I hele Kurdistan feires kurdisk nyttår på vårjevndøgn som kalles Newroz.
Her er en film om den nære historia og kampen for retten til å feire Newroz i Syria
Og her fra feiring av Newroz i ulike byer i Tyrkia
Og her fra den kurdiskdominerte delen av Iran
Og her fra Zagros-fjellene i Irak
I flere byer ble de kurdiske kvinnenes frigjøringskamp markert på kvinnedagen den 8. mars.
Her er bilder fra Tromsø.
Dagen før landsmøtet i Solidaritet med Kurdistan inviterer vi til et digitalt seminar om represjonene og angrepene på kurderne i Tyrkia.
HDPs Europarepresentant, Devris Cimen, vil delta den første timen, sammen med Stortingsrepresentantene Mani Hussaini fra Arbeiderpartiet og Truls Drevland Lund fra Rødt, Oda Sofie Heien fra SVs internasjonale utvalg (som er prosjektleder for SVs parti-til-parti prosjekt med HDP i Tyrkia, og MDGs utenrikspolitiske talsperson Carl Johansen
Første del av møtet vil foregå på engelsk. Andre halvdel på norsk, hvor parti-representantene også kan delta om de ønsker og har tid.
HDP-representanten vil først innlede i ca 15 min. Han vil redegjøre for den aktuelle situasjonen i den omfattende forfølgelsen av kurderne i Tyrka og den pågående prosessen for å kriminalisere og utestenge det 3.største partiet, HDP. Bl.a. om de omfattende unntakstilstandene i flere hundre kommuner i Sørøst Tyrkia, hvor tusenvis av HDP tillitsvalgte er fengslet, inkludert de fleste av deres valgte ordførere.
Representantene fra Stortingspartiene vil kort kommentere og stille spørsmål til Cimen, og redegjøre for hva partiene kan bidra med for å støtte HDP og kurdernes forsvarskamp mot forfølgelsene. Øvrige deltakere på webinaret kan også, før HDP-representanten forlater møtet, stille han spørsmål. Vi følger så opp dette i debatten den siste timen, om tiltak som Solidaritet med Kurdistan og andre som solidariserer seg med kurderne kamp for sine rettigheter kan ta.
Alle medlemmer i Solidaritet med Kurdistan har fått tilsendt link for deltakelse. Alle som ønsker å delta, men som ikke er medlemmer i organisasjonen kan melde seg på ved å sende en mail til solidaritetmedkurdistan@gmail.com
Initiativet «Forsvar folkeretten» organiserer en Dagskonferanse.
De skriver på sin nettside:
Mens andre lands forbrytelser blir straffet med tunge sanksjoner, møtes Israels brudd på internasjonal rett kun med verbal kritikk. Den israelske okkupasjonen av palestinske områder har nå vart i 55 år, og blokaden av Gazastripen er inne i sitt 15. år. Den 23. desember 2016 vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 2334 som krever respekt for 1967-grensene og en øyeblikkelig byggestans av de israelske bosettingene. Likevel fortsetter israelske myndigheter sin rettsstridige politikk uten å bli ansvarliggjort. Hvorfor eksisterer det en slik forskjellsbehandling, hvordan og på hvilket grunnlag kommer sanksjoner i stand? Hvilken effekt har de?
På konferansen deltar Michael Lynk, FNs spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen på okkuperte palestinske territorier, Åsmund Aukrust, første nestleder av Stortingets utenriks- og forsvarskomite, Ingrid Fiskaa, medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomite, Sverre Lodgaard, forsker ved NUPI, Kari Veiteberg, biskop i Oslo bispedømme, Terje Einarsen, jusprofessor og styreleder i ICJ-Norge, Susan Power, Head of Legal Research and Advocacy at Al-Haq, Mads Harlem, advokat og folkerettsrådgiver, Astrid Willa Eide Hoem, leder av AUF, Kathrine Fauske, nestleder av Internasjonalt utvalg, LO i Norge og Kjell Brygfjeld, advokat og initiativtaker av Forsvar folkeretten.
For påmelding, gå til dere nettside:
Den 15. februar 2022 er det 23 år siden en tyrkisk spesialdomstol dømte Abdullah Öcalan til døden. Senere omgjort til livstid. Öcalan var da leder av PKK – Det kurdiske arbeiderpartiet.
Den 11. februar 2022 var det 32 år siden sørafrikanske Nelson Mandela ble løslatt etter 27 år i fengsel. Storparten av tida satt han på fengselsøya Robben Island.
I 1964 ble Mandela dømt til livstidsstraff. Da hadde han i fire år vært leder av Umkhonto we Sizwe (Nasjonens spyd). Dette var den væpnede fløyen av ANC – den ledende organisasjonen mot apartheid-regimet. Lenge etterpå ble det kjent at han også var hemmelig medlem av kommunistpartiet.
I forsvarstalen sin 20. april 1964 sa Mandela bl.a.:
Jeg har valgt å dedikere mitt livsløp til kampen for frigjøringen av det afrikanske folket. Jeg har kjempet imot hvit dominans, og jeg har kjempet imot svart dominans. Jeg har holdt fast ved idealet om et demokratisk og fritt samfunn hvor alle kan leve sammen i harmoni og med samme muligheter. Dette er et ideal som jeg vil leve for og også håper vil bli oppnådd i min livstid. Men om det skulle kreves, så er det et ideal som jeg er forberedt på å dø for.
Mandela holdt sin neste offentlige tale noen timer etter han ble løslatt i 1990:
At vi ble tvunget til bevæpnet kamp i 1960, og dermed opprettet ANCs militære gren (Umkhonto we Sizwe) var en ren forsvarsreaksjon mot apartheidstatens vold. De faktorer som gjorde væpnet kamp nødvendig den gangen, eksisterer imidlertid fortsatt i dag. Vi har intet annet valg enn å fortsette kampen. Vi uttrykker håp om at et klima som bidrar til en forhandlingssituasjon snart kan komme i stand, slik at det ikke lenger vil bli behov for fortsatt væpnet kamp.
Mandela skapte et slikt klima. Han var en omstridt forsoningens mann i kampårene fram til apartheid-regimet var knust. Han ble Sør-Afrikas første svarte president.
Öcalan sendte en kondolanse etter at Mandela døde i 2013. Han skrev at han var på vei til Sør-Afrika for å søke politisk asyl da CIA i 1999 kidnappet han. Da var Mandel fortsatt president i Sør-Afrika.
Mandelas liv fram til løslatelsen i 1990 ligner mye på Öcalans liv fram til i dag. I dag er han naturlig nok ikke PKK-leder lenger. Livstidsfangen ansees derimot som en folkeleder for flere enn kurderne. For president Erdogan og hans mange støttespillere i og utenfor Tyrkia er han en terrorist, akkurat som Mandela var. Washington Post avslørte for noen år siden at Mandela stod på USAs hemmelig terrorliste fram til 2008.
Det er tid for både å støtte kravet om å fjerne PKK fra EUs og USAs terrorlister og å kreve at Abdullah Öcalan løslates.
Kan vi samle så brei støtte at Öcalan blir løslatt før han i 2026 har sonet like lenge som Mandela?
Erling Folkvord, landsstyremedlem i SolKurd.
.
.
Appell ved Beth Hartmann:
For et år sida sto vi på Youngstorget for å hedre og minnes de tre feministene som ble drept i Paris for 9 år sida, og krevde at myndighetene i Frankrike skulle gjenoppta saken mot de to gjenlevende MIT-agentene som har tilstått mordene på de tre feministene Sakine Cansiz, Fidan Dogan og Leyla Sâylemez.
En av dem, Ömer Güney døde av hjernesvulst kort tid før saken hans skulle opp og de to han visstnok samarbeidet med blei i 2020/21 drept i et tyrkisk flyangrep da de var sammen med et titalls andre i en fjellhule i PKKs varetekt.
Drapene på de tre feministene var et angrep på alle feminister og et forsøk på å bli kvitt dem som aktivt vil kjempe for kvinners og kurderes frihet. Og flere kvinner enn Sakine, Fidan og Leyla har blitt utsatt for vold og drap.
Deniz Poyraz blei etter å ha vært holdt som gissel drept i 2021. Garibe Gezer blei forvist til Kandira fengsel og etter systematisk tortur og seksuelle overgrep funnet død på cella si. Også i 2021.
Den tyrkiske staten har lenge sett på de prokurdiske partiene som en trussel. Öcalan blei tatt i 1999 og sitter fortsatt fengsla på øya Imrali.
Erdogan har fra han starta sin vei mot makta på 1990-tallet samarbeida med dem som har kunnet hjelpe ham med å kvitte seg med prokurdiske partier og politikere.
Men han så seg nødt til å samarbeide med Öcalan i 2011 på Imrali og PKK i Oslo for å forsøke å få til en fredsavtale. I mars 2015 skreiv de en erklæring som inkluderte HDP. En erklæring som skisserte et veikart for å avslutte konflikten, men samtidig bygde han en allianse med det nasjonalistiske folkepartiet MHP i redsel for at fredserklæringa skulle havarere. Jeg vil sitere Reportere uten grenser som har sagt dette om tilstanden for ytringsfriheten i Tyrkia:
«- Å kritisere myndighetene, å være ansatt i et «mistenkelig» mediehus, å kontakte en sensitiv kilde eller til og med bare det å bruke krypterte meldingstjenester utgjør grunnlag for å fengsle journalister for terrorisme i Tyrkia».
Regjeringskritiske medier er stengt, journalister er fengsla. Hundrevis av HDP-politikere har blitt avsatt, fengsla og erstattet med feige medløpere som er lojale overfor staten.
Norge må reagere på denne behandlinga. Norske myndigheter kan ikke fortsette å gjemme seg bak at Tyrkia er med i Nato. Ingen land skal behandle sitt folk på denne måten.
Utenriksminister, Anniken Huitfeldt må nå følge eksempelet fra sin svenske kollega og fordømme staten Tyrkias behandling av HDP, kurdere og statens angrep på demokratiet.
-Vi må fortsette kampen mot patriarkatet og de systematiske overgrepene på kvinner som kjemper for kvinners frihet.
Fra Klassekampen 18.11.2021
ANALYSE
Shiladze er en av mange småbyer som har funnet seg til rette på bredden av Store Zab, elva som et stykke påvei slår følge med Tigris. Byen, med vel 40.000 innbyggere, ligger ikke langt fra det historisk mer kjenteAmêdi (Amadiya), og begge ligger omtrent like tett på grensa til Tyrkia i den nordligste delen av kurdiskNord-Irak.
Det får innbyggerne merke. Shiladze er knapt nok en prikk på kartet, tilsynelatende uanfektet av de storebegivenhetene. Det var inntil Tyrkia anla en militærbase der, under en av sine mange intervensjoner iDuhok-regionen i Nord-Irak for å krige mot Folkets forsvarsstyrker (HPG), geriljaen til Kurdistans arbeider-parti (PKK).
Anlegger baser
Siden 23. april har Tyrkia gjennomført to større offensiver nord i Duhok, åpenbart med aksept fra Kurdistansdemokratiske parti (KDP) som sitter tungt på den politiske makta i Erbil, hovedstaden i den autonome kur-diske regionen.
Tyrkiske styrker har tatt kontroll over nye områder på irakisk side av grensa, anlagt nye baser og bundet flereav de okkuperte områdene sammen med nye veier.
Satellittkartene fra USAs føderale rom- og luftfartsorganisasjon Nasa fra juni i år viser at Tyrkia har anlagt 87kilometer med nye veier fra grensa og til om lag 40 baser og militære utposter i grenseområdene.
Det har sendt kurdere fra Shiladze og Deralok på flukt, fra grensa til Nato-landet Tyrkia til grensa til Nato-landet Polen.
Ifølge borgermester Rizgar Ubaid i Shiladze dreier det seg om mer enn 500 som har forlatt disse byene iDuhok-distriktet med kurs for Europa, melder det kurdiske nyhetsbyrået Rudaw, som ligger under KDPs po-litiske paraply.
Shiladze er under beleiring. Innbyggerne er bevoktet av den tyrkiske hæren. De får ikke dra opp i fjellenehvor tyrkiske fly og droner jakter på HPG. De får ikke dra ut til sine fruktlunder. 26. januar 2019 stormet innbyggerne den tyrkiske basen i protest mot at seks personer ble drept i et tyrkiskbombeangrep.
«Pakketur» til Minsk
Restriksjonene på å bevege seg utenfor Shiladze og Deralok fører til høy arbeidsløshet i et land og en regionsom har sett arbeidsløsheten stige på grunn av den økonomiske krisa. Ledigheten var på offisielle 13,74 pro-sent i 2020, ifølge Verdensbanken.
To desimaler bidrar bare til å kamuflere den mangelfulle statistikken. Men det svekker uansett utsiktene forunge kurdere om et liv i Dohuk og i kurdisk Irak.
De får heller ikke hjelp fra myndighetene i Erbil eller Bagdad. Det er Nato-landet Tyrkia som rår, og de fårgjøre det i fred, uten innblanding fra Nato i Brussel.
Irakere som sådan er den største gruppa av migranter som forsøker å komme inn i EU via Hviterussland. Omlag 37.000 har emigrert fra den kurdiske regionen og Irak i 2021, melder flyktningorganisasjonen Lutka.
Da blir tanken på Tyskland eller Frankrike forlokkende. For de som vil dra, og for lokale, irakiske og andremenneskesmuglere som tilrettelegger for «pakketurismen» til Hviterussland, inkludert visum.
Reuters har vært i kontakt med en kurder som har arrangert turen for rundt 200 fra Shiladze og områdenerundt, først legalt med fly direkte til den hviterussiske hovedstaden Minsk, deretter illegalt via andre land.
Taust fra Nato og EU
Rapporter om at folk har dødd på veien til EU, har ikke minsket tilgangen fra den tyrkiske offensiven i april,opplyser han. Fra den ene geopolitiske spenningen til den andre.
De er åpenbart like dårlig informert om den tilspissede situasjonen mellom EU og Hviterussland som folk i Nato-landene er om Tyrkias krigføring i Nord-Irak.
Og i helga ba Polen, Litauen og Latvia om hjelp fra Nato gjennom krisesamtaler om artikkel 4 i Nato-pakta.Den sier at «partene vil konsultere hverandre når som helst en av dem mener at noen parts territorialeukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet.»
Nato må ta «konkrete skritt», maner de tre Nato-landene som alle grenser til Russland, inkludert Østersjø-enklaven Kaliningrad.
«Det er ikke nok bare å uttrykke vår uro. Nå er det på tide med konkrete skritt og å vise besluttsomhet frahele alliansen», utfordret Polens statsminister Mateusz Morawiecki søndag – og la ikke uventet ansvaret påRusslands president Vladimir Putin, mens han krevde at EU finansierer en trumpsk grensemur motHviterussland.
EU-sanksjoner
Tyrkias krigføring i Nord-Irak pågår under Natos radar – og dermed mediene i Nato-landene. Nato har ikkeengang Syrias president Bashar al-Assad å legge ansvaret for flyktningene på.
EU har derimot inngått milliardavtaler med Tyrkia for å stanse flyktningenes videre ferd inn i EU via degreske Dodekanesene i det østre Egeerhavet.
EUs utenriksministermøte i Brussel vil ytterligere stramme til sanksjonene mot Hviterussland, varslet uten-rikssjef Josep Borrell mandag. De inkluderer flyselskap og reisebyråer som er involvert i trafikken.
Etter at irakiske myndigheter innstilte direkteruta fra Bagdad til Minsk i august, etter press fra EU, gikk«pakketurene» via Dubai og Istanbul med Emirates og Turkish Airlines og det hviterussiske Belavia.
Flyselskap som frakter migranter fra Irak, Syria og Afghanistan til Hviterussland, kan bli nektet å lande i EU,fronter Tysklands utenriksminister Heiko Maas.
Litauens utenriksminister Gabrielus Landsbergis vil gjøre Minsk til «flyforbudssone».
Kopler konfliktene
Det strammer seg til. Konflikten blir hektet på dramaturgien rundt forholdet mellom Nato og Russland omUkraina. USAs utenriksminister Antony Blinken ga søndag Polen uforbeholden støtte overfor «Lukasjenko-regimets kyniske utnyttelse av sårbare migranter» etter sin samtale med Polens utenriksminister ZbigniewRau lørdag, ifølge Reuters.
USA inkluderer nå Hviterussland i Nato-anklagene som blir Russland til del for å true Ukraina.
peterm@klassekampen.no
Jan B Vindheim er medlem av landsstyret til Solidaritet med Kurdistan og har utgitt boka Kurdistan stiger fram.
Jan har en egen blogg der han blant annet tar opp spørsmål knytta til Kurdistan.
Her er lenker til flere innlegg på hans blogg. Les og Lær!
Jesidienes utfordringer og Norges manglende svar
Ikke glem jesidiene: 7 år med folkemord
Solidaritet med Kurdistan 