I en historisk kunngjøring har Abdullah Öcalan, den fengslede lederen av Kurdistans arbeiderparti (PKK), oppfordret organisasjonen til å legge ned våpnene og oppløse seg selv. Denne oppfordringen kommer etter over 40 år med konflikt mellom PKK og den tyrkiske staten, en konflikt som har resultert i mer enn 40 000 dødsfall.
Öcalans budskap ble formidlet av en syv medlemmer stor delegasjon som møtte ham i Imrali høysikkerhetsfengsel tidligere i dag. Delegasjonen besto av Sirri Süreyya Önder, Pervin Buldan, DEM-partiets medledere Tülay Hatimoğullari og Tuncer Bakirhan, Ahmet Türk, DEM-partiets Istanbul-representant Cengiz Çiçek og advokat Faik Özgür Erol fra Asrin Law Office. Öcalans medfanger, Ömer Hayri Konar, Hamili Yıldırım og Veysi Aktaş, deltok også i møtet.
Under en pressekonferanse på Elit World Hotel i Istanbul leste Ahmet Türk og Pervin Buldan opp Öcalans erklæring på henholdsvis kurdisk og tyrkisk. I erklæringen påpekte Öcalan at PKK ble etablert under det 20. århundrets voldelige epoker, preget av verdenskriger og undertrykkelse av kurdisk identitet. Han understreket at endringer i verdensbildet og forbedringer i ytringsfriheten har svekket grunnlaget for PKKs eksistens, og at organisasjonen derfor bør oppløses.
Öcalan fremhevet også det historiske samarbeidet mellom tyrkere og kurdere, og behovet for å gjenoppbygge dette forholdet basert på demokrati og gjensidig respekt. Han oppfordret til respekt for identiteter, fri selvutfoldelse og demokratisk selvorganisering av alle samfunnsgrupper. For å oppnå varig fred foreslo han at PKK skulle avholde en kongress for å beslutte å legge ned våpnene og integrere seg frivillig i staten og samfunnet.
Denne kunngjøringen har skapt både håp og skepsis i Tyrkia. Mens noen ser det som et positivt skritt mot fred, er andre usikre på om PKK vil følge oppfordringen. Politiske analytikere spekulerer i at Öcalans utspill kan være knyttet til president Recep Tayyip Erdoğans politiske manøvrering for å sikre støtte fra kurdiske velgere i forkant av kommende valg. Det gjenstår å se hvordan denne utviklingen vil påvirke den politiske og sikkerhetsmessige situasjonen i regionen.
Tirsdag 25. februar publiserte ANF at 35 syriske politiske partier og sosiale bevegelser har kommet med en felles uttalelse angående den såkalte «nasjonale dialogkongressen» som skulle holdes i Damaskus.
Organisasjonene som undertegnet uttalelsen kritiserte den ensidige utvelgelsen av dialogdeltakere og fremstillingen av dem som legitime representanter for de syriske regionene. De påpekte at denne metoden ikke var forskjellig fra Baath-regimets metoder for ignorering og fornektelse.
Uttalelsen fortsatte med å si at for at en sann dialog skal kunne utvikle seg, måtte representanter fra alle politiske, sosiale og sivile partier kunne delta på kongressen. Ellers ville kongressens resultater være meningsløse. De understreket at det finnes reelle representanter for alle komponenter og politiske og militære styrker i alle regioner av Syria.
Partiene og bevegelsene som hadde undertegnet uttalelsen var som følger:
Kurdistan National Congress (KNK)
Democratic Union Party (PYD)
Democratic Green Party
Kurdistan Democratic Peace Party
Kurdistan Liberal Party
Kurdistan Communist Party
Syrian Kurdish Democratic Party (P.D.K.S)
Syrian Kurdish Democratic Party
Syrian Kurdish Democratic Left Party
Syrian Kurdish Left Party
Future of Syria Party
Kurdistan Democratic Change Party
Kurdistan Modern Party
Kurdistan Workers’ Party
Arab National Committee
Syrian Democracy and Modernity Party
Syrian Kurdish Democratic Alliance Party
Syrian Reform Party
Assyrian Democratic Party
Kurdistan Brotherhood Party
Syrian Kurdish Democratic Roj Party
Democratic Society Movement (TEV-DEM)
Kongra Star
Conservative Party
Democratic Struggle Party
Kurdistan Future Party
Rojavayê Kurdistan- Kurdistan Democratic Party
Tensiq El Weteniye-Democratic Change Movement
Syriac Unity Party
Kurdistan National Unity Party
Kurdish Democratic Party-Syria (Party)
Syrian Kurdish Democratic Unity Party (Yekîtî)
Syrian Left Revolutionary Movement
Sûraya Party
El Weten El Syria Party
Tross dette og tidligere dialoger om inkludering av kurderne og alle andre etniske og religiøse minoriteter i samtaler om Syrias fremtid, var kurderne ikke var invitert i det siste møtet mellom syriske parter. Det var Syrias nasjonale dialogkonferanse, avholdt i Damaskus den 24. og 25. februar 2025. Konferansen samlet rundt 600 delegater fra ulike deler av Syria og ble ledet av landets nye leder, Ahmed al-Sharaa. Hovedmålene var å diskutere landets fremtid etter Bashar al-Assads fall, med fokus på temaer som konstitusjonelle reformer, friheter, økonomi og sivilsamfunn.
Den kurdiske administrasjonen i Nordøst-Syria ble ikke invitert til konferansen, angivelig fordi de ikke ønsket å oppløse sine egne militære styrker, Syrian Democratic Forces (SDF). I en uttalelse fordømte de kurdiske selvstyremyndighetene ekskluderingen og uttalte at konferansen ikke representerte det syriske folket.
Under konferansen ble det vedtatt en kunngjøring med 18 punkter som skulle legge grunnlaget for reformer av statsinstitusjonene. Blant annet ble det fastslått at «enhver væpnet gruppering utenfor landets offisielle institusjoner kommer til å forbys». Dette kravet om avvæpning og underordning under forsvarsdepartementets autoritet ble sett på som en direkte utfordring til SDF og andre grupper som opererer utenfor statens kontroll.
Til tross for ekskluderingen fra konferansen, har SDF uttrykt vilje til dialog. SDFs øverstkommanderende, Mazloum Abdi, uttalte at en oppfordring fra PKK-leder Abdullah Öcalan om å avslutte den væpnede kampen mot Tyrkia ikke gjelder for SDF i Syria. Abdi ønsket Öcalans oppfordring velkommen, men presiserte at den kun var rettet mot PKK i Tyrkia. Han understreket også at fred i Tyrkia burde forhindre ytterligere tyrkiske angrep på syriske kurdere.
Konferansen ble også kritisert for manglende representasjon av Syrias etniske og religiøse mangfold. Den kurdiske politikeren Saleh Muslim påpekte at komiteen besto av én politisk «farge» og ikke reflekterte landets mangfold.
SDF og den kurdiske administrasjonen planlegger nå egne diskusjoner om regionens fremtid, ettersom de ikke deltok i den nasjonale dialogen initiert av den nye syriske regjeringen.
Innenriksdepartementet har utnevnt forvaltere til 12 kommuner, hvorav 10 styres av DEM-partiet, siden lokalvalget 31. mars 2024, i følge ANF-news.
10 valgte ordførere fra DEM er avsatt, og 2 fra CHP. Bilde: ANF
Selv om han er presset fra alle kanter – både av skrantende økonomi, politiske press fra de fleste tyrkiske partier for å få i gang fredsforhandlinger med kurderne gjennom å stanse isolasjonen av Öcalan, og mindre handlingsrom for taktiske gevinster for sine krigstokter i nabolandene, fotsetter Erdogan å forfølge kurderne på hjemmebane. 24.mars avsatte de nok en av ordførerne fra DEM og innsatte en såkalt trustee fra DEM i Kars provinsen
Tilsammen er nå 12 valgte ordførere og varaordførere avsatt siden valgene 31.mars i fjor. 12 fra Folkenes Likhets og Demokrati Parti (DEM) og 2 fra det største opposisjonspartiet , CHP. som nå er betydelig større enn Erdogans AK Party i Tyrkia.
Han startet opp disse angrepene på rettssikkerheten 3.juni i fjor med avsettelsen av DEMs Hakkari ordfører Saddik Akis i fjor, som så ble dømt til 19 år og 6 måneders fengsel. Siden har det vært jevnlige fengslinger og avsettelser, også av en av bydelsordførerne i Istanbul. 4.november 2024 ble ordfører og flere andre DEM tillitsvalgte i Mardin, hvor norske valgobservatører overvar valgene, avsatt sammen med sine partifeller i i Batman , Halfeti og Urfa. Også medordfører i Siirt og i storbyen Van, som flere Solkurd medlemmer har besøkt helt siden 1992, er fjernet og erstattet med regimets folk.
De folkelige protestene mot disse overgrepene fortsetter og er med på å undergrave Erdogans maktposisjon. Solkurd vil prøve å få til protester også fra miljøer og myndigheter også her i Norge, bl.a i forbindelse med de kommende Newroz-markeringene om vel 3 uker.
Assad-regimets fall i Damaskus, Tyrkias fjerde militære intervensjon i Nord-Syria og flyangrep i Nord-Irak og oppmerksomheten rundt den fengslede lederen for Kurdistans arbeiderparti (PKK), Abdullah Öcalan, har ført til at kurdere snakker med hverandre på tvers av grensene i regionen og bitre politiske motsetninger.
Delegasjonen fra Folkenes parti for likestilling og demokrati (DEM) har besøkt Öcalan ved to anledninger på fangeøya Imrali i Marmarahavet siden 28. desember. De har nå hatt samtaler på høyt nivå med både Kurdistans demokratiske parti (KDP) og Kurdistans patriotiske union (PUK) i Erbil (kurdisk Hewlêr) som er hovedstaden i Den autonome kurdiske regionen i Irak, og i Sulaymaniya (kurdisk Slemani), hovedsetet for Talabani-klanen og PUK.
Delegasjon til Nord-Irak
Presidenten i den autonome kurdiske regionen, Nechirvan Barzani, tok imot DEM-delegasjonen i Erbil mandag. Barzani er nevø av tidligere president og klanhøvding Massoud Barzani som arvet KDP (Partiya Demokrat a Kurdistanê) etter sin legendariske far Mustafa Barzani (1903-79).
Forholdet mellom KDP og PKK (Partiya Karkerên Kurdistanê) er i beste fall betent, og Öcalans ideologi om demokratiske konføderalisme står ikke høyt i kurs i det klanbaserte KDP hvor 78-årige Massoud Barzani fortsatt har de tyngste ordene med i laget. For å understreke rangordninga møtte DEM-delegasjonen Massoud Barzani før de møtte presidenten.
Barzani har pleiet gode forbindelser med Ankara, både for å bekjempe PKK og på grunn av rivaliseringa med PUK (Yekêtîy Nîştimanîy Kurdistan).
Ved å gi Tyrkia mer eller mindre fritt leide til å angripe basene til Folkets forsvarsstyrke (Hêzên Parastina Gel, HPG), geriljaen til PKK, i Qandil-fjellene, har Tyrkia, skritt for skritt, utvidet sin okkupasjon av grenseområdene i Nord-Irak uten at sentralregjeringa i Bagdad har hatt mulighet til å hindre det. Tyrkia tråkler sammen den ene lomma med den andre langs grensa slik at det begynner å ta form av et sammenhengende belte.
Omveltninga i Syria åpner nye dører til gamle rom. KDP har sine allierte i Nord-Syria der Den demokratiske autonome administrasjonen for Nord- og Øst-Syria (DAANES) er bygd av Demokratisk enhetsparti (Partiya Yekîtiya Demokrat, PYD; arabisk: Ḥizb al-Ittiḥad ad-Dimuqraṭiy) som tilhører “PKK-familien”. Nå må DAANES og de kurdiske partiene i Rojava Kurdistanê (Vest-Kurdistan) forholde seg til den tidligere al-Qa’ida-allierte jihadistfronten Organisasjonen for Levantens frigjøring (Hayat Tahrir ash-Sham, HTS) som styrer i Damaskus.
Det byr på utfordringer ettersom HTS-lederen Ahmed Hussein ash-Shara’a, den tidligere etterlyste terroristen Abu Mohammed al-Jolani, har avvist den føderative modellen for Syria, med lokalt autonomi, som Daanes tar til orde for. Det betyr ikke en egen autonom region, slik som i Başûrê Kurdistanê (Sør-Kurdistan) i Nord-Irak.
KDP i “Barzanistan”
Samtalene mellom president Barzani og DEM-delegasjonen mandag kretset rundt kurdisk regional enhet og forsoning og om følgene av en eventuell ny forhandlingsprosess i Tyrkia. Her er det nærliggende å tro at DEM ba Barzani om å bruke sine forbindelser til Recep Tayyip Erdoğan i presidentkomplekset Cumhurbaşkanlığı Külliyesi i Ankara.
“Barzani uttrykte sin fulle støtte til fredsinitiativet og prosessen for en fredelig løsning i Tyrkia, Irak, Syria og utover. Delegasjonen diskuterte det politiske landskapet i Tyrkia og understreket behovet for kurdisk enhet i møte med regionale utfordringer. Møtet ble sett på som en del av en breiere innsats for å engasjere kurdiske politikere og fremme dialog om kurdiske spørsmål på både nasjonalt og regionalt nivå,” skriver Medya News.
Et annet sentralt spørsmål er hvordan alle kurdiske politiske krefter kan bli involvert i fredsprosessen for å sikre at ingen fraksjon blir utelatt. Fred kan ikke oppnås isolert, understreket Barzani, det krever samarbeid mellom kurdiske fraksjoner for å fremme politiske løsninger. Kurdisk historie og forholdet mellom KDP og PKK tilsier at dette kan by på store, uoverstigelige utfordringer.
Her spiller erfaringene fra Rojava inn. Politikken til DAANES og organiseringa av samfunnet har gitt gjenlyd i Nord-Irak, ikke minst i “Talabanistan” i Sulaymaniya. Den står i kontrast til den politistaten som mange mener KDP driver i Nord-Irak, særlig i “Barzanistan” i Erbil. En positiv politisk løsning, både i Tyrkia og Syria, kan dermed utfordre tradisjonelle maktstrukturer som er forankret i klaner.
PUK i “Talabanistan”
Delegasjonen dro deretter til Sulaymaniya for å møte PUK-lederen Bafil Talabani og visestatsminister Kubat Talabani. Møtet fant sted bak lukkede dører i Debashan, den historiske residensen til tidligere president og partieier Jalala Talabani.
Debashan ligger i fjellsida med vakkert oversyn over Zamwa som stedet het før den moderne byen ble anlagt i 1783-84 under det kurdiske shafi’i-sunnimuslimske Baban-fyrstedømmet (1649-1850), med oljebyen Kirkuk som hovedstad før Sulaymaniya etablerte seg som støttespiller for det osmanske riket i kampen mot Iran.
Undertegnede var i 2017 middagsgjest hos Talabani (1933-2017) og hans kone Hero Ibrahim Ahmed (Hero Khan) Khan, i Debashan og hadde hennes søster Shanaz Ibrahim Ahmed, gift med Iraks president Abdul Latif Rashid, som en meget frispråkelig borddame.
Borddama som sitter sentralt i PUK-ledelsen sammen med sin nevø Bafil Talabani, møtte DEM-delegasjon som anla et besøk på gravstedet til svigerfaren som grunnla PUK sammen med hennes far, juristen og forfatteren Ibrahim Ahmad (1914-2000) i 1975.
Det respektfulle besøket understreker at PUK fortsatt er en familiesak, en meseleya malbatê.
Delegasjonen kan dermed ha åpnet en direkte kanal til Bagdad gjennom president Rashid som er medlem av PUK. Han kom til Halabja få dager etter Saddam Husseins gassangrep på den kurdiske grensebyen 16. mars 1988, i sluttfasen av krigen mot Iran (1980-88).
Shanaz var oppsatt på å gjøre 31. august 1996 til minnedag for å markere Erbil-massakren under den irakisk-kurdiske borgerkrigen, da Massoud Barzani inviterte den irakiske hæren til Erbil for å bekjempe PUK. Saddam Hussein svarte på Barzanis brev med å sende 45.000 soldater. 48 PUK-medlemmer ble henrettet i Erbil, mens vel 700 peshmergas fra PUK og Iraks nasjonalkongress (Moutammar al-Watani al-‘Iraqi, INC) (partiet til CIA-allierte Ahmed Chalabi som ble visestatsminister (2005-06) etter Saddam Husseins fall) ble skutt utenfor byen. Samme dag henrettet KDP tretten peshmergas fra PUK i Erbil.
Saddams tropper trakk seg senere tilbake etter å ha overlatt Erbil til KDP hjulpet til å presse PUK helt til grensen mellom Iran og Irak før USA grep inn og evakuerte over 6000 PUK-krigere fra Irak. I oktober tok PUK tilbake Sulaymaniya.
Hero Khan sendte mange strenge blikk ned til bordenden hvor samtalen fant sted, og lillesøster Shanaz fikk ikke sitt ønske igjennom.
Den 31. august blir aldri offisielt markert. Sårene har aldri blitt leget.
Delegasjonen besto av Pervin Buldan og Sirri Süreyya Önder som begge var medledere av DEM fram til august 2023, av partimedleder Keskin Bayindir og andre politikere fra Demokratisk regionsparti (Demokratik Bölgeler Partisi, DBP; Partiya Herêman a Demokratîk, PHD) og av parlamentarikere fra DEM.
Følget inkluderte utenrikspolitisk talsmann Berdan Öztürk, Mehmet Kamaç (DEM) og Gülcan Kaçmaz Sayyiğit, representant fra Van for det tyrkiske grønne venstre partiet Yeşil Sol Parti (YSP), samt İbrahim Bilmez og Özgür Erol fra advokatfirmaet Asrin som har saka til Öcalan. Buldan og Önder var de som først fikk besøke Öcalan på Imrali.
Delegasjonen avsluttet besøket i Nord-Irak onsdag med et møte med statsminister i den kurdiske regionen (KRI), Masrour Barzani, i Erbil onsdag.
Tyrkisk våroffensiv
Samtalene som delegasjonen hadde på høyt nivå i Başûrê Kurdistanê, kom på “et kritisk tidspunkt, fordi Öcalans siste initiativ tar sikte på å styre den kurdiske politiske bevegelsen inn i en fornyet prosess med dialog” på tvers av grensene, ifølge Medya Haber.
Observatører venter nå på uttalelser fra begge sider for å klargjøre hva møtene har ført til for kurdisk diplomati i et breiere politisk landskap i Midtøsten eller Vest-Asia som er under omforming.
Det skjer på et tidspunkt da Tyrkia utvider sin kontroll over deler av Nord-Irak i oppbygginga til hva som ser ut til å bli en ny våroffensiv i grensetraktene, og mot Qandil-fjellene (kurdisk Çiyayên Qendîlê) som strekker seg langs grensa mellom Irak og Iran og er en del av fjellkjeden Zagros fra Iran, det nordlige Irak og det sørøstre Tyrkia.
Tyrkia har intensivert sine militære operasjoner med vedvarende luft- og bakkeangrep og særlig bruk av droner mot Gara-regionen. Det har ført til en ny strøm av flyktninger. 27. januar ble fire sivile drept i et droneangrep i Rapirin i hva som fortoner seg som vilkårlige angrep fordi det ikke fins militære mål i området.
Det fyrer opp under advarslene fra Community Peacemakers Teams (CPT), med kontor i Sulaymaniya, og andre observatørgrupper i Irak om at angrepene har som mål å avfolke viktige regioner i forkant av den planlagte våroffensiven.
Fjellregionen Gara (Garê) i Duhok-regionen har vært mål for tyrkiske angrep gjennom mange år. Den hittil største offensiven Operasjon Ørneklo-2 (Pençe Kartal-2 Harekati) fant sted 10.-14. februar 2021 og var rettet mot PKK, men rammet mange sivile i seks landsbyer som ble bombet av tyrkiske helikoptre, opplyste ordfører Saban Xelil i landsbyen Dînartê til Kurdistan 24.
Tyrkia fortsetter sine systematiske militære kampanjer i kurdisk Irak for å sikre seg strategiske fordeler med tanke på våroffensiven, konstaterer Karwan Osman, leder for CPT.
Den 27. januar ble to kurdiske politikere fra Rojava, Heva Erebo (43), også kjent som Saliha Viyan, og Hogir Erebo (34), alias Dilawer Erebo, drept sammen med to andre sivile i et droneangrep i Ranya-distriktet ved Dukan-sjøen, nord for Sulaymaniya og øst for Erbil. Ranya i Hawraman-fjellene på 1300 meters høyde er et kurdisk kulturelt senter og ble hardt rammet under den kurdiske krigen mellom KDP og PUK.
Angrepet var trolig målrettet for å ramme forbindelsene til Rojava.
Heva Erebo var koordinator for kvinnefronten Kongra Star (Stjernekongressen) og var med å opprette DAANES, den demokratiske autonome administrasjonen i Rojava.
Kongra Star ble opprettet i 2005 som kvinneunionen Yekîtiya Star (YS), hvor Star refererer til den mesopotamiske oldtidsgudinna Ishtar og i dag til "himmelske stjerner", under mottoet «Uten frigjøring av kvinner, er et virkelig fritt samfunn umulig."
Tidligere medleder for Syrias demokratiske råd (SDC, kurdisk: Meclîsa Sûriya Demokratîk, arabisk: Majlis ad-Diymuqratiu as-Suri), Ilham Ahmed, som nå er internasjonal leder i DAANES, var med å stifte YS.
Heva Erebo var på vei for å møte kvinneorganisasjoner, mens Hogir Erebo fra ungdomsorganisasjonen til det syrisk-kurdiske PYD skulle få medisinsk behandling i Qandil-fjellene etter å ha blitt såret i kamper med Den islamske staten (IS).
Den flerspråklige Heva Erebo fra den syriske grensebyen Dirbasiyah, tvillingby til tyrkiske Şenyurt, var aktiv med å organisere kvinner i Raqqa, Manbij, Tabqa og Deir az-Zur etter hvert som byene ble frigjort fra Daesh (IS), byer som i overveiende grad er arabiske.
"Hun var et eksempel på en revolusjonær kvinne som alle kvinner kunne få styrke fra og se som sin fortropp. Uansett hvor store og smertefulle våre ofre kan være, kan ingen kraft få oss til å vende tilbake til et liv i slaveri og bøye hodet," heter det i minneordet fra Kongra Star.
Uavklart i Damaskus
Utviklinga i Syria henger over det som skjer i Tyrkia og sender skygger inn over Irak. Syrias demokratiske styrker (SDF, Quaat Suria ad-Diymuqratia, kurdisk: Hêzên Sûriya Demokratîk) har oppfordret Damaskus til å ta sitt ansvar med å inngå våpenhvile. Det er helt nødvendig for å opprettholde en kontinuerlig dialog, understreker SDF etter trepartsmøtet som fant sted mandag. Her var DAANES representert.
SDF vil fortsette forhandlingene med den syriske HTS-regjeringa om kjernespørsmålene som blant annet omfatter integrering av militære og administrative institusjoner og returnering av fordrevne personer.
“Betydninga av den pågående dialogen med Damaskus ble bekreftet på nytt, med deltakerne som uttrykte sin forpliktelse til å gjøre denne dialogen vellykket,” het det i uttalelsen fra SDF etter møtet.
Forutsetninga for framgang er en våpenhvile, betoner SDF som er de militære styrkene til DAANES.
Ifølge rapportene skal SDF og Damaskus ha inngått en avtale om å integrere “sikkerhetsinstitusjoner” i strukturen til den nye syriske hæren og å gjenopprette statstilknyttede sivile tjenesteinstitusjoner i Nord- og Øst-Syria. Kilden er kommandanten for SDFs nordlige brigade, Abu Omar al-Idlibi.
Det indikerer samarbeid mellom DAANES og sentralregjeringa uten at spørsmålet om langsiktig autonomi eller minoriteters rettigheter er avklart. Dette er spørsmål som ligger til sentrale forhandlinger om Syrias forfatning i Damaskus. Her vil det komme flere pekepinner når en ny regjering blir presentert 1. mars, slik HTS-lederen Ahmed Hussein ash-Shara’a har varslet.
Et annet nøkkelpunkt i avtalen krever at alle ikke-syriske krigere i SDFs rekker blir dimittert for å understreke den nasjonale suverenitet og begrense utenlandsk innflytelse i regionen. Det skal dessuten legges til rette for at repatrieringa blir lettere for fordrevne personer under “egnede levekår”. Det foreligger ingen implementeringsmekanisme som kan bidra til å verifisere avtalen.
Forhandlinger og dialog er “uansett den beste veien” å gå, understreket SDFs øverstkommanderende Mazloum Abdi mandag overfor det syriske North Press Agency. SDF støtter “alle anstrengelser for å bidra til nasjonal stabilitet og enhet”, forsikret Abdi og gratulerte Ahmed ash-Shara’a med presidentskapet.
Å kreve at alle ikke-syrere ut av SDFs rekker, er et utspill fra Damaskus overfor Tyrkia som mener at SDF er en kamuflert hær for tyrkiske kurdere fra PKK. Overføringa av vel 20.000 IS-fanger til myndighetene i Damaskus reiser alvorlige spørsmål om hvordan det skal organiseres og hva myndighetene vil gjøre med fangene. Det vil uansett fjerne en tung belastning for DAANES.
Abdi berømmer også Shara’as besøk til den kurdiske enklaven Afrin, tett opp til grensa mot Tyrkia nordvest for Aleppo. Afrin har vært under tyrkisk kontroll siden invasjonen i januar til mars 2018, Operasjon Olivengrein (Zeytin Dali Harekâti). Siden har det pågått en utstrakt etnisk renskning av kurdere og innflytting av syriske arabiske jihadister og deres flyktningfamilier.
Abdi har invitert Shara’a til SDF-kontrollerte områder i Rojava og planlegger selv å dra til Damaskus for å etablere en klar handlingsplan for videre diskusjoner. Enhver resolusjon må opprettholde «rettferdighet og likhet for alle syrere, fri for diskriminering eller sekteriske kvoter,» understreker Abdi.
Historisk møte: Tyrkiske myndigheter i dialog med kurdiske ledere
Etter to historiske møter med Abdullah Öcalan i Imrali-fengselet har en høytstående delegasjon fra det tyrkiske DEM-partiet (Folkenes Likhet- og Demokrati parti) gjennomført viktige samtaler med sentrale kurdiske ledere i Bashur (Nord-Irak).
DEM-partiets Imrali-delegasjon, som har overbrakt Öcalans budskap til myndighetene i Kurdistan-regionen i Irak, holdt en pressekonferanse etter sitt møte med Nechirvan Barzani.
Pressekonferansen markerte avslutningen på den viktige diplomatiske rundreisen i Kurdistan-regionen, hvor delegasjonen har hatt samtaler med sentrale politiske ledere. Møtene representerer et betydningsfullt skritt i den pågående dialogen om det kurdiske spørsmålet, hvor delegasjonen har understreket viktigheten av kurdisk deltakelse i den videre prosessen.
Masoud Barzani, president for Det kurdiske demokratiske parti (KDP), og Nechirvan Barzani, president for Kurdistan-regionen, har begge uttrykt støtte til en ny fredsprosess. Dette markerer en betydningsfull utvikling i det langvarige kurdiske spørsmålet.
«Resultatene av disse samtalene vil være viktige for fremtiden ikke bare for kurderne, men også for alle folkene i Midtøsten,» uttalte delegasjonens talsperson Keskin Bayindir etter møtene i Hewlêr (Erbil).
Delegasjonen, som inkluderer fremtredende politikere som Pervin Buldan og parlamentsmedlemmer fra DEM-partiet, har fått i oppdrag å overbringe Öcalans budskap om en ny tilnærming til konflikten. Målet er å flytte det kurdiske spørsmålet fra konflikt til politisk dialog.
Masoud Barzani har gjennom sitt pressekontor bekreftet at han vil støtte den nye prosessen aktivt. Delegasjonen fortsetter nå sine samtaler i Sulaymaniyah, der møter med Bafel og Qubat Talabani står på agendaen.
Initiativet sees som et betydningsfullt skritt mot en mulig fredsløsning i regionen, der kurdiske aktører spiller en sentral rolle i forhandlingene.
Uttalelse fra Kvinnefrontens landsstyre, vedtatt 2. februar 2025
Nord og øst i Syria har den Kurdiske befolkningen siden 2012 bygget et selvstyrt samfunn, Rojava, basert på kvinners frihet, økologi og grasrotdemokrati. Kvinner har stått i front i utviklingen av en samfunnsmodell der kvinner har ansvar og er representert i alle områder av sosialt og politisk liv.
Foto: Kongra Star / Women Defend Rojava
I Syria har kvinnene organisert seg og dannet et kvinneråd for å kjempe tilbake mot angrep på kvinner og på samfunnet som helhet. De arbeider for å forme en fredsprosess, for et demokratisk samfunn og for sannhet og rettferdighet. 22 desember 2024 presenterte det Syriske kvinnerådet (Kongra Star) en erklæring. I denne krever rådet, som består av kvinner med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn, at kvinner får delta der avgjørelser tas i alle deler av Syrisk samfunn og i den politiske prosessen som nå foregår etter Assadregimets fall. I tillegg formulerer de 13 tydelige krav til den pågående fredsprosessen.
Kvinnefronten i Norge vil med dette støtte de syriske kvinnenes ideologiske kamp for å beholde sin selvbestemmelsesrett og liv i frihet og trygghet.
Vi forventer vi at Norge anerkjenner den demokratiske autonome administrasjonen i nord- og øst-Syria (DAANES) som en sentral part i utviklingen av en demokratisk framtid for Syria.
Vi krever at Norge legger press på Tyrkia for å stoppe de massive angrepene på Rojava og stopper salg av våpen til Tyrkia for å sikre at ikke norske våpen brukes i angrepene.
Vi støtter Kongra Star sine krav til oppbyggingen av et nytt demokratisk Syria basert på kvinners deltakelse.
Flere medlemmer fra Solidaritet med Kurdistan var til stede under det to dager lange tribunalet om Tyrkias forbrytelser mot Rojava, Tribunalet fant sted i Brussel den 5. og 6. februar.
Her følger pressemeldinga sendt ut etter Tribunalet.
Brussel, 7. februar 2025
Permanent People’s Tribunal (PPT) har avgitt en foreløpig uttalelse som fordømmer den tyrkiske staten for å ha begått krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Rojava, Nord og Øst Syria. Denne uttalelsen følger en to-dagers sesjon holdt i Brussel, hvor tribunalet undersøkte omfattende bevis angående handlingene til høytstående tyrkiske tjenestemenn fra 2018 til i dag.
Tribunalet ble sammenkalt etter anmodning fra ni organisasjoner som tok til orde for rettferdighet og ansvarliggjøring. Vitnesbyrdene som ble presentert malte et konsistent og overbevisende bilde av systematisk undertrykkelse av den kurdiske befolkningen i Rojava, preget av tvangsflytting, kulturell utsletting og utbredt vold.
Sentrale funn fra domstolens høringer viste at siden Tyrkias okkupasjon av Afrin i 2018, har over 300 000 mennesker blitt tvangsflyttet. Den kurdiske befolkningen i Afrin har stupt fra over 90 % til bare 25 %. Bevisene inkluderte beretninger om vilkårlig bombardement som resulterte i sivile tap, spesielt blant barn, og ødeleggelse av vital infrastruktur, som førte til alvorlige humanitære kriser, inkludert mangel på tilgang på rent vann og helsetjenester.
I sin uttalelse sier dommerne: «Mønsteret av angrep, bombeangrep, beskytninger, droneangrep og grusomheter mot sivile, tvangsflyttinger og demografisk rekonstruksjon gjennom utskiftninger av befolkningsgrupper, ødeleggelse av kraftforsyning og skade på vannforsyninger, miljøskader, ødeleggelse av kulturarv og utdanningsinstitusjoner, bruk av voldtekt, tortur, hemmelig arrest er alle i strid med folkeretten, utgjør krigsforbrytelser og er et tegn på folkemord.»
I sin uttalelse kritiserte dommerne Tyrkias begrunnelse for sine militære operasjoner om at de er selvforsvar mot terrorisme, og hevdet at Den demokratiske autonome administrasjonen til Nord- og Øst-Syria (DAANES) representerer en modell for demokrati, etnisk sameksistens og likestilling, som den tyrkiske regjeringen forsøker å ødelegge. Tribunalet understreket at bevisene peker mot den tyrkiske staten og dens høytstående tjenestemenn som de viktigste gjerningsmennene bak terroren mot sivilbefolkningen, ikke de kurdiske krigere som aktivt har bekjempet ISIS.
Tribunalet oppfordret det internasjonale samfunnet til å anerkjenne DAANES som en legitim selvstyrende enhet og til å iverksette umiddelbare tiltak for å stoppe Tyrkias aggresjon. Dommerne understreket behovet for at globale ledere erkjenner lidelsene til det kurdiske folket og sørger for at forbrytelsene mot dem blir adressert. Funnene krever umiddelbar internasjonal intervensjon for å forhindre ytterligere grusomheter og å avverge folkemord, og understreker nødvendigheten av bestemt handling til støtte for det kurdiske folket i Rojava.
Abdullah Öcalan blir anerkjent som en nøkkelfigur i fredsprosessen i Midtøsten og en viktig aktør i å finne en politisk løsning på Tyrkias lange kurdiske konflikt. Bildet: Medya News
Blir Öcalan løslatt?
Ryktene svirrer; spekulasjonene blomstrer: Kommer Kurdistans arbeiderparti (PKK) til å legge seg ned for å få sin leder Abdullah “Apo” Öcalan løslatt fra fangeøya Imrali i Marmarahavet hvor han har sittet siden februar 1999?
Forhandlingene er i gang for lukkede dører etter at en delegasjon fra Folkenes parti for likhet og demokrati (DEM) fikk besøke Öcalan 28. desember og deretter legge fram hans fredsforslag for tyrkiske partier. Det kan fortoner seg som et politisk jordskjelv høyt opp på Richter-skalaen. Kurdernes erfarne “seismologer” virker drillet i strategien, og de største utslagene kommer fra uventet hold i regjeringskoalisjonen i Ankara.
Regionale rammer
I lang tid var oppmerksomheten rundt Abdullah Öcalan konsentrert rundt de umenneskelige soningsforholdene han har vært underlagt på fangeøya Imrali. Det fyrte opp under det stående kravet om at Öcalan må løslates, noe Ankara konsekvent har neglisjert når det har kommet fra Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg og en full meny med menneskerettsorganisasjoner og advokatforeninger, solidaritetsorganisasjoner, fagforbund og andre deler av det sivile samfunnet over hele Europa og Midtøsten, Latin-Amerika, Asia og Afrika.
I fjor vokste kampanjen i flere Nato- og EU-land for løslatelsen av Öcalan og mot Tyrkias eklatante brudd på “våre verdier” som Vesten liker å smykke seg med i alle geopolitiske sammenhenger. Nato-landet Tyrkia har gjennomført tre større militære invasjoner av grenseområdene i Nord-Syria siden august 2016 og er midt inne i sin fjerde intervensjon etter at Syria president Bashar al-Assad ble fordrevet fra Damaskus.
Tyrkia har det siste tiåret kjørt fram den ene våroffensiven etter den andre i grenseområdene i den kurdiske regionen i Nord-Irak. De har blitt stadig lengre og mer omfattende enn til bare å omfatte Qandil-fjellene hvor Folkets forsvarsstyrker (Hêzên Parastina Gel, HPG), geriljastyrkene til Kurdistans arbeiderparti (PKK, Partiya Karkerên Kurdistanê), har sine tilbaketrukne baser.
Dette skjer uten at Tyrkia blir konfrontert i Brussel, verken i Natos hovedkvarter eller av EU-kommisjonen, med sine grenseoverskridende militære operasjoner og okkupasjon av territorium i nabolandene. I stedet opprettholder begge instanser, og USA, terrorstemplinga av PKK, og EU putter milliarder av euro inn i sin flyktningavtale med Ankara.
Den totale isoleringa av Öcalan, med forbud for familien og advokater å besøke ham, strakk seg over to år, over tre år og var på vei mot sitt fjerde år, da meldinga kom om at Pervin Buldan og Sirri Süreyya Önder hadde snakket med Öcalan på Imrali.
De er begge erfarne kurdiske politikere fra Folkenes parti for likhet og demokrati (DEM; kurmancî-kurdisk: Partiya Wekhevî û Demokrasiya Gelan; tyrkisk: Halkların Eşitlik ve Demokrasi Partisi) og fra en rekke forbudte kurdiske partier før det.
Kurdiske Buldan (57) var leder for Folkenes demokratiske parti (HDP, Halklarin Demokratik Partisi) fra februar 2018 til august 2023, forløperen for DEM. Hun er valgt inn i nasjonalforsamlinga (Büyük Millet Meclisi) i Ankara for Grønt venstreparti (Yeşil Sol Parti) fra Van, lengst øst.
Sirri Önder (62) vokste opp med det venstrenasjonalistiske marxistiske Tyrkias arbeiderparti (TIP, Türkiye İşçi Partisi) som faren var med å grunnlegge i 1961 og som gikk inn i Tyrkias forente kommunistparti (TBKP, Türkiye Birleşik Komünist Partisi) i 1981, året etter militærkuppet til general og forsvarssjef Ahmet Kenan Evren (1917-2015), Han satt som president til november 1989.
Önder var borgermesterkandidat for det kurdiske Freds- og demokratipartiet (BDP, Barış ve Demokrasi Partisi) i Istanbul i 2014 for deretter å følge “forbudslinja” fra HDP til DEM.
Mer overraskende var det at utspillet kom fra Devlet Bahçeli, lederen for Det nasjonalistiske aksjonspartiet (MHP, Milliyetçi Hareket Partisi) som har røtter i fascismen og slapp ungdomsavdelinga Grå ulver (Bozkurtlar) løs på venstresida i den urolige og drapsbefengte perioden fra 1969 til militærkuppet i 1980.
Ulvene ble deretter brukt som en regelrett dødsskvadron i inn- og utland mot PKK og andre kurdiske partier og organisasjoner.
Bahçeli tok i oktober initiativ til forhandlinger med Öcalan og fikk åpenbart president Recep Tayyip Erdoğan med seg. De dannet i november 2018 Folkealliansen (Cumhur İttifaki) mellom MHP og Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP, Adalet ve Kalkınma Partisi) og fikk med seg det høyreekstreme, islamistiske Det store enhetspartiet (BBP, Büyük Birlik Partisi) til Mustafa Destici.
Det var verken stort eller enhetlig, men den hybride og skamløse alliansen reddet uansett AKPs flertall ved det siste valget i mai 2023.
Det har ikke løst Erdoğans politiske problemer eller bedret landets økonomiske krise. Samtidig vokste Tyrkias regionale ambisjoner og utfordringer i Syria:
På den ene sida gjennom støtten til de syriske salafistene i Organisasjonen for Levantens frigjøring (HTS, Hayyat Tahrir ash Sham) i Idlib-provinsen og de syriske jihadistiske leiesoldatene i Syrias nasjonalhær (SNA, Jaysh al-Waṭani as-Suri) og på den andre sida motstanden fra Syrias demokratiske styrker (SDF, kurmancî: Hêzên Sûriya Demokratîk, arabisk: Quaat suria ad-Diymuqratia) i de nordlige og østlige grenseområdene.
Det var trolig fødselshjelp for utspillet til Devlet Bahçeli, som har gått lenger enn hva de fleste hadde forventet av den høyrenasjonalistiske føreren. Men grunnlaget hans er det samme, slik det framkom under et gruppemøte i MHP: – Kurdernes og tyrkernes skjebne er skrevet sammen. Vi er alle tyrkiske folk … Kontaktene og besøkene fra DEM-delegasjonen har blitt positivt gjennomført i våre øyne. Etter det andre møtet som skal holdes mellom DEM-delegasjonen og Imrali, bør det uten betingelser erklæres at PKKs organisatoriske eksistens er avsluttet… Det har vi sagt i 56 år. Linja vår har aldri endret seg. Tyrkiskhet [min uthevelse] er hedersmerket for vår eksistens. Terrorisme kan ikke forhandles, det kan bare bekjempes …
Forrige onsdag (22. januar) hadde Imrali-delegasjonen som har blitt utvidet med den kurdiske veteranen og tidligere politiske fangen Ahmet Türk, sitt andre møte med Öcalan på Imrali. Det møtet varte i fire timer, hvor de diskuterte fredsforslaget til “Apo” (Onkel). Den kurdiske bevegelsen i den såkalte “PKK-familien” mener at Öcalan som har hatt en dødsstraff hengende over hodet, sitter med nøkkelen til fred, at han i seg selv er nøkkelen til fred.
Det betinger at han denne gangen blir løslatt, i motsetning til i 2012 og i januar 2013 da fredsforhandlingene kom i gang mellom PKK og den tredje regjeringa til Erdoğan. Erdoğan var da statsminister til august 2014 før han ble president og overlot regjeringa til sin utenriksminister Ahmet Davutoğlu. En delegasjon fra BDP (Freds- og demokratipartiet) gikk i skytteltrafikk mellom Imrali og Ankara. Den 21. mars erklærte Öcalan, på nyttårsdagen Newroz, ensidig våpenhvile.
Erklæringa ble lest opp for flere hundre tusen kurdere i Amed (Diyarbakir): “La våpen stilne og politikken dominere … en ny dør blir åpnet i prosessen fra væpnet konflikt til demokratisering og demokratisk politikk. Det er ikke slutten; det er starten på en ny æra,” lød røsten til den nå 75-årige “Apo” fra cella i Imrali-fengslet hvor han fortsatt sitter.
Fungerende PKK-leder Murat Karayilan (70) fulgte opp våpenhvilen ved gradvis å trekke HPG-styrkene opp til rekreasjonsbasene i Qandil-fjellene i Nord-Irak med ordren om å bruke våpnene bare i selvforsvar. Noen tilsvarende ordre ble aldri gitt til den tyrkiske hæren som fortsatte å angripe HPDs retrett fra baser i Tyrkia.
Kurderne samlet seg rundt det nye partiet HDP ved valget i juni 2015. Med noe over seks millioner stemmer, og 13,2 prosent, fikk HDP åtti mandater, like mange som MHP. HDP brøyt dermed det konstitusjonelle to tredels-flertallet til AKP. Erdoğans parti, med Davutoğlu som statsminister, tapte 69 mandat og droppet fra 327 til 258 representanter og fra 49,83 til 40,87 prosent av stemmene fra fire år før.
HDP ble den gangen ledet av Selahattin Demirtaş, kurder og mann, og Figen Yüksekdağ Şenoğlu, tyrker og kvinne. Begge de sidestilte partilederne og parlamentarikerne ble arrestert i begynnelsen av november 2016, fradømt sin parlamentariske immunitet, fratatt sin parlamentariske representasjon og sine partimedlemskap i HDP av den øverste ankedomstolen.
Yüksekdağ ble dømt til seks år for “terroristpropaganda” i april. Demirtaş ble dømt til fire år og åtte måneder i september 2018 for en tale han holdt under Newroz i Diyarbakir i 2013 og til tre år og seks måneder i mars 2021 for å ha fornærmet Erdoğan.
I mai i fjor ble Yüksekdağ dømt til 30 år og tre måneder og Demirtaş til 40 års fengsel. Begge har sittet fengslet i hele perioden etter den første “fredsperioden” som en politisk presset Erdoğan avsluttet under påskudd at to tyrkiske politifolk i juli 2015 ble drept i Ceylanpinar, tvillingby til syriske Ras al-Ain som må er under tyrkisk kontroll ved hjelp av SNA – og begge sitter fortsatt fengslet.
Grunnlaget for bruddet i fredsprosessen var i virkeligheten valget i juni 2015 som rokket ved Erdoğans absolutte makt. Han vraket dermed Dolmabahçe-avtalen som streket opp prioriteringene for å løse det kurdiske spørsmålet. Alt i Tyrkia har blitt endret siden – selv om “sultan” Erdoğan-regimets undertrykking fortsatt består. Han sliter veldig med å få ånden tilbake i flaska.
Smått absurd situasjon
Dette er de erfaringene som DEM og PKK tar med seg inn i den nye prosessen – om den i det hele tatt blir realisert. Situasjonen fortoner seg smått absurb: en fredsprosess i Tyrkia mens Ankara driver krig mot PKKs og DEMs søsterpartier og -organisasjoner i Nord-Syria og legger sterke føringer på de nye makthaverne i Damaskus?
På grunn av den tyrkiske krigføringa i Rojava, har Erdoğan-regimet innledet en ny arrestasjonsbølge av aktivister som protesterer mot krigen, og journalister som rapporterer om de tyrkiske fly- og droneangrepene som dreper sivile på syrisk side av grensa.
Det har foreløpig lekket lite fra samtalen på Imrali utover at DEM sier at Öcalan “inntar en helhetlig (holistisk) tilnærming som inkluderer alle fire deler av Kurdistan,” melder Medya News: Bakurê Kurdistanê (i nord: Tyrkia), Başûrê Kurdistanê (i sør: Irak), Rojavayê Kurdistanê (i vest: Syria) og Rojhilatê Kurdistanê (i øst: Iran).
Öcalan understreker viktigheten av demokrati i Tyrkia. Det gjør det nødvendig å endre “den fornektende grunnloven og de underliggende problemene som forårsaket konflikten.” Forrige gang gikk forhandlingene mellom Erdoğan-regimet og PKK, gjennom Öcalan og den fungerende ledelsen på utsida av fengselsmurene.
En politisk erfaren og kampherdet kjerneledelse består av “Cemal” Karayilan og Cemil Bayik som begge var med å grunnlegge PKK, kommandantene Duran Kalkan (med krigernavnene Selahattin Abbas eller Selahattin Erdem) og Bahoz Erdal (nom de guerre Fehman Hûseyn og alavitten Mustafa Karasu (Huseyin Ali), Besê Hozat (Hülya Oran), den kvinnelige lederen for frontorganisasjonen Kurdistans fellesforening (KCK, Koma Civakên Kurdistan) sammen med Cemil Bayik, og Nuriye Kesbir (Sozdar Avesta) som sitter i presidentrådet i KCK.
Öclan vil nå involvere politiske partier, masseorganisasjoner og sivilsamfunnet for å forankre forhandlingsprosessen og et eventuelt resultatet. Han vil gjøre det til en del av demokratiseringa av Tyrkia. Det har vært HDP/DEMs hovedlinje og invitt overfor Det kemalistiske republikanske folkepartiet (CHP) og andre partier i de siste valgene.
Öcalan har til tider hatt anledning til å diskutere og utvikle ideer med tre andre fanger som sitter på Imrali, men mener at forhandlinger ikke er mulig mens han nektes besøksrettigheter. Han har vært i stand til å diskutere ideer med de tre andre fangene i Imrali, og både Öcalan og DEM-partiets delegasjon uttrykker håp om at de denne gangen vil oppnå suksess.
Ellers har det lekket ut lite fra samtalene på Imrali eller sonderingene som Imrali-delegasjonen har hatt med de politiske partiene i Ankara og fra PKK-ledelsen i Qandil-fjellene. Det har ført Tyrkia til en skillevei.
Krever kapitulasjon
Uttalelsene fra Erdoğan og det overnevnte sitatet fra Devlet Bahçeli på gruppemøtet i MHP legger sterke dempere på optimismen. Det samme gjør Tyrkias krigføring i Nord-Syria og allianser i Damaskus.
I Diyarbakir (Amed) understreket Erdoğan på AKPs provinskongress at “vår eneste hensikt” er PKKs “selvoppløsning” og “likvidering” som i realiteten innebærer “vilkårsløs overlevering av deres våpen” og “en fullstendig oppheving av organisasjonens føringer på politikken».
Det gjentar i klartekst påstandene fra presidenten og AKP og store deler av rettsapparatet om at det er PKK som styrer DEM og har styrt de kurdiske partiene fra HDP og bakover i ytterligere fem ledd: HEP (Folkets arbeiderparti), Hadep (Folkets demokratiske parti), Dehap (Demokratisk folkeparti) og DTH (Demokratisk samfunnsbevegelse), BDP (Freds- og demokratipartiet) fram til HDP.
De ble forbudt på anklager om at de i praksis var underbruk av PKK.
DEM underslår ikke vanskelighetene som ligger foran: – Vårt overordnede inntrykk er at det er et felles ønske og vilje blant alle politiske partier til å gå utover den konfliktfylte og spente fasen i kurdersaken. Det er en felles forståelse av at det er i alles interesse å fremme enhet og brorskap blant alle etniske, religiøse og sekteriske grupper i vårt land. I tillegg er det brei enighet om at fredsprosessen også skal bidra til breiere demokratisering og utvidelse av den demokratiske politiske sfæren, heter det i en melding fra DEM, gjengitt av Medya Haber (Medya News).
Det er en erklæring som understreker at ingen konkrete skritt er tatt. Den bygger på å vise velvilje, som ikke er tuftet på illusjoner. Li wir bû, ew kir (vært der, gjort det).
Det er et spor DEM har valgt og som det heller ikke fins mange alternativer til, både av hensyn til den politiske situasjonen i Tyrkia, av solidaritet til kampen for Rojava-modellen for Nord-Syria og resten av landet, i Midtøsten og SDFs forsvarskrig på bakken mot Tyrkia og dets syrisk-islamistiske leiehær SNA.
Helin Ümit gir Erdoğan og Bahçeli svar på tiltale: – Vi ønsker også et terrorfritt Tyrkia: Statsterroren må ta slutt.
Ümit, medlem av PKKs sentralkomité, anklager den tyrkiske staten for å ha eskalert konflikten til et nytt høyt nivå, men hun understreker samtidig at “utviklinga i regionen tvinger nå Tyrkia til å foreta endringer.”
På lista over endringer nevner hun å gjøre slutt på diskrimineringa av kurdere og andre etniske og religiøse minoriteter, undertrykkinga av kvinner og utsatte sosiale grupper og ikke minst å anerkjenne Öcalans rolle i forhandlingsprosessen fram mot fred og politiske løsninger. Det er spydspissen for den internasjonale kampanjen for løslatelsen av Öcalan.
Løslatelse av Öcalan
Den økende krafta og internasjonaliseringa av kravet om Öcalans løslatelse uroer Erdoğan. Løslatelse av PKK-lederen vil uvilkårlig svekke Erdoğans innskjerpende autoritære styre nå som han ikke lenger kan stole på at han har kontroll med valgprosessen og selve valgene.
Det forklarer opptrappinga av angrepene på den delen av pressa og media som tør utfordre det statlige mediaapparatet, både gjennom rapporteringa fra krigen i Rojava og fra den politiske utviklinga i Tyrkia. Statskontrollerte medier påsto for eksempel nylig at SDF hadde kjøpt droner fra Iran, mens de faktisk hadde produsert dem selv.
– Isolasjonen som er pålagt Rêber Apo [leder Apo] er en forbrytelse mot menneskeheten, slår Besê Hozat (Hülya Oran), den kvinnelige lederen for frontorganisasjonen KCK, fast. Hun bruker kallenavnet på Öcalan som betyr Onkel og dessuten er avledet at den kurdiske uttalen av Abdullah, med p.
Hun kritiserer Tyrkias manglende framgang med hensyn til kurderspørsmålet og gjør det som er vanlig blant kurdiske politikere: å trekke sammenlikninger mellom Nelson Mandela fra African National Congress (ANC) i Sør-Afrika og Öcalan som nå har sittet i 26 år på Imrali.
Mandela satt fengslet i 27 år, fordelt mellom Robben Island i Table Bay utenfor Bloubergstrand nord for Cape Town, Pollsmoor Prison i Cape Town-forstaden Tokai og Victor Verster Prison (Drakenstein Correctional Centre) i nærheten av Paarl i Western Cape.
Hozat trekker nettopp fram Mandelas rolle i forhandlingene med apartheidregimet under Frederik Willem de Klerk. Det skjedde etter at den slagrammede presidenten Pieter Willem Botha helt overraskende inviterte Mandela hjem på te i juli 1989. Da Botha gikk av og ble erstattet av de Klerk seks uker senere, ble flere ANC-fanger løslatt. Det skjedde ut fra en gryende erkjennelse at apartheid ikke lenger var bærekraftig. Da Berlinmuren falt 3. november, kalte de Klerk sammen kabinettet for å diskutere legaliseringa av ANC og løslatelsen av Mandela. Mandela møtte de Klerk i desember og innledet den kommende forhandlingsprosessen.
– Hvordan ble det gjort klart til at Mandela kunne spille den rolla han gjorde? Isolasjon ble opphevet, og han fikk frihet til å møte, kommunisere og forhandle med andre. Dette banet vei for en fredelig løsning, konkluderer hun.
Hozat, en av seks medlemmer av PKKs presidentråd, trekker opp den historiske utfordringa. Men hun er trolig innforstått med at Erdoğan og Nato-landet Tyrkia ikke er der hvor de Klerk og apartheidsregimet i Sør-Afrika var i 1989-1990.
Hun kritiserer Erdoğan og regjeringa i Ankara for ikke å ha gitt støtte til initiativene som har kommet etter at Imrali-delegasjonen besøkte den fengslede PKK-lederen første gang.
– Regjeringa lever av krig, kaos og polarisering, konstaterer hun på Medya Haber TV.
Erdoğan vil sikre gjenvalg
– Erdoğan har ikke lagt fram noen konkret plan for hvordan han vil skape fred i Tyrkia. Det virker mer som han prøver å sikre flertall i parlamentet for å stille seg til valg på nytt, sier Sarbast Nabi, professor i politisk filosofi ved Koya-universitetet og ekspert på tyrkisk politikk, til Aftenposten (27. januar).
Koya-universitetet ligger i Koy Sanjaq, 65 kilometer sørøst for Erbil (Hewlêr), hovedstaden i den kurdiske autonome regionen i Nord-Irak. Det ble etablert i 2003 og har om lag 2500-3000 studenter.
Besê Hozat anklager Ankara for å sabotere demokratiske løsninger og for å intensivere sine militære kampanjer mot de kurdiske regioner. Det gjelder både Rojava og Başûrê (Irak).
Hun snakker av egenlevd erfaring. Hozat ble født i 1978 i den lille landsbyen Tanêr med Karabal-kurdere, et opprørsenter for PKK og tyrkiske venstrepartier i Tuncelli-provinsen i det sentrale Tyrkia. Landsbyen heter betegnende nok Türktaner på tyrkisk.
– Hvordan kan en snakke om fred når det pågår? anklager Hozat og ba internasjonale makter, inkludert USA, Storbritannia og Frankrike, om å innta en klar holdning. Hun viser til at Tyrkias krig i Rojava gir rom for de sovende cellene til Den islamske staten til å gjenoppstå og angripe folk i områdene som er under kontroll av Den demokratiske autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria.
Isolasjonen som er pålagt Öcalan har blitt fordømt av internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner gjentatte ganger, uten at Ankara har vist det minste tegn til å etterkomme. I stedet er fengslingene blitt betydelig skjerpet.
Det gjelder ikke bare isoleringa av Öcalan som er langt mer vidtrekkende enn det Mandela og de andre ANC- og PAC-lederne (Pan-African Congress) ble utsatt for, men rammer også Selahattin Demirtaş, Figen Yüksekdağ og andre HDP/DEM-politikere, mange av dem valgt på nasjonalt og lokalt nivå. Nylig ble Sofya Alağaş, borgermester i den kurdiske byen Siirt, dømt til seks års fengsel.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har slått fast at Tyrkia må gjøre juridiske endringer for å håndtere Öcalans rettigheter, og ministerkomiteen i Europarådet har satt fristen til i løpet av året.
Veikart for Tyrkia
– Han jobber 24/7 for en demokratisk løsning på det kurdiske spørsmålet og demokratiseringa av Tyrkia, sa Hozat.
– Öcalan har understreket at den eneste måten å løse Tyrkias problemer på er gjennom demokratiske og juridiske midler, supplerer Tülay Hatimoğullari Oruç (48), medleder i DEM, en arabisk alavitt fra Samandağ i Hatay-provinsen som stikker seg sørover langs kysten av Middelhavet og ned til Latakia-provinsen i Syria.
Det skjedde på det ukentlige gruppemøtet for parlamentsgruppa 22. januar hvor hun redegjorde for det andre møtet mellom Imrali-delegasjonen og Öcalan.
Hun beskrev situasjonen som “en historisk periode preget av globale, regionale og nasjonale kriser”.
– Birêz [Herr] Öcalan sa at å ty til oppholdende vente-og-se-politikk for å ta opp det kurdiske spørsmålet og Tyrkias demokratisering, vil være den største bjørnetjenesten overfor folk i Tyrkia, fortalte Hatimoğullari.
– Öcalan understreket at de dype syklusene av fattigdom, utbytting og urettferdighet bare kan brytes ved å bevege seg fra konflikt og over på grunnlaget for demokratisk lov og demokratisk politikk. Han ga uttrykk for at hvis tilnærmingene som [MHP-lederen] Bahçeli har vist, skulle være tett på hvordan staten resonnerer, kan det bane vei for en historisk mulighet for fred. Tyrkia må kvitte seg med sine lenker og avslutte denne onde sirkelen for å gripe øyeblikket i historia,” refererte DEM-lederen til Öcalan.
Dette er rammene for det veikartet som Öcalan utarbeider og “del av en større visjon for demokratisk transformasjon, en visjon med sikte på å frigjøre Tyrkia fra de begrensningene som følger av de nåværende kampene som Tyrkia er involvert i”, ifølge Hatimoğullari.
Hun har bakgrunn som medleder for religions- og troskomiteen til HDP og som forsvarer av kulturelle rettigheter for minoriteter i henhold til Lausanne-traktaten som Tyrkia inngikk i 1923 i etterslepet etter 1. verdenskrig og oppløsninga av Det osmanske rike.
Hun understreker dermed at veikartet ikke er Öcalans arbeid alene, men er i tråd med den politikken HDP/DEM har ført det siste tiåret.
Rettsforfølgelse
Grunnplansarbeidet pågår utenfor murene og fortsetter inne i fengslene. DEM oppfordrer til samling for å stå imot.
– Vi er utmattet av kriger, konflikter og splittende politikk. Det er på tide at alle i Tyrkia kommer sammen og forsvarer fred. Vi vil kjempe dag og natt for en hederlig fred, og i denne kampen vil vi lykkes, oppfordrer Hatimoğullari, som ble medleder av DEM i oktober 2023.
Hun retter skytset mot arrestasjons- og fengslingsbølgen som Erdoğan-regimet har trappet opp, og peker på at rettsvesenet er “en del av en breiere strategi for å undertrykke lokale administrasjoner og undergrave opposisjonens stemmer,” skriver Medya News.
– Om de tror slike operasjonelle grep, interneringer og arrestasjoner vil få oss til å trekke oss tilbake, tar denne regjeringa og rettssystemet alvorlig feil, la hun til og viste til den pågående rettsprosessen mot Istanbuls ordfører Ekrem İmamoğlu fra Det republikanske folkepartiet (CHP).
Hun fordømte også politioperasjonen mot det tyrkisk-kurdiske marxist-leninistiske De undertryktes sosialistparti (Ezilenlerin Sosyalist Partisi, ESP; Partiya Sosyalîst a Bindestan, PSB) der 34 partimedlemmer ble arrestert.
Hatimoğulları ba om offisiell anerkjennelse av den autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria (AANES) og fordømte angrep på sivile i regionen. Hun krever at Tyrkia avslutter sin krigføring.
– Løsninga [i Syria] ligger i å anerkjenne den autonome administrasjonens status og etablere demokratiske konstitusjonelle løsninger, understreket hun.
Solidaritet med Kurdistan 