Til minne om Erling: Heller fotballbaner enn blomster
Vi er overveldet over og takknemlige for alle de fine meldingene, hilsenene og minneordene som har vært skrevet og delt i forbindelse med vår fars bortgang.
Vi har fått flere forespørsler om muligheter for å bidra på ulike måter. I den anledning vil vi løfte fram Foreningen for fotballbaner for jenter og gutter i Kobane, Raqqa, Qamishlo og Tabqa. Erling tok initiativ til å stifte foreningen i 2016 og var styreleder fram til sin død.
Foreningen har lyktes med å få bygget to fotballbaner i Kobanê i 2019 og to i Raqqa i 2022. I Qamishlo ble det åpnet to baner tidligere i år. Det siste og avsluttende prosjektet er i Tabqa. Siden nyttår har Erling og andre fra foreningen jobbet for å sikre bevilgninger fra idrettsorganisasjoner, fagforeninger, m.fl. for å sikre finansieringen.
Erling får ikke mulighet til å være med på å sluttføre fotballbanearbeidet, men dere kan bidra til at det fjerde og siste prosjektet i Tabqa blir en realitet. Det som begynte som «Fotballbane til Kobanê» er et prosjekt som stod Erlings hjerte nært og var noe han brukte mye tid og krefter på de siste årene. Han var opptatt av at barn og unge som vokste opp i områder herjet av krig og uroligheter skulle ha fristeder og et sted å utfolde seg.
Foreningen samarbeider tett med lokale myndigheter om planlegging og utførelse. Alle midler som foreningen samler inn, går uavkortet til arbeidet med bygging av fotballbaner.
Å gi et bidrag for å sikre at også barn og unge i Tabqa får fotballbaner, er en fin måte å hedre Erlings minne.
Vi er takknemlige for alle bidrag, små og store. Og skriv gjerne en hilsen sammen med bidragene, de vil bli samlet og videresendt til oss.
Erling Folkvord, en respektert talsmann for den kurdiske saken og undertrykte folk verden over, gikk bort i Stockholm i en alder av 74. Folkvords engasjement for den kurdiske kampen var tydelig i hans forfatterskap og aktivisme, som strakte seg over 40 år med dedikert tjeneste.
Denne artikkelen er på engelsk og publisert i Medyanews.net.
Av Adnan Hassanpour, kurdisk journalist og politisk aktivist
Erling Folkvord, forfatter, politiker og en enestående og hardtarbeidende venn av Kurdistan, gikk bort fredag 1. mars.
Erling, tidligere Stortingsrepresentant og Oslo bystyre, har vært opptatt av det kurdiske spørsmålet gjennom et helt liv, og jeg hadde æren av å være vertskap for ham to ganger i Slemani (Sulaymaniyah). Vi snakket mye om Kurdistan, spesielt Rojhelat, og nok en gang feiret vi Newroz sammen ved Qendil-fjellene i 2022, det permanente symbolet på Kurdistan-revolusjonen.
Erling, som var en fremtredende skikkelse i kampen mot korrupsjon og ulikhet i sitt land, i motsetning til de fleste vestlige forfattere som skriver om vår region, var han langt fra noen orientalistiske synspunkter og metoder, og anså seg selv som en del av kampen i hele Kurdistan. Han hadde sluttet seg til Kurdistan-bevegelsen for over 40 år siden og hadde besøkt partier, ledere og aktivister i alle fire deler av Kurdistan.
«Jeg har vært kommunist i mer enn 50 år og har kjempet for menneskelig frigjøring, men jeg vet at vi må lære frihetskampen fra Kurdistan«, sa han en gang. Selv om han skrev flere bøker og artikler om Kurdistan, begrenset han aldri sin kurdiske kamp til skriving og forskning og deltok i dusinvis av praktiske kampanjer for å heve Kurdistans stemme. Faktisk er det bedre å si at han var en av hovedarrangørene av disse kampanjene. Han var også en av grunnleggerne av organisasjonen Solkurd, som har vært svært aktiv for å støtte Kurdistan i Norge og Europa opp gjennom årene. Han insisterte på å bruke de kurdiske navnene på de ulike delene av Kurdistan, og assosierte aldri Kurdistan med navnene fra okkupantene, men uten å oversette navnene til et annet språk og kalte dem Rojhelat, Bakur, Bashur og Rojava…
Siste gang var det for fire måneder siden jeg traff ham i Oslo i markeringen for den internasjonale Kobani-dagen som Solkurd hadde arrangert. Han snakket entusiastisk om bl.a. Rojhelat og «kvinne, liv, frihet»-bevegelsen. I det øyeblikket kunne jeg se både glede og bekymring i øynene hans. Hans følelser for revolusjonen var akkurat som en kurder, så kurdisk og lidenskapelig at jeg ikke kunne skille dem fra mine egne. Han hadde reist til Rojhelat for veldig mange år tilbake i tid og lengtet etter å gjøre det igjen, og jeg hadde et stort ønske om å kunne være hans vert og vise ham rundt en vakker dag i et fritt Rojhelat.
Erlings siste prosjekt, som han og hans gode venn, Svein Olsen holder på å forsket på i mange år nå, er en sammenlignende lesning av Kurdistan og Palestinas frigjøringsbevegelser. Jeg ser frem til den dagen Svein bringer det ut i livet og gjør sin siste felles kamp med Erling til en verdifull gave til alle verdens frihetskjempere.
Erling, vår kjære venn, som var i Stockholm for Kurdistansskyld den siste dagen av sitt liv også, etterlot en utrolig stor sorg i hjertene til alle vennene sine.
Våre tanker og kondolanser går til hans familie, venner og kolleger, og ikke minst til alle som kjemper for frihet og rettferdighet i verden. Hans navn og minne vil leve evig i hjertene våre!
#Kvinne_Liv_Frihet
Denne teksten er oversatt fra kurdisk og ble først publisert på forfatterens X-profil her. Alle bilder er private og fra Newroz-feiringen i mars 2022 ved Qendil-fjellene i Bashur.
Det var med tungt hjerte vi mottok den triste meldingen om at Erling Folkvord døde fredag 1.mars 2024. Erling var på mange måter ryggraden i Solidaritet med Kurdistan. Han var med å stifte organisasjonen i 2014 og har vært aktiv i landsstyret og ledelsen siden. Vi er mange som er glade i Erling og han etterlater seg et stort tomrom både i våre hjerter og i vår organisasjon.
Gjennom sine mange år med politisk arbeid bidro Erling til å kaste lys over kurders historie, kultur og kamp for selvbestemmelse. Han har skrevet flere bøker om Kurdistan og under sin tid i Solkurd reiste han landet rundt og holdt foredrag og organisert møter for å spre informasjon og skape støtte for kurdernes sak. Han reiste også rundt i verden, møtte kurdiske ledere og samlet informasjon om deres situasjon for å bringe deres historie til det internasjonale samfunnet. Hans arbeid inspirerte andre til å stå opp og tale ut mot undertrykkelse og urettferdighet.
Erlings innsats ble spesielt tydelig da han organiserte protester og kampanjer for å fremme kurders rettigheter under kritiske perioder, som under IS-angrepene på kurdere i Irak og Syria. I tillegg var han en sterk kritiker mot regimet i Tyrkia og Erdogans krig mot kurdere.
Erling var en sterk stemme for å støtte kurderne både politisk og humanitært. En av hans hjertesaker var å få bygget en fotballbane til barn i Kurdistan – noe han samlet inn penger til og fikk bygget.
Hans innsats og ureddhet vil bli husket av generasjoner som kjemper for frihet og rettferdighet over hele verden.
Våre varmeste tanker og kondolanser går til Erlings familie og kjære i denne vanskelige tiden.
Vil du være valgobservatør for Folkenes Likhets og Demokrati Parti (DEM) og delta i gruppen Solkurd vil sende?
Av Arnljot Ask, Landstyremedlem og medlem av arbeidsutvalget i Solkurd
Etter diskusjoner i HDP, det partiet som stilte til valg i lokalvalgene i 2019 og YESIL SOL, det rødgrønne partiet som stilte lister i de nasjonale valgene våren 2023, ble det enighet om at valgalliansen fra de nasjonale valgene fortsetter samarbeidet under navnet Folkenes Likhets og Demokrati Parti (HEDEP). Men da den tyrkiske konstitusjonsdomstolen varslet at dette kunne bli forbudt, siden listesymbolet lignet for mye på et tidligere forbudt parti, HADEP, ble listenavn og symbol endret til DEM, mens det fulle navnet på partiet ble beholdt. Framhevingen av folkenes likhet i partinavnet er for å understreke at det er er parti både for kurdere, tyrkere og andre nasjonale minoriteter i den tyrkiske republikken.
Nominasjonsprosesen for DEM er nå i full gang i hele Tyrkia, slik vi også meldte i nyhetsbrevet for januar. For å unngå tap av stemmer som skjedde under presidentvalget, hvor mange kurdere ikke ville stemme på CHPs leder pga deres tyrkisk sjåvinistiske politikk overfor kurdere og andre minoriteter, stiller nå DEM egne lister og ordførerkandidater også i Istanbul og de fleste steder i det vestlige Tyrkia. Sjøl om Kilicdaroglu ble kastet på kongressen til CHP i november 2023, er ikke tilliten til den nye lederen Özgur Özel større. (Faktisk fremmet Kilicdaroglu forslag om å løslate HDP-lederne Demirtas og Yuksedag fra fengslet før han ble kastet). Dette kan føre til at de ikke klarer å kaste Erdogans ordførerkandidater i byer som Istanbul og Ankara, sjøl om meningsmålinger nå tyder på at valgteknisk samarbeid kan gi CHP ordførerne der allikevel pga framganger for DEM og CHP. De legger mere vekt på de strategiske gevinstene ved å still egne lister og bygge opp sine velgergrunnlag også der.
Ellers fortsetter regimets trakassering av DEM kandidater, inkludert deres parlamentsmedlemmer. Derfor gjennomfører DEM 19-21 februar en kampanje med deltakelse av parlamentarikere fra Europa. De besøker også provinsen hvor kurderlederen Öcalan har vært isolert på øya Imrali nå i over 25 år. For å vende søkelyset mot regimets utstrakte bruk av fengslinger av politiske motstandere. Fra Norge er Rødt, og kanskje SV, representert der, og MDG sender solidaritetshilsen.
Tusentalls DEM- og tidligere HDP-tillitsvalgte er arrestert de siste årene, og av de 67 ordførerne som HDP fikk i valgene i 2019 ble 59 avsatt og erstattet av regimeutpekte folk. Flertallet av dem har også vært fengslet i flere år.
Å overvære valgene og rapportere til omverdenen, spesielt til Europa, har vært viktig for kurderne helt siden de stilte til valg i 1991. Representanter fra Solkurd, og tidligere solidariske partier og Kurdernes Venner,har fra 1990-tallet av vært valgobservatører for de 6 tidligere partiene som suksessivt har blitt forbudt. Solkurd vil følge opp denne tradisjonen også nå, med egen gruppe av observatører, forhåpentligvis sammen med flere også fra Norge.
Avreisa fra Norge vil være fredag 29.mars. Sannsynligvis til Amed (Diyarbakir), hvor det dagen etter blir orienteringsmøte og videretransport til stedene vi skal være observatører. Hjemreisa vil være mandag 1.april (2.påskedag), med ankomst Oslo om kvelden. De som ønsker det kan sikkert få forlenget oppholdet en dag.
Siden vi må registrere navn og titler på observatørene til DEM senest 15.mars, ber vi om at dette sendes til oss via solidaritetmedkurdistan@gmail.com – innen 10.mars.
Har dere ønske om å være observatør på annet sted, innen rimelig avstand fra Diyarbakir, oppgir dere også dette.
Styret vil peke ut en ansvarlig for gruppen, og arrangere informasjonsmøte før avreise.
Medlemmer med lav inntekt kan søke om bistand til reiseutgifter fra Solkurd
I snart 5 måneder har vi, og resten av verden, fått et pågående folkemord inn i stua vår, inn på mobilene og på de andre skjermene våre. Israels, britenes, og før dem sionistiske innvandreres nå meir enn et hundre år lange krig mot det palestinske folket. Det ligner meir og meir på et nytt Holcaust, denne gang i Midtøsten – Gaza og Vestbredden. Millioner trues av fordriving, død og lemlestelse. De var ikke «siviliserte og reine» nok til å bli borgere i sionistenes «nye hjemland» i Palestina. Nå er de terrorister og Hamas, alle som en, fra nyfødte til oldinger. De er «menneskelige dyr», en trussel mot sionistenes apartheid-stat, og skal elimineres. Nord-Amerikas og Europas uforbeholdne støtte gjør dette mulig for Israel. Vår egen regjering intet unntak. Kun forsiktig verbal kritikk kan høres, mens drapene fortsetter. Stortingets flertall venter nå på «det rette øyeblikket» for å kunne anerkjenne en palestinsk stat. Det vi et øyeblikk trudde var anerkjennelse av gjeldende folkerett: støtte til (Ukrainas) motstandskamp mot invasjon, okkupasjon og drap på sivile gjelder ikke lenger – eller: gjelder ikke dersom det er «en av våre» som er forbryteren. Vår og Vestens dobbeltmoral er nå synlig for heile verden. Og «frikjenner» samtidig andre av «våre venner», om de skulle finne på det samme.
Og noen av dem er jo allerede i full gang. Også Tyrkias krig mot kurderne hadde i 2023 pågått i 100 år. I den siste fredskonferansen etter 1.Verdenskrig, Lausanne 1923, solgte datidas største imperialiststater ut (briter, franskmenn og nord-amerikanere) et pågående folkemord på Anatolias «minoriteter, armenere, grekere og kurdere». De var de «ureine og fremmede» i det nye Tyrkia. Prisen Vesten betalte var anerkjenning av et halvfascistisk og rasistisk Tyrkia. Slik fikk de/(vi) kontrollen over olja i Mosul og Kirkuk, vesentlig for utviklinga av imperialismen det siste hundreåret. Samtidig blei datidas FN, det nystifta Folkeforbundets forsøk på demokratibygging og beskyttelse av minoriteter effektivt torpedert. Det nye Tyrkia skulle snart vise seg å bli modellen for fascister og nazister i Europa. Med Mussolini, Franco og Hitler og Holocaust som endestasjon.
Eller, blei det kanskje ikke endestasjonen? Det sies at historia ikke gjentar seg, men …… Stortinget vårt gjorde ellers et anna vedtak siste uka: de avviste forslag om å anerkjenne massakren av Jessidiene i 2014 som folkemord.
Israels folkemord i Palestina er massivt og utfolder seg straffritt. De menneskelige lidelsene er katastrofale og utålelige. Våre ledere er medansvarlige! Tyrkias krig mot kurderne pågår nå i skyggen av Gaza, og omfanget er et annet – foreløpig! Men innhold og målsetting er den samme: etnisk fordriving, assimilering og drap på «de andre» – trusselen mot Erdogans rasistiske statsprosjekt – Sultanatet
Av Kaja Yngsdal, Kommunestyrerepresentant SV for Øvre Eiker kommune – Hillerenkaja@su.no
Humanitære organisasjoner i Nordøst-Syria rapporterer om en sterk økning av tyrkiske angrep rettet mot kritisk sivil infrastruktur og andre sivile mål mot den selvstyrte regionen Rojava i Nordøst-Syria siden oktober 2023. Siden 12. januar har tyrkiske styresmakter intensivert angrepene. Hvorfor er det ingen som fordømmer angrepene? Og hvorfor leser man ikke om det i nyhetene?
Den tyrkiske staten ser på selvstyret til kurderne, som grenser til Tyrkia i nord, som en trussel. Helt siden Rojava ble offisielt grunnlagt i 2016, har Tyrkia angrepet selvstyret og okkupert mindre områder.
Siden 2016 har det vært gjentatte store offensiver fra den tyrkiske hæren, som ofte bruker droner og fly for å bombe sivile mål. Tyrkias handlinger utgjør brudd på folkeretten. Men verden ser ikke ut til å bry seg.
Den humanitære situasjonen for befolkningen i Rojava er svært alvorlig. Etter at Tyrkia har gått til angrep på sju viktige strømstasjoner har 2 millioner mennesker mistet tilgang til strøm og vann. Sykehus og helsetjenester ble også truffet i angrepene og det vil ha langvarige konsekvenser for folks tilgang til helsehjelp. Angrepene har også rammet et fengsel med cirka 4000 IS soldater og det blir advart om at angrepene er til fordel for IS.
Tyrkia er en NATO alliert, men svært få NATO land ser ut til å bry seg om at deres NATO allierte dreper kurdere. Andre land ser heller ikke ut til å fordømme Tyrkias angrep. Dette er langt ifra første gang Erdogan og Tyrkia begår menneskerettighetsbrudd mot den kurdiske befolkningen. Erdogan har i mange år bedrevet diskriminering og folkerettsbrudd mot kurdere, dette skjer via bruken av kjemiske våpen og andre angrep. Og la oss ikke glemme at Tyrkia krevde at Sverige utleverte kurdere som betingelse for deres NATO-medlemskap.
SVs utenrikspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa utfordret nylig utenriksministeren på om han vil fordømme angrepene på Rojava og kreve at Tyrkia stanser disse. Utenriksministeren sitt svar var at Norge forventer at Tyrkia respekterer folkeretten og at de unngår bruk av makt som rammer sivile og infrastruktur. Likevel sa ikke utenriksministeren at han ville fordømme angrepene eller kreve at Tyrkia stanset dem. Å respektere folkeretten burde også innebære å tørre å holde dem som bryter den ansvarlig.
Hvorfor lar man Erdogan holde på med folkerettsbrudd i stillhet? Når vi lukker øynene, hvilke konsekvenser vil det ha for folkerettens legitimitet?
In their efforts to solve the Kurdish Question through democratic and peaceful means Solidarity greetings to Peoples Equality and Democracy Party (DEM)
On behalf of Solidarity with Kurdistan Norway
February 2024
It is well known that the lack of a political solution to the Kurdish question continues to affect not only the Kurdish people, but all of Turkey and the wider region.
Since the founding of the Kurdish party HEP in the 1990s and the calls by the imprisoned Kurdish leader Abdullah Öcalan, political forces among the kurdish people have called for an end to hostilities and sought peaceful negotiations between the Turkish government and Kurdish liberation movement. These cals have been met by continued hostility and repression by the Turkish state.
This repression was seen during the last national election in Turkey, during spring of 2023, when the legal party HDP was obstructed in their efforts to participate with their candidates and to campaign freely. The public opinion and political parties in Norway will closely observe the situation in the period leading up to the local elections in Turkey on the 31th of March. We are alarmed by further attempts to imprison and intimidate candidates and elected representatives of DEM. The situation resembles the outrageous harassment of HDP, in which the former leaders have been imprisoned for six years while still awaiting their final trial, despite demands from the HUman Rights Court of the European Council calling for their release.
Both the repression of legal political parties, and the isolation of Abdullah Öcalan needs to end in order to restart the process towards a peaceful political solution to the Kurdish question.
Solidarity with Kurdistan, Norway, will continue our efforts in mobilizing election observers for the March 31th local election, and express our support for the European Delegation organized by DEM for February 19-21th. We are happy to see that Norwegian MPs are able to join in supporting DEMs right to participate freely in the election.
In solidarity.
Solidarity with kurdistan, Norway
Truls Offerdahl Strand and Stina Bergsten – Co leaders
Appell fra Aram Zaheri – Nestleder i Rødt Oslo, under markeringen av 25-årsdagen for kidnappingen av Öcalan den 15.02.2024 i Olso
Kamerater! Det er 25 år siden lederen av det kurdiske arbeiderpartiet Abdullah Öcalan ble arrestert. Öcalan ble arrestert for å ha stått opp mot det tyrkiske fascistiske regimet. Et regime som knebler all ytringsfrihet, som ønsker å stilne kravet om selvråderett for det kurdiske urfolk.
Öcalan har sittet i isolasjon i 25 år. 25 år uten kontakt med omverden, familie, partikollegaer, det er tortur. Det er en skam at norske myndigheter ikke engang klarer å være kritisk til behandlingen av en politisk fange som krevde kurdisk selvråderett. Det er en skam at norske myndigheter i stedet spiller på lag med staten, Tyrkia, som over 100 år har undertrykket urfolk og nasjonale minoriteters rettigheter, enten de er kurdere, armenere, arabere eller grekere.
Tvangsassimileringsprosessen skjer fortsatt i dagens Tyrkia. Man skulle tro at regjeringen gjenkjenner undertrykkingen det kurdiske folk utsettes for og sanksjonerer, eller i det minste protesterer overfor Tyrkia. Men nei, tvert imot har Norge inntatt rollen som Tyrkias alliert. Et regime som fengsler journalister fra den frie pressen. Et eksempel er den tyrkiske journalisten Osman Kavála for å være kritisk mot den tyrkiske regjeringen.
Kamerater, jeg er både kurder og palestiner, jeg vet hva vårt folk går igjennom. Og det er mange likheter i vår frigjøringskamp og den undertrykkelsen vi møter. Vår ytringsfrihet blir slått ned når vi kritiserer dagens tyrkiske regjeringen, slik som de gjorde med Mazlum Doğan og som de gjør nå med de tidligere co-lederene av HDP Selahattin Demirtaş og Figen Yüksekdağ som var folkevalgt i det tyrkiske parlamentet. Vi vet alle sammen at Tyrkia knebler den frie pressen slik som Israel gjør mot den frie palestinske pressen.
Vi vet Tyrkia og Israel har full immunitet av vesten til okkupere og annektere land til urbefolkningen slik Tyrkia gjør i Rojava og Israel gjør i Vestbredden og Øst-Jerusalem uten konsekvenser. Vi vet at tortur mot journalister, politiske fanger og aktivister skjer i tyrkiske fengsel.
Kamerater, vi vet også at et undertrykt folk alltid vil kjempe. Vi kjemper i Palestina, i Kurdistan, i diaspora, som her i kalde Oslo. Og vi vil seire, for vi som bærer håpet og drømmen om friheten har historien på vår side. Vi krever at Öcalan settes fri, at politiske fanger får vende hjem til sine familier, at vårt språk, kultur og historie ikke bare skal fylle våre hjerter, men leve fritt i samfunnet. Kamerater, den dagen vil komme, vi vil tenne Newrozbål over hele Kurdistan og rope Biji Kurdistan.
Solidaritet med Kurdistan 