Kategoriarkiv: Irak

Erling Folkvord i internasjonal delegasjon i Irak krever tyrkisk tilbaketrekking

Postet den av

Nyhetsbyrået ANF offentliggjorde denne uttalelsen.

En uoffisiell norsk oversettelse følger her:

Den internasjonale delegasjonen for fred og frihet i Kurdistan lagde en uttalelse om den regionale regjeringen i Kurdistan, som forhindret delegasjonen fra å ha samtaler med de fleste politiske aktører i Sør-Kurdistan, nå under den pågående tyrkiske invasjonen.

Erling Folkvord sittende nestlengst til høyre i rad to

Uttalelsen utgitt på søndag sier blant annet:

“Vi, som er en delegasjon fra hele Europa, har kommet til Kurdistan med sikte på fred og frihet. Politikere, akademikere, menneskerettighetsaktivister, faglige tillitsvalgte, journalister, feminister og økologer fra over 14 land ønsket å få konkrete inntrykk av situasjonen og stå opp for en avslutning krigen og ødeleggelsene. Vi 150 ønsket å etablere en dialog med parlamentsmedlemmer til alle partier og besøke ikke-statlige organisasjoner for å bidra til en dialog mellom de forskjellige kurdiske politiske aktørene.

Invasjonen til det tyrkiske militæret er et åpent brudd på folkeretten, og er uakseptabelt. Vi blir triste når vi er vitne til at det internasjonale samfunnet av stater forblir tause og passive når det gjelder denne saken, og ikke foretar noe som helst for å insistere på at Tyrkia overholder internasjonale regler og menneskerettighetslover.

Den kurdiske regionale regjeringen forhindret delegasjonen fra å etablere dialoger med de fleste politiske aktørene i Sør-Kurdistan. Organisasjoner vi hadde planlagt å besøke ble skremt til å trekke seg fra møtene med oss. En stor del av delegasjonen kunne ikke ankomme Kurdistan. 25 personer har hittil enten blitt deportert, eller er i ferd med å bli det. Videre ble minst 27 personer holdt på Düsseldorf flyplass i Tyskland og forhindret fra å reise til Kurdistan.

Vi er rasende over den ulovlige deportasjonene av våre internasjonale venner, som ble utført av den kurdiske regionale regjeringen, og reiseforbudene med begrunnelsen at disse menneskene «så ut til å være politiske» uten noe klart juridisk grunnlag. Fri mediedekning og engasjement fra det sivile samfunn er komponenter i ethvert ekte demokrati, og det er ingen legitim grunn til denne undertrykkelsen vi står overfor.

For å støtte fred har vi ikke spart på noe og vi har blitt ønsket velkommen i Sør-Kurdistan. Vi har tatt turer for å se kulturelle, religiøse og historiske steder og vi har blitt invitert til en åpen samtale med Baba Șeix, den høyeste religiøse representanten for Jesidi-samfunnet. I jesidi-flyktningleiren Șarya, som måtte lide på grunn av en stor brann for omtrent en uke siden, snakket vi med folk som er særlig berørt av krigen, fordrivelsen og ødeleggelsen. Vennskapet og gjestfriheten som vi opplevde fra folkene som bor her, varmer hjertene våre og motiverer oss enda mer til å jobbe mot våre mål. Vi er her for å være solidariske med det kurdiske folket, og med alle etniske og religiøse grupper i Kurdistan.

Vi er internasjonalister, og vi representerer ingen kurdiske partier eller spesifikke politiske bevegelser. Vi står mot koloniseringen av Kurdistan av eksterne stater. Vi er ikke her for å gå imot noen kurdiske partier. Tvert imot, vi ønsker å støtte en dialog mellom alle de forskjellige synspunktene. Det handler ikke om et kurdisk problem, men aggresjon fra den tyrkiske staten og det tyrkiske militæret, rettet mot lokalbefolkningen og økosystemene i de kurdiske regionene. Denne situasjonen er en felle; skaper problemer mellom kurderne, med et bekymringsfull potensiale for en eskalering til væpnet konflikt, som vil true fred og framtida for hele Midt-Østen.

Vi ønsker å advare alle kurderne om dette, og ber om at det etableres kontinuerlig dialog. En politisk løsning må bli funnet, og det er nødvendig å stå sammen mot eksterne trusler. Derfor er våre krav:

  1. Alle som ønsket å delta i delegasjonen som ble avvist, arrestert eller deportert på en av flyplassene, skal settes fri og få tillatelse til å bli med resten av delegasjonen.
  2. Alle kurdiske politiske aktører bør gjenoppta gjensidig dialog.
  3. Vi ber alle internasjonale humanitære organisasjoner og politiske institusjoner om å støtte en fredelig løsning. Den tyrkiske statens militære styrker må umiddelbart trekke seg ut av hele regionen.

Kurderne har fjellene, men i dag har de også venner. Alle kurdernes venner bes om å reise seg, spre budskapet og bidra til fredsprosessen, slik at vi alle bidrar i det rettferdige solidariske arbeidet. ”

Dette er også med i historiefortellingen om jesidiene

Postet den av

Da Shengal (Sinjar) ble angrepet av IS i 2014 snudde hele verden ryggen til jesidiene. Med ett unntak: PKK (Kurdistans arbeiderparti) lagde en humanitær korridor for å redde de som hadde rømt til fjellet og kjempet mot IS. De reddet flere tusen liv. PKK og YPG (Folkenes forsvarsenheter) kjemper fortsatt mot IS. Når et område blir frigjort, blir også kvinnene som var bortført frigjort. Kvinnene har stått fremst i barrikadene i kampen mot IS. «Vi gjør det for våre søstre» sier de. Verdenssamfunnet har tatt den delen av sannheten ut av historiefortellingen.

Det er ikke tilfeldig. PKK ble satt på terrorlista til EU etter avtale mellom Tyrkia og EU; en politisk handling som ligner det Nelson Mandelas parti ble utsatt for helt fram til 2008 av USA.

En dom fra EU-domstolen november slår fast at terrorlistinga av PKK i perioden 2014-2017 var ugyldig. Prosessen holder ikke den standard for rettssikkerhet som kreves for den type beslutninger som listeføring innebærer, og domstolen kunne ikke se at det var fremlagt noen holdbar grunn til å fortsette å listeføre PKK. Det framkommer også i dommen at PKK har en positiv rolle i Midtøsten, spesielt med tanke på den tydelige bruken av forhandlinger og skritt i retning av fredelig løsning, og ikke minst kampen mot IS.

Den ene delen av sannheten som vi ikke hører om er at det var PKK som sto opp for jesidiene da hele verden så bort. Det andre vi ikke hører om er at Tyrkia har angrepet Nadias Murads hjemby i år. I august skrev hun på Twitter: «Sinjar fortsetter å være en krigssone. Hvordan kan jesidiene reise seg etter dette folkemordet eller dra hjem igjen!». Norge må støtte jesidiene i Shengal i gjenoppbyggingen av området, og repatrieringen av flyktningene som ennå holdes tilbake i leirene.

Da Murad talte var det mange som fikk tårer i øya, inkludert ministere. Men det nytter ikke å felle tårer for grusomhetene som jesidiene blir utsatt for når politikken de fører ikke skaper rettferdighet eller fred, tvert imot. Norge selger fortsatt våpen til Tyrkia som angrep Nadia Murads hjemby. De ministerne som ble rørt av talen hennes må spørre seg; kan norske våpen ha blitt brukt mot yezidiene?

Det bodde mange jesidier i Afrin. De ble også angrepet av Tyrkia og deres allierte jihadister. Da Rødt stilte forslag om humanitær hjelp til befolkningen fra Afrin, stemte samtlige regjeringspartier, Ap og Sp mot forslaget. Tyrkia okkuperer fortsatt Afrin. Norge er alliert med Tyrkia, og forslaget vårt om å slutte å selge våpen til Tyrkia ble nedstemt av de samme partiene. Nå når vår oppmerksomhet er rettet mot folkemordet på jesidiene, må dette også med i fortellingen.

Årets fredspris er svært viktig. Begge fredsprisvinnerne har lagt inn mye innsats for å belyse og jobbe mot seksualisert vold og voldtekt i krig. Kampen for fred og kvinnefrigjøring livsviktig.

Av Seher Aydar, styremedlem i Solidaritet med Kurdistan

En forkortet versjon publisert i 14.12.2018.

Nytt fra SolKurd sin tur til Bashur

Postet den av

Rapport fra delegasjonsreisen til Bashur (Nord-Irak) dag 3 og 4

 

 

På den andre dagen reiste vi til flyktningleiren Bajit Kandala nord for Dohuk, like ved den syriske grensa. Underveis besøkte vi Dohuk-provinsens kontor for flyktningeleirene. Der vi fikk vite at det  har vært hele 27 slike leire med tilsammen 700 tusen flyktninger, de fleste internt fordrevne fra Irak. Nå er dette redusert til «bare»  580 000 i 21 leire. Flere hundre tusen  av disse er yezidier fra Shingalområdet, som har levd i leirene siden  IS angrep dem i august 2014.

 

Dr Neeman Ghafouri  som hadde vært med oss fra Arbil, var vår vert i  Bajit Kandal som består av to leire delt av en travel motorvei. Det bor tilsammen over 10000 yezidier bare i disse to leirene.  Det er ikke realistisk å vend tilbake ti Shingal som fortsatt ligger i ruiner, og der ulike væpnede fraksjoner dessuten stride om kontrollen. Mange av yezidiene ønsker seg derfor heller til Europa eller Amerika. Behovet for hjelp til befolkningen i leiren er derfor meget stort, det er skoler men de  mangler både kvalifiserte lærere og nødvendig materiell. Etter fire år har leiren fått et semi-permanent preg, og mange av beboerne mangler håp for en bedre framtid.

 

Dag 4 begynte med et besøkt hos ministerne for høyere utdanning og forskning. Deretter kjørte vi til byen Koya, og besøkte universitetet der.

 

Videre gikk ferden til det iranske kurdiske partiet KDP-i, som i september hadde blitt rammet av et iransk rakettangrep som drepte 13 mennesker. Vi ble mottatt av partiledelsen som diskuterte den  politiske situasjonen med oss og viste oss skadene fra rakettangrepet.

Skrevet av Jan Vindheim Bojer.
Foto: Ashna Sablagi