Øst-Kurdistan (de kurdiske områdene i Iran) v/v/ Abdollah Hejab, som er fra Øst-Kurdistan. Han skrev i 2000 hovedoppgave i statsvitenskap: Jakten på en egen identitet.

Samtaler:

– Panel om framtidige løsninger i Kurdistan.
– Reiseskildringer: Folk som har reist til Kurdistan det siste året snakker om sine erfaringer og hva de har vært øyevitner til.

Kunst og kultur:

• Innlegg om hvordan kunst blir brukt i den kurdiske motstanskampen for å fremme politiske meninger.
• Det vil bli musikalske innslag gjennom konferansen, slik at man får et innblikk i kurdisk kultur og musikk.
• For de som vil er det også anledning til å lære kurdisk ringdans på konferansen.

Praktisk informasjon:
Konferanseavgift/ matpenger: 50 kr
Mat: Det vil bli servert lunsj på konferansen
Sted: Fredshuset i Oslo. Møllergata 12, 0179 Oslo.
Dato: 3.desember
Tid: 10.00 – 18.00 (Registrering fra 09.30)