Vi, som representanter for partier og organisasjoner sammen med en rekke personligheter fra Rojhelat, og Kurdistans nasjonalkongress som deltok på dette møtet, uttrykker vår dype bekymring og sterke fordømmelse av eskaleringen av volden i Iran og Rojhelat etter de siste masseopprørene blant Irans befolkning. I løpet av de siste ukene har det iranske regimet, gjennom drap, massearrestasjoner, militarisering og systematisk stenging av forbindelsen til omverdenen, ytterligere intensivert sin undertrykkelse av hele Irans befolkning. De ulike områdene i Rojhelat og Iran har i sin helhet blitt gjort til mål. I Kurdistan nådde massedrap på misfornøyde sivile i byen Malakshaiy i Ilam et klimaks, og deretter fortsatte på samme nivå i andre provinser i Kurdistan og i hele Iran. I løpet av denne undertrykkelsen har mange sivile blitt drept og såret, og kollektiv avstraffelse er blitt påført befolkningen. Samtidig, for å bringe massene til taushet og skjule statens vold, har internett- og telefonlinjer blitt stengt, og et sikkerhetsmessig unntaksregime er blitt pålagt hele Kurdistan og Iran. Som følge av dette er det fremdeles ikke kommet fram pålitelige tall på de reelle ofrene for disse massakrene og denne undertrykkelsen.
Disse grusomhetene er ikke isolerte hendelser, men utgjør en del av strukturen i et historisk system av sikkerhetsbasert kolonial styre som er påtvunget Kurdistan innenfor rammen av den iranske staten. Undertrykkelsen av kurderne i disse landsomfattende protestene skyldes ikke bare deres deltakelse, men også det faktum at de, som et folk som alltid har kjempet for verdighet, politisk anerkjennelse og retten til selvbestemmelse, igjen blir møtt med brutal undertrykkelse. Deltakerne på møtet uttrykker, samtidig som de viser solidaritet og støtte til hele Irans befolkning som står opp mot undertrykkelsen, at kurderne blir utsatt for en flerdimensjonal vold som springer ut av statsløshet og historisk utslettelse.
I dette skjebnesvangre øyeblikket er kurdisk enhet en absolutt nødvendighet. Gjentatt splittelse har mange ganger svekket kurdernes evne til kollektiv respons på kriser, særlig når regionale og internasjonale aktører raskt og uten kurdisk deltakelse er i ferd med å tegne om kartet over Midtøsten. Enhet betyr ikke ensretting av ideologier, men koordinering rundt felles prinsipper: retten til selvbestemmelse, demokrati, likestilling mellom kjønnene, sosial rettferdighet og beskyttelse av kurdernes eksistens i alle deler av Kurdistan. Vi, som deltakere på dette møtet, oppfordrer alle kurdiske partier og aktører, særlig i Rojhelat, til å plassere kollektivt ansvar som en grunnleggende plikt foran alle sine handlinger i møte med de kommende skjebnesvangre hendelsene.
Vi har behov for en konstruktiv og kontinuerlig dialog. Denne dialogen må ikke bare omfatte politiske aktører, men også intellektuelle, akademikere, kvinnebevegelser, ungdomsinitiativer og sivilsamfunnsorganisasjoner i hele Kurdistan og i diasporaen. Kunnskapsproduksjon, politisk kritikk og organisering av folkelige bevegelser er de grunnleggende pilarene for å forme Kurdistans politiske framtid.
Parallelt med utviklingen i Rojhelat har det også oppstått en alvorlig trussel mot det kurdiske folket i Vest-Kurdistan (Rojava). Samtidig som deltakerne understreker behovet for samlet kurdisk støtte fra alle deler av Kurdistan, advarer de mot de eksistensielle truslene mot Rojava. Det demokratiske kurdiske alternativet i dette området står overfor en alvorlig fare både på grunn av den nye overgangsregjeringen i Syria og endringer i den regionale maktbalansen. Stillheten og tilbaketrekningen til de internasjonale aktørene som tidligere hevdet partnerskap med kurderne, innebærer i realiteten en oppgivelse av kurderne. Tapet av Rojava-erfaringen vil uten tvil være en katastrofe for det kurdiske folket og samtidig et nederlag for det internasjonale samfunnets ansvar. Samtidig rommer det som skjer i Rojava også alvorlige og strategiske lærdommer for Rojhelat.
På bakgrunn av disse realitetene, og samtidig som vi støtter «Dialog-senteret for partiene i Rojhelat», bekrefter deltakerne på dette møtet sin forpliktelse til å legge til rette for enhet, dialog og felles strategi. I denne sammenheng foreslås følgende praktiske tiltak:
1- Intensiv og umiddelbar innsats for å heve nivået av samarbeid mellom partiene fra Rojhelat mot et helhetlig og samlet samarbeid, med mål om samling og etablering av en felles forsvarsstyrke.
2- Innføring av en umiddelbar koordineringsmekanisme mellom de politiske aktørene i Dialog-senteret, med sikte på å omdanne senteret til en organisert og institusjonell struktur.
3- Opprettelse av avdelinger av «Dialog-senteret» utenfor Kurdistan-regionen, særlig i Europa.
4- Styrking av de kurdiske medienettverkene, og særlig arbeid for å etablere et partipolitisk uavhengig medieorgan.
5- Umiddelbar innsats for å organisere en særskilt konferanse for Rojhelat med deltakelse fra alle politiske aktører, sivilsamfunns- og folkelige organisasjoner samt personligheter fra denne delen av Kurdistan.
6- Jobbe for å etablere en bred politisk plattform under navnet «Beslutningssenter» eller et tilsvarende navn, som et politisk beslutningsorgan for alle spørsmål knyttet til Rojhelats grunnleggende politikk og diplomati.
7- Jobbe for å organisere en felles folkelig mobilisering i Europa, på initiativ fra Dialog-senteret og med deltakelse fra kurdere fra alle deler av Kurdistan, for å støtte og synliggjøre den politiske viljen til folket i Rojhelat.
8- Opprettelse av en permanent plattform for kontinuerlig dialog mellom partier, intellektuelle og sivilsamfunn på tvers av alle deler av Kurdistan.
9- En samordnet global initiativ for aktivitet og diplomati om det kurdiske spørsmålet.
10- Innsamling og styrking av internasjonal støtte og solidaritet for Rojhelat og Rojava (Øst- og Vest-Kurdistan).
Det kurdiske folket står overfor historiske forandringer. Enhet, dialog og kollektiv handling er den eneste veien til overlevelse, verdighet og en rettferdig framtid.
Deltakerne i det særskilte møtet om vurdering av den nåværende situasjonen i Iran og Rojhelat
24. januar 2026 Brussel, Kurdistans nasjonalkongress’ senter (KNK)
Den kurdiske grensebyen Kobanê står på ny i skuddlinjen i den langvarige konflikten i Syria. Der byen en gang ble et symbol på kurdisk motstand mot Den islamske stat (IS), står den nå igjen beleiret og truet av fiendtlig militær aktivitet.
Ny militær trussel og intens kamp
Ifølge rapporter har væpnede grupper knyttet til den tyrkisk-støttede HTS-regjeringen i Damaskus, samt tidligere IS-elementer, gått til angrep på Kobanês forsvarsposisjoner. Syrias demokratiske styrker (SDF) og de kurdiske styrkene YPG og YPJ har avvist angrepene og slått tilbake gjentatte ganger.
Kommandanter fra SDF beskriver den nye situasjonen som en fortsettelse av tidligere kamper, og understreker at de forsvarer byen «til siste slutt».
Beleiring og humanitær krise
Kobanê er i praksis isolert: Veier til omverdenen er blokkert, og tilgang til vann, strøm og forsyninger er kraftig redusert. Dette skaper en skjæringsfare for dagligliv og overlevelse for sivilbefolkningen.
I et brev til FNs generalsekretær ber Den demokratiske autonome administrasjonen for Nord- og Øst-Syria (DAANES) om internasjonal handling for å stanse angrepene og lette lidelsene til sivile.
Et symbol med historisk tyngde
Kobanê ble kjent internasjonalt under beleiringen fra IS mellom 2014 og 2015, da kurdiske styrker med ryggen mot de tyrkiske grensene klarte å holde stand og senere slå tilbake IS-styrkene. Den seieren ble et vendepunkt i kampen mot IS-kalifatet.
Nå står byen igjen i en ekstremt vanskelig posisjon, og situasjonen vurderes som kritisk både militært og humanitært.
Seminar – lørdag 15. november på Zoom – kl 11-13:00
Innledning ved Thorvald Steen, forfatter og Tyrkia-kjenner. Steen har vært aktiv i en årrekke i solidaritetsarbeidet for forfattere, kurdere og andre som har vært fengslet som følge av kamp for menneskerettigheter, ytringsfrihet og sosiale og politiske rettigheter for undertrykte minoriteter i landet.
Thorvald Steen har grundig kunnskap både om dagens Tyrkia og dets historiske røtter. Han er blant annet kjent for romanen Konstantinopel, hvor han skriver om Istanbuls rolle som metropol og om byens forbindelse til Norge tilbake til Sigurd Jordsalsfarers tid.
Steen vil innlede om dagens politiske situasjon i Tyrkia, hvor det etter Abdullah Öcalans utspill 7.februar har foregått en fredsprosess som også omfatter frigivelse av tusenvis av politiske fanger. Et sentralt spørsmål er om president Erdogan vil bøye av for det voksende presset, både internt i Tyrkia og fra internasjonale miljøer.
Irakiske og kurdiske sikkerhetsstyrker samlet i går 09. november for å stemme under en spesiell valgsesjon før parlamentsvalget i morgen 11.11.2025 – Her i Kurdistan-regionen. Bilde: Kurdistaninwe
Irak står foran et nytt parlamentsvalg i en tid preget av politisk usikkerhet, økonomiske utfordringer og økende krav om reform. Siden det første valget etter Saddam Husseins fall i 2003, har valg blitt en sentral del av landets demokratiske prosess. Likevel har demokratiseringen vært krevende, og utviklingen har gang på gang blitt påvirket av sekteriske spenninger, korrupsjon og sikkerhetsutfordringer.
Ny teknologi og økt tilsyn
Den uavhengige høye valgkommisjonen (IHEC) har kunngjort at årets valg vil gjennomføres med elektroniske valgsystemer i stedet for tradisjonelle papirskjemaer. Målet er å styrke nøyaktigheten i stemmeopptellingen og redusere faren for manipulasjon. IHEC vil samarbeide med både lokale og internasjonale observatørgrupper for å sikre åpenhet og legitimitet i prosessen.
Dette markerer et viktig skritt mot modernisering av valgsystemet, særlig etter at tidligere valg har blitt kritisert for tekniske feil, ufullstendige manntall og mangelfull overvåkning.
Tre sentrale utfordringer
Til tross for tiltakene gjenstår flere alvorlige hindringer:
Korrupsjon. Bredt anerkjent som et av landets største problemer. Korrupsjon svekker velgernes tillit, påvirker valgresultater og undergraver institusjonenes legitimitet.
Sikkerhetssituasjonen. Selv om ISIS er svekket, fortsetter terrorangrep, målrettede drap og væpnede grupper å skape utrygghet i flere regioner. Dette gjør det vanskelig for mange borgere å delta fritt i valget.
Sekteriske og politiske splittelser. Irak forblir sterkt preget av etnisk og religiøs fragmentering. Dette fører til at enkelte grupper ikke får reell politisk innflytelse, og kan forsterke mistillit mellom befolkningsgrupper.
Valgets betydning for landets fremtid
Valgresultatet vil få direkte innvirkning på regjeringens sammensetning, landets politiske kurs og muligheten for økonomiske reformer. Historisk har valg i Irak enten bidratt til politisk omrokkering eller styrket sittende maktblokker. Uansett utfall vil resultatene påvirke Iraks stabilitet, regionale forhold og landets økonomiske retning.
Flere analytikere peker på at valget kommer på et kritisk tidspunkt, ettersom mange irakere, spesielt unge, uttrykker frustrasjon over arbeidsledighet, dårlig offentlig tjenestetilbud og politisk stagnasjon. De store protestbevegelsene i 2019 og 2021 viste tydelig at et voksende antall borgere krever dyptgripende endringer.
Veien videre
Til tross for utfordringene finnes det et spirende håp. Økt bruk av teknologi, sterkere overvåkningsmekanismer og press fra sivilsamfunn og internasjonale aktører kan bidra til å styrke demokratiet. For å bygge reell tillit mellom befolkningen og staten trengs det målrettede reformer, bekjempelse av korrupsjon og bred inkludering av alle etniske og religiøse grupper.
Iraks parlamentsvalg er mer enn en politisk formalitet. Det er et avgjørende steg i landets demokratiske utvikling og et viktig uttrykk for folkets vilje. For at valget skal bli et vendepunkt, kreves det kontinuerlig innsats for å sikre åpenhet, rettferdighet og bred deltakelse.
Valgdagen er mandag 8. september – og din stemme betyr noe. Ved å delta i valget kan du være med å styrke partier og kandidater som løfter fram den kurdiske saken og jobber for et mer rettferdig samfunn. Solkurd oppfordrer også alle til å stemme på venstresiden og støtte kurdiske kandidater som stiller til valg.
Av Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget Solkurd.
Parlamentsleder Numan Kurtulmus holdt 2.juni en felles pressekonferanse med medlederne i DEM – hvor Kurtulus uttalte: «Vi tror at vi må ta i mot den historiske muligheten til å starte en ny æra i Tyrkia»
Uttalelsen fra møtet følger under bildet her, og må tas som et tegn på at fredsprosessen nå kan ta skritt videre i det politiske systemet i Tyrkia. Andre meldinger varsler også om at en juridisk reformpakke nå diskuteres.
Foto ANF 2.juni 2025
Parlamentsleder Numan Kurtulmuş besøkte DEM-partiets parlamentariske gruppe. Kurtulmuş ble ledsaget av AK-partiets parlamentariske gruppeleder Abdullah Güler og nestleder Leyla Usta Şahin.
DEM-partiets medformenn Tülay Hatimoğulları og Tuncer Bakırhan, sammen med gruppens nestledere Gülistan Kılıç Koçyiğit og Sezai Temelli, møtte delegasjonen.
Møtet, som ble holdt i forbindelse med parlamentsvalget til parlamentspresident, inkluderte også diskusjoner om parlamentets rolle og nødvendige skritt knyttet til freds- og demokratisk samfunnsprosessen. En felles uttalelse ble gitt etter møtet.
DEM-partiets medformann Tülay Hatimoğulları sa: «Perioden vi går gjennom, sammen med Peace and Democratic Society Call og påfølgende utvikling, har lagt betydelige plikter og ansvar på parlamentet. I dag diskuterte vi disse sakene med parlamentets president. Vi hadde muligheten til å grundig evaluere parlamentets ansvar og plikter når det gjelder løsningen av disse spørsmålene, etableringen av fredsprosessen og demokratiseringen av Tyrkia. Vi hørte også fra talsmannen at en kommisjon i parlamentet, som vi tror, som Mr. Bahçeli også sa, vil gi et vesentlig bidrag til å løse denne prosessen, vil bli initiert under hans ledelse. Vi takker dem hjertelig for deres vennlige besøk og ønsker dem lykke til i den kommende perioden.»
Numan Kurtulmuş sa at som en del av sine besøk til politiske partier møtte han DEM-partiets parlamentariske gruppe og holdt en produktiv diskusjon. Han understreket at de utvekslet synspunkter om hvordan parlamentet kan oppfylle sitt ansvar for å løse landets problemer, forbedre demokratiske standarder og styrke fred og brorskap.
Han la til: «Heldigvis, etter uttalelsen fra Imralı og den påfølgende kunngjøringen fra organisasjonen om å legge ned våpnene, har saken nådd et stadium der det nå kan tas opp i Tyrkias store nasjonalforsamling, som er sentrum for politikk og nasjonal vilje i Tyrkia. Vi mener at alle politiske partier bør gripe denne historiske muligheten konstruktivt til å avslutte denne prosessen og starte en ny æra i Tyrkia. Jeg håper at kommisjonen som skal opprettes i løpet av de kommende dagene i den store nasjonalforsamlingen vil være i stand til å operere så effektivt som mulig. Vi vil gjøre innledende forberedelser til hvordan kommisjonen skal struktureres og hvilke arbeidsmåter den skal følge. I anledning valget til parlamentsleder besøker vi MHP, CHP, nå DEM Party, og snart İYİ Party og andre, for å utveksle ideer om det bredere spørsmålet. Jeg håper denne perioden vil være gunstig og gunstig for Tyrkia.»
Med sitt varme smil og alltid velstelte og elegante fremtoning fremsto ikke Joyce Blau som noen revolusjonær aktivist eller vågal feltforsker. Men nettopp disse sidene var sentrale for hennes livslange engasjement for den kurdiske nasjonale bevegelsen, for det kurdiske språket og for etableringen av kurdiske studier som akademisk fagfelt.
Blau var i flere tiår den eneste professoren i kurdisk språk i Vest-Europa. Hennes akademiske arbeid og politiske engasjement var nært knyttet til frigjøringsbevegelser, antikolonial kamp, og ikke minst det kurdiske folks rettigheter. Hennes bakgrunn som jødisk-egyptisk antisionist og venstreradikal aktivist preget hele hennes livsløp og sto i kontrast til den diskret og lavmælt offentlige rollen hun ofte inntok.
I samarbeid med eksil-kurdiske intellektuelle bidro hun til opprettelsen av Kurdisk institutt i Paris i 1983, en av de viktigste institusjonene for kurdere i diasporaen. Der forble hun aktiv nær sagt til sine siste dager – som kasserer og bindeledd mellom studenter, forskere og støttespillere.
For en grundigere gjennomgang av hennes liv og virke, anbefales den engelske originalartikkelen av Martin van Bruinessen:
Vi vil gjøre deg oppmerksom på vår nye organisasjon: «Kvinner for Kvinner», et initiativ startet i Norge.
Organisasjonen ønsker å støtte kvinnene i den kurdiske flyktningleiren Mexmur med deres aktiviteter.
Vi tror på Jin, Jiyan, Azadi som betyr Kvinne, Liv, Frihet. Dette er et slagord fra den kurdiske kvinnebevegelsen.
Det er en tankegang som går ut på frigjøring av kvinner verden over. Dette gjøres blant annet gjennom internasjonalt samarbeid mellom kvinner, for sammen kan vi forandre verden.
Kvinnene i Mexmur er organisert i en kvinneorganisasjon kalt ‘Waqfa Jinen Mexmur’. Fra denne organisasjonen blir ulike aktiviteter i flyktningeleiren organisert. Vi har inngått et samarbeid Waqfa Jinen Mexmur for å hjelpe med organisasjonen av disse aktivitetene.
Kvinner for Kvinner er en norsk uavhengig organisasjon.
Dette er vår offisielle beskrivelse: Målet vårt, i samarbeid med Waqfa Jinen Mexmur, er å øke styrkingen av kvinner i flyktningleiren ved å støtte prosjekter som øker kvinners økonomiske uavhengighet. Prosjektene er organisert av Waqfa Jinen Mexmur selv.
Vi søker medlemmer og frivillige som ønsker å støtte organisasjonen vår. Vi ønsker å være en samfunnsdekkende organisasjon og er glade i kvinner med ulik bakgrunn og nasjonalitet. Det trengs alltid frivillige for: å oversette til ulike språk, for å lage og håndtere vår offisielle nettside, for diverse sosiale medier, for salg av håndverk fra Mexmur og for å organisere aktiviteter som vi kan samle inn penger med.
Du bestemmer selv hva du gjør, og hvor mye tid du legger i det. (Vår medlemsadministrasjon er helt anonym og kan ikke sees av noen. Våre frivillige er også anonyme med mindre de oppgir noe annet. Dette er i forbindelse med personvernet og sikkerheten til våre medlemmer og de frivillige).
Du kan bli medlem ved å registrere deg, det er frivillig om du ønsker å gi en medlemsavgift.
Vi vil av og til sende ut et nyhetsbrev med informasjon.
Du kan registrere deg ganske enkelt via bl.a. vår Facebook-side nedenfor. eller sende e-post til: ajweerts@online.no
12.mai 2025 sier PKK at de avslutter sin militære kamp for å bane vei og legge grunnlaget for nye initiativer og organisasjonsformer som vil bli mye sterkere og ambisiøse enn da PKK ble dannet. PKK tar kampen de har ført i over femti år til et nytt stadie. De vil bevege seg framover mot nye organisasjonsformer og metoder for kampen. PKK og dets kamp vil ikke forsvinne eller avsluttes.
Motstandskampene og organisasjonen ledet av PKK i et halv t århundre har skapt en stor mengde med oppsamlede erfaringer. Basert på disse erfaringene, vil den restrukturere seg i forhold til den nye epoken. Dette krever en større endring og transformasjon. Etter som det kurdiske folket og deres organisasjoner beveger seg mot endringer og transformasjon, kan ikke Tyrkia og regionen forbli de samme. Tyrkia må også gjennomgå endringer og transformasjoner. Politisk og legalt må Tyrkia posisjonere seg for å inkludere kurderne. Hvis staten skal bli staten også for kurderne, må den gi opp sin fornektelse og mangel på respekt og gjennomgå en intellektuell og juridisk transformasjon. Hvis denne prosessen saboteres eller avspores, vil konfliktene uunngåelig oppstå igjen.
Ӧcalan har tatt på seg et historisk ansvar, mens AKP regjeringen ikke har tatt noen seriøse skritt eller foretatt noen legale endringer. Det gjenstår å se hvordan den prosessen Öcalan har satt igang vil bli fulgt opp av den og de tyrkiske partiene og organisasjonene.
Hvis den tyrkiske staten gjennomfører fred med kurderne i Nord Kurdistan og anerkjenner deres eksistens, vil det naturligvis påvirke andre deler også, først og fremst Rojava og Nordøst Syria, fordi arbeidet, motstandskampen og organiseringen i denne regionen har vært inspirert av ideene og kampen til Ӧcalan. Den tyrkiske staten har alltid referert til angrepene og politikken mot utviklingen her som «kampen mot PKK og terrorismen». Imidlertid, i en situasjon hvor PKK har oppløst sin organisasjon og den væpna kampen er avslutta, finnes det ikke lengre noen rettferiggjørelse av Tyrkias fiendtlighet mot og angprep på Rojava. Hvis Tyrkia følger veien til brorskap med kurderne innenfor egne grenser, vil insistering på fiendskap mot kurderne i Syria også miste sin mening. Tyrkia må søke forsoning og brorskap med kurderne også andre steder.
Öcalans mål er en Demokratisk Kurdisk Union. Ikke å etablere en separat stat eller føderasjon, men en demokratisk union. Det tjener også interessene til andre stater, da det kurdiske spørsmålet ikke vil være kilde til konflikter og spenning i regionen. Veien til fred og demokratisk omforming i regionen vil åpnes. Ingen vil tape og alle vil tjene på dette.
Öcalans løsning vil tjene en demokratisering av Midtøsten. Men vi vet ikke ennå om dette vil bli gjennomført. Den tyrkiske regjeringen ser ikke på kurderne som allierte i Syria., de har valgt side med HTS (Hayat Tahrir al-Sham) hvor det vises til kampene rundt Tishrin broen. Sjølstyremyndighetene i den autonome regionen i Nordøst Syria (DAANES) må ikke henfalle i vanmakt fordi angrepene har avtatt. Fordi Tyrkia har ikke oppløst sine væpna grupper og leiesoldater i SNA (Syrian National Army). Folket i Afrin kan heller ikke vende tilbake til sine hjem ennå. Tyrkias fortsetter å forhandle med regionale stater for å fjerne SDF og autonomien og forhandle med krefter som USA. Derfor må både DAANES og folket ennå fortsatt styrke sitt sjølforsvar og være forberedt på enhver eventualitet.
Solidaritet med Kurdistan 