I tillegg til de ukentlige demonstrasjonene, hver lørdag i Oslo forberedes det demonstrasjon i Stockholm.
En gruppe kurdiske kvinner som bor i ulike europeiske land, har tatt initiativet til en stor støttemarkering i Stockholm den 27.11.22.
Alle frihetsforkjempere, uansett kjønn og bakgrunn er ønsket velkomne til å bli med på markeringen.
Håper at det er flere fra Norge som kan ta turen til Stockholm denne dagen.
Foreningen “Dugnad for menneskerettigheter” som ble etablert i 2020 utgir en månedsbulletin med informasjon om Tyrkia. Her er siste nummer:
Tyrkiabulletin for Oktober 2022.
Dette er en bulletin om tyrkiske forhold sendt ut en gang i måneden siden januar 2020.Den starter nå opp igjen etter noen måneders stans. Ganime Yavaş som har utdannelse fra Tyrkia i radio, TV og kino er ny medarbeider fra august av. Vi ønsker henne velkommen! Fra januar 2021 av har bulletinen vært tilknyttet medlemsorganisasjonen «Dugnad for menneskerettigheter» (www.dufmr.no). Bulletinen dekker et utvalg nyheter med linker og med særlig vekt på menneskerettigheter, men også med informasjon om utvalgte politiske hendelser og forsøk på en oppsummering av noen trender, evt. fremleggelse av fakta som ikke er kommet frem i de store mediene. Dersom du ikke vil motta bulletinen, gi beskjed til Ragnar Næss på rnpost@online.no.
Innhold
211 forfattere har protestert mot Tyrkias nye lov mot «desinformasjon». 2
Syriske flyktninger som vil krysse grensen til Hellas stanses. 2
Etter Erdoğans hatefulle tale brenner tyrkiske barn greske flagg. 2
Erdoğan med nye angrep på journalister. 3
Gresk politi melder at syriske flyktninger som ville krysse grensen til Hellas ble kledd nakne. 3
Barnearbeidere brukt i plastresirkulering. 3
Støtter Tyrkia en tidligere gren av Al-Qaida i Syria?. 3
Tyrkia arresterer en rekke kurdiske journalister 25.oktober. 3
Aktivitet i «Dugnad for menneskerettigheter». 4
13.oktober besøkte «Dugnad for menneskerettigheter» sekretariatet for oljefondets etikkråd. 4
Tyrkisk-libysk energiavtale vekker reaksjoner i østlige Middelhav. 4
Krass ordveksling mellom Mitsotakis og Erdoğan i Prag. 4
Tilløp til forsoning mellom Armenia, Tyrkia og Aserbaijan. 4
Tyrkia sender karrierediplomat som ny ambassadør til Israel 5
Tyrkia benekter bruk av kjemiske våpen i Nord-Irak. 5
Amerikansk talsperson reiser til Tyrkia for å drøfte sanksjoner mot Russland. 5
Tyrkia kritiserer Sverige for unnfallehet mht terrorisme før jens Stoltenbergs besøk. 5
Tyrkia og israel blir enige om å styrke forsvarssamarbeid. 5
Tyrkia investerer tungt i forsvarsindustri. 6
Journalisten Amberin Zaman er pessimistisk mht opposisjonens muligheter i valget 2023. 6
Opposisjonen reiser ny debatt om hodeplagg. 6
Iranske turister styrker økonomien i Tyrkias østligste provins. 7
«Ord kan ikke beskrive gruveulykken». 7
Kan Erdoğan snu sin synkende popularitet? Det ser slik ut. 7
Konsertene til den verdenskjente iranske artisten Mohsen Namjoo er avlyst i Tyrkia. 7
Delvis, men ikke god løsning på de tyrkiske alevienes problemer. 8
Inflasjonen passerer 83% mens Tyrkia vurdere nye rentekutt. 8
Erdoğans støttespillere uttrykker frustrasjon over rentekutt-debatten. 8
Rike russere og ukrainere kjøper opp eiendommer i Antalya i høyt tempo. 8
Opposisjonen har reist en bred protest mot denne loven, og blant dem er Tyrkias eneste nobelprisvinner, Orhan Pamuk. President Erdoğan har derimot beskrevet loven som en «absolutt nødvendighet».
Reuters melder at tyrkiske grensevakter stoppet 600 syriske flyktninger fra å krysse grensen til Hellas. Flyktningene meldte fra til Reuters da de var tilbake i den tyrkiske grensebyen Ipsala. Tyrkiske myndigheter avviser historien og sier at grekerne bare er interessert i år baktale Tyrkia.
Turkey prevents Syrian migrants crossing into Greece, group member says | Reuters
Greek City Times melder at etter Erdoğans hatefulle taler brenner tyrkiske barn greske flagg offentlig. Den tyrkiske kurvballstjernen Enes Kanter påpeker at det å la barn brenne andre lands flagg er helt forkastelig og at et sivilisert land ikke gjør slikt. Erdoğans Tyrkia er ikke mitt Tyrkia, sier han.
En ny lov mot «spredning av falske påstander» ble vedtatt i parlamentet 13.oktober med AKPs og MHPs stemmer. Den gir fra ett år til tre års fengsel ved brudd på loven, og dobler straffen dersom den som fremsetter påstandene opptrer anonymt. Den har også nye bestemmelser som kan ramme nyhetsformidlere som publiserer slike påstander.
Opinion | In Turkey, Erdogan advances his crackdown on journalists – The Washington Post
I sin rapport henleder Human Rights Watch (HRW) oppmerksomhet på det faktum at barnearbeidere er ansatt i plastresirkulering i Tyrkia. Skadelige kjemikalier og tungmetaller som forekommer i plastresirkulering kan forårsake skader som endrer DNA
Rapor: Plastik geri dönüşümünde çocuk işçiler çalıştırılıyor; bakanlık umursamıyor – Diken
Jonathan Spyer skriver i Jerusalem Post at mye tyder på at Tyrkia gir direkte støtte til Hayat Tahrir al Sham, tidligere Jabat Al-Nusra, en av Syrias største terroristgrupper som tidligere var en gren av Al-Qaida. Mye tyder på at dette samarbeidet er blitt styrket i det siste, særlig i Afrin, som Tyrkia okkuperte i 2018 og styrer ved hjelp av den såkalte «Syriske Nasjonale Armé» som formelt er underordnet lokale syresmakter, men reelt sett styres fra Ankara. Den er restene av de gruppene som gjorde opprør for ti år siden, og består av en rekke lokale militser som ofte kriger mot hverandre i konkurranse om ressurser, og trakasserer lokalbefolkningen. Tyrkia kntrtollerer området for å hindre den kurdiske de facto regjeringen lenger øst i å innta området.
Is Turkey backing a former al-Qaeda affiliate in Syria? – The Jerusalem Post (jpost.com)
Amberin Zaman melder at det dreier seg om 12 journalister i kurdiske nyhetsbyråer i byene Ankara,Istanbul, Manisa,Van, DIyarbakır, og Urfa. Aksjinen er del av et økende press mot nyhetsbyråene Mezopotamya News Agency og kvinnenyhetsbyrået JINNEWS, byråer som særlig rapporterer om overgrep mot kurdere. Arrestasjonene skjedde før daggry. Alle ble brakt til anti-terroravdelingen i Ankara-politiet. Dilan Babat, en JINNEWS reporter forteller at politifolk med lange rifler tvang henne i gulvet og satte seg på henne mens de satte håndjern på henne.
Ali Osman Gözağaç, styremedlem i DUFMR, og Ragnar Næss, medlem, besøkte sekretariatet for etikkrådet for Oljefondet 13. oktober. Etikkrådet foretar undersøkelser for å sjekke om selskaper oljefondet investerer i direkte eller indirekte bidrar til menneskerettighetsbrudd og økonomisk kriminalitet. Sekretariatets leder Eli Lund redegjorde for etikkrådets virksomhet. Etikkrådet er en uavhengig enhet, ledet av Johan H. Andresen, og gjennomfører undersøkelser av selskaper fondet investerer i. I gitte tilfeller utelukkes selskaper etter en undersøkelse. Terskelen for utelukkelse skal være høy. Etikkrådet har også initiert egne undersøkelser, blant annet i tekstilindustri i ulike land. Ingen tyrkiske selskaper er utelukket eller under undersøkelse i dag.
Gözağaç, som var politimester med ansvar for økokrim i Tyrkia inntil han måtte flykte fordi han nektet å etterkomme politiske signaler om hvem han skulle arrestere, pekte på at det tyrkiske flyselskapet Turkish Airlines har bidratt med å sende våpen til terrorgrupper i Libya og mente at burde foreta en undersøkelse av dette selskapet. Vi nevnte også at vi i listen over tyrkiske selskaper fondet investerer i hadde funnet tre firmaer som har vært anklaget for kriminalitet, og ba om at etikkrådet vil ta dette opp og undersøke sakene. İnformasjon oversendes etikkrådet.
Al monitor melder 4. oktober at Tyrkia har undertegnet en energi-avtale med den Tripoli-baserte regjeringen i Libya. Detaljene er ikke kjent, men skal gå ut på at de to landene skal samarbeide om letiting etter olje i østlige Middelhav. Som kjent har Tyrkia krevet suverenitet over store havstrekninger mellom det tyrkiske fastlandet og Libya.
Den greske avisen «Ekathemerini» melder 6. oktober at det var en krass meningsutveksling mellom Erdoğan og den greske statsmministeren Mitsotakis på middagen for en del ledere i det første møtet i «European Political Community». Erdoğan skal ha sagt at Mitsotakis måtte stoppe å skape spenninger i østlige Middelhav og at Mitsotakis hadde svart at Erdoğan måtte stoppe med å reise spørsmålet om status for de greske øyene, og videre føre en sivilisert debatt, ikke bruke ekstrem retorikk.
Heated exchange between Mitsotakis and Erdogan in Prague | eKathimerini.com
På møtet i «European Political Community 6.oktober hadde den den armenske lederen Pasinjian, Aserbaijans Aliev og Erdoğan et uformelt møte. Dette er det første møtet av dette slaget siden forbindelsen mellom de to statene ble brutt for 13 år siden, og tolkes som et mulig fremstøt for en forsoning mellom Aserbaijan som støttes av Tyrkia, på den ene siden, og Armenia på den andre.
Den tyrkiske karrierediplomaten Torunlar ble utnevnt til ambassadør i Israel etter en periode på fem år uten slik kontakt mellom landene. Torunlar som i mer enn 40 år har jobbet som ambassadør en rekke steder, inkludert Hellas, India og Storbritannia.
Nyhetskilder nær PKK publiserte tidlig i oktober videoer som indikerer at Tyrkia har brukt kjemiske våpen mot den kurdiske væpnete motstandsorganisasjonen PKK i det området den holder i Nord-Irak og der tyrkiske tropper en rekke hager har invadert området. Tyrkia avviser påstandene.
Turkey slams allegations of chemical weapons use in northern Iraq | Reuters
Elizabeth Rosenberg, ansatt i det amerikanske finansdepartementet som spesialist på økonomisk kriminalitet reiste til Tyrkia i midten av oktober for å drøfte økonomiske sanksjoner mot Russland med tyrkiske ledere.
Senior U.S. Treasury official traveled to Turkey to discuss sanctions on Russia | Reuters
Tyrkia og Ungarn er de eneste NATO-landene som ikke har sagt ja til Sveriges og Finlands søknad om å bli NATO-medlemmer. Tyrkia har imidlertid angrepet Sverige for ikke å undersøke «terrorvirksomhet» rettet mot Tyrkia, dvs kurdiske aktører som jobber fra Sverige. NATO-sjef Jens Stoltenberg reiste til Ankara for å berolige Erdoğan om at svenske myndigheter vil slå ned på terror organisert på svensk territorium. Hans besøk ble gjennomført før den svenske statsministeren Kristerssons planlagte besøk 8. november.
Israels forsvarsminister Benny Gantz beøkte Tyrkia i slutten av oktober for å diskutere felles saker. Gantz beskrev møtet som «historisk» etter at de to landene gjenopprettet fulle diplomatiske forbindelser etter en pause på mer enn ti år. Gantz møtte Erdoğan og den tyrkiske forsvarsministeren Hulusi Akar. I en uttalelse understreket Gantz behovet for å stabilisere situasjonen i østlige Middelhav, gitt konflikten mellom Hellas og Tyrkia.
Tyrkia prøvekjørte den nye raketten Tayfun 19.oktober. Den har en rekkevidde på mer enn 500 kilometer og ses på som et tegn på at Tyrkia nå investerer tungt i opprustning. Forsvarsminister Hulusi Akar påpeker at Tyrkia nå produserer 80% av nye våpen for landet selv, og derfor er mindre avhengig av kjøp i utlandet. Tayfun er siste utgave av flere rakettsystemer landet har produsert i de siste årene
Turkey pours money into defense industry | eKathimerini.com
……recent opinion polls suggest that Erdogan is recovering lost ground. A slew of subsidies for energy, low-income housing and wiping utilities’ debts for the poor will have helped. And as I sadly keep having to report, the opposition is doing itself no favors with right-wing nationalist Iyi Party leader Meral Aksener sabotaging main opposition leader Kemal Kilicdaroglu’s campaign to become the presidential candidate at every turn. There is mounting speculation that she may well strike a deal with Erdogan to supplant the aging Bahceli as his ally, probably after the elections. Anything is possible. Bahceli used to be Erdogan’s fiercest — and most entertaining — critic.
In the meantime, the largest pro-Kurdish bloc, the Peoples’ Democratic Party (HDP), says it will come up with its own candidate for the presidency. That could well sound the death knell for the opposition as the balloting would almost certainly then have to go to a second round. The conventional wisdom is that the opposition’s sole hope of winning rests on beating Erdogan in the first round. In order for that to happen, the Kurds and the other main opposition parties would need to back the same candidate. But who can blame the HDP? Aksener treats them like pariahs and Kilicdaroglu, terrified of being labeled a «terrorist,» has said absolutely nothing that might persuade an average HDP voter that he will improve their lot.
Det tyrkiske militæret bidro til å innføre forbud mot bruk av hijab i offentlige stillinger etter kuppet i 1980. Etter forsøk på å fjerne forbudet ble forbudet styrket på slutten av 90-tallet da de militære presset Erbakans regjering til å fratre. Erdoğan lettet på dette forbudet i 2008. CHP-lederen Kılıçdaroğlu sa 4. oktober at han ville foreslå en lov for sikre retten til å bruke hijab i offentlige institusjoner. Dette for å «bekjempe splittelsen i landet på dette punktet».
Byen Van lengst øst i Tyrkia har hatt en oppblomstring på grunn av turister fra Iran. Det foreligger et tydelig økonomisk oppsving basert på penger disse turistene legger igjen. Iranerne kjøper klær, kosmetikk og andre varer som er billigere enn i Iran, og de ferier på Vans hoteller og restauranter. Van ble besøkt av mer enn 300.000 iranske turister i løpet av 2022 så langt. «Før pleide vi å leve av smugling og husdyr» sier en lokal butikkeier. «Men nå tjener vi gode penger på iranerne». Bakgrunnen er også at det er dyrt å reise til større tyrkiske turistbyer som Antalya, Izmir og Istanbul.
Paradise across the border: Iranian tourists fuel Van’s economy (substack.com)
Tyrkia opplevde en ny gruveulykke fredag 14.oktober da en eksplosjon skjedde rett før daggry i den lille gruvebyen Amasra på svartehavskysten. Lokale innbyggere slapp det de hadde i hendene og løp til gruven for å hjelpe ut overlevende. 41 gruvearbeidere omkom i en gruve der 600 arbeidere jobber og det produseres 3-400.000 tonn kull hvert år.
‘Words not enough’ to convey disaster, say Turkish miners (yahoo.com)
Presidentens popularitet er i ferd med å stige igjen. Siden april indikerer meningsmålinger at tilllit til hans økonomiske politikk har steget fra 20% til 36%. kommentatorer tror at dette henger sammen med at staten har investert kraftig i lettelser for den fattigste delen av befolkningen, der presidentens viktigste velgermasse befinner seg. Videre heter det at mange fremdeles tror på Erdoğan på grunn av hans tidligere vellykkete økonomiske politikk.
Artisten, kjent som Irans Bob Dylan, skulle opptre og gi konsert som en del av sin Tyrkia-turne i Istanbul 2. desember, i Bursa 3. desember, i Ankara 7. desember, i Konya 8. desember og i Van 10. Desember.
https://www.birgun.net/haber/mohsen-namjoo-nun-istanbul-konserine-iptal-406724
De tyrkiske aleviene har hatt mange problemer under Erdoğans sunni-radikale styre. De har krevet offentlig anerkjennelse av sine gudshus (“cem evleri”), og på linje med offentlig støtte til ordinære moskéer krever å få dekket en del utgifter i samband med driften av gudshusene, eksempelvis strømregninger Det nye regelverket for deres gudshus “cemevi” ble akseptert av planleggings- og budsjettkomiteen til Tyrkias parlament. Men reglene innebærer at lokale myndigheter skal vurdere dette på basis av søknader. Tyrkias Federation of Alevi Associations (ADFE) har reagert mot dette og ønsker at registrerte “cem evleri” bare skal kunne sende regninger over til myndighetene slik imamer på den enkelte moské kan gjøre. At det kreves tillatelse fra guvernøren for å dekke elektrisitets- og vannutgiftene til cemevien protesterer de mot.
ADFE-president Celal Fırat uttalte at de allikevel ser på forskriften som et uttrykk for reduksjon av den tidligere diskrimineringen av alevier.
Selv Erdoğans viktigste støttespillere uttrykker frustrasjon over debatten om rentekutt. Politikken for rentekutt innebærer at standard økonomisk teori kolliderer med den klassiske musimske motstanden mot renter overhode, noe som tilsier at renter er av det onde. Erdoğan insisterer på at renten skal være lav, mens økonomene vil heve den for å bekjempe inflasjonen.
En tyrker som oversetter fra russisk og ukrainsk til tyrkisk forteller at mens han hadde 2-3 oversettelser per dag før har han 15-20 nå. Velhavende russsere og ukrainere kjøper opp eiendommer i Antalya, ofte uten å ha sett dem, for raskest mulig å trekke pengene ut fra ukrainske og russiske banker som de ikke stoler på. Antalya har allerede en stor russisk befolkning.
Buy now, probe later? Russians snap up Antalya property, raising prices and eyebrows (substack.com)
Sverige og Tyrkia forhandler om svensk Nato-medlemskap. For et år siden mente Sverige at det syriske YPG var en viktig organisasjon i kampen mot terror. Nå mener Sverige at YPG støtter terror, i følge NRK. Men det har ikke skjedd noen endring i forholdet mellom YPG og PKK. De har alltid samarbeidet for kurdisk frigjøring.
I Sverige legger myndighetene opp til å sende mistenkte PKK-sympatisører til tortur og fengsel i Tyrkia. Sist på lista er Celil Turan.
Les mer om hans sak på Blankspot.
Politiet hindrer HDP representanter fra å dele ut løpesedler i Istanbul i 2019
Siden 4. november 2019 har den tyrkiske staten brukt alle mulige metoder for å knuse HDP. Og legger opp til å forby partiet før valget i 2023.
HDPs talsperson Ebru Günay omringa av politiet i 2019.
Erling Folkvord er leder i Fotballbane.org og sitter i Solidaritet med Kurdistan sitt landsstyre
Foreningen Fotballbaner for jenter og gutter i Kobanê, som ble stifta i 2016, har oppnådd resultater både i Syria og i Norge. Mange la merke til at Per Ravn Omdal stilte seg i spissen for arbeidet. Han har 12 år bak seg som president for Norges Fotballforbund, og hadde i mange år styreverv i de internasjonale fotballorganisasjonene UEFA og FIFA.
Stiftelsesmøtet vedtok at formålet var «å finansiere en eller flere fotballbaner for jenter og gutter i Kobanê og bidra til bygging, vedlikehold og drift fram til lokale myndigheter eller annen aktør med lokal forankring overtar ansvaret for dette.»
Foreningen starta samarbeidet med selvstyremyndighetene i Kobanê et år etter at Islamsk stat (IS) var påført sitt første nederlag og var fordrevet fra byen. Å transportere kunstgress gjennom krigsområder var ingen enkel oppgave. Men høsten 2019 ble to baner åpnet i Kobanê.
Siden har de vært i daglig bruk. I dag har Kobanê ni jentelag.
Den tverrkulturelle byen Raqqa ble neste prosjekt. I august i år ble to baner tatt i bruk der. Og nå er innsamlingsarbeidet i gang for at ungene i grensebyen Qamishlo også skal få kunstgressbaner. Tomtene er klare. Du kan se en superkort presentasjon her.
Mange SolKurd-medlemmer har deltatt i innsamlingsarbeidet og bidratt til at det har fått så bred oppslutning. I det første halvåret kom mange bidrag fra enkeltpersoner. Siden har det blitt bevilgninger fra fotballklubber, fagforeninger, kommunestyrer og fylkesting. Fylkespolitikerne i daværende Østfold fylke bevilget 50 000 kroner. Det samme gjorde Bodø kommune. Det var 1 krone per innbygger! Flere kommuner fulgte eksemplet. Med ett unntak har det vært enstemmige vedtak i kommuner og fylker.
Nå sender foreningen ut søknader om støtte til kunstgressbaner for ungene i Qamishlo. Alle kommuner og fylker, mange fotballklubber og flere hundre fagforeninger mottar søknader i løpet av november.
SolKurd-medlemmer som er med i fagforening, fotballklubb eller har partifeller eller venner i kommune- eller fylkespolitikken oppfordres hermed til å hjelpe til. Et bevilgningsforslag til fagforeningens årsmøte kan gjøre den store forskjellen. Les mer på foreningens hjemmeside: https://fotballbane.org/
Ta kontakt med foreningen viss du vil hjelpe til med å ta opp saka der du er: kontakt@fotballbane.org
Og et lite poeng til slutt: Alt arbeidet med kunstgressbaneprosjektene gjøres på dugnad. Ingen administrasjonsujtgifter.
Hver eneste norske krone brukes i Syria.
Av Arnljot Ask
Arnljot sitter i Solidaritet med Kurdistan sitt arbeidsutvalg
Tyrkia har i tiårsvis drevet krigføring mot PKK sine baser i Kandil-fjellene i Nord-Irak. I april 2021 ble denne krigen trappet opp og utvidet til å omfatte landsbyene langs hele grensen mellom Irak og Tyrkia. Kurdiske organisasjoner både i Nord-Irak og i Tyrkia har gjentatte ganger krevd at uavhengige internasjonale organisasjoner kommer inn for å undersøke påstandene om bruk av kjemiske våpen i krigføringen.
Tyrkias forsvarsminister, Hulusu Akar, innrømte åpent i Tyrkias Parlament 16.febr 2021 bruken av tåregass under militæroperasjoner mot PKK i Nord-Irak, noe som bryter med konvensjonen mot bruke av kjemiske våpen i krig (bare tillatt i forbindelse med inngripen i ordensforstyrrelser ) Men regjeringen i Den kurdiske regionen (KRG i Erbil) har motsatt seg adgang for undersøkelsesgrupper.
Leger knyttet til den sveitsisk/tyske avdelingen av Internasjonale medisinere mot bruk av av kjernevåpen (IPPNW) har nå i perioden 20-27 september funnet flere indisier på at Tyrkia bruker kjemiske våpen i sin krig mot PKK i Nord Irak. Som flere funn nær et område hvor tyrkiske styrker hadde evakuert, med beholdere med hydroklorisk syre og blekestoff, som kan brukes til å lage chlorine, et klassisk kjemisk våpen. 
De fant også videoer som viser installasjon av apparat for å pumpe gass inn i tunnelene til PKK-styrkene. IPPNW sier at det er påkrevd med ytterligere undersøkelser av internasjonale organisasjoner, somOrganisasjonen for forbud av kjemiske våpen (OPCW), eller gruppe utpekt av FNs generalsekretær, for å bekrefte deres funn og få reist sak mot Tyrkia for brudd på konvensjonen om bruk av kjemiske våpen i Nord Irak
Solidaritet med Kurdistan oppfordrer norske myndigheter og menneskerettighetsorganisasjoner til å følge opp denne saken gjennom de kanalene de har.
Foto: ANF
Se IPPNW sin nettside for ytterligere informasjon: Startseite | IPPNW.DE
Bakgrunnen for de siste protestene i Iran
Den 16. september 2022 døde den unge kurdisk kvinnen Mahsa Amini (Zhina Amini) i moralpolitiets varetekt i Teheran. Siden da har de iranske myndighetene prøvd all slags metoder for å prøve å overbevise det kurdiske- og iranske folket og omverden at Zhinas dødsfall skyldtes underliggende sykdommer. Med utgangspunkt i mer enn 43 års maktmisbruk, urettferdigheter, diskriminering og løgner var det heller ingen grunn til at folket skulle tro på presteregimet fortellinger om Zhinas dødsfall. Derfor rystet Aminis dødsfall hele Iran og verdenssamfunnet, og slagordet «kvinner, liv, frihet» har blitt en trussel mot det religiøse terrorregimet i Iran.
17. september stormet kurdiske kvinner og menn gatene i den kurdiske byen Sanandaj (Senneh) og ropte slagordet «Jin, Jiyan, Azadi» eller «kvinner, liv, frihet» og fordømte mishandlingen og drapet på Zhina Amini. Etter kort tid spredte protestene seg til andre kurdiske byer. De tre første dagene sto det kurdiske folket alene i protester mot regimet. 18. september 2022, kom de kurdiske opposisjonspartiene i Nord-Irak (Sør-Kurdistan) med en kunngjøring hvor de utfordret det kurdiske folket til generell streik og nedstengning av virksomheter dagen etter. Dette fikk stor effekt. Det ble full nedstengning av butikker og virksomheter over hele Kurdistanprovinsen og protester og demonstrasjoner i alle kurdiske byer. Kurdiske kvinner brente hijabene sine ute i gatene. Hijab var og er et symbol for regimets religiøse verdier,- nå ble den brent av kurdiske kvinner med dansende skritt, og de startet en feministisk revolusjon på alvor.
Protestene og streiken i de kurdiske byene fikk en betydelig oppmerksomhet av både kurdiske og persisk media og i tillegg ble alle sosiale plattformer fulle av bilder som omhandlet protestene og streiken i Kurdistanprovinsen i Iran. Den fjerde dagen spredte protestene seg til alle deler av Iran. Det var overraskende at demonstrantene ropte det samme kurdiske slagordet «kvinner, liv, frihet», og slagordet ”Kurdistan er ikke alene og vi er alle Mahsa”.
Dette er et vendepunkt og en historisk hendelse. Etter 1979 hvor det kurdiske folket motsatte seg presteregimet og ikke deltok i folkeavstemningen om en ny iranske grunnlov, har kurderne stått alene i kampen mot regimet. Gang på gang betegnet det iranske regimet kurdernes frihetskjempere som separatister og som en trussel mot landets sikkerhet. Og en stor del av det iranske folket trodde på regimets fortellinger og påstander. Men denne gangen ble det annerledes. For første gang etter mer enn 43 år med islamsk prestestyre har det iranske folket tenkt at kurdere hadde rett da de boikottet folkeavstemningen i 1979. I dag står kurdere for et mål som angår alle frihetskjemper i Iran. Det er dette jeg kaller et vendepunktet.
I over 30 dager har det vært omfattende protester i Iran. Vi har vært vitne til at tusener av kvinner over hele landet har kastet hijaben, viftet med den på ei stang og deretter satt de fyr på den. Dette har kostet mye og ført til masse-fengslinger, skade og drap på mange demonstranter i samme alder som Zhina. Hittil har 270 personer mistet livet som følge av regimets sikkhetsstyrkers direkte skyting. 1800 personer er skadet og over 6000 demonstranter er arrestert. I denne mørketiden med så mye sorg, kan man si at «vi er på vei inn i ny tid».
Den nye tiden
Den nye tiden i Iran er unik. Den startet med en tragisk hendelse, nemlig drap på en kvinne i 20-årene hvor hennes forbrytelse var at hijaben ikke dekket håret godt nok. Et dødsfall som vekket kvinner over hele Iran som nå krever å få tilbake sine grunnleggende rettigheter som ble tatt fra dem for mer enn 43 år siden. Her er vi på vei inn i ny tid, en feministisk revolusjon. Det er et nytt fenomen som skiller seg fra alle de andre protestene som kan anses å være landsomfattende og noe som fikk tilstrekkelig oppmerksomhet i Iran og utenfor landegrensene.
De siste årene har Iran vært preget av en rekke protester mot regimet. En kan klassifisere protestene i ulike kategorier etter deres formål. Blant annet lærernes protest og streik, protest mot inflasjon og protest mot valgresultater. For eksempel dreide protestene høsten 2019 seg om økt bensinpris og inflasjon. Et annet eksempel er protestene våren 2010 som handlet om valgresultatene og presidentskapet. Ved det første tilfelle var inflasjon og økte priser hovedtemaet og folk krevde handling av myndighetene. Det endte med masse-fengslinger og drap. I det andre tilfellet var millioner ute i gatene for å fordømme valgkomiteen for valgfusk. Men motkandidaten ledet protestene i en retning som regimet hadde beordret ham. Derfor ble folk lett lurt og sendt hjem. I begge disse tilfellene handlet slagordene om en konkret problemstilling og protestene ble ikke satt inn i en større sammenheng. Protestene var heller ikke landsomfattende. For eksempel boikottet folket i Kurdistanprovinsen valget i 2010 og derfor hadde de ingen grunn å støtte protestene om valgfusk.
Med disse to eksemplene vil jeg tydeliggjøre det som er annerledes mellom de pågående protestene og protestene som har vært tidligere. I dag ser vi at folk fra ulike klasser og yrkesgrupper protesterer og krever nedleggelse av regimet. Menn og kvinner, side om side, har kjempet i over 30 dager og krever slutt på kjønnsdiskriminering og slutt på islamsk styre i Iran. I tillegg opplever vi at protestene har spredt seg til sentrale tjenesteytere som blant annet lærere, sykepleiere, industriarbeidere og arbeidere i olje- og gass bransjen. Samtidig ser vi en utrolig støtte og engasjement av kvinnelig og mannlige studenter over hele landet og en stor innsats fra jenter og gutter på videregående skoler. Det som er spesielt og unikt er gatekampene mellom regimets sikkerhetsstyrker og kvinner som går rundt uten hijab. Hvis man tar utgangspunkt i den politiske situasjonen som hadde etablert seg i Iran for 11 års siden, er endringene og framgangene stor. Vold, terror, religion og Sharia-loven , massefengsling og henrettelse har vært hoved-strategiske tiltak som presteregimet har brukt for å kontrollere og undertrykke sine motstandere. På 2000-tallet hørte man neppe slagord eller kritikk som var rett mot regimet øverste leder, Ali Khamenyi. Slagord eller kritikk mot ham ville ha endt med henrettelse. Nå setter kvinner fyr på hans bilder som har hengt over iranske gater i flere tiår. Kvinner og menn angriper moralpolititets avdelinger over hele landet og setter fyr på deres undertrykkelsesapparat. Samtidig ser vi at folk tenker kreativt for å hindre fengslinger og at liv går tapt ved at de bruker nye metoder for å protestere. De siste dagene har folk protestert ved å tute med bilhorn, eller å sperre gater ved å samles i små og store grupper uten å si noe. På natta og i mørket har folk marsjert i tog med ulike slagord mot regimets grunnleggende prinsipper. Alt i alt tyder det på at folket i Iran ønsker å fjerne presteskapet og erstatte det med et demokratisk folkestyre som er basert på likestilling mellom menn og kvinner.
Truende faktorer
Som nevnt tidligere har kurdere siden 1979 motsatt seg det iranske regimet. Og regimet har aldri klart å vinne det kurdiske folkets tillit. Siden 1979 har presteregimet sett på kurdere og det kurdiske folket som sine hovedfiender. Ofte ble kurdere beskyldt for å ville dele Iran og ble betegnet som separatister. Dette dannet et grunnlag for folket i resten av Iran til å boikotte det kurdiske folkets kamp mot regimet i flere tiår. Jeg er nødt å nevne to runder av protester som preget alle kurdiske byer i to ulike perioder, den ene var i november 1996 og den andre juli 2005.
Protestene høsten 1996 fant sted etter drap på en kurdisk religiøs leder som het Mohammad Rabiei. I juli 2005 tok det kurdiske folket over gater og fordømte drapet på Shivan Qaderi, en kurdisk politisk fange som mistet livet som følge av mishandling og tortur i fengsel. I begge disse periodene fortsatte det kurdiske folket sin kamp mot regimet i over fire uker. Protestene fikk hverken mediaoppmerksomhet eller støtte i resten av landet. Kurderne ble rett og slett sett som en trussel mot landets sikkerhet. Regimet anvendte den klassiske metoden mot kurdere, nemlig det å kalle demonstrantene for medlemmer av de kurdiske opposisjonspartiene i eksil. Dette var god nok grunn for resten av befolkningen i Iran til ikke å støtte det kurdiske folkets kamp mot regimet. I dag bruker regimet samme metode for å svekke tilliten blant kurdere og andre folkeslag i Iran. For noen uker siden angrep det iranske regimet militærbaser og mottakene for de ulike kurdiske partiene i Nord-Irak med mer enn 50 missilraketter. Dette gikk hovedsakelig ut over sivile, blant dem kvinner og barn og det medførte masseødeleggelser. 100 personer ble skadet og 20 personer mistet livet. Presteregimet begrunnet angrepet med at disse kurdiske partiene har stått bak de folkelige opprørene og de er en trussel mot Irans sikkerhet. Dette er en usann påstand. Egentlig var formålet med angrepene todelt. Regimet ønsket å svekke tilliten mellom folk som hadde kommet på gata for å støtte protestene som hadde startet i de kurdiske områdene. Enda en gang prøvde regimet å knytte de folkelige protestene i kurdiske områder til partiene i eksil. I tillegg ønsket regimet å rette fokuset fra media og folket, både i landet og i utlandet, mot disse angrepene, noe som kunne hjelpe regimet å slå ned de pågående kampene. I denne forbindelsen var ledere for de kurdiske partiene flinke å avsløre regimets plan og lot ikke folket i Iran falle i regimets felle.
De siste dagene har regimets øverste militærledere varslet både de irakske og de kurdiske myndighetene i Bagdad og Erbil om et offensivt angrep på bakken mot de kurdiske opposisjonspartiene som befinner seg i Nord-Irak. 19. oktober var representanter fra sentralstaten i Irak og fra den kurdiske autonome delen samlet i Teheran angående denne saken. Presteregimet har lagt frem tre alternativer; 1. alle de kurdiske bevæpnete partiene skal avvæpnes og alle medlemmene og familier flyttes til en flykningeleir som skal kontrolleres av det irakiske hæren. 2. Alle disse partiene skal flyttes til et annet land (f.eks. innenfor EU). 3. Å iverksette eller praktisere et offensivt angrep på bakken dersom de to første alternativene ikke gjennomføres.
Presteregimet er overbevist om at hverken kurdere i Irak eller kurdere i Iran vil akseptere mishandling av de kurdiske opposisjonspartiene og dette vil koste landet dyrt. Derfor satser regimet på sentralmyndighetene i Bagdad for å kunne nå sine planer mot de kurdiske partiene. Men regimets innflytelse er svekket hos de sentrale myndighetene i Bagdad etter flere års innblanding i Iraks innenrikspolitikk.
For første gang etter mer enn 40 år med islamsk prestestyre har det iranske folket tenkt at de kjemper sammen med kurdere for et mål, nemlig å begrave prestestyret. Det er derfor vi må vise vår støtte til det kurdiske og iranske folkets krav om et bedre liv og et fritt samfunn. Det iranske regimet må ikke lykkes i å lokke folket i en felle ved å starte sine krigføringsplaner mot de kurdiske partiene i eksil.
Til slutt:
Jeg vil også nevne at brannen forrige lørdag i Evin-fengselet i Teheran er en ny taktikk fra regimet for å både skremme opprørene – og for å rette medias fokus på hendelsen i fengslet. Slik ønsker regimet å avlede oppmerksomheten fra de store opprørene som pågår i landet.
(bilder er fra ANF)
I følge ANF har protestene spredd seg til 195 byer. Tusener er arrestert, men atter tusener reiser reiseg i protest. Det har vært generalstreiker i flere kurdiske byer. Les mer her
I følge Blankspot har Znar Bozkurt blitt innvilget midlertidig oppholdstillatelse. Les mer her
Denne reportasjen fra mediebyrået ANF tegner et veldig positivt bilde av gjenoppbyggingen av Raqqa. ANF er vennlig innstilt til myndighetene i Raqqa. Likevel, er det imponerende framskritt. Les reportasjen her: https://anfenglishmobile.com/features/more-than-a-million-people-return-to-raqqa-in-the-five-years-since-its-liberation-63173
Solidaritet med Kurdistan 