Den parlamentariske kommisjonens endelige rapport er vedtatt med flertallsstemme. I forkant av avstemningen rettet DEM-partiet kritikk mot både innholdet og begrepsbruken i rapportutkastet, og varslet at de ikke kunne stille seg bak teksten i sin daværende form.
Kommisjonen ble opprettet for å arbeide med spørsmål knyttet til demokratisering og løsning av den kurdiske problemstillingen. I utkastet til sluttrapport reagerte DEM-partiet særlig på formuleringer og konsepter som etter deres vurdering ikke reflekterte kommisjonens mandat og de diskusjonene som hadde funnet sted i løpet av arbeidet.
Partiets representanter opplyste at de hadde fremmet en rekke endringsforslag til teksten. De mente blant annet at enkelte begreper og definisjoner var problematiske, og at rapporten ikke i tilstrekkelig grad tok opp sentrale temaer som demokratiske rettigheter, politisk representasjon, språk og juridiske rammer. De ga også uttrykk for at deler av teksten var formulert i et sikkerhetspolitisk språk som de ikke kunne slutte seg til.
Da den endelige rapporten ble lagt frem for parlamentet, ble den vedtatt med stemmene fra flertallet i kommisjonen. DEM-partiet stemte imot og viste til sine tidligere innvendinger. Ifølge partiets representanter inneholdt den vedtatte teksten fortsatt formuleringer og vurderinger de ikke kunne støtte.
Vedtaket markerer avslutningen på kommisjonens arbeid i denne omgang. Rapporten oversendes nå til videre politisk behandling og offentlig debatt.
Hovedpunkter i den vedtatte kommisjonsrapporten
Den endelige rapporten fra den parlamentariske kommisjonen inneholder en rekke forslag og vurderinger knyttet til en demokratisk løsning av det kurdiske spørsmålet. Blant punktene som løftes frem er:
Det foreslås en ny juridisk ramme for en mulig nedrustningsprosess, inkludert lovregulering og parlamentarisk tilsyn.
Det understrekes behov for rettslige garantier for personer som legger ned våpnene og vender tilbake til sivilt liv.
Spørsmålet om soningsforhold og retten til håp (“right to hope”) omtales som en del av en bredere juridisk diskusjon.
Det vises til behov for endringer i lovverk knyttet til blant annet straffelov, terrorlovgivning og politiske partier.
Demokratiske rettigheter, ytringsfrihet og politisk deltakelse trekkes frem som sentrale temaer.
Lokaldemokrati og praksisen med statlige forvaltere (kayyım) omtales i sammenheng med demokratiske standarder.
Rapporten legger vekt på at en løsning forutsetter en parlamentarisk og juridisk forankret prosess.
Rapporten er vedtatt med flertall i kommisjonen og oversendt til videre politisk behandling.
Av: Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget i Sollkurd Annonsert i ANF 12. feb.
Prosessene for Fred og Demokratisk Samfunn, som Abdullah Ӧcalans Call initierte 27. feb. 2025 påvirker hverandre i de ulike delene med kurdisk befolkning i statene Tyrkia, Syria, Irak og Iran. Den dominerende globale supermakten USA påvirker alle steder. Tyrkia er en nøkkelaktør ikke bare i hjemlandet, men også i prosessen i Syria som motstander av Rojava-eksemplet.
I rapporten her refererer Pervin Buldan og Mithat Sancar fra DEMs Imrali delegasjon fra deres nylig møte med president Erdogan.
Her kommer først mitt sammendrag og kommentar til hva som skjer videre i prosessen i Tyrkia.
De poengterer først den felles viljen om å fortsette prosessen, mens de påpekte at for å komme videre ville det være nødvendig at Nasjonalforsamlingen, relevante ministre og offentlige institusjoner måtte intensivere sitt arbeid.
De etterlyste behovet for at et legalt rammeverk snarest måtte komme på plass og erkjennes av et bredt flertall (Jf. at den opprinnelige fristen som var satt til i løpet av januar er brutt – min kommentar)
De gjentok sin tro på at dette møtet, som ble holdt i en tid med betydelige hendelser både globalt og regionalt, ville bidra til en fredelig sameksistens mellom folkene i Tyrkia og regionen, og takket president for møtet.
Hele rapporten slik den presenteres i ANF 12.februar finnes i linken her.
Pervin Buldan og Mithat Sancar fra DEMs Imrali delegasjonen – Bilde: ANF
Tilleggskommentar for oversettes regning: I følge ANF er det endelige utkastet til Parlaments Kommisjonen som skal behandles i Nasjonalforsamlinga i Tyrkia om en demokratisk løsning for det kurdiske spørsmålet nå oversendt til de politiske partiene som er representert i Kommisjonen. Ifølge informasjonen lagt fram10.02.26 skal denne versjonen til endelig utkast nå foreligge til eventuell endringsforslag fra medlemmene. Men det er fortsatt uklart når den endelige versjonen kan sluttbehandles. Mens denne treneringen av prosessen pågår i Tyrkia, har Tyrkia forsterket sin militære aktivitet i Rojava mot SDF sine posisjoner og den kurdiske befolkningen der. Støtten til fredsprosessen forsterkes imidlertid i Europa, fra parlamentarikere og fagbevegelser i flere land. EU parlamentet har også kommet med protester mot utviklingen i Tyrkia, også om at påbudet fra ECHR ikke følges opp. Konferansen som EUTCC skal ha i EU-parlamentet 25. februar, vil derfor bli ekstra viktig. Solkurd vil være representert der og også norske partier som Rødt og muligens flere. Også for samtaler på kontorene til DEM, DAANES og KNK i Brussel.
Av: Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget i Solkurd
Det er Ciğdem Kiliçgün, medleder i Demokratisk Regionsparti (DBP) og parlamentsmedlem i Istanbul for Folkenes Likhets og Demokratiparti (DEM) som uttaler dette i et intervju med ANF 10.november, hvor hun deler sine betraktninger om den pågående fredsprosessen og framtiden for et demokratisk samfunn.
Du sier at Abdullah Öcalan ønsker å møte, ikke bare staten eller den nedsatte kommisjonen (som Parlamentet har opprettet), men med mange ulike sektorer. Men ennå har ikke dette rettmessige håpet blitt fulgt opp. Og dette håpet angår ikke bare Ӧcalan, men mange politiske fanger. Er det så vanskelig å ta disse skrittene gjennom de nye juridiske pakkene eller legale reguleringer som må til? Horfor har dette blitt blokkert?
– Tyrkia har signert konvensjoner de plikter å følge opp. For eksempel, selv om de ikke vedtar nye formelle rettningslinjer eller uten å introdusere nye lover, å iverksette dette som ville blitt svært meningsfullt og ha stor betydning. Det ville bli et av de viktige skrittene som kunne føre til en framgang i fredprosessen.
Men hovedsaken er dette: Vi forventer legale reguleringer. Mr Öcalan refererte til disse som «overgangslover» etter oppløsningen av PKK, nedleggelsen av våpen, og tilbaketrekningen av PKK styrker fra Tyrkia. Men kjernepunktene, det som virkelig vil ha betydning, er at folk som lever i dette landet ikke blir anerkjent i lovverket som forberedes for implementering.
Hvordan?
– For eksempel: Kurdere eksisterer ikke i lovverket.Alevitter er heller ikke anerkjent i lovene til dette landet. Heller ikke kvinner og arbeidere (som kategorier,min merkned). Så kanskje snakker vi her om noe fundamentalt. I et land hvo du ikke er anerkjent etter loven, uansett hvilket land du lever i, og i dag snakker vi om Tyrkia, kan selv de mest rettmessige kravene bli snudd til en forbrytelse, fordi du ikke er legalt anerkjent.
Det er tusener av politiske fanger som har blitt holdt fengslet i over 30 år. Det er de som har blitt holdt fanget bare fordi de har stått fram med sine demokratiske standpunkter. Selahattin Demirtas, Figen Yuksekdağ og fangene i Kobané rettssaken for eksempel. Det vi kaller lov og rett blir brukt som et angrepsvåpen imot dem. Men det som dette landet trenger er en demokratisk politik. På den ene siden, blir juridisk rammeverk presentert i valgkamper og i kritiske perioder, men disse reguleringene imøtekommer ikke samfunnets behov. De har blitt merkelapper som ser lovende ut, men i virkeligheten betyr de ingenting.
For det første, så må lovene i dette landet bli inkluderende. Vi trenger et legalt system som anerkjenner alle. Når dette er sikret, trenger vi kanskje ikke å snakke mer om juridiske pakker. Det er dette som virkelig må imøtekommes nå.
Men i dagens situasjon, spesielt når det kommer til situasjonen for syke fanger, og gisseltakingen av demokratiske politikere, i en prosess hvor lov og rett har blitt politisert, mener vi at det er viktig at alle som lider under uretten blir løslatt snarest mulig.
På den andre side, så er retten til håp som angår Mr Öcalan virkelig et fundament i denne prosessen. Fordi fangeøya Imrali har blitt hovedadressen for å muliggjøre en løsning på det kurdiske spørsmålet i Tyrkia. Et minne er påført det tyrkiske samfunnet, og en oppfatning ble formet om at »Imrali er stedet som hindrer en løsning på det kurdiske spørsmålet. Det må tas til følge» Ennå er det Imrali-fengslet, skapt av den tyrkiske staten, som prøver å gjøre det umulig å løse det kurdiske spørsmålet gjennom at Ocalan, som selve symbolet påå løse det kurdiske spørsmålet med håpet om demokrati, fred, vilje til et felles liv og en fri fremtid i dette landet, er knyttet til dette stedet.
Av plasshensyn forkorter jeg intervjuet med Kiliçgün til punktvis å peke på viktige begivenheter i perioden fram til der de står i dag. De som vil ha med seg alle detaljene kan finne det i den helhetlige engelske teksten som følger i lenken til slutt her:
– Hun peker på at rettighetene som må innrømmes og bekreftes rettslig ikke bare dreier seg om Öcalan men dekker et vidt samfunnsmessig spekter. Det må bli et prinsipp som gjelder alle som bor i dette landet.
Hun nevner her at Europarådets domstol for Menneskerettighter (ECtHR) nettopp påpekte at Selahattin Demirtas ennå ikke var løslatt etter snart 8 år ulovlig i høyriskofengsel. Og mens Ahmed Turk var blitt renvasket for beskyldningene mot han, har de avsatte kurdiske ordførerne ellers (som ble erstattet av såkalte «trustee») fått forlenget sine straffer – og spurte hvordan vi ser på dette.
– Hun trekker så linjene tilbake til 2015, som hun mener var et viktig vendepunkt i Tyrkias politiske historie. Fordi vi da erfarte at alle marginaliserte og ulike samfunnsgrupper i Tyrkia kunne samles i et parti med felles plattform, hvordan de videre kunne vokse og bli en effektiv kraft i politikken og tilføre samfunnet et aktivt subjekt.
(Min kommentar: Hun sikter da til HDP (Folkets demokratiske parti) som påførte det regjerende partiet til Erdogan et valgnederlag sommeren 2015, som gjorde at han måtte utlyse et nyvalg i november samme år for å gjenvinne flertall i Nasjonalforsamlingen. HDP ble så truet med forbud foran valgene i 2023 og stilte derfor lister sammen med De Grønne og oppretter i oktober 2023 DEM (Folkenes Likhets og Demokrati Parti)), som i dag er det 3.største partiet i den tyrkiske Nasjonalforsamlingen.
Kiliçgün påpeker så at dessverre så tillater ikke den tyrkiske staten i dag at alle samfunnsmedlemmer deltar i det politiske livet som subjekter. Derfor kan vi ikke snakke om demokrati. Kurdernes eksistens fornektes. Derfor er den pågående prosessen en invitasjon til staten om å delta i et rettslig demokrati. Kobane-rettssaken og mange politiske hendelser rundt den, som holdningen til Kurdistan Communities Union (KCK) hindrer disse i å delta i det politiske livet. Tilsvarende gjelder holdningen til Alevitter. som sannsynligvis utgjør 15-20% av befolkningen (jfr Kari Vogt)
Hun trekker så fram utviklingen i Syria, som er tett sammenvevd med utviklingen i Tyrkia, og spesielt for kurdernes del. Samtidig som hun peker på at den tyrkiske utenriksminister Hakan Fidan også kommert med uttalelser om om Irak og Iran. Fidan sier at PKKs tilbaketrekking fra Tyrkia er viktig, men legger til at aktiviteter i Iran og Irak og også må avsluttes. Hva innebærer det, i forhold til fredsprosessen, at regjeringen stadig trekker fram slike betingelser? spør hun. (Min merknad: Fidan unnlater å peke på at Tyrkia jevnlig har intervenert militært i Irak og igjen har trappet opp denne aktiviteten!)
Hun hevder atSyria i dag tydelig står fram som hovedaktør og senter for den nye omstruktureringen av Midtøsten. Både som følge av nærværet av hegemoniske statsmakter og den Demokratiske autonome administrasjonen i Nord og Øst Syria (DAANES), som det kurdiske folket har skapt sammen med andre folkeslag. – I virkeligheten, ser jeg på dette som et viktig felt for å teste ut humaniteten. Et viktig felt for å teste ut demokrati og frihet.
– Mens den virkelig kraften som skal bestemme Syrias framtid bør bli folkene og dynamikken som ligger i Syria, er det mange krefter i Midtøsten som posisjonerer seg gjennom både energi forbindelser og sikkerhetspoltikk. Og hver av disse maktene prøver å holde på sine posisjoner og øke sin innflytelse.
I tillegg preges utviklingen i regionen av massakrene mot palestinerne og Israels angrep påGaza. Det er en krig som blir holdt varm. Oppe i dette så står Syrias Demokratiske styrker (SDF fram som et sterkt eksempel på at et Syria og Midtøsten uten krig kan bli skapt.
– Nå er spørsmålet om det skal bli et demokratisk Syria, eller om det det skal fortsette slik som de økonomiske statsmaktene støtter opp under gjennom «interimregjeringen» som er satt opp i Damaskus, og som er representative for den mest brutale perioden i øynene til folkene i Midtøsten og Tyrkia. Hun oppsummerer med at det Kurdiske spørsmålet i Tyrkia, i Syria, Iran og Irak i det stadiet vi har nådd nå må bli besvart med en demokratiske løsning.
– Både fortsettelsen av okkupasjonen og det faktum at statene der ser for seg en syrisk framtid gjennom Damaskus, og deres anstrengelser for å gjenskape Syria etter deres egne sosioøkonomiske behov, gjør det klart at vi befinner oss i en periode hvor mange debatter og utviklingstrekk er knyttet sammen i en knute.
– Vårt perspektiv er dette: i det minste har SDF skapt en betydelige kraft for utvikling av demokrati og frihet. De har etablert et styresett og en vilje som folket i Syria kan ta i bruk for å handtere alle vanseklighetene de har erfart. Derfor vil hvert skritt som skal tas for å utvikle demokrati der være viktig for hele Midtøsten. Men samtidig vil de konkrete framskritt for den perioden vi i dag diskuterer i Tyrkia også påvirke det nye systemet som blir etablert i Rojava. Kanskje skal vi konkludere denne etappen slik: SDF har også sin egen debatt å gjennomføre.
– De ser at de ikke er mot spørsmålet om integrasjon og deltakelse, men at de vil fotsette sin kamp for desentralisering; og at når det gjelder deltakelse vil de bevare sin sin egen identitet og egen kamp. Ja, denne identiteten og dennn kampen vil fortsette som en kraft og et håp om et nytt Midtøsten. Men å føre denne løsningmåten hit (til Tyrkia) som en allmenngyldig betingelse for enhver tid, er ikke akseptabelt, og heller ikke realistisk i forhold til karakteren på prossen her.
– Det pågår en prosess i Tyrkia. Et bord er eteblert, og diskusjonene blir gjennomført i overensstemmelse med den særegne karakter. Hvis det samme skjer i andre områder også, i Syria i Iran og i Irak, er de som ikke vil ta et skritt tilbake være Kurderne. Fordi Kurderne er de som vil se på kampen for fred og demokrati som det største behovet, og som aldri gi opp denne kampen. Det er et faktum at denne kampen, ved det stadiet vi har nådd i dag, fortsetter å bli stemmen til alle undertrykte folk som lever i Midtøsten. -Jeg tror vi er ved et avgjørende punkt, avslutter Ciğdem Kiliçgün,
Oversettelsen står for undertegnedes regning. Den som vil lese orginalteksen finner den klipt inn nedenfor:
I en pressekonferanse arrangert av Demokrasi ve Eşitlik Partisi (DEM Parti) i Amed (Diyarbakır) presenterte partiets ledelse i går 30. september en to-delt løsning basert på nylige samtaler mellom Abdullah Öcalan og Imrali‐delegasjonen. Ifølge DEM Parti er det ikke lenger akseptabelt at kurderne lever «statustløse» i regionen.
Den «ingen tredje vei»-likningen
Tayip Temel, visleder for DEM Parti, formidlet Öcalans «likning» slik den ble presentert i møtene:
«I Midtøsten finnes det 40 millioner kurdere. Enten vil de bli likt representert i de strukturer der de lever, gjennom demokratisk integrasjon, eller så vil de etablere sin egen stat. Det finnes ingen tredje mulighet».
Ifølge Temel gjelder dette også Syria: det nåværende systemet må endres for å gi kurderne deltakelse, eller autonomi eller økt selvråderett må utvides med diplomatiske relasjoner internasjonalt.
Krav og forventninger
I møte med rundt 30 journalister la DEM Parti frem flere krav og synspunkter:
Partiet har blant annet foreslått endringer i språklover, tilbakekalling av såkalte “kayyum” (fylkes- / kommuneadministrasjon utsatt av staten), og legalisering av «retten til håp».
Partiet advarer om at en folkevalgt kommisjon – selv med bred deltakelse – ikke alene kan løse det kurdiske spørsmålet, og framhever at endringer må være dyptgripende og “i kjernen” om de skal lykkes.
Under pressekonferansen ble det også referert til at Öcalan har brukt uttrykket “Muaviye-spill” (et uttrykk for politisk manipulasjon) for å advare mot skiftende narrativer i regjeringsapparatet.
Utfordringer og reaksjoner
Det ble også trukket fram at leder av Tyrkias parlament, Numan Kurtulmuş, tidligere har uttalt at PKK og dens «alle enheter» må legge ned våpnene før lovendringer kan gjennomføres. Temel kritiserte dette perspektivet som en ubalansert tilnærming.
Til slutt understreket DEM Parti at endring ikke kan være overfladisk: Staten må ikke bare anerkjenne kurdere på papiret, men også endre sine fundamentale praksiser og institusjoner slik at inkludering blir reell.
Av: Arnljot Ask, medlem av Landsstyret og Arbeidsutvalget i Solkurd
Når det gjelder Tyrkia har forhandlingsprosessen for en politisk løsning på det såkalte kurdiske spørsmålet tatt flere skritt framover siden den startet opp i oktober 2024. Krigspolitikken til Edogan-regimet møtte motbør, forsterket av den økonomiske krisa i Tyrkia, slik at også Erdogans hovedallierte MHP støttet en politisk forhandlingsløsning. Fulgt opp av alle de politiske partiene i Nasjonalforsamlingen.
Partiet for Likhet og Demokrati, DEM, fulgte opp den såkalte Imrali-prosessen, for å få PKKs opprinnelige leder Abdullah Ӧcalan, som siden 1999 har sittet fengslet på øya Imrali, til å få frihet til å lede an i en fredsprosess. DEM organiserte fra desember 2024 flere møter mellom Ӧcalan og de fleste partilederne i Tyrkia, hvor alle støttet opp under fredsprosessen. MHP-leder Devlet Bachçeli koblet fredsprosessen til at PKK måtte avslutte den væpna kampen mot Tyrkia og legge ned PKK, noe de jo allerede proklamerte i 2000, og ved at PKK i 2002 ble erstattet med KADEK (Kurdistans Frihets- og Demokrati Kongress). Samtidig oppløste de da PKKs væpnede avdeling ARGK (Kurdiske folkenes Frigjøringshær) og erstattet den med sjølforsvarsorganisasjon Folkenes Sjølforsvarsstyrker (HPG), som bare skulle forsvare kurderne mot militære angrep. Også Kongra Gel (Kurdistan Peoples Congress), som i 2003 overtok som den offisielle etterfølgeren til KADEK, proklamerte i 2004 at væpnet kamp mot Tyrkia var avsluttet.
Ӧcalan fulgte opp Imrali-prosessen og kravet om slutt på den militære kampen mot Tyrkia med sitt Call for Peace and Democratic Society 27.februar 2025 som eksplisitt imøtekom kravene til Baçheli. Sjøl om PKK jo ikke lengre eksisterte (se ovenfor), ble det avviklet en 12.Kongress 5-7.mai 2025 som oppløste organisasjonen. Kongressledelsen oppsummerte i en uttalelse 12.mai at dette ikke betydde en nedleggelse av kampen for kurdisk frigjøring, men at den var ført over i en ny fase. (Se nettsiden til Solkurd fra 20.mai).
11.juli ble avslutningen av den væpna kampen mot Tyrkia markert symbolsk ved at et utvalg av lederne i Kurdistans Community Union (KCK), som er ekskutivkomiteen i Konga Gel, brente sine våpen ved en seremoni i Sulaymaniyah i Sør Kurdistan og nå stilte seg bak en politisk og fredelig strategi. Samtidig gjentok de her et krav om fysisk løslatelse av Abdullah Öcalan og en bred appell til internasjonale og regionale krefter – inkludert solidaritetsbevegelser, fagforeninger, kunstnere, jurister og demokratibevegelser. «Vi oppfordrer alle som tror på frihet, rettferdighet og fred til å støtte dette historiske skrittet. Dette er ikke bare vårt ansvar, men hele menneskehetens felles kamp for demokrati» (se nettsiden til Solkurd fra 11.juli).
Fredsprosessen krever imøtekommelse fra de tyrkiske myndighetenes side– og under hele prosessen har det vært understreket at den bare kan fullføres om Tyrkia viser i praksis at de oppfyller sine deler av avtalene. Et hovedkrav, foruten at Ocalan skal gis fysisk anledning til å lede fredsforhandlingene fra kurdisk side, har vært at det nedsettes en Parlamentskommisjon for Nasjonal Solidaritet, Brorskap og Demokrati, hvor alle partiene i det tyrkiske Parlamentet deltar. Den ble nedsatt i sommer og DEM har fem medlemmer med her. Kommisjonen avholdt sitt 4. og 5.møte nå 19-20.august, og de fem DEM -representantene la nettopp fram en uttalelse som er publisert i ANF 21.august.
– De uttrykker først en takk på vegne av sitt parti til alle mennesker, fellesskap og foreninger som åpent delte smertene og plagene de har erfart, så vel som deres kritikk, synspunkter og forslag. I talene kom det klart fram at årene med konflikt hadde kostet mye, både sosialt, politisk og økonomisk, først og fremst for de som hadde mistet livet. Hver historie, hver erfaring, hver observasjon og hvert forslag kompletterte hverandre til et større bilde.
Uttalelsen tilføyde: «Selv om årsakene og grunnlaget uttrykte ulike politiske perspektiver og sosiale grupperinger, var faktumet at de erklærte sin støtte for den løpende prosessen og ønsket om suksess svært verdifullt«. Den avsluttet med: «Alle presentasjonene vi hørte disse to dagene påminner oss igjen om de tunge byrdene fra fortiden. Vi føler tyngden til denne byrden, og vi understreker vår besluttsomhet om å gjøre enhver anstrengelse gjennom arbeidet i Kommisjonen for ikke å skyve byrden videre over til de kommende generasjonene«.
Bilde: • ANF 21.august 2025
Uttalelsen fra Parlamentspresidenten Nurman Kurtulmus gir også samme melding, når han påpeker at «Lidelsene til Tyrkia gjennom de mer enn 40 forgagne årene er vår felles pine«. Også president Erdogan meddelte 11.august sin støtte til prosessen ved å erklære «La oss stoppe blodsutgytelsene sammen, la oss mildne lidelsene og tørke bort våre tårer«.
Fredsmarkering 1.september i Istanbul Men sjøl om det nå er oppnådd framskritt gjennom å forene de politiske partiene gjennom Kommisjonen, og regjeringen imøtekommer noen av kravene som er stilt, er fredsprosessen ennå ikke fullbyrdet. DEM meldte 20.august at de forbereder en storstilt fredsmarkering 1.september i Istanbul, for å markere den FN-erklærte Verdens Fredsdag. Med et program som også omfatter kulturelle innslag og desentraliserte markeringer flere steder. Medleder i Istanbul, Cinar Altan, uttaler at de ønsker å nå folk utenfor sine egne sirkler. «Det dreier seg om å forankre fredsprosessen som et sosialt prosjekt«.
Haltende Fredsprosess i Syria. Fredsprossen i Syria, som startet opp 10.mars 2025 gjennom 8 punktsavtalen mellom SDF og den sjølproklamerte regjeringen til HTS i Damaskus er haltende. Noe som også kan påvirke prosessen i Tyrkia, siden Erdogan har tette forbindelser med HTS.
HTS har nettopp proklamert valg til såkalte «Peoples Assemblys» i Syria i september. (se AFN 24.august), som ifølge DAANES ikke tilfredsstiller betingelsene for en felles politisk løsning som er nødvendig for Syria. Nordøst Syria og drusiske Suwayda er utelatt fra disse valgene da HTS erklærer at de er usikre områder.
Avtalen inneholder 8 punkter som et rammeverk for den videre prosessen.
En prosess som har pågått i lengre tid, helt siden HTS tok over makten etter at tidligere president Assad ble fjernet gjennom et opprør ledet av den tidligere Al Qaida gruppen (HTS) og jihadist gruppen SNA (Syrian National Army), støttet av Tyrkias president Erdogan, som sjøl har intervenert i krigshandlingene på syrisk jord.
DAANES, ledelsen for sjølstyremyndighetene i Nordøst Syria stilte da krav overfor den nye sentralregjeringen i Damaskus om hvordan et omforent og fredelig Syria skulle utvikles (se tidligere artikler på vår nettside). I kjølvannet av de nylige angrepene fra HTS regjeringen mot restene av Assad styret i det Alawitt-dominerte kystområdene langs vestkysten av Syria ble DAANES inkludert i forhandlingene med HTS. Muligens fordi de skjønte at sjølstyreområdet i Nordøst Syria ikke kunne nedkjempes militært på samme vis som alawittene. Og de hadde behov for en fredeligere fase i samlingen rundt den nye Damaskusregjeringen som en avledning av den internasjonale kritikken mot massakrene av alawittene som er dokumentert.
DAANES gikk skarpt ut mot massakrene og krevde straffeforfølgelse av de ansvarlige i en uttalelse tidligere den 10.mars (se eget oppslag nedenfor om dette). Det hevdes i forbindelse med framleggelsen av 8-punktsavtalen at HTS vil følge opp disse kravene. Også DEM i Tyrkia og Kurdistan Communities Union (KCK), en paraplyorganisasjon for kurdiske bevegelser i flere deler av Kudistan som støtter demokratisk konføderalisme som samfunnsform, som praktiseres i DAANES regionen, kriserer skarpt massakrene.
De 8 punktene i avtalen, gjengitt her, vil sjølsagt bli gjenstand for ulike tolkninger når de skal konkretiseres og praktiseres.
1. The guarantee of the right to representation and participation for all Syrians, regardless of their religious and ethnic backgrounds, in the political process and all state institutions.
2. The Kurdish community is an indigenous community of the Syrian state, and the Syrian state guarantees its citizenship rights and all constitutional rights.
3. A ceasefire to be implemented across all of Syrian territory.
4. The integration of all northeastern Syria’s civilian and military institutions, including border crossings, airports, and oil and natural gas fields, into the management of the Syrian state.
5. Ensuring that all displaced Syrians return to their towns and villages and are protected by the Syrian state.
6. Supporting the Syrian state’s fight against any threat by the remnants of the Assad regime, as well as threats to security and unity.
7. Rejecting calls aimed at creating divisions among the components of Syrian society, hate speech, and attempts to spread discord.
8. The Executive Committees will continue working to ensure the implementation of the agreement by the end of the year.
Avtalen ser ut til å ha brei støtte i den kurdiske bevegelsen, også blant de som ikke sogner til «KCK-familien». Ikke minst fordi den knyttes til de fredsbestrebelsene som pågår i Tyrkia, og som også angår den kurdiske regionen i Nord Irak, knyttet til kravet om oppheving av isolasjonen av Ӧcalan for at han kan gjenoppta sin rolle som fredsforhandler. Men siden en fredsprosess i Syria påvirker alle konflikter nasjonalt og regionalt i Midtøsten, og er flettet sammen med rivaliseringen mellom globale stormakter, også med røtter i den gamle europeiske kolonialismen, vil det fortsatt være en lang vei å gå. For Solkurd og andre venner av det kurdiske folket, og fred og frihet i sin alminnelighet, er det viktig at det som skjer nå får spire og vokse!
Innenriksdepartementet har utnevnt forvaltere til 12 kommuner, hvorav 10 styres av DEM-partiet, siden lokalvalget 31. mars 2024, i følge ANF-news.
10 valgte ordførere fra DEM er avsatt, og 2 fra CHP. Bilde: ANF
Selv om han er presset fra alle kanter – både av skrantende økonomi, politiske press fra de fleste tyrkiske partier for å få i gang fredsforhandlinger med kurderne gjennom å stanse isolasjonen av Öcalan, og mindre handlingsrom for taktiske gevinster for sine krigstokter i nabolandene, fotsetter Erdogan å forfølge kurderne på hjemmebane. 24.mars avsatte de nok en av ordførerne fra DEM og innsatte en såkalt trustee fra DEM i Kars provinsen
Tilsammen er nå 12 valgte ordførere og varaordførere avsatt siden valgene 31.mars i fjor. 12 fra Folkenes Likhets og Demokrati Parti (DEM) og 2 fra det største opposisjonspartiet , CHP. som nå er betydelig større enn Erdogans AK Party i Tyrkia.
Han startet opp disse angrepene på rettssikkerheten 3.juni i fjor med avsettelsen av DEMs Hakkari ordfører Saddik Akis i fjor, som så ble dømt til 19 år og 6 måneders fengsel. Siden har det vært jevnlige fengslinger og avsettelser, også av en av bydelsordførerne i Istanbul. 4.november 2024 ble ordfører og flere andre DEM tillitsvalgte i Mardin, hvor norske valgobservatører overvar valgene, avsatt sammen med sine partifeller i i Batman , Halfeti og Urfa. Også medordfører i Siirt og i storbyen Van, som flere Solkurd medlemmer har besøkt helt siden 1992, er fjernet og erstattet med regimets folk.
De folkelige protestene mot disse overgrepene fortsetter og er med på å undergrave Erdogans maktposisjon. Solkurd vil prøve å få til protester også fra miljøer og myndigheter også her i Norge, bl.a i forbindelse med de kommende Newroz-markeringene om vel 3 uker.
Historisk møte: Tyrkiske myndigheter i dialog med kurdiske ledere
Etter to historiske møter med Abdullah Öcalan i Imrali-fengselet har en høytstående delegasjon fra det tyrkiske DEM-partiet (Folkenes Likhet- og Demokrati parti) gjennomført viktige samtaler med sentrale kurdiske ledere i Bashur (Nord-Irak).
DEM-partiets Imrali-delegasjon, som har overbrakt Öcalans budskap til myndighetene i Kurdistan-regionen i Irak, holdt en pressekonferanse etter sitt møte med Nechirvan Barzani.
Pressekonferansen markerte avslutningen på den viktige diplomatiske rundreisen i Kurdistan-regionen, hvor delegasjonen har hatt samtaler med sentrale politiske ledere. Møtene representerer et betydningsfullt skritt i den pågående dialogen om det kurdiske spørsmålet, hvor delegasjonen har understreket viktigheten av kurdisk deltakelse i den videre prosessen.
Masoud Barzani, president for Det kurdiske demokratiske parti (KDP), og Nechirvan Barzani, president for Kurdistan-regionen, har begge uttrykt støtte til en ny fredsprosess. Dette markerer en betydningsfull utvikling i det langvarige kurdiske spørsmålet.
«Resultatene av disse samtalene vil være viktige for fremtiden ikke bare for kurderne, men også for alle folkene i Midtøsten,» uttalte delegasjonens talsperson Keskin Bayindir etter møtene i Hewlêr (Erbil).
Delegasjonen, som inkluderer fremtredende politikere som Pervin Buldan og parlamentsmedlemmer fra DEM-partiet, har fått i oppdrag å overbringe Öcalans budskap om en ny tilnærming til konflikten. Målet er å flytte det kurdiske spørsmålet fra konflikt til politisk dialog.
Masoud Barzani har gjennom sitt pressekontor bekreftet at han vil støtte den nye prosessen aktivt. Delegasjonen fortsetter nå sine samtaler i Sulaymaniyah, der møter med Bafel og Qubat Talabani står på agendaen.
Initiativet sees som et betydningsfullt skritt mot en mulig fredsløsning i regionen, der kurdiske aktører spiller en sentral rolle i forhandlingene.
Av: Arnljot Ask, medlem av Arbeidsutvalget i Solkurd
Bilde: ANF 7.januar 2025
Initiativet til Tribunalet kommer fra DAANES (The Democratic Autonomous Administration of North and East Syria) i samarbeid med Kvinnenes Forsvarsenheter (YPJ) og menneskerettighetsorganisasjoner fra Al-Jazira og Afrin. Støttet av KNK (Kurdistan Nasjonal Kongress) og diverse advokat- og menneskerettighets organisasjoner i Europa – samt det kurdiske Instituttet i Brussel.
Det er en oppfølging av kampanjen som pågår for å få fredsforhandlingene mellom kurderne og den tyrkiske regjeringen i gang igjen gjennom opphevelse av isolasjonen av Abdullah Őcalan.
Kampanjen har skutt fart nå på nyåret, etter initiativet som Peoples Democracy and Equality Party Tyrkia (DEM) tok i begynnelsen av desember med konferansen i Ankara/Istanbul hvor parlamentarikere m.fl. fra Europa hadde møte med DEM og advokatene til Öcalan. Solkurd Norge og Kvinnefronten deltok også.
Ledelsen i DEM gjennom deres avdeling i Imrali, hvor Öcalan sitter fengslet, har hatt flere møter med Öcalan og representanter fra de fleste tyrkiske partiene i det tyrkiske Parlamentet, som nå støtter kravet om at Öcalan skal få legge fram sin fredsplan for Parlamentet.
Erdogans parti er nå i mindretall i Parlamentet, og på grunn av de voksende økonomiske problemene som Tyrkia påføres gjennom krigspolitikken til Erdogan, som ikke er samstemt med USAs og Europas støtte til en fredsløsning i Syria, er det en mulighet for at de må inngå kompromisser her og la Öcalan få snakke i parlamentet.
Å få i gang fredsprosessen i Tyrkia kan nå ikke skilles fra fredsprosessen i Syria, hvor Tyrkia, sammen med Israel, er de som til nå har tjent sterkest av de regionale maktene i Midtøsten på Assad-regimets fall.
Ved siden av at DEM fortsetter med nye møter mellom Öcalan og tyrkiske partiledere (de siste møtene finner du oppslag om på ANF her), har derfor DAANES støttet opp om Tribunalet i Brussel, hvor også representanter fra Europa og andre verdensdeler deltar.
På forespørsel fra Rødt til DEM og DAANES har de uttrykt ønske om at Rødt og andre solidariske partier i Norge, sammen med Solkurd Norge, deltar på Tribunalet i Brussel. KNK har også oppfordret oss om dette.
Solkurd støtter også et initiativ med å få representant fra advokatene til Öcalan til informasjonsmøter i Oslo i april.
Se ellers vårt oppslag nedenfor om støttemarkering i Oslo lørdag 25. januar kl 1400 ved Trafikanten/Jernbanetorget.
I den pressede situasjonen Erdogan har vært i siden valgnederlaget 31. mars forsøker han seg nok en gang på ett kupp. Han avsatte 3.juni den nyvalgte DEM ordføreren i Hakkari, Memet Saddik Akis, og innsatte den regjeringsutnevnte guvernøren i Hakkari, Ali Celik, som såkalt trustee (en som regjeringen kan stole på). Akis ble arrestert i Van og beskyldt for det vanlige: å være medlem av og drive propaganda for «en illegal organisasjon», dvs PKK. Han er foreløpig suspendert fremt til rettssaken mot han er avholdt.
Parlamentsmedlemmer fra DEM protesterer mot avsettelsen av Hakkari ordører Memet Saddik Akis
Etter sviende tap i lokalvalget 31.mai, hvor både Folkenes Likhets- og Demokratiparti (DEM), hvor kurderne spilte en avgjørende rolle, og hvor også det største opposisjonspartiet CHP påførte han sviende nederlag, svarte Erdogan med sine tradisjonelle mottiltak:
– avsette kurdiske ordførere som ble valgt.
– forfølgelse mot media og journalister som er kritiske til hans politikk
– straffetiltak, inkludert fengslinger av representanter for DEM.
Men forsøket på å skifte ut den nyvalgte ordføreren i provinsen Van, som ble valgt med overveldende flertall, ble slått tilbake. Også forsøket på å stenge ned mediakanaler som Sterk og Medya Haber TV, pluss fengsling av flere journalister både i Tyrkia og i Belgia mislyktes.
Erdogan fulgte imidlertid da opp med de drakoniske dommene mot de første HDP-lederne Selahattin Demirtas og Figen Yuksekdag (på hhv 42 og 30 år) gjennom den såkalte Kobani-prosesessen, hvor også 11 andre tidligere HDP tillitsvalgte fikk lange fengselstraffer. Disse er anket, og det forventes en reaksjon fra Europarådets øverste domstol EutHR, siden domstolen tidligere allerede flere ganger hadde pålagt å løslate både Demirtas og Yuksekdag.
Ledelsen i DEM har innkalt til ekstraordinært møte for å slå tilbake dette nye framstøtet fra Erdogan. De utenrikspolitiske medlederne i DEM, Ebru Günay og Berdak Öztürk har bedt om at alle demokratiske organisasjoner og institusjoner i Europa også blir med for å forsvare DEM og forsvare den politiske viljen til folkene i Hakkari, som valget Saddik Akis som ordfører med stort flertall.
Solidaritet med Kurdistan oppfordrer både norske sentrale myndigheter og representanter fra kommuner i Norge til å protestere overfor regjeringen i Ankara og sende solidaritetserklæringer via DEMs Europa representanter i Brussel. Norsk UD bør også be EUtHR om igjen å reagere på Erdogans brudd på konvensjoner som Tyrkia har undertegnet.
Oslo, 05.juni 2024,
Solidaritet med Kurdistan Norge,
Jila Hassanpour og Truls Strand Offerdal, medledere.
Solidaritet med Kurdistan 