Solidaritet med Kurdistan stiller dette spørsmålet i et brev til utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Tyrkiske luft- og bakkestyrker har de siste dagene krysset grensen til Den kurdiske regionen i Irak. Invasjonen startet 14. desember.  De tyrkiske soldatene kontrollerer nå et strategisk viktig område i et fjellområde som ligger nært grensa til Iran.

En innbygger i landsbyen Bermize har blitt drept i et tyrkisk flyangrep. Lokale kilder forteller til nyhetsbyrået ANF at de tyrkiske styrkene har satt i gang omfattende anleggsarbeider.

Solidaritet med Kurdistan oppfordrer utenriksministeren og regjeringen til å straks kreve at Tyrkia trekker invasjonsstyrken tilbake. – Norsk taushet vil bli oppfattet som stilltiende godtaking av Tyrkias folkerettsstridige invasjon i nabolandet, sier Marie Sørhaug og Erling Folkvord som er medledere i Solidaritet med Kurdistan.

For kommentar:
Marie Sørhaug, mobil 936 67 426

Erling Folkvord, mobil 415 10 303

Uttalelse fra årsmøtet i Fredrikstad 19. oktober

Fredrikstad lokallag av Solidaritet med Kurdistan ble stiftet i April 2017. Vi har i tiden siden stiftelsen drevet informasjonsarbeid ved å arrangere åpne møter og hatt filmvising.

Solidaritet med Kurdistan er en partipolitisk uavhengig solidaritetsorganisasjon som har som hovedmål å være en aktiv pådriver for kurdernes menneskerettigheter og for det kurdiske folkets demokratiske, sosiale og nasjonale rettigheter.

I Fredrikstad og resten av Østfold ønsker vi å arbeide for dette ved blant annet å:

• Øke forståelsen for kurdernes situasjon og deres kamp for sine rettigheter, og ved å formidle kurdisk kultur.
• Påvirke norske myndigheter til å støtte kurderne mot diskriminering og direkte forfølgelse fra myndighetene i de statene hvor kurderne bor. Det gjelder også i land hvor de bor i eksil.
• Samarbeide med lokale kurdiske organisasjoner og foreninger.
• Bidra til at folk besøker Kurdistan og sjøl skaffer seg informasjon om situasjonen der.

Les videre →

Reisebrev fra Erling Folkvord.

Stem ja-plakatane var overalt i Hewler. Men Home Istanbul og andre tyrkiske bedrifter er alltid i bakgrunnen. Dei minner om at Tyrkia har ein dominerande plass i sørkurdisk næringsliv.

Oppteljinga i vallokala likna på eit norsk val. Både reglar og praktiske rutiner var tillitvekkande.

Kurdisk gjestfrihet er den same overalt. Den norske KDP-representanten Amir Doskin inviterte oss heim til familien hans i Dehouk.

President Mesud Barzani stengte parlamentet for to år sia. 10 dagar før folkerøystinga var det likevel eit møte for å godkjenne det opplegget Barzani for lenge sia hadde lagt for folkerøystinga. Mange stolar står tomme fordi Gorran (Forandring), det største opposisjonspartiet, boikotta parlamentsmøtet som diskuterte resultatet av folkeavstemminga.

Klikk på bilete for større versjon og biletetekst

Eg er i Bashur  (Sør-Kurdistan eller Nord-Irak som er det vanlege i norske media). Har sett på  gjennomføringa av folkeavstemminga om korvidt Sør-Kurdistan skal bli  ein sjølvstendig stat. KDP, partiet til «president» Mesud Barzani, hadde invitert meg til å vere valobservatør. Eg sa ja, og reiste som privatperson, ikkje som representant for Solkurd. Eg skriv «president» fordi Barzani sin presidentperiode gjekk ut i august 2015 og fordi han stengte parlamentet to månader etterpå. Ein son er sjef for tryggingstenesta. Ein nevø er statsminister.

Etter det eg sjølv såg, saman med tre andre frå Norge, og etter å ha snakka med andre observatørar, er eg ikkje i tvil om at folkeavstemninga vart gjennomført på ein korrekt måte. Ordninga inne i stemmelokala likna på eit norsk vallokale. Kva som hende før valdagen, veit eg ikkje noko om.

Massivt JA-fleirtal, men berre 50 prosent frammøte i Silemanî.

Valdeltakinga var 72 prosent, men varierte mellom landsdelane.  Av desse var det 93 prosent som stemte JA. Berre 50 % møtte fram i vallokala i Silemanî-provinsen der opposisjonspartia PUK og Gorran (Forandring) står sterkt. Ei kampanje for å utsetje folkeavstemminga  hadde stor oppslutning der.

Om vi summerer, så har 67 prosent av dei som har stemmerett, stemt JA. «President» Mesud Barzani og statsminister Nechirvan Barzani seier at dette er JA til å føre forhandlingar med den irakiske regjeringa. Det er ikkje snakk om å erklære oppretting av staten Kurdistan no. Dei legg vekt på at KRG (Den kurdiske regionale regjeringa) ønskjer fredelege forhandlingar med den irakiske regjeringa med sikte på at Irak og KRG skal skilje lag som vener om to år. Den irakiske regjeringa svarar at det ikkje blir forhandlingar før KRG annullerer resultatet av folkeavstemminga.

Du kan lese meir om KRG sine synspunkt her: http://cabinet.gov.krd/?l=12 Dei KRG-venlege nettavisene Rudaw http://www.rudaw.net/english/kurdistan   og Kurdistan24 http://www.kurdistan24.net/en/  har og brei dekning. Ei litt anna vinkling finn du på uavhengige  ekurd.net  http://ekurd.net/ og Kirkuknow http://kirkuknow.com/

Straffetiltak frå Tyrkia og frå regjeringa i Irak

Bagdadregjeringa og nabostatane har svara med trugsmål om straffetiltak. Nokre er alt gjennomført. Den irakiske regjeringa har for eksempel stengt flyplassane i Hewler (Erbil) og Silemanî for trafikk til og frå utlandet. Ifølgje ANF News – som er sympatisk innstilt til PKK – gjennomførte Tyrkia  27. september ein militær operasjon mot  landsbyane  Beg, Seklê og Petrotê i Barzan-området.  Dette er heimeområdet til Barzani-familien. https://anfenglish.com/features/barzan-region-is-under-the-guerrillas-protection-22451

Murat Karayilan seier på vegne av PKK at dei vil forsvare Sør-Kurdistan viss Tyrkia går til åtak: https://anfenglish.com/features/we-will-defend-southern-kurdistan-in-case-of-a-turkish-attack-22476

Sjølvråderett eller ikkje for dei som bur i Sør-Kurdistan?

Kommentarane frå utanlandske regjeringar er stort sett negative – eller ingen reaksjon. Ein talsperson for den sosialdemokratiske  gruppa i EU-parlamentet seier rett ut at  gruppa ikkje godtar sjølvråderett for kurdarane. Kurdiske Middle East Diplomatique, som er basert i Brussel skriv om dette: http://www.med-diplomatic.com/nuce.php?aid=885

Det kan bli dramatiske veker og månader framover.

Så er det eit politisk spørsmål om korvidt folkeavstemming no var klokt. Og kva slags motiv regjeringspartiet KDP hadde for å rigge  til folkeavstemminga.  Personar frå Silemanî som eg snakkar med, har ulike standpunkt om sjølve folkeavstemminga. Men på tvers av dette, meiner dei motivet for «president» Barzani var å styrke hans eiga stilling.

Vi som ikkje er frå Sør-Kurdistan kan og bør diskutere, men eg meiner at vi bør respektere at dette er problemstillingar befolkninga i Sør-Kurdistan må avgjere. Vi bør respektere den nasjonale sjølvråderetten til dei som bur i Sør-Kurdistan, uavhengig av kva standpunkt vi sjølv har. Samtidig er det rimeleg at regjeringa her drøftar vegen vidare med kurdarar i dei andre tre delane av Kurdistan.

Uttalelse fra lokallaget i Trondheim.

Markering til støtte for folkeavstemningen i Trondheim.

Den 25 september ble det gjennomført en folkeavstemning i de kurdiske delene av Irak. 93% av de frammøtte stemte for å løsrive seg, og opprette en selvstendig kurdisk republikk. Dette er et svært tydelig signal om hva befolkningen ønsker, et signal hverken den irakiske regjering i Bagdad eller myndighetene i andre land bør overse.

Kurdernes ønske om selvstendighet springer ut av  vonde erfaringer fra hundre års samliv med det arabiske flertallet i staten Irak, et samliv kurderne aldri har ønsket, og som har påført dem undertrykkelse, krig og folkemord. Den kurdiske regionen i Irak har siden 1991 utviklet sine egne institusjoner. Ikke alle som stemte for uavhengighet er fornøyd med disse institusjonene, men de anser at det er kurderne selv som må rydde opp. Innblanding fra Bagdad vil ikke være til hjelp.

Trondheimslaget av Solidaritet med Kurdistan mener det internasjonale samfunnet må anerkjenne den kurdiske befolkningen i Irak sin rett til selvbestemmelse, og legge til rette for forhandlinger mellom Arbil og Bagdad så vel som med nabolandene. Norge og andre land må støtte den demokratiske utviklinga i det kurdiske samfunnet og bistå med kunnskap og erfaring i utvikling av en åpen og rettferdig forvaltning av oljeressursene i Kurdistan.

Det kurdiske folk har vist hva de ønsker.

Trondheim lag av Solidaritet med Kurdistan
Jan B. Vindheim (styreleder)

 – Sincan fengsel og rettssal 70 km utenfor Ankara – 18 September 2017

Da det pro-kurdiske partiet HDP inviterte til internasjonal solidaritet i forbindelse med del II av denne rettssaken, stillte det europeiske solidaritetsapparatet opp.  Tidlig morgen 18 September møttes to representanter fra det franske Jean-Luc Mélenchon’s parti, en fransk/kurdisk jurist, en journalist fra den britiske avisen Morning Star, flere jurister fra England og Italia samt representant fra «Solidaritet med Kurdistan», Norge – til briefing og reise ut til Sincan fengslet, hvor rettssaken skulle finne sted.

Tradisjonen tro var det hele meget godt organisert av kolleger fra HDPs hovedkontor i Ankara.  De hadde i flere dager forsøkt å forhandle frem til tilstedeværelse under selve saken, noe som til det aller siste – og starten av rettshandlingene, var usikkert og hele tiden forandret.

Det endte med at kun en representant fra IPU (Interparliamentary Union) i Geneve, Sveits, og en tyrkisk ansatt ved EU-delegasjonen i Ankara, fikk være tilstede – fra den internasjonale gruppen.  Flere ambassaderepresentanter, bl a fra Norge og Canada, ble nektet adgang.

Figen Yüksekdağ valgte selv å ikke være tilstede i rettssalen.  Hun protesterte mot at dommere og myndigheter valgte en så liten rettssal, med plass til kun 20 personer – og sa at dette er en valgt handling fra myndighetene’s side, for å skjule fakta for nasjonal og internasjonal presse, organisasjoner, enkeltpersoner, myndigheter og politikere.  Hennes melding var klar, gjennom en av hennes advokater: «Jeg aksepterer ikke denne ulovligheten.  Hvis vårt folk, våre ledere, våre medlemmer og våre advokater er forhindret fra å høre meg snakket fritt, vil jeg ikke være tilstede i denne rettssalen.»

Se også link til Morning Star (UK) skrevet av journalist Steve Sweeney.

Ny runde i rettssaken er berammet til 6 Desember 2017.

«Solidaritet med Kurdistan» var i sommer representert (Arnljot Ask) ved første del av rettsrunden mot Yuksekdag, og nå i September (Bente Knagenhjelm).

Ved ny rettsrunde i Desember vil det være svært viktig at det fortsatt vises sterk solidaritet, derfor oppfordres politiske partier, humanitære organisasjoner og andre aktuelle, til å aktivt vise denne solidariteten, ved å være med videre, og å reise til Tyrkia.  Tilstedeværelse er verdsatt kanskje utover det vi kan forestille oss.

Av Bente Knagenhjelm, styremedlem i Solidaritet med Kurdistan

Etter ønske fra den tyrkiske staten tok  belgisk påtalemyndighet ut tiltale mot 36 kurdiske politikere og en kurdisk TV-kanal. Politikerne ble tiltalt for å være ledere av en terroristorganisasjon. Påtalemyndighetren  så på PKK (Det kurdiske arbeiderpartiet) som en terroristorganisasjon. Rettsprosessen har pågått i 11 år.

Påtalemyndigheten anka den første dommen.  14. september forelå  kjennelsen fra appelldomstolen. Domstolen fastslår

«at det pågår en væpnet konflikt i Tyrkia og at PKK er en krigførende part i konflikten og at den derfor ikke kan ansees å være en terroristorganisasjon.»

Ut fra dette fastslår appelldomstolen at  lovgivning mot terrorisme ikke kan brukes mot PKK og kurdiske institusjoner.

Dommen sier at «PKKs mål ikke er å terrorisere befolkningen», men å kjempe for kurdernes rettigheter.  Videre heter det at  militære aksjoner fra Folkets forsvarsstyrker (HPG) ikke er rettet mot innbyggerne, selv om det kan  forekomme at sivile blir skadet i aksjoner mot militære mål. Folkets forsvarsstyrker er det som ofte omtales som PKK-geriljaen.

Et annet viktig punkt i dommen gjelder forholdet mellom PKK og TAK.  TAK (Kurdistans frihetsfalker – Teyrbazen Azadiya Kurdistan) ble dannet i 2004. Denne gruppen har gjennomført flere væpnete aksjoner og noen av dem har vært rettet mot sivile mål. Tyrkias påstand har vært at TAK er tilknyttet PKK og gjennomfører aksjoner etter ordre fra ledelsen i PKK.

Den belgiske appelldomstolen fastslår at det ikke foreligger bevis som knytter TAK til PKK, slik den tyrkiske staten har påstått.

Arbeidsutvalget i Kurdistan Nasjonalkongress (KNK) sier dommen viser at den kurdiske kampen er legitim. KNK oppfordrer alle medlemslandene i EU til å fjerne PKK fra deres lister over terroristorganisasjoner. Oppfordringen gjelder ikke Norge ettersom PKK ikke står på den norske listen over terroristorganisasjoner.

Noen av de mest kjente politikerne som var tiltalt, er Zubeyr Aydar, Remzi Kartal og Adem Uzun.  Fra 1991 var Aydar  medlem av det tyrkiske parlamentet.  Han representerte Demokratipartiet (DEP) som ble forbudt i 1994. Han klarte å flykte til utlandet da flere av DEP-representantene i mars 1994 ble arrestert i parlamentet. De ble  senere dømt til lange fengselsstraffer. Både Aydar og Kartal har politisk asyl i Belgia.