Sju måneder etter at PKK erklærte en ensidig våpenhvile, og tre måneder etter en symbolsk nedleggelses seremoni, har volden i det kurdiske fjellområdet mellom Irak og Tyrkia gått kraftig tilbake. I sin ferske rapport «A Cold Peace: A Ceasefire Without Demobilization» dokumenterer Community Peacemaker Teams (CPT) en markant nedgang i angrep, men advarer samtidig mot en farlig utvikling: våpenhvilen har ikke ført til faktisk demobilisering.
Bilde: CPT
Ifølge CPTs observasjoner ble det mellom 1. juli og 30. september registrert bare 34 bombardementer og militære angrep i Sør-urdistan (Bashur i Nord-Irak) – en dramatisk nedgang fra mer enn 1 300 i forrige tremånedersperiode. I september ble det ikke registrert ett eneste angrep, noe som gjør måneden til den første fredelige på et tiår. Samtidig viser rapporten at nesten alle angrepene som fortsatt finner sted, skjer i Amedi-distriktet, et område som i lang tid har vært blant de hardest rammede.
Bak denne tilsynelatende stillheten skjuler det seg likevel en ny form for spenning. Både Tyrkia og PKK har brukt våpenhvilen til å styrke sine militære posisjoner. Tyrkia har utvidet og befestet baser, bygget nye veier fra militære installasjoner inn mot landsbyer og fraktet inn nytt utstyr. PKK på sin side har forsterket og utvidet sitt nettverk av tunneler og fjellposisjoner, og ingen av partene har tatt reelle skritt mot nedrustning.
For sivilbefolkningen betyr dette at uroen og frykten vedvarer. Flere landsbyer er fortsatt ubeboelige, og jordbruksområder forblir utilgjengelige på grunn av militær aktivitet. CPT dokumenterer at bønder som forsøkte å vende tilbake til sine marker i Guharze, ble arrestert og beordret bort. Mange hjem, skoler, moskeer og helseinstitusjoner ligger fremdeles i ruiner etter tidligere bombardementer, og folk har fortsatt ikke fått muligheten til å gjenoppbygge livene sine.
Rapportens tittel – «A Cold Peace» – uttrykker nettopp denne motsetningen: selv om skytingen har stilnet, har ikke freden fått slå rot. Den militære mobiliseringen fortsetter, og uten en gjensidig vilje til nedrustning og forsoning kan våpenhvilen raskt smuldre opp. CPT oppfordrer derfor både Tyrkia og PKK til å stoppe ny militær oppbygging og i stedet ta konkrete skritt mot en politisk løsning. Samtidig etterlyser de større ansvar fra den irakiske regjeringen og de kurdiske myndighetene for å sikre sivile beskyttelse og legge til rette for trygg retur til hjem og jord.
Rapporten gir et sjeldent detaljert bilde av situasjonen i grenseregionene – et område som ofte havner utenfor nyhetsbildet, men som fortsatt bærer på dype sår etter tiår med konflikt. Den minner oss om at stillhet ikke nødvendigvis betyr fred, og at veien videre krever langt mer enn våpenhvile: den krever mot til å avvikle våpnene og gjenoppbygge tilliten.
Av: Arnljot Ask , medlem av Landstyret og Arbeidsutvalget i Solkurd
I uttalelsen som sees i sin helhet nedenfor her, uttaler Syrian Democratic Council (MSD), som er det politiske rådet til DAANES (Sjølstyremyndighetene i Nordøst Syria ), at valget til Nasjonalforsamling i Syria som Damaskus regjeringen til Ahmed al Sharaa nå gjennomførte var en ren politisk programforestilling.
MSD slår her fast at disse valgene ikke er uttrykk for den frie viljen til det syriske folket.
«De mislyktes i å representere alle regioner og enheter i landet, i stedet tjente de som en politisk forestilling som verken verdsetter Syrias lange og historiske historie eller ofrene til dets folk, som har kjempet for et nytt Syria bygd på demokrati, frihet og genuin deltakelse. Snarere enn å bidra til nasjonal enhet og forsoning, har dette arrangerte og overflatiske valget utdypet splittelsene i det Syriske samfunnet».
MSD pekte så på at det Syriske folket streber etter reelle, inkluderende valg som oppriktig uttrykker deres vilje og representerer enhver innbygger. «Slike valg er en nasjonal rettighet som ikke kompromisses med eller ignoreres. De vil være en hjørnestein for å bygge en demokratisk og enhetlig stat fundert på rettferdighet, medborgerskap of likhet for alle syrere.
MSDs uttalelse, presentert på ANF mandag 6. oktober 2025, avslutter med at «Ingen valgprosess kan bli sett på som legitim uten at den involverer deltakelsen og representasjonen av alle syrere – både i landet og utenlands – og finner sted under internasjonal overvåking som sikrer åpenhet og integritet. Bare da kan Syria bevege seg mot å få en slutt på sin indre splittelse og oppnå en rettferdig og varig fred»
MSD: Elections for the People’s Assembly of Syria serve as a political performance MSD said that no electoral process can be considered legitimate unless it involves the participation and representation of all Syrians and takes place under international supervision that ensures transparency and integrity.
The Syrian Democratic Council (MSD) released a statement regarding the recent elections for the People’s Assembly of Syria. MSD stated that these elections, which they have closely monitored, do not reflect the true will of the Syrian people. “They failed to represent all regions and components of the country, instead serving as a political performance that neither honors Syria’s long and proud history nor the sacrifices of its people, who have struggled for a new Syria built on democracy, freedom, and genuine participation. Rather than contributing to national unity and reconciliation, these superficial elections have only deepened divisions within Syrian society”. MSD pointed out that the Syrian people aspire to real, inclusive elections that genuinely express their will and represent every citizen. “Such elections are a national right that cannot be compromised or ignored. They are also a cornerstone for building a democratic and unified state founded on justice, citizenship, and equality among all Syrians.” The MSD statement on Monday underlined that: “No electoral process can be considered legitimate unless it involves the participation and representation of all Syrians—both inside the country and abroad—and takes place under international supervision that ensures transparency and integrity. Only then can Syria move toward ending internal division and achieving a just and lasting peace”.
Av: Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget i Solkurd
En delegasjonen fra Nordøst Syria, bestående av Genaralkommandant Mazloum Abdi fra Syrias Demokratiske styrker(SDF), medleder og hovedansvarlig for Internasjonale relasjoner i DAANES, Ilham Ahmed og Kommandør Rohilat Afrin fra Kvinnenes Forsvarsenhet YPJ) hadde 7.oktober 2025 et møte i Damaskus med Ahmed al-Sharaa, president i den Syriske Interims Regjeringen og deres utenriksminister Asad Shibani.
Delegasjonen fra Nordøst Syria la 8.oktober fram en pressemelding gjennom AFN om sine møter med representantene fra den sjøloppnevnte HTS -regjeringen i Damaskus.
Delegasjonen sa at fire hovedtemaer ble drøftet under møtet, men at ingen offisielle dokumenter ble signert.
-De bekreftet at et muntlig forslag om integrasjonen av SDF og de interne Sikkkerhetsstyrkene (Asayish), for å etablere en felles hær som ville representere alle folkedgrupper i Syria, ble lagt fram.
-Delegasjonen rapporterte også om at begge parter var enige om å få i stand en påtrengende våpenhvile i Nordøst Syria og Aleppo, og om å forbedre den syriske Grunnloven gjennom deltakelse fra alle syriske parter.
I andre oppslag på ANF 7.oktober opplyses det om at representanter fra YPJ og SDF også hadde møter med USA ambassadør i Tyrkia Tom Barrach og representant for USA i Den Internasjonale Koalisjonen for å bekjempe ISIS, om implementeringen av 10.mars avtalen mellom SDF og Damaskus regjeringen, som ennå ikke overholdes fra Damaskus-regjeringens side.
I tillegg til bruddene på 10.mars-avtalen i gjennomføringen av de nylige valgene på Folkeforsamlingen, brytes denne vedvarende og har også ført til væpnede sammenstøt mellom SDF og hæren til Damaskus-regjeringen også inne på områder administrert av DAANES. De mest omfattende bruddene har vært i forbindelse med angrepene og bruddene på avtalen mellom HTS og administrasjonsledelsen for Sheikh Maqsood og Ashrafiyah, som omfatter ca 500 000 personer, som ble inngått 1.april . (jfr ANF meldinger 6.oktober).
DAANES sine representanter i Europa melder også om voksende problemer i forbindelse med overtredelser av 10.mars avtalen, hvor de også i tillegg peker på at naboland som Tyrkia og Israel intervenerer militært. De oppfordrer om at solidaritetsbevegelsen i Europa bør kreve at FN overvåker overgangsperioden for å skape fred i Syria i samsvar med FN Resolusjon 2254 (fra desember 2015) som var bakgrunnen for Geneveforhandlingene som har pågått.
I en pressekonferanse arrangert av Demokrasi ve Eşitlik Partisi (DEM Parti) i Amed (Diyarbakır) presenterte partiets ledelse i går 30. september en to-delt løsning basert på nylige samtaler mellom Abdullah Öcalan og Imrali‐delegasjonen. Ifølge DEM Parti er det ikke lenger akseptabelt at kurderne lever «statustløse» i regionen.
Den «ingen tredje vei»-likningen
Tayip Temel, visleder for DEM Parti, formidlet Öcalans «likning» slik den ble presentert i møtene:
«I Midtøsten finnes det 40 millioner kurdere. Enten vil de bli likt representert i de strukturer der de lever, gjennom demokratisk integrasjon, eller så vil de etablere sin egen stat. Det finnes ingen tredje mulighet».
Ifølge Temel gjelder dette også Syria: det nåværende systemet må endres for å gi kurderne deltakelse, eller autonomi eller økt selvråderett må utvides med diplomatiske relasjoner internasjonalt.
Krav og forventninger
I møte med rundt 30 journalister la DEM Parti frem flere krav og synspunkter:
Partiet har blant annet foreslått endringer i språklover, tilbakekalling av såkalte “kayyum” (fylkes- / kommuneadministrasjon utsatt av staten), og legalisering av «retten til håp».
Partiet advarer om at en folkevalgt kommisjon – selv med bred deltakelse – ikke alene kan løse det kurdiske spørsmålet, og framhever at endringer må være dyptgripende og “i kjernen” om de skal lykkes.
Under pressekonferansen ble det også referert til at Öcalan har brukt uttrykket “Muaviye-spill” (et uttrykk for politisk manipulasjon) for å advare mot skiftende narrativer i regjeringsapparatet.
Utfordringer og reaksjoner
Det ble også trukket fram at leder av Tyrkias parlament, Numan Kurtulmuş, tidligere har uttalt at PKK og dens «alle enheter» må legge ned våpnene før lovendringer kan gjennomføres. Temel kritiserte dette perspektivet som en ubalansert tilnærming.
Til slutt understreket DEM Parti at endring ikke kan være overfladisk: Staten må ikke bare anerkjenne kurdere på papiret, men også endre sine fundamentale praksiser og institusjoner slik at inkludering blir reell.
Av: Arnljot Ask, medlem i Landsstyret og Arbeidsutvalget i Solkurd
Syrias sjølutnevnte president Ahmed al-Shaara prøver å skaffe større legitimitet for sin regjering ved å avholde valg på ny folkeforsamling nå 15-20.september i områder han kontroller i dagens Syria. 121 av 210 parlamentsmedlemmer skal velges. 70 utpekes direkte av presidenten, mens 19 velges blant håndplukka kandidater i områder i al Hasakah, Raqqa øst og Deir Ezzor, som er i området administrert av sjølstyremyndighetene DAANES. «De som er mest kritiske til styresmaktene i Damaskus, kurderne i nordøst og druserne i den sørlige Sweida-provinsen, er utelatt fra valgprosessen i denne omgangen» rapporterer Bendik Sørvig, stedlig representant i Libanon for Norwac, til Aftenposten 15.september.
Druserne, i likhet med alawittene i Latakia provinsen, har tidligere vært utsatt for massakrer hvor Damaskusregjeringen har vært delaktige, mens de nevnte områdene administrert av DAANES har vært under angrep fra reorganiserte IS-celler, delvis understøttet av soldater fra al-Shaaras hær og medlemmer fra de tyrkisk støttede Syrian National Army (SNA).
DAANES har tidligere meldt at de ikke anerkjenner opplegget for de pågående valgene, fordi 7- punkts avtalen de inngikk med HTS/Al-Shaara 10. mars er brutt (se oppslagene på nettsiden til Solkurd 2.september her). De mener Dasmaskus-regjeringen legger opp til å følge opp, og snarere forsterke, det sentraliserte systemet i Syria som eksisterte under Assad.regimene. Noe de aldri vil akseptere De oppfordrer også det internasjonale samfunnet til ikke å anerkjenne dette arrangerte prøvevalget. De står fast på det standpunktet de fikk gjennomslag for i forhandlingene fram til 10.mars-avtalen, om at det nye Syria må gi de ulike etnisiteter og religiøse grupperinger som Syria består av like demokratiske rettigheter innenfor et desentralisert styresett. Dette understrekes på nytt nå når valgene er i gang i en uttalelse lagt ut på ANF 17.sept: ANF | Decentralization as Syria’s governance model of the future
Dagen før valget startet advarte medleder i KNK Ahmed Karamus mot Tyrkias innblanding, gjennom et oppslag i ANF hvor han viser hvordan «Tyrkia prøver å underlegge seg Damaskus for å eliminere Kurderne. For slik å destabilisere ikke bare Rojava, men hele Syria».
Karamus framhever her:
At den kurdiske bevegelsen har gjort sitt for å fremme en dialog og fred, mens Tyrkia har vist en uærlig tilnærming for å løse det kurdiske spørsmålet. Han påpeker spesielt utenriksminister Hakan Fidans negative rolle under hans besøk i Damaskus, og trekker paralleller til Fidans rolle under fredsprosessen 2013-15. Det inkluderer å nøre opp under at Damaskus må presse på for at SDF skal legge ned våpnene, uten garantier for hvordan 7 punkts avtalen skal oppfølges. Som å motarbeide at SDF skal bli en del av den syriske hæren som en enhet, men at soldatene skal underlegges den sentrale kommandoen i Damaskus en for en. At dette også undergraver mulighetene til å danne en felles front mot IS, i stedet for at IS nå brukes for å skape kaos og splittelse.
Karamus beskriver «Felles -konferansen for Nord og Øst Syria» , som ble holdt i Heseke 8.august, som et lovende skritt framover for Syria, og framholder at Tyrkias frykt for kurdisk framgang underminerer håpene. Gjennom at Tyrkia manipulerer Damaskus, ødelegger de ikke bare for kurderne, men skaper ustabilitet for alle minoriteter og forsterker den regionale krisen også utenfor Syria.
Karamus mener at tyrkisk press også blokkerte for den planlagte Paris-konferansen mellom DAANES og Damaskus-regjeringen, som også her innebærer tilbakeslag for ale minoriteter og religiøse grupper i Midtøsten for en demokratisk utvikling i regionen.
Tre år er gått siden dødsfallet til Jina (Mahsa) Amini, som ble symbolet på den brede folkelige oppstanden kjent som Kvinne-Liv-Frihet. Det som startet som protester mot tvungen hijab, utviklet seg raskt til en landsomfattende bevegelse for kvinners rettigheter, for kurdernes rett til å eksistere med sin kultur og sitt språk, og for alle iraneres frihet og verdighet.
Nå, tre år senere, er situasjonen for aktivister i Iran fortsatt preget av massiv undertrykkelse. Kvinnelige aktivister, særlig i de kurdiske områdene, blir jevnlig innkalt til etterretningstjenesten, truet, eller kastet i fengsel. Arrestasjoner uten rettslige prosesser, isolasjon, mishandling og strenge dommer brukes for å spre frykt og kvele enhver form for protest. Selv markeringer på kvinnedagen eller minneseremonier for dem som ble drept under demonstrasjonene blir møtt med brutalitet.
Bilde: ANF – I Sanandaj ble fire kvinnelige sivile aktivister – Marziyeh Moradveisi, Simin Chaychi, Susan Razani og Fatemeh Zandkarimi – innkalt til etterretningstjenesten den 16. september 2025, samme dag som årsjubileet markeres. De ble avhørt og truet.
Samtidig tar regimet i bruk gamle og ydmykende straffemetoder som pisking for å statuere eksempler. Kunstnere, journalister og sangere straffes for å gi uttrykk for folks følelser, og familiene til drepte demonstranter utsettes for press og trusler dersom de forsøker å minnes sine kjære. Denne systematiske politikken har som mål å gjøre frykten sterkere enn håpet.
Likevel finnes det motstand. I flere byer har folk stengt butikkene sine i protest mot dødsdommer mot kurdiske kvinner. Lærere, studenter og sivilsamfunnsaktører fortsetter å organisere seg i det skjulte. I eksil og diaspora holdes minnene og kravene levende, og ropet «Jin, Jiyan, Azadi» (Kvinne-Liv-Frihet) fortsetter å være en inspirasjon for mange utenfor Irans grenser.
Tre år etter står det klart at bevegelsen ikke bare var et øyeblikk i historien, men en vedvarende kamp for frihet, rettferdighet og verdighet. Den lever videre i mennesker som våger å tale, i familier som nekter å tie, og i fellesskap som holder fast ved håpet. Spørsmålet er ikke om bevegelsen eksisterer, men hvordan den kan finne nye veier å overleve under den tunge byrden av undertrykkelse. Kvinne-Liv-Frihet er i dag mer enn et slagord – det er en pågående kamp som ennå ikke har mistet sin kraft.
Av: Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget i Solkurd
Medlem av presidentskapet i Democratic Union Party (PYD) i Rojava, Salih Muslim, understrekte at det «kurdiske spørsmålet», må bli løst gjennom internasjonale anstrengelser, og at den eneste levedyktige veien for Vest Kurdistan er demokratiet under det desentraliserte systemet som råder der.
Han satte den pågående kampen mot terrorisme i regionen i samband med fredsprosessen, de utfordringene som Nordøst Syria (Vest Kurdistan) står ovenfor i forholdet til Damaskus-regjeringen og betydningen av desentralisering. Han framhevet også den avgjørende rollen til regionale og internasjonale aktører for å løse det kurdiske spørsmålet.
* I et eksklusivt intervju med Kurdistani Nwe uttalte Muslim: «Hele verden vet at vi har stått i frontlinjen i kampen mot terrorismen siden 2012. Etter at vi frigjorde Vest Kurdistan fra styrkene til det tidligere syriske regimet, startet vi krigen mot terror – en krig som fortsatt pågår».
* Ved å henvise til samtalene med Damaskus. sa Muslim: «Vi ønsker å løse våre uoverensstemmelser med Damaskus-regjeringen på fredelig vis, fordi krig gir ingen løsning og vi søker ikke etter en oppdeling av Syria«. Det kurdiske spørsmålet er en internasjonal sak som også må løses gjennom internasjonale anstrengelser. Internasjonale krefter ønsker også fred i Midtøsten, fordi ingen vil oppnå seier gjennom krig. Men Damaskus søker etter en urettferdig fred, mens vi vil ha en rettferdig fred – hvis ikke vil ikke en varig fred i Syria kunne oppnås. En undertrykkende og diktatorisk stat er ingen løsning. Det beste systemet for vår region er desentralisering, som kan ta ulike former, inkludert autonomi, regionalt styresett, føderalisme, eller også konføderasjon.
* Vi vil aldri akseptere å vende tilbake til et fullt sentralisert system i Syria, eller forholdene som eksisterte før 2011. Hvis den nye syriske regjeringen nekter å anerkjenne desentralisering, vil vi tvinges til å kreve uavhengighet. En oppløsning av SDF er uakseptabelt. Vår region må forbli beskyttet av egne krefter – et prinsipp som SDF ble skapt for.
* I en kommentar til fredsprosessen i Tyrkia, sa Muslim: «Tyrkia kan ikke kreve fred i sitt land og samtidig true Kurderne i Vest Syria, så den tyrkiske regjeringen er tvunget til å endre sin holdning til dette. Vi Kurdere har ikke vært fiendtlige til Tyrkia, vi har ingen problemer med Tyrkia, men tatt til våpen for å forsvare våre rettigheter i Syria. Tyrkia må også legge press på regjeringen i Damaskus for å løse den kurdiske saken«.
* Om relasjonene mellom Kurderne i alle de fire delene av Kurdistan, uttalte Muslim: «Det Kurdiske folket må opptre samlet i alle delene. Forholdet mellom Vest Kurdistan og Sør Kurdistan er spesielt nært, særskilt med PUK. I 2014, når peshmergas dro til Kobane, mottok det kurdiske folket dem der med glede. Jeg håper at enhets- ånden og brorskapet vil fortsette å rettlede oss, med det Kurdiske folket i forsvar for sine rettigheter gjennom politikk og diplomati».
* Han tilføyde til slutt: PYD og PUK inneholder et strategisk forhold – også innenfor rammen av en internasjonal koalisjon mot ISIS.
Av: Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget i Solkurd
Prosessen for Fred og Demokratisk Samfunn i Syria har tilbakeslag og møter problemer. Det skyldes både at den sjølutnevnte regjeringen til HTS i Damaskus handler i strid med 10.mars avtalen mellom HTS og SDF, og at Tyrkia og Israel intervenerer og destabiliserer landet ut i fra sine egne interesser. De to artiklene som følger her utdyper dette nærmere og viser også hvordan Sjølstyremyndighetene i DAANES reagerer på dette. Samtidig som det påpekes at prosessene på grunnlag av Ӧcalans Call for Peace and Democratic Society 27.februar fortsatt er grunnlaget for å løse det kurdiske spørsmålet, og også for fred og demokrati i hele regionen.
DAANES:
-Valgene er hverken demokratiske eller uttrykk for viljen til det syriske folket. I en uttalelse fra DAANES publisert i ANF 24.august, legger Sjølstyremyndigtene fram sitt syn på de såkalte valgene til «Folkeforsamlingene» som den sjølerklærte regjeringen til HTS i Damaskus har tillyst i september. Uttalelsen er gjengitt her: ANF | DAANES: Elections are neither democratic nor reflective of the will of the Syrian people
Bilde: ANF
De begrunner her hvorfor de mener at disse valgene ikke er mer enn formelle skritt som ikke imøtekommer kravene til den omfattende politiske løsningen som syrerne nå trenger, og som 8 punkts avtalen mellom SDF og HTS 10.mars 2025 omfattet. Hovedpunktene i uttalelsen fra DAANES er:
Alle skrittene som er tatt etter Assad-regimet fall i desember 2024 – den Nasjonale Dialogkonferansen, dannelsen av Interimsregjering og proklamasjonen av ny Grunnlov, til nå annonseringen av parlamentariske valg i Syria – står i motstrid til målene for den syriske revolusjonen som krever rettferdighet, demokrati likhet og frihet for alle parter i Syria. Syrerne har ofret mye for å kunne oppnå virkelige borgerrettigheter, som retten til frie og rettferdige kandidater og valg.
Nå ser vi at historien gjentar seg, siden denne rettigheten igjen fjernes for syrerne. Disse valgene er verken demokratiske eller uttrykk for viljen til det syriske folket i noen som helst form, men snarere en fortsettelse av marginaliseringen og utestengningen som syrerne har lidd under de siste 62 årene under Ba’ath styret. Det som nå blir kalt «valg» ekskluderer nær halvparten av Syrias befolkning fra deltakelse -verken de som er utsatt for fordriving eller på annet vis en systematisk politikk som hindrer deltakelsen fra folkegrupper i å bestemme landets framtid. (eks de fordrevne fra Afrin – min kommentar).
Vi vil også understreke at betegnelsen av regioner som utrygge, og slik utelate dem fra valgprosessen og nekter mer enn 5 millioner syrere deres rettigheter, er grunnløse. Sammenlignet med andre deler av Syria er Nordøst Syria den mest trygge regionen (Min kommentar: Regionen, som er administrert av DAANES har en befolkningen som nå utgjøre ca. 4,6 millioner, da flere interne flyktninger i Syria har kommet dit som følge av borgerkrigen som har pågått det siste tiåret. Den andre regionen er Suwayda, sør fra de okkuperte Golanhøydene og nordøstover opp mot Damaskus, er befolket av i hovedsak drusere, hvor Israel stadig bomber og intervenerer – også i områdene mot Libanon og østover). Vi oppfordrer det internasjonale samfunnet og FN om ikke å anerkjenne dette valget, som er i direkte motsetning til FN -Resolusjon 2254.
Til slutt bekrefter vi at løsningen i Syria ikke vil nåes ved å reprodusere den samme gamle politikken, men gjennom en helhetlig politisk prosess hvor alle syrere, med deres ulike komponenter frivillig vil delta – og som vi lede til et demokratisk, pluralistisk og desentralisert Syria som garanterer rettigheter og åpenhet for fred og stabilitet.
Valgdagen er mandag 8. september – og din stemme betyr noe. Ved å delta i valget kan du være med å styrke partier og kandidater som løfter fram den kurdiske saken og jobber for et mer rettferdig samfunn. Solkurd oppfordrer også alle til å stemme på venstresiden og støtte kurdiske kandidater som stiller til valg.
Av: Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget i Solkurd
Når det gjelder Tyrkia har forhandlingsprosessen for en politisk løsning på det såkalte kurdiske spørsmålet tatt flere skritt framover siden den startet opp i oktober 2024. Krigspolitikken til Edogan-regimet møtte motbør, forsterket av den økonomiske krisa i Tyrkia, slik at også Erdogans hovedallierte MHP støttet en politisk forhandlingsløsning. Fulgt opp av alle de politiske partiene i Nasjonalforsamlingen.
Partiet for Likhet og Demokrati, DEM, fulgte opp den såkalte Imrali-prosessen, for å få PKKs opprinnelige leder Abdullah Ӧcalan, som siden 1999 har sittet fengslet på øya Imrali, til å få frihet til å lede an i en fredsprosess. DEM organiserte fra desember 2024 flere møter mellom Ӧcalan og de fleste partilederne i Tyrkia, hvor alle støttet opp under fredsprosessen. MHP-leder Devlet Bachçeli koblet fredsprosessen til at PKK måtte avslutte den væpna kampen mot Tyrkia og legge ned PKK, noe de jo allerede proklamerte i 2000, og ved at PKK i 2002 ble erstattet med KADEK (Kurdistans Frihets- og Demokrati Kongress). Samtidig oppløste de da PKKs væpnede avdeling ARGK (Kurdiske folkenes Frigjøringshær) og erstattet den med sjølforsvarsorganisasjon Folkenes Sjølforsvarsstyrker (HPG), som bare skulle forsvare kurderne mot militære angrep. Også Kongra Gel (Kurdistan Peoples Congress), som i 2003 overtok som den offisielle etterfølgeren til KADEK, proklamerte i 2004 at væpnet kamp mot Tyrkia var avsluttet.
Ӧcalan fulgte opp Imrali-prosessen og kravet om slutt på den militære kampen mot Tyrkia med sitt Call for Peace and Democratic Society 27.februar 2025 som eksplisitt imøtekom kravene til Baçheli. Sjøl om PKK jo ikke lengre eksisterte (se ovenfor), ble det avviklet en 12.Kongress 5-7.mai 2025 som oppløste organisasjonen. Kongressledelsen oppsummerte i en uttalelse 12.mai at dette ikke betydde en nedleggelse av kampen for kurdisk frigjøring, men at den var ført over i en ny fase. (Se nettsiden til Solkurd fra 20.mai).
11.juli ble avslutningen av den væpna kampen mot Tyrkia markert symbolsk ved at et utvalg av lederne i Kurdistans Community Union (KCK), som er ekskutivkomiteen i Konga Gel, brente sine våpen ved en seremoni i Sulaymaniyah i Sør Kurdistan og nå stilte seg bak en politisk og fredelig strategi. Samtidig gjentok de her et krav om fysisk løslatelse av Abdullah Öcalan og en bred appell til internasjonale og regionale krefter – inkludert solidaritetsbevegelser, fagforeninger, kunstnere, jurister og demokratibevegelser. «Vi oppfordrer alle som tror på frihet, rettferdighet og fred til å støtte dette historiske skrittet. Dette er ikke bare vårt ansvar, men hele menneskehetens felles kamp for demokrati» (se nettsiden til Solkurd fra 11.juli).
Fredsprosessen krever imøtekommelse fra de tyrkiske myndighetenes side– og under hele prosessen har det vært understreket at den bare kan fullføres om Tyrkia viser i praksis at de oppfyller sine deler av avtalene. Et hovedkrav, foruten at Ocalan skal gis fysisk anledning til å lede fredsforhandlingene fra kurdisk side, har vært at det nedsettes en Parlamentskommisjon for Nasjonal Solidaritet, Brorskap og Demokrati, hvor alle partiene i det tyrkiske Parlamentet deltar. Den ble nedsatt i sommer og DEM har fem medlemmer med her. Kommisjonen avholdt sitt 4. og 5.møte nå 19-20.august, og de fem DEM -representantene la nettopp fram en uttalelse som er publisert i ANF 21.august.
– De uttrykker først en takk på vegne av sitt parti til alle mennesker, fellesskap og foreninger som åpent delte smertene og plagene de har erfart, så vel som deres kritikk, synspunkter og forslag. I talene kom det klart fram at årene med konflikt hadde kostet mye, både sosialt, politisk og økonomisk, først og fremst for de som hadde mistet livet. Hver historie, hver erfaring, hver observasjon og hvert forslag kompletterte hverandre til et større bilde.
Uttalelsen tilføyde: «Selv om årsakene og grunnlaget uttrykte ulike politiske perspektiver og sosiale grupperinger, var faktumet at de erklærte sin støtte for den løpende prosessen og ønsket om suksess svært verdifullt«. Den avsluttet med: «Alle presentasjonene vi hørte disse to dagene påminner oss igjen om de tunge byrdene fra fortiden. Vi føler tyngden til denne byrden, og vi understreker vår besluttsomhet om å gjøre enhver anstrengelse gjennom arbeidet i Kommisjonen for ikke å skyve byrden videre over til de kommende generasjonene«.
Bilde: • ANF 21.august 2025
Uttalelsen fra Parlamentspresidenten Nurman Kurtulmus gir også samme melding, når han påpeker at «Lidelsene til Tyrkia gjennom de mer enn 40 forgagne årene er vår felles pine«. Også president Erdogan meddelte 11.august sin støtte til prosessen ved å erklære «La oss stoppe blodsutgytelsene sammen, la oss mildne lidelsene og tørke bort våre tårer«.
Fredsmarkering 1.september i Istanbul Men sjøl om det nå er oppnådd framskritt gjennom å forene de politiske partiene gjennom Kommisjonen, og regjeringen imøtekommer noen av kravene som er stilt, er fredsprosessen ennå ikke fullbyrdet. DEM meldte 20.august at de forbereder en storstilt fredsmarkering 1.september i Istanbul, for å markere den FN-erklærte Verdens Fredsdag. Med et program som også omfatter kulturelle innslag og desentraliserte markeringer flere steder. Medleder i Istanbul, Cinar Altan, uttaler at de ønsker å nå folk utenfor sine egne sirkler. «Det dreier seg om å forankre fredsprosessen som et sosialt prosjekt«.
Haltende Fredsprosess i Syria. Fredsprossen i Syria, som startet opp 10.mars 2025 gjennom 8 punktsavtalen mellom SDF og den sjølproklamerte regjeringen til HTS i Damaskus er haltende. Noe som også kan påvirke prosessen i Tyrkia, siden Erdogan har tette forbindelser med HTS.
HTS har nettopp proklamert valg til såkalte «Peoples Assemblys» i Syria i september. (se AFN 24.august), som ifølge DAANES ikke tilfredsstiller betingelsene for en felles politisk løsning som er nødvendig for Syria. Nordøst Syria og drusiske Suwayda er utelatt fra disse valgene da HTS erklærer at de er usikre områder.
Solidaritet med Kurdistan 