I Oslo i dag demonstrerte over 50 utenfor den tyrkiske ambassaden i Oslo. Blant appellantene var representanter for Rød Ungdom, MDG, Rødt og Kurdisk demokratisk samfunn.

Appellen til Mari Rise Knutsen Rødt Oslo:

Kjære kamerater, kjære kurdiske venner!

Takk for at jeg får si noen ord på vegne av Rødt Oslo.

Jeg vil starte med å si tre navn:
Ronahî Kobanê, Ranya Henan, Cihan Nidal Elî

Dette er navna på tre kurdiske kvinner som var aktive i selvforsvarsstyrkene. De ble drept da NATO-landet Tyrkia bomba Kobane nå nylig. Flere sivile ble såra. Ronahi Kobane kjempa i forsvaret for Kobane mot den Islamske Stat (IS). Hun kjempa under befrielsen af Raqqa.

I ly av Putins brutale angrepskrig mot Ukraina, i en krig hvor Erdogan forsøker å framstå som fredsmekler, angriper Tyrkia kurderne i det nordøstlige Syria og Nord-Irak. Dette er klare brudd på international lov og folkerett!

Rødt vil alltid støtte kurdernes frihetskamp. Vi vil styrke kampen for sjølråderett, demokrati, kvinnefrigjøring og likeverd. I Rødts arbeidsprogram slår vi fast at vi vil utvikle vårt samarbeid med Kurdistan, fremme tiltak mot okkupasjon og undertrykking og støtte kampen for selvstyre og demokratiske rettigheter.

Rødt er et antiimperialistisk og antifascistisk parti med respekt for folkerett og sjølråderett. Rødt arbeider for nedrustning, fredsmekling og langsiktig støtte til gjenoppbygging etter konflikter, vi vil ivareta og forsvare folkeretten og nasjonenes rett til selvbestemmelse.

Jeg ber den norske regjeringa få øynene opp for at det pågår mer enn én folkerettsstridig invasjon i disse dager.

Jeg fordømmer på det sterkeste Tyrkias invasjon av kurdiske områder – det er det minste vi kan gjøre etter at kurderne kjempa og døde for andres frihet i kampen mot den Islamske Stat.
Rødt står i solidaritet med det kurdiske folk!

Appellen til Bente Knagenhjelm, MDG

Takk,  Rozerin – og takk til alle, for at jeg kan holde en appell i dag, på vegne av Oslo MDG; Miljøpartiet De Grønne.

Hvorfor MDG, her?

MDG er et fredsparti.  Samtidig erkjenner vi at fred er mer enn fravær av krig.  Når regimer (her det tyrkiske) utsetter et folk for folkemord og tilsvarende forbrytelser mot menneskeheten, har verdenssamfunnet rett OG plikt til å gripe inn, og MDG må si fra.

Norge har et moralsk ansvar for å støtte ikke-voldelige og pro-demokratiske bevegelser, rettet mot autoritære regimer.

Når Tyrkia tømmer og ødelegger landsbyer, brenner ned skog og frukttrær og destruerer bikuber, samt ødelegger vannforsyninger i den kurdiske regionen i Irak, MÅ det fordømmes.

MDG sier klart NEI til slike overgrep, slik vold, slik Tyrkia tar seg til rette, i et ANNET land. 

Med hvilken rett?

For MDG er respekt for mennesker, for naturen og dens mangfold og dens mange gaver til menneskene, essensielt.

For MDG er solidaritet et nøkkelord; solidaritet NÅ, med det kurdiske folk, et folk som slåss for sin eksistens, sin frihet, for samhold, for LIVET.

Norge som land, og som NATO medlem, må fordømme Tyrkia.  Fordømme Tyrkia og det leder, som land og som NATO medlem. 

Så ønsker jeg å avslutte med et dikt av en av mine favorittpoeter,  Sherko Bekas:

Separation

If from my poems

You wrench away the flower

From the four seasons of my poetry

One of my seasons will die

If you exclude love

Two of my seasons will die

If you exclude bread

Three of my seasons will die

And if you take away my freedom

All four seasons – and I – will die.

Takk!

Kronikk i Dag og Tid. 22.04.2022 av Erling Folkvord

Ein månad etter den russiske innmarsjen i Ukraina vart Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan verdskjend som fredsmeklar. Han samla dei stridande partane i det sagnomsuste Dolmabahche-palasset, hovudkvarteret til dei siste osmanske sultanane.

Natt til måndag var Erdoğan igjen seg sjølv. Han sende NATOs nest største hær inn i nabolandet Irak. Turkish Daily News skriv at Tyrkia lenge har gjennomført grensekryssande operasjoner: Operasjon Ørne-klo, Operasjon Tiger-klo, osv. Tyrkiske generalar har sansen for konstruerte ord. Avisa slær fast at «den noverande Operasjon klo-lås [!] er den største i denne serien.» Avisa rapporterte frå ein pressekonferanse der forsvarsminister Hulusi Akar sa i frå at operasjonen skal vare «til den siste terroristen er nøytralisert.» Desse orda har frå 1997 vori målet for alle tyrkiske invasjonar i Irak.

No brukar Tyrkia nesten alt dei har: Kommandosoldatar og andre bakkestyrkar, dronar, jagarfly, helikopter, rakettar og tungt artilleri. Alt, unntatt marinen, er på krigsfot.

Etter åtaket på Ukraina, gjentar europeiske politikarar at invasjon i ein annan stat er brot på folkeretten. Daily Sabah skriv i forsvarsminister Akar understreka at Tyrkia «tar omsyn til Iraks territoriale integritet». Operasjonen «er berre retta mot terrorister.»

President Barhem Salih i Irak ser det ikkje slik. I ei fråsegn skriv han at Irak lenge, og heilt til fånyttes har prøvd å få Tyrkia til å stanse slike operasjonar i Irak: «Vi avviser og godtar ikkie fortsettinga av åtaka frå den tyrkiske staten. Vi forventar respekt for dei suverene rettane våre.»

Kva slags krig er det?

Eit  satelittfoto over krigsområdet vil vise at dette er krig for å utvide dei områda i Irak som Tyrkia lenge har okkupert. For Erdoğan må dette til for å utradere geriljaen til PKK (Det kurdiske arbeidarpartiet). Geriljaen har hatt tilhald i desse fjellbygdene heilt sia leiinga i PKK tidleg på 1990-talet gjorde ein avtale med klan- og partileiar Mesud Barzani. Han var i 12 år president i Den kurdiske regionen, og er framleis leiar i KDP (Kurdistans demokratiske parti) som dominerer den regionale regjeringa.

Heilt sia 1990-talet har Tyrkia øydelagt landsbyar og brent ned skog, frukttre og bikubar i Den kurdiske regionen. Ingen veit kor mange småbrukarfamilier som har vorti flyktningar i sitt eige land. Eg har møtt mange av dei. Seinast i fjor sommar var eg i landsbyar som var heilt eller delvis tømt for folk.

I samråd med vennar og allierte

På pressekonferansen la forsvarsministeren vekt på at Tyrkia gjennomfører Operasjon klo-lås i samråd med Tyrkias «vennar og allierte». Men han sa ikkje rett ut at NATO hadde gitt klarsignal. I tillegg hadde president Erdoğan kurdisk besøk to dagar før han starta invasjonen. Statsminister Masrour Barzani i den regionale regjeringa sa etter møtet at han ser fram til å «utvide samarbeidet [med Tyrkia] for å fremje tryggleik og stabilitet» i regionen. Klan- og partileiar Mesud Barzani er far til statsministeren.

Det er snart 100 år sia Lausanne-konferansen. Sigerherrane frå den første verdskrigen avslutta da oppdelinga av Midt-Austen. General Mustafa Kemal Atatyrk, som grunnla den nye staten Tyrkia, måtte bite i graset og godta at England og Frankrike skulle kontrollere dei fruktbare og olje- og gassrike områda i Nord-Syria og Nord-Irak. Han måtte ta farvel med Stor-Tyrkia som han tre år tidlegare hadde skrivi inn i Den nasjonale pakta, på tyrkisk: Misak-ı Millî. Pakta, som sigerherrane avviste, seier at Nord-Syria og Nord-Irak er ein del av Tyrkia.

Revansje for Atatyrks nederlag?

Det statseigde nyhendebyrået Anadolu slo for eit par år sia fast at Den nasjonale pakta gir Tyrkia «rett til å styre eit territorium frå Syrias Aleppo til Iraks Kirkuk som tyrkisk jord». For fem år sia sa Erdoğan at han vil «fortsette å arbeide dag og natt» for målet som er å gjere Tyrkia større. I en tale i fjor haust lova han at 100-årsdagen for Lausanne skal bli «den største milepælen på vegen mot å bygge eit stort og sterkt Tyrkia».

100-årsdagen for Lausanne-traktaten er 23. juli 2023. Tida kan bli knapp for fredsmeklaren i Dolmabahche-palasset.

Solkurd har fått følgende henvendelse fra Kurdisk demokratisk samfunnssenter:

Kjære kamerater,

Tyrkias angrep på Sør-Kurdistan fortsetter fortsatt og våre gerilja gjør heroisk motstand mot fascist regimet fra Ankara mens kurdiske forrædere står på sidelinjen og ser på. Samtidig angriper irakiske styrker sengal (Sinjar). Det er en skitten plan mot hele Sør-Kurdistan og hele den kurdiske bevegelsen.

Derfor er deres støtte og solidaritet til Sør-Kurdistan og geriljaen viktigere enn noen gang. Vi forventer at hver og en av dere møter opp for å fordømme den skitne planen og kreve handling fra alle kurdere. 

Vi møtes foran den tyrkiske ambassaden, på lørdag 23. april, klokken 13:00. Adressen er: Halvdan Svartes gate 5, 0268 Oslo. 

Vennlig hilsen,
KDS

Erling Folkvord deltok på en fest for å markere 73-årsdagen for Abdullah Öcalan og 18-årsdagen for stiftinga av PJAK (Det frie livs parti). PJAK er et av partiene som arbeider i Rojhelat og organiserer motstand mot det islamske presteregimet i Iran.

Kjære venner!

For meg er det ei stor ære å bli invitert hit og være med på en «dobbelt-bursdag». Öcalans 73-årsdag og 18-årsdagen for PJAK.

Gratulerer!

Det er så flott å møte ei bevegelse som fortsetter kampen for nye, frie og demokratiske samfunn for alle folka i Midtøsten.

For nesten 30 år siden møtte jeg Abdullah Öcalan første gang.

Ble jo litt overraska da jeg møtte en ukuelig optimist. Mens regimet i Tyrkia prøvde å knuse frihetskampen med fascistisk terror, snakka Öcalan om kvinnenes avgjørende betydning.

Han fortalte om politisk linjekamp i PKK. «Viss den andre linja i kvinnekampen vinner fram» sa han «kan ikke PKK spille en progressiv rolle i frigjøringskampen i neste århundre.»  

Det han kalte den andre linja, tapte. Det bør vi være glade for.

I Kandil i 2013 hørte jeg opplesinga av Öcalans Newroz-tale. Han hadde skrevet den i fengselscella på Imrali. Han var fortsatt optimist:

«I anledning Newroz roper jeg ut til armenerne, turkmenerne, assyrerne, araberne og alle andre folk like mye som kurderne at de skal se frihetens og likhetens flamme – flammen som brenner her idag – og omfavne den som sin egen. (…)

Idag begynner en ny æra.»

Den ukuelige optimisten Öcalan  er fortsatt i fengsel.

Men millioner kvinner og menn fortsetter den frihetskampen som Sakîne Cansiz, [sɑːkiːnɛ dʒɑːnsɪz], Mazlum Dogan og mange andre ofra livet for. [Både Cansiz og Dogan deltok i 1978 på møtet der drøyt 20 utsendinger vedtok å opprette PKK – det kurdiske arbeiderpartiet.]

PJAK har i 18 år kjempet for folkets rett til et fritt liv i Rojhelat. Mot det islamske presteregimet som er nummer to på Amnestys liste over statene som har flest henrettelser. PJAK samarbeider med de gode kreftene som statens undertrykkelse og terror ikke klarer å knuse.

Jeg har møtt arabere, turkmenere, armenere og så mange andre som i dag kjemper sammen med kurdiske søstre og brødre. Sammen frigjorde de Gire Spi, Manbic, Shaddadi og Raqqa.

De som lever i Maxmur har skapt et eksempel på det nye samfunnet. Kvinner har makt i Maxmur. Men det er ikkje nok. Kampen for kvinnefrigjøring fortsetter der også. [De fleste som lever i flyktningleiren Maxmur, flyktet på 1990-tallet fra terroren i Tyrkia. Maxmur ligger en drøy times biltur sør for Hewler, hovedstaden i Den kurdiske regionen i Irak.]

Den kurdiske revolusjonen som starta i Kobanê og Rojava i 2012, har blitt til den flerkulturelle AUTONOME ADMINISTRASJONEN I NORD OG ØST SYRIA. Denne samfunnsmodellen gir i dag håp til alle frihetskjempere i Midtøsten. Alle de som kjemper for kvinnefrigjøring og demokrati og mot regimene i Teheran, Bagdad, Damaskus og Ankara.

Og mot stormaktene som fører krig for hver sine imperialistiske interesser.

Jeg vil sende en hyllest og en hilsen til alle de som hver dag utvikler frihetskampen videre.  

De som kjemper i dag, bekrefter og viderefører Öcalans optimisme.

Frihetskampen vil seire til slutt!

Av Karim Allahweysi

Den iranske totalitære staten vil ha mer innflytelse gjennom å utvikle atomvåpen, ballistiske raketter og terror. Staten støtter mange militser og politiske bevegelser i andre land, for eksempel Libanons Hizbollah, Hashd i Shabby i Irak, Khomsi gruppa i Jemen, flere store og små militser i Syria og Hamas i Palestina. I løpet av de siste 43 år har iranske agenter drept mange motstandere i utlandet, i Europa, Tyrkia, Irak og Kurdistan osv.   

Iran er på toppen av FN lista når det gjelder henrettelse og tortur.  

Iran har mange resurser men et fattig folk. Dette fordi myndighetene ikke bruker penger på å forbedre livet til vanlige folk. Det har brukt mange milliarder dollar på atomvåpen, ballistiske raketter og utvider sin innflytelse i hele Midtøsten. 

 I 2018 ble det skutt raketter mot det iranske kurdiske opposisjonspartiet KDP-Iran og gjentatte ganger mot Erbil, den kurdiske hovedstadsregionen.

Da kurdiske ledere av KDP-I hadde et viktig ledelsesmøte i 2018, angrep Iran med mange ballistiske raketter. De drepte 16 medlemmer av ledelsen og andre frigjøringssoldater (Peshmerga). 40 ble skadet. Angrepet ble fordømt av mange land, organisasjoner og FN.  

Iran har angrepet Erbil mange ganger. Noen ganger kommer angrepet direkte fra Iran, men noen ganger kommer angrepet inne fra Irak via sjia-militser som er tilknytta Iran. 

Natt til søndag, 13. mars 2022 ble det skutt tolv raketter mot Erbil, men ingen ble drept. Iran påstår at bygningen som beskutt tilhører til Israel! Dette har de ikke dekning for. Det er ren diktning. Bygningen tilhører en bedriftsleder som leder ulike oljeselskaper.

På tirsdag 5. april 2022 ble det skutt 3 raketter fra sjia-militser igjen. Heldigvis ble ingen drept.  

Iranske militære grupper viser sine muskler for det iranske folk. USA har mange baser i Irak og mange land i området. Iranske styrker våger ikke å angripe dem. De angriper heller kurdere både i Iran, Irak og Syria.

Det er å håpe at det ikke vil ta mange år før Midtøsten er kvitt prestestyre-regimet i Iran. Nesten hele folket i Iran hater regimet og det er isolert av store deler av det internasjonale samfunnet.

Uttalelse

Verdenssamfunnet fordømte terroren og massedrapene som IS (Islamsk Stat) begikk mot jezidiene fra august 2014.

De siste månedene har Tyrkia gjennomførte en rekke luftangrep mot Sinjar (Shengal) i Irak. Slike angrep mot en nabostat er i strid med folkeretten. Sinjar er jezidienes område. Det er omtrent 90 kilometer fra den tyrkiske grensa til Sinjar. De siste månedene har tyrkiske fly og droner gang på gang angrepet sivile mål i Sinjar. Et sykehus er ødelagt. Fire helsearbeidere ble drept. Et sivilt møte- og administrasjonsbygg ble bombet. Også der er de materielle ødeleggelsene omfattende. Mange har blitt drept eller såret.

Tyrkia har ikke bakkestyrker i Sinjar, slik som IS hadde i 2014. Men i praksis viderefører Tyrkia den ødeleggelsen av jezidienes sivilsamfunn som IS startet for snart åtte år siden. Tyrkias målrettede angrep på sykehus og andre sivile mål i Sinjar er brudd på krigens folkerett.

Landsmøtet i SolKurd oppfordrer regjeringa og Stortinget til å reagere mot Tyrkias forfølgelse av jezidiene på samme måte som Norge fordømte IS-terroren i 2014. Landsmøtet ber regjeringen ta opp Sinjar-angrepene i NATOs organer og i FNs sikkerhetsråd.

Uttalelse

Landsmøtet i Solidaritet med Kurdistan (SolKurd) fordømmer fengslinga og forfølgelsen av kurdiske morsmålslærere og aktivister som lærer bort kurdisk til kurdiske barn. Landsmøtet oppfordrer alle til å støtte kampen for å la kurdiske barn lære sitt eget språk . 

De siste årene har flere kurdiske foreninger med lovlig tillatelse fra iranske myndigheter engasjert seg i å lære barn og voksne så skrive og lese på kurdisk. Undervisning og opplæring på kurdisk skjer utenfor offentlige skoler. Derfor må de kurdiske foreningene på eget initiativ leie lokaler eller holde sine kurs online. 

En av foreningene er Nojin som ble dannet i 2011. I mai 2019 ble Zara Mohammadi sammen med styremedlemmene Rebwar Minberi og Idris Minberi i Nojin-foreningen arrestert av  den iranske etterretningstjenesten. De iranske myndighetene beskyldte de tre nevnte styremedlemmene fra Nojin for ulovlig aktivitet som truet nasjonal sikkerhet. Etter flere uker ble Idris og Rebwar løslatt mot kausjon, mens Zara ble holdt i varetekt i ca. 6 måneder og deretter løslatt mot kausjon. 

Etter flere rettssaker ble Rebwar og Idris frikjent, mens Zara Mohammadi i juli 2020 ble dømt til 10 års fengsel. Myndighetene beskylder Zara for å ha tilknytning til kurdiske opposisjonspartier. Etter flere ankeforhandlinger ble i desember 2021 Zaras straff redusert til 5 års fengsel, nå har hun gått inn i den tredje måneden av sin 5 års fengselsstraff i den kurdiske byen Sanandaj. 

Forsvarsadvokaten til Zara har flere ganger uttalt seg om saken både på kurdiske og persiske media. Han hevder Mohammadi ble dømt uten et eneste bevis, at iranske domstoler ikke er nøytrale og at avgjørelsen er politisk.  

Det er forbudt å undervise i kurdisk på de offentlige skolene i kurdiske områder av Iran. Dette er en del av assimileringspolitikken de iranske makthavere fører overfor det kurdiske folket. Kurderne har gjort sitt beste for å bevare sitt språk og sin kultur gjennom mer enn 100 års diskriminering og assimilering. Det er en stor utfordring for kurdiske barn som begynner på skoleåret å få undervisning på et helt annet språk enn det de har vokst opp med. Dette en viktig årsak til at mange kurdiske barn og ungdommer ikke klarer å fullføre skolegangen.  

Uttalelse

Erdogan brøt våren 2015 en lengre forhandlingsperiode mellom kurderne og regjeringen, som startet med forhandlinger mellom PKK og Den nasjonale etterretningstjenesten (MIT) i Oslo 2011, og seinere fortsatte med forhandlinger mellom Folkenes Demokratiske Parti (HDP) og regjeringen, fram til Dolmabche erklæringen 28.2.2015. Bruddet skyldest at HDP sin voksende oppslutning truet Erdogans flertall i Nasjonalforsamlingen og hans plan om å bli eneveldig president ved det kommende valget i 2018. Fra 2015 av har han drevet en altomfattende krig mot kurderne i Tyrkia, og HDP især.

Denne krigen føres militært ved å ødelegge flere byer i de kurdisk dominerte områdene i Sørøst Tyrkia og gjennom omfattende unntakstilstander som ennå omfatter flere provinser og flere hundre kommuner.

Den føres også gjennom forsøk på å bryte ned organisasjonen HDP. Alle de 65 ordførerne HDP fikk valgt i lokalvalget i 2019 er fratatt stillingene sine og erstattet av stattholdere (trustee’s) fra Erdogan-regimet. Siden 2016 har rundt 16000 tillitsvalgte eller aktivister i HDP blitt arrestert og tatt ut tiltaler mot. 4000 av dem sitter nå i fengsel. Av de 67 parlamentsmedlemmene HDP fikk valgt i 2018, er 13 nå fratatt immuniteten og fengslet. Erdogan- regjeringen har erklært at tilsammen 40 av dem kollektivt skal miste sin parlamentariske immunitet, noe som den europeiske Menneskerettsdomstolen (ECHR) flere ganger har pekt på er ulovlig, sist nå 1.februar 2022. Den har også krevd at de første lederne i HDP, Selahattin Demirtas og Figen Yuksekdag, som har sittet fengslet siden 4.november 2016 med anklager som ville innebære over 180 år i fengsel for Demirtas, må løslates i påvente av dom i sakene.

Siden Erdogan står i fare for å tape det kommende parlamentsvalget og nyvalget av president, som må finne sted innen sommeren 2023, har han satt i gang en prosess for totalt å forby HDP og forby flere hundre sentrale tillitsvalgte der å drive politikk i flerfoldige år, dersom de ikke i tillegg blir dømt til fangselsstraffer. Han bruker den skjerpede anti-terrorloven for å fremskynde disse prosessene, ved å påstå at HDP-politikerne støtter PKK.

Landsmøtet i Solidaritet med Kurdistan oppfordrer det offisielle Norge, ved Regjeringen, Stortinget og partiene der til å legge press på Erdogan for å stanse denne krigføringen og omfattende brudd på rettspraksis og organisasjons – og ytringsfrihet som Tyrkia nå bedriver, og som også bryter med internasjonale konvensjoner landet har underskrevet.

Samtidig oppfordrer vi sivilsamfunnet, gjennom solidaritets- og menneskerettighets- organisasjoner, kommunestyrer, fagforeninger, kvinneorganisasjoner mm, partier og ungdomsforbund både sentralt og lokalt om å etablere kontakt med HDP og det sivile samfunnet i de kurdiske områdene.

Regjeringen oppfordres også til å stanse all våpenstøtte til den tyrkiske regjeringen så lenge den fører krig mot kurderne og også intervenerer i nabolandene for å føre krigen militært der også. Tyrkia bryter her folkeretten på samme måte som Russland nå gjør i Ukraina. 

Norge oppfordres også til å bidra til å få gjenopptatt fredsforhandlingene som de som ble brutt i 2015.

Landsmøtet i Solidaritet med Kurdistan. 13. mars 2022

Landsmøtet i Solidaritet med Kurdistan (SolKurd) fordømmer den russiske invasjonen i Ukraina. Landsmøtet oppfordrar alle til å støtte Ukrainas og det ukrainske folkets forsvarskamp mot okkupanten.

24. februar 2022 blir ståande i europeisk historie som eit dystert minne om president Vladimir Putins vilje og evne til å knuse eit naboland. Vi er glad for at statsminister Gahr Støre og utanriksminister Huitfeldt straks sa høgt og tydeleg at invasjonen er grove brot på folkeretten, og at dei lova både å hjelpe Ukraina og å ta i mot flyktningar.

SolKurd meiner at folkeretten er universell. Folkeretten skal verne alle statar og alle folk.  Da blir spørsmålet: Korfor reagerer ikkje regjeringa med handling når statar og sivilbefolkning utafor Europa blir ramma av like grove brot på folkeretten?

Frå 2016 og til i dag har Tyrkia gjennomført tre invasjonar i Syria. Tyrkia okkuperer no syrisk jord langs om lag halvparten av grensa mellom dei to statane. Tyrkiske åtak mot landsbyar utafor dei okkuperte områda er daglegdags. Fly, droner og artilleri.

I april 2021 starta Tyrkia ein ny offensiv lengst nord i nabolandet Irak. Same oppskrift som i Syria: Fly, droner og bakkestyrkar for å utvide områda som Tyrkia lenge har okkupert i Irak.  Nye angrep kvar dag, i februar og hittil i mars.

Tyrkia fører krig for å fordrive dei som bur nær dei okkuperte områda i Irak og Syria. I Afrin – lengst nordvest i Syria – har Tyrkia jaga titusentals kurdarar frå hus og heim. Okkupasjonsmakta har seld eller gitt bort dei «ledige» husa til ikkje-kurdiske innflyttarar frå andre delar av Syria.

Russlands president Putin og Tyrkias president Erdogan fører krig for kvar sine stormaktsdraumar. Begge bryt folkeretten. Begge invaderer nabostatar. Og dei er ikkje aleine. Heilt sia staten Israel vart oppretta på palestinsk jord i 1948, har Israel bryti folkeretten med invasjonar, okkupasjon og apartheid-politikk.

Landsmøtet SolKurd krev at regjeringa og Stortinget no viser handling mot brot på folkeretten, både i og utafor Europa og uavhengig av kven forbrytaren er.

Av Karim Allahweysi 

For noen måneder siden oppsto en ny type stor straff i Iran. Halvparten av iranske fengsler er fulle av kurdere. Nå vil iranske myndigheter ha flere kurdere i fengsel. Det skjer ved å fengsle morsmålslærere.  

Den østkurdiske morsmålsaktivisten og grunnleggeren av den sosiale og kulturelle foreningen Nowzhin, Zara Mohammadi, er dømt til 5 års fengsel av det iranske rettsvesenet.  

5. januar 2022 ble hennes anke av dommen i lagmannsretten behandlet av høyesterettsleder i Sandandaj-provinsen i den iranske delen av Kurdistan, der hun tapte.

Aktivist-læreren ble dømt for å undergraver den nasjonale sikkerheten ved at hun stiftet ulike organisasjoner og grupper. Dommen innebærer at å undervise i språk og danne sosiale foreninger som Nowzhin og liknende sosiale aktiviteter er en fare for landets sikkerhet og truer staten.   

Da høyesterett behandlet anken, ble det ikke framlagt noen bevis eller dokumentasjon som grunnlag for dommen.  

Zara nyter sterk støtte i den store byen Sanandaj. Der holdt hun en viktig tale før hun ble satt i fengsel.  

Der sa hun blant annet: Når jeg snakker med folk i andre land om de grunnleggende rettighetene, blant annet under undervisning på morsmål og generelt om den kurdiske saken, blir de overasket når de hører at den kurdiske nasjonen med en befolkning på 40 millioner ikke har rett til å lese og skrive på sitt morsmål. Og nå må jeg i fengsel bare fordi de tror at kurderne vil glemme denne saken. 

Skam til den fienden som bygger sin tro på å fengsle kurdiske aktivister. Jeg gir aldri opp og jeg forlater heller ikke hjemlandet mitt. Jeg fortsetter kampen i fengslet.  

Hvem er Zara?  

Zara har en mastergrad i politisk geografi fra Birjand universitet. Den kurdiske sivile aktivisten har undervist i språk i flere år i byen Sanandaj og i de omkringliggende landsbyene. Hun er en av grunnleggerne av Nowzhin som ble dannet i 2013.  

Morsmålsaktivisten Zara Mohammadi deltok i en kampanje som ble dannet av sivile for å hjelpe de rammede i forbindelse med Kermanshah jordskjelvet i 2017 og 2018. Gjennom denne kampanjen fikk jordskjelvofrene mat, telt og klær og andre nødvendighets-artikler.  

Veldig mange kurdere i den iranske delen av Kurdistan, som kalles Rojhelat på kurdisk, reagerte sterk mot den urettferdige dommen mot Zara. Flere skrev på sosiale medier: Dommen mot Zara er uakseptabel og urettferdig, vårt morsmål er vår identitet. Dommen anser at det å lære kurdisk språk er noe kriminelt og at det ødelegger statens sikkerhet. Dette er feil og dommen må oppheves!