I en historisk kunngjøring har Abdullah Öcalan, den fengslede lederen av Kurdistans arbeiderparti (PKK), oppfordret organisasjonen til å legge ned våpnene og oppløse seg selv. Denne oppfordringen kommer etter over 40 år med konflikt mellom PKK og den tyrkiske staten, en konflikt som har resultert i mer enn 40 000 dødsfall.
Öcalans budskap ble formidlet av en syv medlemmer stor delegasjon som møtte ham i Imrali høysikkerhetsfengsel tidligere i dag. Delegasjonen besto av Sirri Süreyya Önder, Pervin Buldan, DEM-partiets medledere Tülay Hatimoğullari og Tuncer Bakirhan, Ahmet Türk, DEM-partiets Istanbul-representant Cengiz Çiçek og advokat Faik Özgür Erol fra Asrin Law Office. Öcalans medfanger, Ömer Hayri Konar, Hamili Yıldırım og Veysi Aktaş, deltok også i møtet.
Under en pressekonferanse på Elit World Hotel i Istanbul leste Ahmet Türk og Pervin Buldan opp Öcalans erklæring på henholdsvis kurdisk og tyrkisk. I erklæringen påpekte Öcalan at PKK ble etablert under det 20. århundrets voldelige epoker, preget av verdenskriger og undertrykkelse av kurdisk identitet. Han understreket at endringer i verdensbildet og forbedringer i ytringsfriheten har svekket grunnlaget for PKKs eksistens, og at organisasjonen derfor bør oppløses.
Öcalan fremhevet også det historiske samarbeidet mellom tyrkere og kurdere, og behovet for å gjenoppbygge dette forholdet basert på demokrati og gjensidig respekt. Han oppfordret til respekt for identiteter, fri selvutfoldelse og demokratisk selvorganisering av alle samfunnsgrupper. For å oppnå varig fred foreslo han at PKK skulle avholde en kongress for å beslutte å legge ned våpnene og integrere seg frivillig i staten og samfunnet.
Denne kunngjøringen har skapt både håp og skepsis i Tyrkia. Mens noen ser det som et positivt skritt mot fred, er andre usikre på om PKK vil følge oppfordringen. Politiske analytikere spekulerer i at Öcalans utspill kan være knyttet til president Recep Tayyip Erdoğans politiske manøvrering for å sikre støtte fra kurdiske velgere i forkant av kommende valg. Det gjenstår å se hvordan denne utviklingen vil påvirke den politiske og sikkerhetsmessige situasjonen i regionen.
Av: Arnljot Ask, medlem av Arbeidsutvalget i Solkurd
Bilde: ANF 7.januar 2025
Initiativet til Tribunalet kommer fra DAANES (The Democratic Autonomous Administration of North and East Syria) i samarbeid med Kvinnenes Forsvarsenheter (YPJ) og menneskerettighetsorganisasjoner fra Al-Jazira og Afrin. Støttet av KNK (Kurdistan Nasjonal Kongress) og diverse advokat- og menneskerettighets organisasjoner i Europa – samt det kurdiske Instituttet i Brussel.
Det er en oppfølging av kampanjen som pågår for å få fredsforhandlingene mellom kurderne og den tyrkiske regjeringen i gang igjen gjennom opphevelse av isolasjonen av Abdullah Őcalan.
Kampanjen har skutt fart nå på nyåret, etter initiativet som Peoples Democracy and Equality Party Tyrkia (DEM) tok i begynnelsen av desember med konferansen i Ankara/Istanbul hvor parlamentarikere m.fl. fra Europa hadde møte med DEM og advokatene til Öcalan. Solkurd Norge og Kvinnefronten deltok også.
Ledelsen i DEM gjennom deres avdeling i Imrali, hvor Öcalan sitter fengslet, har hatt flere møter med Öcalan og representanter fra de fleste tyrkiske partiene i det tyrkiske Parlamentet, som nå støtter kravet om at Öcalan skal få legge fram sin fredsplan for Parlamentet.
Erdogans parti er nå i mindretall i Parlamentet, og på grunn av de voksende økonomiske problemene som Tyrkia påføres gjennom krigspolitikken til Erdogan, som ikke er samstemt med USAs og Europas støtte til en fredsløsning i Syria, er det en mulighet for at de må inngå kompromisser her og la Öcalan få snakke i parlamentet.
Å få i gang fredsprosessen i Tyrkia kan nå ikke skilles fra fredsprosessen i Syria, hvor Tyrkia, sammen med Israel, er de som til nå har tjent sterkest av de regionale maktene i Midtøsten på Assad-regimets fall.
Ved siden av at DEM fortsetter med nye møter mellom Öcalan og tyrkiske partiledere (de siste møtene finner du oppslag om på ANF her), har derfor DAANES støttet opp om Tribunalet i Brussel, hvor også representanter fra Europa og andre verdensdeler deltar.
På forespørsel fra Rødt til DEM og DAANES har de uttrykt ønske om at Rødt og andre solidariske partier i Norge, sammen med Solkurd Norge, deltar på Tribunalet i Brussel. KNK har også oppfordret oss om dette.
Solkurd støtter også et initiativ med å få representant fra advokatene til Öcalan til informasjonsmøter i Oslo i april.
Se ellers vårt oppslag nedenfor om støttemarkering i Oslo lørdag 25. januar kl 1400 ved Trafikanten/Jernbanetorget.
Oppfordrer Europarådets ministerkomité til handling for kurdisk fred
Flere titalls internasjonale personligheter har sendt et brev til Europarådets ministerkomité med krav om konkrete tiltak for løslatelsen av den kurdiske lederen Abdullah Öcalan. I brevet, som er adressert til komiteens leder Xavier Bettel, understrekes betydningen av Öcalans rolle i å finne en fredelig løsning på den kurdisk-tyrkiske konflikten.
februar 2025 markerer 26-årsdagen for pågripelsen av Öcalan, som siden har vært fengslet på den tyrkiske fangeøya Imrali. I 2014 fastslo Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) at Öcalans livstidsdom uten mulighet for prøveløslatelse bryter med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Millioner av mennesker har siden oktober 2023 deltatt i kampanjen «Frihet for Abdullah Öcalan – En politisk løsning på det kurdiske spørsmålet». Støtten omfatter 69 nobelprisvinnere og 1500 advokater verden over, sammen med fagforeninger, sosiale bevegelser, politiske partier, folkevalgte, kunstnere og intellektuelle.
Professor emerita Kariane Westrheim ved Universitetet i Bergen, medlem av Rafto-stiftelsen for menneskerettigheter, har undertegnet brevet på vegne av nettverket og Nobel-initiativet. Hun påpeker at selv om DEM-partiet (Folkets likestillings- og demokrati parti) nylig har fått tillatelse til å besøke Öcalan, er han fortsatt en politisk fange som holdes i strid med flere lover og menneskerettighetskonvensjoner.
Blant de norske underskriverne finner vi:
Beth Hartmann, styremedlem av Solidaritet med Kurdistan
Kaja Hilleren, internasjonal leder av Sosialistisk Ungdom
Turid Kjernlie, medlem av Rødt (og styremedlem i Solidaritet med Kurdistan)
Andre fremtredende internasjonale underskrivere inkluderer:
Julie Ward, tidligere EU-parlamentariker (Storbritannia)
Ögmundur Jónasson, tidligere justisminister (Island)
Villo Sigurdsson, tidligere ordfører i København (Danmark)
Walter Baier, president for Det europeiske venstrepartiet
Paolo Ferrero, tidligere sosialminister (Italia)
Elisabeth Decrey, tidligere president for parlamentet i Genève (Sveits)
Underskriverne understreker at en løsning på den tyrkisk-kurdiske konflikten, som nå har spredd seg til Nord-Syria og Nord-Irak, kan bidra til fred i hele Midtøsten. De viser til Nelson Mandelas ord om at «bare en fri mann kan forhandle» og oppfordrer ministerkomitéen til å ta en proaktiv holdning for en endelig løsning på situasjonen.
For å lese hele artikkelen med full oversikt over de undertegnede, se vår kilde ANF News
PYDs formannskapsrådsmedlem Salih Muslim uttalte at kurderne er en del av Syria og ønsker en løsning: «De er ikke fiendtlige til noen. Det Tyrkia bør gjøre er å handle rasjonelt».
(Dette intervjuet er publisert på ANF den 07.12.24 og oversatt til norsk av Solkurd)
PYD (Democratic Union Party) presidentrådsmedlem Salih Muslim uttalte at det kurdiske spørsmålet er et Midtøsten-spørsmål og at problemene i Midtøsten ikke kan løses uten å løse det. «Den autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria er en part og en del av løsningen. Å huse fiendskap vil være å ignorere fakta,» sa han.
Hayat Tahrir al-Sham (HTS) tok kontroll over Hama etter Aleppo etter tilbaketrekningen av den syriske hæren og gikk inn i Homs i går. Tyrkias koalisjon av turkmenske, uiguriske og arabiske gjenger kalt den syriske nasjonale hæren (SNA) angrep også Shehba- og Til Rifet-regionene, hvor det bor mer enn 200 tusen mennesker. De fleste av innbyggerne som ble tvunget til å migrere på grunn av angrepene ble bosatt i Tabqa- og Reqa-regionene. Den tyrkiske hæren og SNA bombarderer landsbyene Manbij og prøver å infiltrere regionen. Sammenstøt finner sted mellom Manbij og Tabqa militærråd og tyrkiske gjenger. Da ISIS, som allerede hadde tilstedeværelse i ørkenen, startet angrep og utvidet sitt område, grep SDF og Deir ez-Zor militærråd inn og rykket frem mot den irakiske grensen.
Democratic Union Party (Partiya Yekîtiya Demokrat, PYD) presidentrådsmedlem Salih Muslim svarte på ANFs spørsmål om den siste utviklingen og situasjonen til partiene.
Hva betyr den nye situasjonen, som startet med angrepene på Aleppo 27. november?
Disse angrepene blir utført av HTS, tidligere kjent som al-Nusra. SNA deltok også i det. HTS er organisert og disiplinert i seg selv, mens SNA er leiesoldat-gjenger dannet av den tyrkiske staten og matet av kurdisk fiendtlighet. De tar ordre fra den tyrkiske staten. Det er mange grupper blant dem, men de er alle gjenger. Disse to gruppene startet et angrep sammen, men det er HTS som kontrollerer og administrerer dem.
Hvem kjemper mot hvem? Blir det dannet nye allianser?
Russland, Hizbollah og Iran representerer én front. På den annen side representerer HTS en front. HTS har gode relasjoner til den tyrkiske staten. Den andre siden av krigen er oss, den syriske dynamikken som handler sammen med den autonome administrasjonen.
Under de nåværende forholdene, er det en mulighet for ISIS å mobilisere igjen i regionen?
Selvfølgelig, så snart angrepene begynte, startet de angrepene sine. De erobret landsbyer og områder i de østlige delene av Homs. De utvider også der de er. De var allerede i ørkenen. De er en trussel for oss fordi de er på vår direkte grense. I dette tilfellet vil styrkene våre utvide seg til Deir ez-Zor.
Hvis ligningen i Syria utvikler seg til en ny administrasjon og forming, vil HTS ta stilling? Er det noen endring i ditt syn på HTS?
Siden begynnelsen av krigen i Syria har alle snakket om en politisk løsning. Til nå har kurderne blitt holdt unna søket etter en løsning fordi den tyrkiske staten har vært i ledende rolle. Ingen løsning kunne produseres fordi kurderne ikke satt til bords med den tyrkiske staten. Nå er situasjonen i endring. HTS produserer forskjellige diskurser. Hvis HTS endrer seg i praksis og ikke er under kommando av den tyrkiske staten, kan vi sitte ved et bord og snakke. HTS snakker om enhet ved å lære av sine feil i 2012 eller tidligere. Den peker på ulike identiteter både religiøst og etnisk fra Syrias formasjoner. I følge de fleste tolkninger og vurderinger er det sett for seg et føderalt system bestående av tre sider i Syria. Det er snakk om en sunni-region i vest, en kurdisk region og et føderalt system dannet av regimet. Jeg vet ikke hvor mye det vil bli realisert, men det er klart at det definitivt kommer en ny tid.
Er det noen møter eller kontakter mellom dere og HTS?
Det er noen møter gjennom mellommenn og koalisjonen. Vi hadde samtaler i Aleppo for å forhindre sammenstøt i kurdiske nabolag. Det er slike kontakter og de sier at de ikke har tenkt å angripe oss, men vi vet ikke hva som vil skje i fremtiden.
Det er de som sier at disse angrepene skyldes svekkelsen av Iran og Russland, men det er også påstand om en internasjonal avtale som involverer Russland. Hva tror du skjer?
Jeg tror det snakkes om en godt utarbeidet plan. Så snart Gaza-krigen startet, spådde alle at ny utvikling ville følge. Det er begynnelsen på etableringen av det store Midtøsten. De vil etablere det. Balansene vil endre seg i det nye Midtøsten. Jeg tror den siste utviklingen viser dette. Israel har gitt store slag mot HAMAS og Hizbollah. Den har designet Libanon. Nå vil de designe Syria.
Hvilken innvirkning har Israel på den siste utviklingen i Syria?
Ikke direkte, men Israel er en stormakt. For eksempel er den største årsaken til Aleppos fall svekkelsen av Hizbollah. Dette er resultatet av Israels angrep. Det er uunngåelig en sammenheng mellom disse angrepene og den nåværende situasjonen.
Hvordan vurderer du posisjonen til Iran og Russland, de to andre maktene som kommer til tankene når Syria nevnes?
Iran snakket alltid om ekspansjon og islamske erobringer. Nå tror jeg den skal tilbake til sine egne grenser.
Hva med Russland?
Jeg vet ikke, men det er dyrt for Russland å reise seg og kjempe for andre. Ukraina har allerede presset dem for hardt. De vil helt sikkert måtte revidere forholdet til Tyrkia som et resultat av utpressingspolitikken som Tyrkia har ført.
Hva tror du er USAs planer?
Dette er det vi kaller Greater Middle East Project. Dette er et NATO-prosjekt og USA står i spissen for det.
Hvordan vil forholdet mellom den autonome administrasjonen og USA og Russland formes med den nye situasjonen?
Hvordan den vil formes avhenger av deres holdning. Det er noen fakta; til nå er det ikke funnet noen løsning fordi kurderne har blitt holdt unna løsningsdiskusjonene. Nå vil de bli tvunget til det, og kurderne vil bli tatt med i løsningen. For det andre har man innsett at det kurdiske spørsmålet er et Midtøsten-spørsmål. Uten å løse det kurdiske spørsmålet kan ikke problemene i Midtøsten løses. Derfor skjønte alle at de må løse det. Autonome administrasjonen er en part og en del av løsningen. Å nære fiendskap vil være å ignorere fakta. Kurderne er en del av Syria og ønsker en løsning. De er ikke fiendtlige til noen. Fra nå av bør de handle rasjonelt og akseptere denne virkeligheten og sameksistensen. Tyrkia bør gjøre dette mest.
Vil Astana-forhandlingene fortsette?
Jeg tror ikke Astana-samtalene vil fortsette. Vi ble invitert før Astana-bordet ble satt opp, men Tyrkias spill ødela alt. Astana tok en annen vei. Det snudde i en annen retning og dette er hva som skjedde til slutt. Hvis ting hadde fungert som det var diskutert i begynnelsen, kunne det vært en løsning. Jeg tror ikke det kommer til å vare fra nå av.
Hva med SDFs tilstedeværelse vest for Eufrat? Hvordan er den siste situasjonen i Manbij og Deir ez-Zor?
Manbij er allerede en autonom administrasjonsregion. Det må ikke forveksles med Aleppo eller Til Rifet. Våre styrker vil forsvare Manbij.
Hva tror du er løsningen på denne krisen?
Så snart revolusjonen i Syria begynte, omfavnet vi revolusjonens verdier. Vi forsvarte det demokratiske nasjons-paradigmet som en løsning. Vi organiserte oss deretter. Vi etablerte den autonome administrasjonen der alle trosretninger og folk deltok. Vi er et eksempel når det gjelder sameksistens. Andre partier godtok ikke dette. Den tyrkiske staten sto i spissen for disse. De innførte krig og denne krigen har fortsatt til nå. Vi motsto dette og nå har alle innsett at prosjektet vårt er gyldig. Selvfølgelig er selvforsvar veldig viktig for oss. Dette gjør vi også. Vi styrker selvforsvaret. Vi har lagt frem en viktig praksis for undertrykte folk. Jeg synes den sosiale kontrakten vi har laget er et viktig eksempel.
På det 22. generalforsamlingsmøtet til KNK ble den tyrkiske statens okkupasjonsangrep på Metîna fordømt, og det ble understreket at «Vi vil ikke tillate okkupantenes hegemoni i landene i Kurdistan».
På den andre dagen av generalforsamlingsmøtet til Kurdistan National Congress (KNK) i Nederland, ble det gitt en felles uttalelse om den siste bølgen av invasjonsangrep lansert av den tyrkiske staten i Metîna-regionen i de geriljakontrollerte Medya Defence Zones i det sørlige Kurdistan (nord-Irak).
«Vi fordømmer herved med en sterk stemme alle invasjonsangrepene og operasjonene til den tyrkiske staten», heter det i uttalelsen lest opp av KNKs medformann Zeynep Murad.
Uttalelsen understreket at den 22. generalforsamlingen til KNK diskuterte i detalj truslene som eksisterer på Kurdistans territorium og sa «Ned med okkupasjonen» og «Leve Kurdistans motstand».
I uttalelsen, på vegne av alle partier og kretser samlet i komiteen, ble det gitt en oppfordring til alle partier og seksjoner i Kurdistan, spesielt de i Sør-Kurdistan:
«Invasjonsangrep og militære operasjoner har blitt startet for å ødelegge vårt folk, og våre fiender har nok en gang besluttet å dra vårt folk og våre land inn i en stor krig. Det ser ut til at en storstilt operasjon har blitt utført siden i går. På vegne av de tilstedeværende her fordømmer vi nok en gang disse operasjonene og angrepene og sier nei til okkupasjonen med stemmen til kurderne og folket i Kurdistan. Vi vil ikke tillate okkupantenes hegemoni i Kurdistans land».
Ved å merke seg at den tyrkiske staten med disse angrepene ønsker å ødelegge gevinstene til det kurdiske folk gjennom årene, spesielt statusen til Sør-Kurdistan, konkluderte uttalelsen som følger: «Dette er en bred og total krig. Derfor en omfattende, total og mobilisert holdning er nødvendig. Vi sier at ingen – alle berørte sider, vårt folk og spesielt folket i Sør-Kurdistan, partier og politiske partier – bør være en del av denne stygge konspirasjonen, denne krigen på Kurdistans territorium. Derfor støtter vi med alle våre stemmer motstanden til vårt folk og frihetskjemperne som står mot okkupasjonen».
Uttalelsen endte med slagordene «Ned med okkupantene», «Avslutt okkupasjonen», «Slutt på okkupasjonsmentaliteten», «Bijî Kurdistan» (lenge leve Kurdistan) og «Bijî berxwedana Kurdistanê» (lenge leve Kurdistans motstand).
I en uttalelse om Erdoğans kommende besøk til Bagdad og Erbil sa KCK at Tyrkias egentlige mål er å få legitimitet for sine 87 militærbaser samt okkupasjonen av irakisk territorium og å legitimere sine planlagte nye angrep.
Foreign Relations Committee of the Kurdistan Communities Union (KCK) ga ut en uttalelse angående Tyrkias president Tayyip Erdoğans kommende besøk til Bagdad og Erbil.
KCK-uttalelsen som ble utgitt på søndag inkluderer følgende:
«Den tyrkiske presidenten Tayyip Erdoğan planlegger å besøke Bagdad og Hewlêr [Erbil] 22. april. Selv om det offisielle formålet med dette besøket er å fremme handel og økonomiske relasjoner mellom de to landene, er Tyrkias egentlige mål å få legitimitet for sine 87 militærbaser så vel som sin okkupasjon av irakisk territorium og å legitimere sine planlagte nye angrep. Basert på dette og under påskudd av «sikkerhet», ønsker den tyrkiske staten dermed å utvide sin okkupasjon av irakisk jord.
Erdoğans regjering krenker Iraks suverenitet og bruker landets territorium og luftrom som den ønsker. Hver dag, dusinvis av ganger, blir irakiske landsbyer, hus og biler bombet og sivile massakrert av Tyrkia. Den tyrkiske regjeringen utfører disse hensynsløse angrepene med åpen politisk, militær og logistisk støtte fra KDP. Det kurdiske folket og det irakiske samfunnet er imot samarbeidet til Tyrkia og KDP og mot den tyrkiske okkupasjonen. Erdoğan, som er klar over denne situasjonen, ønsker både å redde KDP fra den nåværende vanskelige situasjonen og gjøre okkupasjonen i Irak permanent ved å få Bagdad-regjeringen over på sin egen side.
Tyrkia sprer ustabilitet i alle områdene det går inn i og skaper ustabilitet ved å provosere sammenstøt mellom ulike etnisiteter, identiteter og tro. Tyrkias invasjon av Kypros, kaoset det prøver å skape i Kirkuk, dets utplassering av militære styrker i Libya og dets pågående støtte til spredningen av ISIS i Irak og Syria er konkrete og klare eksempler på denne politikken. Et annet kjennetegn ved Erdoğan som leder av AKP-regjeringen er at han er hyklersk og inkonsekvent nok til å si «nei» i morgen til noe han sier «ja» til i dag. Det kurdiske folket og det irakiske samfunnet trenger å vite veldig godt at Tayyip Erdoğan har en dårlig mentalitet og at han prøver å gjøre okkupasjonen i Irak og Syria permanent.
Den 21 år gamle AKP-regjeringen ledet av Erdoğan led et stort nederlag i valget 31. mars, og ble det andrerangerte partiet i landet for første gang. Den dype økonomiske krisen i Tyrkia har direkte påvirket politikken. Derfor har det blitt klart at Erdoğans styre ikke er permanent. Regjeringen i Bagdad må også erkjenne denne virkeligheten og bør ikke inngå langsiktige engasjementer med Erdoğan-regjeringen.
Samtidig forberedes et nytt angrep og okkupasjon med PKK-geriljastyrkene som påskudd. Siden 1980-tallet har vår bevegelse vært i vennlige forhold til det irakiske samfunnet og den irakiske staten på grunnlag av gjensidig respekt, uten noen spenninger eller konflikter. Tvert imot, under den siste store ISIS-offensiven i 2014 kjempet den kurdiske geriljaen på samme front med det irakiske folket for forsvaret av Mosul, Kirkuk, Hewlêr, Şengal [Sinjar] og Maxmur og led hundrevis av martyrer mens de forsvarte irakisk territorium . Mens denne krigen pågikk, støttet Tyrkia gjengene til ISIS, ikke det irakiske folket.
Den eneste irakiske styrken som fremmer og støtter Tyrkias permanente bosetting på irakisk territorium er KDP-ledelsen. KDP må umiddelbart avslutte sine skumle forhold til Erdoğan-regjeringen, som i dag befinner seg i en kollapsprosess, og bør ikke samarbeide med Tyrkia om saker som er til skade for det kurdiske folket og det irakiske samfunnet.
Det irakiske samfunnet, det kurdiske folket, politiske partier, sivilsamfunnsorganisasjoner, intellektuelle, forfattere og irakisk presse må motsette seg Tyrkias okkupasjon av irakisk territorium og dets planer for nye angrep. En klar holdning må tas mot den nåværende okkupasjonen og Erdoğan-regjeringens fornyede forsøk på å utvide sin okkupasjon under påskudd av prosjekter som «Utviklingsveien», nye vannavtaler eller felles sikkerhetsavtaler.»
Komiteen for studier og handling i anledning 100-årsjubileet for Lausanne-traktaten, Den felles diplomatikomiteen for kurdistanpartier og uavhengige personligheter møttes i Kurdistans nasjonalkongress (KNK)-bygningen i Brussel søndag 23.03.24. På møtet deltok representanter for mange politiske partier, institusjoner og organisasjoner fra det firdelte Kurdistan.
Møtet besluttet å foreta en hasteoppfordring på grunn av de økende truslene fra den tyrkiske staten mot Kurdistan. «Vi oppfordrer alle Kurdistans politiske partier, organisasjoner, institusjoner og dynamikk til å forene seg i Newroz’ ånd, styrke deres nasjonale enhet og stå mot okkupasjonen,» heter det i uttalelsen.
Uttalelsen påpekte at den tyrkiske staten forbereder en omfattende operasjon mot Rojava og Sør-Kurdistan, og oppmerksomheten ble rettet mot uttalelser og diplomatiske initiativ fra tyrkiske tjenestemenn. Det ble understreket at den tyrkiske staten ønsker å ødelegge gevinstene til det kurdiske folket og forstyrre balansen i regionen med denne forberedelsen av en operasjon.
Det ble også opplyst at siden høsten har den tyrkiske staten gjort Irak til en vannvei og truet Kurdistan i samarbeid med den irakiske regjeringen. Det ble understreket at disse truslene er uakseptable, og at alle innbyggerne i Kurdistan må stå imot dette presset.
Blant beslutningene som ble tatt på møtet, ble det fremsatt en oppfordring til alle Kurdistans styrker om å handle sammen og styrke nasjonal enhet mot truslene fra den tyrkiske staten mot Rojava og Sør-Kurdistan. I tillegg ble den irakiske regjeringen oppfordret til å reagere mot angrepene fra den tyrkiske staten i Irak og avslutte okkupasjonen av den tyrkiske hæren.
Til slutt ba deltakerne på møtet den tyrkiske staten om å stoppe sine trusler og angrep mot folket og partiene i Kurdistan og gå tilbake til prosessen med fredsdialog og politisk løsning. Møtet oppfordret også FN, verdenssamfunnet og det internasjonale samfunnet til å stoppe den tyrkiske statens trusler mot Kurdistan og støtte det kurdiske folkets kamp for frihet.
Rojava, Maxmûr og Chiapas: Building and Defending an Alternative to Capitalist Modernity, en artikkel av Rojava Internationalist Commune.
«Zapatistene fra den autonome regionen i Chiapas har rapportert en økende tilstedeværelse av militære, politi, paramilitære grupper, spioner og informanter siden 2019. Nylige avsløringer fra Guacamaya-gruppen avslører et stort spionasje- og etterforskningsnettverk fra SEDENA (Secreatria de Defensa Internacional) , som handlet mot demokratiske krefter som zapatista-samfunnene og deres støttespillere. Fysiske angrep inkludert kidnappinger, tortur og skytevåpenangrep har også forekommet. Den 22. mai angrep den paramilitære organisasjonen ORCAO zapatista-basen i den autonome kommunen Moisés Gandhi, noe som resulterte i alvorlige skader på kameraten Gilberto López Sántiz. Både Chiapas og Kurdistan er stadig under angrep fra kapitalistisk modernitet.
Solidaritet med Kurdistan 