Historisk møte: Tyrkiske myndigheter i dialog med kurdiske ledere
Etter to historiske møter med Abdullah Öcalan i Imrali-fengselet har en høytstående delegasjon fra det tyrkiske DEM-partiet (Folkenes Likhet- og Demokrati parti) gjennomført viktige samtaler med sentrale kurdiske ledere i Bashur (Nord-Irak).
DEM-partiets Imrali-delegasjon, som har overbrakt Öcalans budskap til myndighetene i Kurdistan-regionen i Irak, holdt en pressekonferanse etter sitt møte med Nechirvan Barzani.
Pressekonferansen markerte avslutningen på den viktige diplomatiske rundreisen i Kurdistan-regionen, hvor delegasjonen har hatt samtaler med sentrale politiske ledere. Møtene representerer et betydningsfullt skritt i den pågående dialogen om det kurdiske spørsmålet, hvor delegasjonen har understreket viktigheten av kurdisk deltakelse i den videre prosessen.
Masoud Barzani, president for Det kurdiske demokratiske parti (KDP), og Nechirvan Barzani, president for Kurdistan-regionen, har begge uttrykt støtte til en ny fredsprosess. Dette markerer en betydningsfull utvikling i det langvarige kurdiske spørsmålet.
«Resultatene av disse samtalene vil være viktige for fremtiden ikke bare for kurderne, men også for alle folkene i Midtøsten,» uttalte delegasjonens talsperson Keskin Bayindir etter møtene i Hewlêr (Erbil).
Delegasjonen, som inkluderer fremtredende politikere som Pervin Buldan og parlamentsmedlemmer fra DEM-partiet, har fått i oppdrag å overbringe Öcalans budskap om en ny tilnærming til konflikten. Målet er å flytte det kurdiske spørsmålet fra konflikt til politisk dialog.
Masoud Barzani har gjennom sitt pressekontor bekreftet at han vil støtte den nye prosessen aktivt. Delegasjonen fortsetter nå sine samtaler i Sulaymaniyah, der møter med Bafel og Qubat Talabani står på agendaen.
Initiativet sees som et betydningsfullt skritt mot en mulig fredsløsning i regionen, der kurdiske aktører spiller en sentral rolle i forhandlingene.
Tyrkia har etablert sterke forbindelser til jihadistledelsen i Damaskus og fortsetter sin militære offensiv mot det kurdisk-dominerte Syrias demokratiske styrker (SDF) i Nord-Syria. Ankara og Hayat Tahrir ash-Sham (HTS) er enige om å knuse Rojava-modellen for et føderalt Syria. SDF nekter derfor å innordne seg i en jihadistisk regjeringshær under HTS-kommando.
Tyrkia tar mål av seg å kontrollere Syria. Salih Muslim, tidligere leder for det syrisk-kurdiske Demokratisk forbundsparti (Partiya Yekîtiya Demokrat, PYD) og nå medlem av presidentrådet, er tydelig i sin konklusjon.
Intet land har tilsynelatende større innflytelse i Damaskus enn Tyrkia etter at Organisasjonen for Levantens frigjøring (Hayat Tahrir ash-Sham, HTS) rykket inn i den syriske hovedstaden og drev president Bashar al-Assad i eksil til Moskva. Det markerte slutten på 54 år med familiedynastiet – eller 61 år med det sekulære og opprinnelig pan-arabiske sosialpartiet Ba’ath.
Det råder liten tvil om at Tyrkia fortsatte å bygge opp jihadistgruppene som hadde søkt tilflukt i provinsen Idlib etter å ha blitt drevet ut av byene i vest av Assad-regimets arabiske hær (SAA, Jaysh al-Arabi as-Suri), med intens flystøtte fra Russland og bakkestyrker fra Hizbollah og Irans revolusjonsgarde (Sepah-e Pasdaran-e Enqelab-e Eslamī, Den islamske revolusjonens vokterstyrke) og utenlandske sjiamuslimske militser under dens kommando.
Siden kvelden 23. oktober 2024 har Tyrkia bombet Kurdistan-regionen i Irak, Şengal og Nord-Syria, også med droner. Minst et dusin sivile er drept og dusinvis skadet. Angrepene har rettet seg mot sivil infrastruktur, inkludert kornsiloer, et helsesenter og kraftverk.
Appell ved markeringen til Kurdisk demokratisk Samfunnssenter og Ung Kurd på Jernbanetorget 12. oktober 2024
Av: Arnljot Ask, Arbeidsutvalget i Solidaritet med Kurdistan
– At vignetten for denne markeringen kobler «frihet for Öcalan» sammen med «Fred i Kurdistan» er viktig å understreke! Da Ocalan er den som kan åpne for nye fredsforhandlinger igjen om han får anledning til det. At han får ta opp igjen den virksomheten han starta allerede i 1993, da han la fram forslag om våpenhvile og forhandlinger 17.mars dette året, foran Newroz feiringen. Midt under borgerkrigstilstanden som rådde over hele 1990-tallet, etter at Tyrkia igjen intensiverte angrep på kurdiske byer og landsbyer fra 1991 av.
Den tyrkiske regjeringen avviste både dette forslaget, og lignende forslag som kom årlig i denne perioden, hvor rundt 4000 byer og landsbyer ble rasert og hundretusener ble drevet på flukt inn til storbyene, som Amed, som svulmet opp med store flyktningeslummer.
Bare daværende president Turgut Özal (1989-93) var åpen for forhandlinger, men han døde under uavklarte omstendigheter 17.april. (Ennå uklart om det hadde tilknytning til rykter om nytt militærkupp rundt denne tiden).
Det er viktig å trekke fram denne perioden som bakgrunn for den internasjonale konspirasjonen som startet 9.oktober 1998 med utvisningen av Ocalan fra Syria, og som fortsatt vedvarer.
Öcalan dro da til Europa, hvor han uten hellprøvde å følge opp fredsforhandlinger. Først fra Italia, så Moskva og Hellas (vi prøvde også å få han hit til Norge), før han ble han overført til den greske ambassaden i Kenya. Daværende statsminister i Italia, D’Alema, avslørte nå i 2024 at han fikk beskjed om å utlevere Öcalan til Tyrkia da han først kom til Roma i oktober 1998 og søkte om asyl der. Også Russland fulgte opp dette komplottet ved å nekte han opphold der.
I Nairobi ble han så 15.februar 1999 kidnappa av tyrkiske sikkerhetsmyndigheter i samarbeid med CIA og flere, og ført til Tyrkia. Først dømt til døden, som så ble omgjort til livsvarig fengselsstraff på fangeøya Imrali i Marmarahavet.(Den som vil se flere detaljer i konspirasjonsprosessen mot Ocalan fram til i dag kan finne de bl.a. i en artikkel på ANF 9.oktober 2024. Isolatet på Imrali klassifiseres som terrorhandling i henhold til internasjonale rettsregler).
Den eneste anledningen hvor Öcalan i denne perioden har fått anledning til å følge opp sine fredsutspill, var i 2008- 2011, hvor han medvirka til forhandlingene mellom Tyrkias Sikkerhetsmyndigheter og PKK som pågikk i Oslo disse årene. Men da HDP seilte opp til å kunne utfordre Erdogan ved valgene sommeren 2015, ble Erdogan-regjeringens kontakt med HDP avslutta 5.april dette året. Fra høsten 2015 av har det så vært en isfront og en sammenhengende, omfattende total krig som er ført mot kurderne både i Tyrkia og nabolandene Irak og Syria, flettet sammen med Erdogans plan om et Stor Tyrkia som innebærer å innlemme områdene fra det osmanske sultanatets storhetstid.
Det siste året har det vært en voksende oppslutning om kravet om løslatelse av Öcalan, siden en ny kampanje ble lansert i fjor 9.oktober på 25 årsdagen for komplottet.Flere titalls Fredspris– vinnere har signert. Europarådets domstol for Menneskerettigheter (ECHR) har flere ganger bedt om løslatelse av andre kurdiske ledere som har sittet fengslet i opp til 10 år uten endelig domsavsigelser for det de er tiltalt for. På Ministerrådsmøtet i Europarådet sist september i år, ble Tyrkia gitt ett års frist, til neste møte i Rådet, med å effektuere påleggene.
Den tyrkiske Menneskerettighetsorganisasjonen IHD la i begynnelsen av oktober fram en rapport om Erdogans overgrep de 22 årene han har sittet med makten i Tyrkia, hvor mer enn 200 000 opposisjonelle er fengslet og 80 000 er torturert mens de har vært i fengsel eller i varetekt.
De ødeleggende krigene som Erdogan fører mot kurderne og nabolandene, sammen med Israels terrorkrig mot Palestina, Libanon og i Syria, rammer hele regionen og skaper død og fordervelser. Det berører også hele Europa og gjør oss ansvarlig til å være med i motstandsfronten. På den felles euroepiske venstrekonferansen, European Forum, i Budapest 8-10. november, er temaet «Midtøsten og Europas ansvar» satt opp på dagsorden, hvor DEM på vegne av kurderne også vil synligjøre den kurdiske frigjøringskampen og hvilke utfordringer de har til progressive krefter i Europa, sammen med representanter for Palestina, bevegelsen for et fritt Kypros osv. Kravet om
Frihet for Ocalan! og Fred i Kurdistan vil også være tilstede der!
Samtidig vil vi intensivere våre anstrengelser her i Norge, også ovenfor norske mydigheter!
Arnljot Ask, landsstyremedlem Solidaritet med Kurdistan.
Solidaritet med Kurdistan sendte dette som et åpent brevet til UD 24.05.24
Norske myndigheter må reagere overfor Tyrkia på den skandaløse domsavsigelsen i Kobane rettssaken som ble forkynt 16.mai i Ankaras 22.High Criminal Court, hvor ledere og tillitspersoner i Folkenes Demokratiske Parti (HDP) ble idømt bort i mot livslange fengselsstrafer.
Medlederne av HDP, Selahattin Demirtas og Figen Yűksekdağ, ble dømt til henholdsvis 42 år og 30 år i fengsel. 11 av de til sammen 18 personene som har sittet fengslet i opptil 7 år også fikk lange straffer. Som Demirtaş uttalte fikk han denne dommen på grunn av sine ord som politiker. Både han og de andre som også var anklaget for å deltatt i, eller vært ansvarlige for voldshandlinger, ble frikjent på dette anklagepunktet.
Kobane-saken hadde utgangspunkt i politiske solidaritetsmarkeringer med kampen mot IS i Kobane i 2014, hvor de fleste av de 108 anklagende ble beskyldt for å undergrave enheten og integriteten i den tyrkiske staten, i tillegg til ulike andre anklagepunkter som i hovedsak dreide seg om politiske forhold. Rettssaken ble åpnet i oktober 2016, og HDP-lederne Selahattin Demirtaş og Figen Yuksekdag har sittet fengslet siden november 2016.
Domsavsigelsen nå må også sees som en fortsettelse av regimets standhaftige forfølgelse av kurderne og som en hevn mot at regimet tapte det nettopp avholdte lokalvalget. Som en av advoktene til Demirtas, Sezin Önoy, uttalte: Regimets intoleranse både mot det kurdiske folket, arbeidere og andre som uttrykker motstand mot regimets politikk, uttrykkes gjennom prosesser som Kobani-saken og Gezi-saken. Han varslet at saken sjølsagt ikke var slutt med dette. Foruten at dommen blir anket, måtte en også være forberedt på at det ville komme flere lignende saker.
Denne rettssaken har allerede vakt internasjonal oppsikt. Europarådets Menneskerettighetsdomstol (EctHR) har tidligere flere ganger påtalt bruddene på konvensjoner Tyrkia er forpliktet av, og krevd at de to HDP lederne skulle frigis. Det forventes at de vil forfølge denne domsavsigelsen. Offisielle representanter fra flere europeiske land har allerede uttalt seg.
Norges utenriksledelse bør også markere seg, både overfor Tyrkias ambassade i Norge og sine kolleger i Ankara. Solidaritetsorganisasjoner og politiske organisasjoner må vise sin støtte til Folkenes Likhets- og Demokrati Parti (DEM) i den kampen de fortsatt må føre i Tyrkia.
Oslo, 24.05 2024
Solidaritet med Kurdistan, Norge
Jila Hassanpour og Truls Strand Offerdal, medledere
I den pressede situasjonen Erdogan har vært i siden valgnederlaget 31. mars forsøker han seg nok en gang på ett kupp. Han avsatte 3.juni den nyvalgte DEM ordføreren i Hakkari, Memet Saddik Akis, og innsatte den regjeringsutnevnte guvernøren i Hakkari, Ali Celik, som såkalt trustee (en som regjeringen kan stole på). Akis ble arrestert i Van og beskyldt for det vanlige: å være medlem av og drive propaganda for «en illegal organisasjon», dvs PKK. Han er foreløpig suspendert fremt til rettssaken mot han er avholdt.
Parlamentsmedlemmer fra DEM protesterer mot avsettelsen av Hakkari ordører Memet Saddik Akis
Etter sviende tap i lokalvalget 31.mai, hvor både Folkenes Likhets- og Demokratiparti (DEM), hvor kurderne spilte en avgjørende rolle, og hvor også det største opposisjonspartiet CHP påførte han sviende nederlag, svarte Erdogan med sine tradisjonelle mottiltak:
– avsette kurdiske ordførere som ble valgt.
– forfølgelse mot media og journalister som er kritiske til hans politikk
– straffetiltak, inkludert fengslinger av representanter for DEM.
Men forsøket på å skifte ut den nyvalgte ordføreren i provinsen Van, som ble valgt med overveldende flertall, ble slått tilbake. Også forsøket på å stenge ned mediakanaler som Sterk og Medya Haber TV, pluss fengsling av flere journalister både i Tyrkia og i Belgia mislyktes.
Erdogan fulgte imidlertid da opp med de drakoniske dommene mot de første HDP-lederne Selahattin Demirtas og Figen Yuksekdag (på hhv 42 og 30 år) gjennom den såkalte Kobani-prosesessen, hvor også 11 andre tidligere HDP tillitsvalgte fikk lange fengselstraffer. Disse er anket, og det forventes en reaksjon fra Europarådets øverste domstol EutHR, siden domstolen tidligere allerede flere ganger hadde pålagt å løslate både Demirtas og Yuksekdag.
Ledelsen i DEM har innkalt til ekstraordinært møte for å slå tilbake dette nye framstøtet fra Erdogan. De utenrikspolitiske medlederne i DEM, Ebru Günay og Berdak Öztürk har bedt om at alle demokratiske organisasjoner og institusjoner i Europa også blir med for å forsvare DEM og forsvare den politiske viljen til folkene i Hakkari, som valget Saddik Akis som ordfører med stort flertall.
Solidaritet med Kurdistan oppfordrer både norske sentrale myndigheter og representanter fra kommuner i Norge til å protestere overfor regjeringen i Ankara og sende solidaritetserklæringer via DEMs Europa representanter i Brussel. Norsk UD bør også be EUtHR om igjen å reagere på Erdogans brudd på konvensjoner som Tyrkia har undertegnet.
Oslo, 05.juni 2024,
Solidaritet med Kurdistan Norge,
Jila Hassanpour og Truls Strand Offerdal, medledere.
Vil du være valgobservatør for Folkenes Likhets og Demokrati Parti (DEM) og delta i gruppen Solkurd vil sende?
Av Arnljot Ask, Landstyremedlem og medlem av arbeidsutvalget i Solkurd
Etter diskusjoner i HDP, det partiet som stilte til valg i lokalvalgene i 2019 og YESIL SOL, det rødgrønne partiet som stilte lister i de nasjonale valgene våren 2023, ble det enighet om at valgalliansen fra de nasjonale valgene fortsetter samarbeidet under navnet Folkenes Likhets og Demokrati Parti (HEDEP). Men da den tyrkiske konstitusjonsdomstolen varslet at dette kunne bli forbudt, siden listesymbolet lignet for mye på et tidligere forbudt parti, HADEP, ble listenavn og symbol endret til DEM, mens det fulle navnet på partiet ble beholdt. Framhevingen av folkenes likhet i partinavnet er for å understreke at det er er parti både for kurdere, tyrkere og andre nasjonale minoriteter i den tyrkiske republikken.
Nominasjonsprosesen for DEM er nå i full gang i hele Tyrkia, slik vi også meldte i nyhetsbrevet for januar. For å unngå tap av stemmer som skjedde under presidentvalget, hvor mange kurdere ikke ville stemme på CHPs leder pga deres tyrkisk sjåvinistiske politikk overfor kurdere og andre minoriteter, stiller nå DEM egne lister og ordførerkandidater også i Istanbul og de fleste steder i det vestlige Tyrkia. Sjøl om Kilicdaroglu ble kastet på kongressen til CHP i november 2023, er ikke tilliten til den nye lederen Özgur Özel større. (Faktisk fremmet Kilicdaroglu forslag om å løslate HDP-lederne Demirtas og Yuksedag fra fengslet før han ble kastet). Dette kan føre til at de ikke klarer å kaste Erdogans ordførerkandidater i byer som Istanbul og Ankara, sjøl om meningsmålinger nå tyder på at valgteknisk samarbeid kan gi CHP ordførerne der allikevel pga framganger for DEM og CHP. De legger mere vekt på de strategiske gevinstene ved å still egne lister og bygge opp sine velgergrunnlag også der.
Ellers fortsetter regimets trakassering av DEM kandidater, inkludert deres parlamentsmedlemmer. Derfor gjennomfører DEM 19-21 februar en kampanje med deltakelse av parlamentarikere fra Europa. De besøker også provinsen hvor kurderlederen Öcalan har vært isolert på øya Imrali nå i over 25 år. For å vende søkelyset mot regimets utstrakte bruk av fengslinger av politiske motstandere. Fra Norge er Rødt, og kanskje SV, representert der, og MDG sender solidaritetshilsen.
Tusentalls DEM- og tidligere HDP-tillitsvalgte er arrestert de siste årene, og av de 67 ordførerne som HDP fikk i valgene i 2019 ble 59 avsatt og erstattet av regimeutpekte folk. Flertallet av dem har også vært fengslet i flere år.
Å overvære valgene og rapportere til omverdenen, spesielt til Europa, har vært viktig for kurderne helt siden de stilte til valg i 1991. Representanter fra Solkurd, og tidligere solidariske partier og Kurdernes Venner,har fra 1990-tallet av vært valgobservatører for de 6 tidligere partiene som suksessivt har blitt forbudt. Solkurd vil følge opp denne tradisjonen også nå, med egen gruppe av observatører, forhåpentligvis sammen med flere også fra Norge.
Avreisa fra Norge vil være fredag 29.mars. Sannsynligvis til Amed (Diyarbakir), hvor det dagen etter blir orienteringsmøte og videretransport til stedene vi skal være observatører. Hjemreisa vil være mandag 1.april (2.påskedag), med ankomst Oslo om kvelden. De som ønsker det kan sikkert få forlenget oppholdet en dag.
Siden vi må registrere navn og titler på observatørene til DEM senest 15.mars, ber vi om at dette sendes til oss via solidaritetmedkurdistan@gmail.com – innen 10.mars.
Har dere ønske om å være observatør på annet sted, innen rimelig avstand fra Diyarbakir, oppgir dere også dette.
Styret vil peke ut en ansvarlig for gruppen, og arrangere informasjonsmøte før avreise.
Medlemmer med lav inntekt kan søke om bistand til reiseutgifter fra Solkurd
I snart 5 måneder har vi, og resten av verden, fått et pågående folkemord inn i stua vår, inn på mobilene og på de andre skjermene våre. Israels, britenes, og før dem sionistiske innvandreres nå meir enn et hundre år lange krig mot det palestinske folket. Det ligner meir og meir på et nytt Holcaust, denne gang i Midtøsten – Gaza og Vestbredden. Millioner trues av fordriving, død og lemlestelse. De var ikke «siviliserte og reine» nok til å bli borgere i sionistenes «nye hjemland» i Palestina. Nå er de terrorister og Hamas, alle som en, fra nyfødte til oldinger. De er «menneskelige dyr», en trussel mot sionistenes apartheid-stat, og skal elimineres. Nord-Amerikas og Europas uforbeholdne støtte gjør dette mulig for Israel. Vår egen regjering intet unntak. Kun forsiktig verbal kritikk kan høres, mens drapene fortsetter. Stortingets flertall venter nå på «det rette øyeblikket» for å kunne anerkjenne en palestinsk stat. Det vi et øyeblikk trudde var anerkjennelse av gjeldende folkerett: støtte til (Ukrainas) motstandskamp mot invasjon, okkupasjon og drap på sivile gjelder ikke lenger – eller: gjelder ikke dersom det er «en av våre» som er forbryteren. Vår og Vestens dobbeltmoral er nå synlig for heile verden. Og «frikjenner» samtidig andre av «våre venner», om de skulle finne på det samme.
Og noen av dem er jo allerede i full gang. Også Tyrkias krig mot kurderne hadde i 2023 pågått i 100 år. I den siste fredskonferansen etter 1.Verdenskrig, Lausanne 1923, solgte datidas største imperialiststater ut (briter, franskmenn og nord-amerikanere) et pågående folkemord på Anatolias «minoriteter, armenere, grekere og kurdere». De var de «ureine og fremmede» i det nye Tyrkia. Prisen Vesten betalte var anerkjenning av et halvfascistisk og rasistisk Tyrkia. Slik fikk de/(vi) kontrollen over olja i Mosul og Kirkuk, vesentlig for utviklinga av imperialismen det siste hundreåret. Samtidig blei datidas FN, det nystifta Folkeforbundets forsøk på demokratibygging og beskyttelse av minoriteter effektivt torpedert. Det nye Tyrkia skulle snart vise seg å bli modellen for fascister og nazister i Europa. Med Mussolini, Franco og Hitler og Holocaust som endestasjon.
Eller, blei det kanskje ikke endestasjonen? Det sies at historia ikke gjentar seg, men …… Stortinget vårt gjorde ellers et anna vedtak siste uka: de avviste forslag om å anerkjenne massakren av Jessidiene i 2014 som folkemord.
Israels folkemord i Palestina er massivt og utfolder seg straffritt. De menneskelige lidelsene er katastrofale og utålelige. Våre ledere er medansvarlige! Tyrkias krig mot kurderne pågår nå i skyggen av Gaza, og omfanget er et annet – foreløpig! Men innhold og målsetting er den samme: etnisk fordriving, assimilering og drap på «de andre» – trusselen mot Erdogans rasistiske statsprosjekt – Sultanatet
Av Kaja Yngsdal, Kommunestyrerepresentant SV for Øvre Eiker kommune – Hillerenkaja@su.no
Humanitære organisasjoner i Nordøst-Syria rapporterer om en sterk økning av tyrkiske angrep rettet mot kritisk sivil infrastruktur og andre sivile mål mot den selvstyrte regionen Rojava i Nordøst-Syria siden oktober 2023. Siden 12. januar har tyrkiske styresmakter intensivert angrepene. Hvorfor er det ingen som fordømmer angrepene? Og hvorfor leser man ikke om det i nyhetene?
Den tyrkiske staten ser på selvstyret til kurderne, som grenser til Tyrkia i nord, som en trussel. Helt siden Rojava ble offisielt grunnlagt i 2016, har Tyrkia angrepet selvstyret og okkupert mindre områder.
Siden 2016 har det vært gjentatte store offensiver fra den tyrkiske hæren, som ofte bruker droner og fly for å bombe sivile mål. Tyrkias handlinger utgjør brudd på folkeretten. Men verden ser ikke ut til å bry seg.
Den humanitære situasjonen for befolkningen i Rojava er svært alvorlig. Etter at Tyrkia har gått til angrep på sju viktige strømstasjoner har 2 millioner mennesker mistet tilgang til strøm og vann. Sykehus og helsetjenester ble også truffet i angrepene og det vil ha langvarige konsekvenser for folks tilgang til helsehjelp. Angrepene har også rammet et fengsel med cirka 4000 IS soldater og det blir advart om at angrepene er til fordel for IS.
Tyrkia er en NATO alliert, men svært få NATO land ser ut til å bry seg om at deres NATO allierte dreper kurdere. Andre land ser heller ikke ut til å fordømme Tyrkias angrep. Dette er langt ifra første gang Erdogan og Tyrkia begår menneskerettighetsbrudd mot den kurdiske befolkningen. Erdogan har i mange år bedrevet diskriminering og folkerettsbrudd mot kurdere, dette skjer via bruken av kjemiske våpen og andre angrep. Og la oss ikke glemme at Tyrkia krevde at Sverige utleverte kurdere som betingelse for deres NATO-medlemskap.
SVs utenrikspolitiske talsperson Ingrid Fiskaa utfordret nylig utenriksministeren på om han vil fordømme angrepene på Rojava og kreve at Tyrkia stanser disse. Utenriksministeren sitt svar var at Norge forventer at Tyrkia respekterer folkeretten og at de unngår bruk av makt som rammer sivile og infrastruktur. Likevel sa ikke utenriksministeren at han ville fordømme angrepene eller kreve at Tyrkia stanset dem. Å respektere folkeretten burde også innebære å tørre å holde dem som bryter den ansvarlig.
Hvorfor lar man Erdogan holde på med folkerettsbrudd i stillhet? Når vi lukker øynene, hvilke konsekvenser vil det ha for folkerettens legitimitet?
Solidaritet med Kurdistan 