Den 11. november 2020 vedtok Folketinget:
«Forslag til vedtagelse:
Folketinget erklærer fuld solidaritet med Frankrig, som er offer for militante islamistiske terrorangreb. Folketinget finder regeringen bør støtte EU-sanktioner, som Frankrigs regering måtte efterspørge. Folketinget finder Erdogans militære aggressioner i kurdiskdominerede områder i Syrien uacceptable, fordømmer Erdogans boykotopfordring og opfordrer regeringen til at arbejde for en skærpet EU-kurs over for Tyrkiet.
Afstemning: Forslaget blev vedtaget. For stemte 84 (S, V, RV, SF, EL, KF, LA, ALT og UFG), imod stemte 3 (NB), hverken for eller imod stemte 8 (DF). Ved en fejl stemte LA for forslaget.»

Er det grunn til å håpe at det norske Storting kunne følge opp med en liknende fordømmelse av Tyrkias aggresjon?

Kilde

Frihetskjemperen Gülitzer Tastemir ble tvangssendt ut av Norge og rett til tyrkisk fengsel. Staten ble dømt av tingretten. Les her.

For noen dager siden døde den kurdiske poeten Jalal Maleksha. Maleksha var en moderne kurdisk poet fra den kurdiske delen av Iran (Øst-Kurdistan, på Kurdisk Rojahalat). Han ble født i landsbyen Maleksha i Kurdistans provinsen i 1951. Forbudet mot kurdisk språk under Sjahen gjorde det umulig for Maleksha å skrive på kurdisk, dermed måtte han skriver dikt og andre skjønnlitterære verk på persisk. På tross av forbudet mot kurdisk språk etter revolusjonen i 1979 (under det nåværende regimet) valgte han da å skrive dikt og andre skjønnlitterære verk på kurdisk. Både dagens eksisterende makthavere og tidligere makthavere i Iran regnet Malekshas poesi som en trussel mot sine styrer i Kurdistan-regionen. Derfor havnet han utallige ganger i rettssaker, hovedsakelig på grunn av sine kritiske holdninger til makthaverne. Mangel på frihet og rettferdighet i det kurdiske samfunnet var hans hovedtema. Han ble fengslet i flere år som følge av hans kamp for kurderens rettigheter i Iran.For meg, og mange andre kurdere, har Malekshas vakre dikt og noveller skapte glede og mot. Diktene hans gir en følelse av at man vandrer i en verden av kjærlighet, glede, sorg og mot, – og håp om frihet. Hans verk gjør det kurdiske folket enda mer nysgjerrige og opptatt av veien til frihet.

Serias Nadimi

Gelawesh Waledkhani sin fantastiske kunst henger nå på Rosenkrantz gate 14 i Oslo! «Rojava: The Women’s Revolution» er et portrett av kurdiske frihetskjempere. Disse kvinnelige krigerne er fryktet av sine motstandere, og deres kamp var avgjørende for å beseire IS. Prosjektet kaster lys over den kurdiske bevegelsen som har omdefinert og gjenopprettet kvinnens rolle som aktiv, deltakende samfunnsmedlem og modig kriger ved frontlinjen.

Jin – Jiyan – Azadi !

Den 5. november publiserte USAs Utenriksdepartement denne korte og giftige uttalelsen:

«USA fordømmer på det sterkeste angrepene fra terroristorganisasjonen PKK i går mot Kurdistans regionale sikkerhetsmyndigheter i Irak. Vi står fast i vår støtte til Iraks statsminister Kadhimi og Kurdistans regionale regjering i deres forsøk på å utrydde terrorisme, og vi uttrykker vår sympati og kondolanser med familiene til de drepte og skadde i disse angrepene.» (vår oversettelse)
https://www.state.gov/attacks-by-the-terrorist-pkk-organization-in-the-ikr/

Tyrkia har invadert deler av nordre Irak delvis i samarbeid med de regionale myndighetene i Kurdistans regionale regjering (KRG) som er dominert av Barzani-klanen.  Siden mai 2019 har Tyrkia lansert flere offensiver under operasjonsnavnet Operasjon klo.
https://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Claw_(2019)

Tyrkias militære operasjoner ser ikke ut til å ha vært vellykka. PKKs hær, HPG, holder stillinga i sine baseområder i Qandil-fjellene og grenseområdene til Tyrkia.

De siste månedene har de militære styrkene til KDP, kalt peshmergas, begynt forflytninger i områder kontrollert av PKK. Dette ser ut til å være i samarbeid med Tyrkia. Det ser ut til at Tyrkia satser på militær hjelp fra KDP.

Det har nå vært noen mindre trefninger mellom KDPs styrker og PKKs styrker i Duhok-området. Når USA, ikke overraskende nå går ut og tar parti for KDP er det stadig mer som tyder på at det legges opp til en storoffensiv med Tyrkia, KDPs peshmergas og USA på den ene sida mot PKK. USA har også fått med seg sentral-regjeringa i Bagdad i dette spillet.

Både PKK og KDP sier at de vil unngå strid, men mye tyder på at KDP taler med to tunger.

https://www.rudaw.net/english/kurdistan/05112020

Det ser ut til at det nå er satt i gang en media-kampanje mot PKK for å få opinionen, særlig blant kurderne i nordre Irak, med på en utslettelseskrig mot PKK. Mye tyder på at KDP-ledelsen har problemer med å få kurdere til å krige mot hverandre.

Kurdisk-dominerte partier i Tyrkia har oppfordra til å unngå kurder slåss mot kurder.
https://anfenglishmobile.com/news/kurdish-politicians-we-are-one-we-don-t-want-to-face-each-other-47765

Thomas Schmidinger er en tysk ekspert på yesidiene og holder her et foredrag på engelsk høsten 2020 om situasjonen for yesidiene. Etter hans foredrag er det en spørsmålsrunde. Klikk her

Flere kurdiske partier og organisasjoner som dannet «Kurdistan Alliance» i oppkjøringen til lokalvalget i 2019, vil beholde alliansen Kurdisk enhet er alliansens hovedmål.
Det kurdiske folks eksistens som nasjon er truet. Kurderne nektes sine nasjonale rettigheter, de er faktisk under konstant angrep. For politiske representanter for et folk hvis eksistens og rettigheter er truet, er det derfor en plikt å finne fram til en «felles linje».
Partiene som er med i Kurdistan Alliance inkluderer HDP (Folkenes demokratiske parti), DBP (Party of Democratic Regions), Islamic Movement of Kurdistan (AZADÎ), the Revolutionary Democratic Kurdish Association (DDKD), Party of Human and Freedom (PİA), Kommunist Party of Kurdistan (KKP), Den demokratiske plattformen for Kurdistan (PDK) og Det demokratiske partiet i Kurdistan-Tyrkia (PDK-T). Også sivilsamfunnsorganisasjonene «Democratic Society Congress» (DTK) og PDK-Bakur har blitt med under alliansens paraply.

Kurdistan Alliance kan lett forveksles med Kurdistan Alliance i Irak og andre allianser med liknende navn, bl a i Syria.

Klikk her for mer info

Solidaritet med Kurdistan er dypt bekymret for bruddene på grunnleggende demokratiske rettigheter som øker på i Tyrkia.

Overgrepene mot alle som hever røsten sin til protest mot regimets politikk, i strid med flertallet av artiklene i FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter som Tyrkia er forpliktet til å overholde, har ført til protester også i land som Norge. Forfølgelsen av tillitsvalgte og aktivister i Folkenes demokratiske parti (HDP), som er blant de hardest rammede, er derimot mindre kjent. Det venstreradikale HDP er det tredje største partiet i Tyrkia. Tyrkia har delvis lyktes med å skjule overgrepene, i skyggen av krigene som Tyrkia driver  i nabolandene Syria og Irak. Siden 2015, da den tyrkiske regjeringen gjenopptok krigen mot kurderne i Sørøst Tyrkia, har rundt 16 000 HDP-medlemmer og ledere blitt arrestert og anklaget for forbrytelser mot staten, og over 5000 sitter ennå fengslet.

19.august 2019 startet en kampanje fra statens side med å avsette kurdiske ordførere som ble valgt i forbindelse med lokalvalget 31.mars 2019. Denne dagen ble ordførerne i metropoldistriktene Amed (Diyarbakir), Van og Mardin avsatt og erstattet av personer som ble utpekt av President Erdogans regjering i Ankara.

Fram til den 20.oktober i år har tilsammen 62 av de 65 ordførerne som HDP vant i 2019 lidd samme skjebne, og vi er nå vitne til en ytterligere intensivering av forfølgelsen mot alle HDPs tillitsvalgte.  Erdogan gjentar nå det samme som han gjorde etter det forrige lokalvalget i 2014, da de 97 valgte kurdiske ordførerne gradvis ble avsatt og erstattet av regimets menn.

Et titalls HDP medlemmer i Nasjonalforsamlingen er tidligere avsatt og fengslet. Nye saker for å frata immuniteten til minst 15 nye parlamentsmedlemmer er startet. De to lederne fra 2014, Selahattin Demirtas og Figen Yuksekdag, har vært fengslet siden november 2016 uten endelige domsavsigelser.  Millioner av velgere er dermed fratatt sine lovlig valgte representanter.

Solidaritet med Kurdistan vil oppfordre den norske regjeringen, ledelsen i alle partier og folkelige organisasjoner til å protestere overfor Tyrkia. Vi vil bidra til å skape et opinionspress mot de overgrepene som den tyrkiske regjeringen nå foretar seg, slik at den norske regjeringen tar i bruk politiske og økonomiske sanksjoner for å legge press på Tyrkia. Det er også viktig å vise solidaritet med de avsatte ordførere og andre som går i spissen for å forsvare våre felles demokratiske verdier.

Oslo, 25.oktober 2020

Landsstyret i Solidaritet med Kurdistan

I 2011 ble Tyrkia det første landet i Europa som ratifiserte Europarådets konvensjon om bekjempelse og forebygging av vold mot kvinner, nå kjent som Istanbul-konvensjonen. President Recep Tayyip Erdogans pro-islamistiske rettferdighets- og utviklingsparti (AKP) var en pådriver for å få konvensjonen gjennom det tyrkiske parlamentet.

Men den 13. august i år ble nøyaktig samme konvensjonen beskrevet av Erdogan som «å plassere dynamitt i familiens grunnvoll» – for deretter å forkaste den som utenlandsk, vestlig innblanding i tyrkiske anliggender. Sterke krefter i AKP vil ta landet helt ut av konvensjonen.

Høsten 2020 uttalte Milena Buyum, fra Amnesty International i Tyrkia, «De siste par månedene har vi sett 60 kvinner drept av menn i Tyrkia – eller rundt en per dag.»

I følge det uavhengige tyrkiske pressebyrået Bianet, ble 328 kvinner drept av menn i Tyrkia i 2019. Mer enn halvparten ble drept av ektemannen eller eksen. Tallet 328 inkluderer ikke 134 “mistenkelige dødsfall” som også kan ha vært et resultat av mannlig vold.

Kvinnedrap i 2019 økte med 29 prosent fra 2018, mens andre former for mannlig vold – voldtekt, trakassering og vold mot barn – økte med 27 prosent.

Det er en voksende bevegelse i Tyrkia og i nabolanda mot kvinnedrap og æresdrap og denne bevegelsen reiser seg nå mot Erdogan og de i AKP som vil trekke Tyrkia ut av konvensjonen.

Solidaritet med Kurdistan støtter de kreftene i Tyrkia som kjemper mot kvinneundertrykking, for menneskerettigheter og demokrati.

Vi oppfordrer norske organisasjoner, myndigheter og bedrifter som samarbeider med Tyrkia til åpent å kritisere den negative utviklinga i Tyrkia, også når det gjelder kvinners rettigheter.

Uttalelse vedtatt av landsstyret i SolKurd 25.10.2020