ØYDELAGT: DENNE KYRKJA I DEN NORDIRAKISKE BYEN MOSUL VART ØYDELAGT AV IS. NO FRYKTAR MANGE KRISTNE I OMRÅDET ANGREP FRÅ TYRKIA, SKRIV FORFATTAREN. FOTO: ZAID EL-OBEIDI, AFP/NTB

Leserinnlegg i Klassekampen 29.06.2022 av Johannes Morken, redaktør i Stefanusalliansen

Under dragkampen om svensk og finsk medlemskap i Nato, har generalsekretær Jens Stoltenberg erklært at «Tyrkia har legitime sikkerheitsbehov» på grunn av mange terrorangrep.

Eg går ikkje inn i debatten om Nato-medlemskap. Men det er god grunn til å minna om dei smertefulle konsekvensane av det Tyrkia gjer.

Med hardhendte middel prøver Tyrkia å rana til seg kontrollen over ei kring 30 kilometer brei tryggingssone nord i Syria. Erdogan stemplar den kurdiske YPG-militsen som ein terrororganisasjon. Det gjer vestlege land ikkje, særleg sidan YPG spelte ei viktig rolle i å nedkjempa IS. I kampen mot kurdiske militsar går president Erdogan i allianse med IS.

Tyrkiske angrep ved grensa til Syria fører til død og øydelegging også av kristne samfunn. Det er frykt blant kristne nordvest i Syria. Og i slutten av mai angreip tyrkiske styrkar ein assyrisk kristen landsby nær byen Tel Tamr nordaust i Syria.

Ei kyrkje i landsbyen Tel Tawil fekk alvorlege skadar. Asia News melder at den same kyrkja vart angripen av IS-krigarar i 2015 då 250 kristne også vart bortførte. Det IS starta på, tok Erdogan vidare.

Erkebiskop Mar Maurice Amseeh seier at det ikkje er nokon tvil om dei tyrkiske ambisjonane: Tyrkia vil også tømma området for kristne. Dette er endå eit signal om at dei kristne ikkje er velkomne.

Av dei 12.000 som budde i 32 landsbyar i området rundt Tel Tamr, er det berre kring 1000 igjen. Den amerikanske kommisjonen for internasjonal trusfridom (USCIRF) konkluderte i ei høyring 10. mai at tyrkisk okkupasjon og militære angrep i Nordaust-Syria har utsett religiøse samfunn, som Tel Tamr med sitt kristne fleirtal, for øydeleggjande fare. Den assyriske minoriteten her høyrer til ei folkegruppe som blei utsett for tyrkisk folkemord for drygt 100 år sidan, samstundes med armenarane.

Erdogan har planlagt endå ein militær operasjon i Syria. Under frykta for ein tyrkisk invasjon vil dei svært mange kristne som alt har flykta, neppe venda heim. Trusselen er smertefull for dei som framleis klorar seg fast. Det er som om folkemordet ikkje tek slutt.

Tyrkiske militære angrep mot kurdiske basar i Nord-Irak gjer livet farleg for kristne, men i minst like stor grad for jesidiar som overlevde folkemordet som IS utsette dei for frå 2014. Mange tusen overlevande jesidiar har etter kvart vendt heim. Det siste året er det blitt langt færre som vågar å flytta heim til Sinjar. Årsaka er frykta for tyrkiske angrep.

Det er livsviktig å anerkjenna dei legitime tryggingsbehova som kristne og jesidiar har i møte med militære tyrkiske angrep i Nord-Syria og Nord-Irak. Framtida deira står på spel.

jm@stefanus.no

Leserinnlegg i Aftenposten 25. juni 2022 av Erling Folkvord.

Takk til kommentator Mina Hauge Nærland for presentasjonen av 100 år med kurdisk kamp for sjølvstende (Aftenposten 21. juni ). Eg vil berre legge til eit par punkt som er aktuelle framfor Nato-toppmøtet i Madrid 29. juni.

Ingen kurdiske parti arbeider i dag for å samle det firedelte Kurdistan i ein ny nasjonalstat. På ulike grunnlag arbeider dei for at kurdarane skal ha kulturelle, demokratiske og språklege rettar innanfor Tyrkia, Irak, Iran og Syria.

Arbeidet har kome lengst i Syria. I den nordlege og austlege delen av landet har kurdarar i snart ti år gått i spissen for ei ny, tverrkulturell samfunnsordning. Alle folkegruppene har same rett og plikt til å delta i samfunnsstyringa. Leiarvervet skal delast mellom ei kvinne og ein mann, både i politiske og administrative organ. Dei skal helst vere frå ulike folkegrupper. Éin kurdar og éin arabar er vanleg. Det er omtrent like mange kurdarar som arabarar i området. Armenarar, turkmenarar, assyrarar og tsjerkessarar har óg slike verv. Dette er enno ikkje innført overalt.

Sjølvstyret som kontrollerer nær ein tredjedel av landarealet i Syria, ønskjer ei fredeleg, politisk løysing med regjeringa i Damaskus. Men sidan 2016 har Tyrkia gjennomført tre invasjonar. Tyrkia har starta utskifting av befolkninga i dei okkuperte områda: vekk med kurdarane. Syrarar frå andre landsdelar skal overta hus og jord.

På Nato-toppmøtet kan statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) seie nei til denne tyrkiske politikken eller gi stilltiande samtykke til Tyrkias utviding av dei okkuperte områda.

Erling Folkvord,

landsstyremedlem i Solidaritet med Kurdistan

Leserinnlegg i Klassekampen av Erling Folkvord,

ALLIERTE: TYRKIAS PRESIDENT ERDOGAN HAR VARSLA UTVIDING AV OMRÅDA LANDET OKKUPERER I SYRIA. NATO, OG NORGE, BØR SEIE NEI, SKRIV ERLING FOLKVORD. FOTO: MURAT KULA/AFP/NTB

Akkurat no er statsminister Gahr Støre (Ap), utanriksminister Huitfeldt (Ap) og forsvarsminister Gram (Sp) på veg til Madrid. Dei skal møte Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan på Nato-toppmøte.

Han har varsla utviding av dei områda Tyrkia okkuperer i nabolandet Syria, og har bruk for eit ja frå Nato. Samtidig som han intensiverer erobringskrigen i Irak. Der har PKK-geriljaen lagt fram detaljerte eksempel på at Tyrkia bruker ulovlege kjemiske våpen.

Syrias Nasjonale hær (SNA) er ein del av Erdogans okkupasjonsstyrke i Syria. SNA er på papiret hæren til Syrias interimsregjering (SIG). Dette er regjeringa til Nasjonalkoalisjonen i Syria. Den norske regjeringa godkjende i 2012 «Nasjonalkoalisjonen som den legitime representanten for det syriske folket.» Interimsregjeringa vart oppretta i 2013. Planen var at denne regjeringa skulle ta over Syria så snart president Assad var rydda av vegen.

Jens Stoltenberg (Ap) var raud-grøn statsminister da, med partifelle Espen Barth Eide som forsvarsminister.

I dag er SNA ei samling av meir enn 40 jihadist-grupper. Mange av soldatane har tidlegare vore med i IS og metodebruken er prega av det. SNA er i praksis underordna tyrkisk kommando.

Erdogan krev neppe vedtak frå Nato-toppmøtet om at utvida okkupasjon er bra. Stilltiande samtykke er sikkert godt nok, slik som under invasjonane i 2016, 2018 og 2019.

Statsminister Gahr Støre kan sette eit synleg Norge på Nato-kartet viss han tar ordet og seier at Norge seier nei til okkupasjon, i Syria på same måte som i Ukraina.

erfolk@online.no

Artikkel av Peter M Johansen 8.6.2022 i Klassekampen

I Dag og Tid har Erling Folkvord en innsiktsfull artikkel om Tyrkias trussel om å erobre enda mer av Syria.

I følge ANF reiser en delegasjon bestående av spesialister og politikere fra Stor Britannia til Haag der Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen har sitt hovedkvarter.

Steve Sweeney har brukt mer enn ett år på å samle bevis om Tyrkias bruk av kjemiske våpen i Irak.

De krever at OPCW går til aksjon mot Tyrkia. Hittil har ikke OPCW løfta en finger.

USA fortsetter å sanksjonere områder kontrollerte av Assad-regjeringen, men løfter sanksjonene mot områder som ikke er under regjeringens kontroll. Denne lenka er til USAs utenriksdepartement.

Hva dette vil bety konkret er ikke lett å si da den syriske regjeringen blokkerer mye handel med AANES. Tyrkia angriper og sanksjonerer AANES og den kurdiske regionale regjeringen i nordre Irak blokkerer også mye handel og persontrafikk til og fra AANES.

Den tyrkiske invasjonen og okkupasjonen av deler av nordre Irak skjer i samarbeid med USA og EU. Tyrkia legger nå press på Nato for å få friere tøyler til å ta over større områder i Irak og Syria.

Vi kan likevel regne med at AANES å vil kunne eksportere egne varer via Irak. Samtidig vil det bli lettere å importere varer og dermed muliggjøre mer kontroll over prisstigningen.

Solidaritet med Kurdistan markerte seg flere steder i landet 1. mai.

Her fra Elverum der Bjørn Venstad deler ut vår løpeseddel.

Ja, det er helt sant. Det kurdiske alfabetet har noen flere bokstaver enn det tyrkiske. Nå har retten slått fast at myndighetene kan nekte å godta at foreldre gir barn navn med W, Q eller X i navnet.

Les mer på engelsk her: Duvar English

I Oslo i dag demonstrerte over 50 utenfor den tyrkiske ambassaden i Oslo. Blant appellantene var representanter for Rød Ungdom, MDG, Rødt og Kurdisk demokratisk samfunn.

Appellen til Mari Rise Knutsen Rødt Oslo:

Kjære kamerater, kjære kurdiske venner!

Takk for at jeg får si noen ord på vegne av Rødt Oslo.

Jeg vil starte med å si tre navn:
Ronahî Kobanê, Ranya Henan, Cihan Nidal Elî

Dette er navna på tre kurdiske kvinner som var aktive i selvforsvarsstyrkene. De ble drept da NATO-landet Tyrkia bomba Kobane nå nylig. Flere sivile ble såra. Ronahi Kobane kjempa i forsvaret for Kobane mot den Islamske Stat (IS). Hun kjempa under befrielsen af Raqqa.

I ly av Putins brutale angrepskrig mot Ukraina, i en krig hvor Erdogan forsøker å framstå som fredsmekler, angriper Tyrkia kurderne i det nordøstlige Syria og Nord-Irak. Dette er klare brudd på international lov og folkerett!

Rødt vil alltid støtte kurdernes frihetskamp. Vi vil styrke kampen for sjølråderett, demokrati, kvinnefrigjøring og likeverd. I Rødts arbeidsprogram slår vi fast at vi vil utvikle vårt samarbeid med Kurdistan, fremme tiltak mot okkupasjon og undertrykking og støtte kampen for selvstyre og demokratiske rettigheter.

Rødt er et antiimperialistisk og antifascistisk parti med respekt for folkerett og sjølråderett. Rødt arbeider for nedrustning, fredsmekling og langsiktig støtte til gjenoppbygging etter konflikter, vi vil ivareta og forsvare folkeretten og nasjonenes rett til selvbestemmelse.

Jeg ber den norske regjeringa få øynene opp for at det pågår mer enn én folkerettsstridig invasjon i disse dager.

Jeg fordømmer på det sterkeste Tyrkias invasjon av kurdiske områder – det er det minste vi kan gjøre etter at kurderne kjempa og døde for andres frihet i kampen mot den Islamske Stat.
Rødt står i solidaritet med det kurdiske folk!

Appellen til Bente Knagenhjelm, MDG

Takk,  Rozerin – og takk til alle, for at jeg kan holde en appell i dag, på vegne av Oslo MDG; Miljøpartiet De Grønne.

Hvorfor MDG, her?

MDG er et fredsparti.  Samtidig erkjenner vi at fred er mer enn fravær av krig.  Når regimer (her det tyrkiske) utsetter et folk for folkemord og tilsvarende forbrytelser mot menneskeheten, har verdenssamfunnet rett OG plikt til å gripe inn, og MDG må si fra.

Norge har et moralsk ansvar for å støtte ikke-voldelige og pro-demokratiske bevegelser, rettet mot autoritære regimer.

Når Tyrkia tømmer og ødelegger landsbyer, brenner ned skog og frukttrær og destruerer bikuber, samt ødelegger vannforsyninger i den kurdiske regionen i Irak, MÅ det fordømmes.

MDG sier klart NEI til slike overgrep, slik vold, slik Tyrkia tar seg til rette, i et ANNET land. 

Med hvilken rett?

For MDG er respekt for mennesker, for naturen og dens mangfold og dens mange gaver til menneskene, essensielt.

For MDG er solidaritet et nøkkelord; solidaritet NÅ, med det kurdiske folk, et folk som slåss for sin eksistens, sin frihet, for samhold, for LIVET.

Norge som land, og som NATO medlem, må fordømme Tyrkia.  Fordømme Tyrkia og det leder, som land og som NATO medlem. 

Så ønsker jeg å avslutte med et dikt av en av mine favorittpoeter,  Sherko Bekas:

Separation

If from my poems

You wrench away the flower

From the four seasons of my poetry

One of my seasons will die

If you exclude love

Two of my seasons will die

If you exclude bread

Three of my seasons will die

And if you take away my freedom

All four seasons – and I – will die.

Takk!