Leserbrev fra Erling Folkvord.
Til Klassekampen 19. mars 2021.

Om vi skal sjå på vekst og fall for IS i dei sju siste åra, er det særleg fire datoar vi bør merke oss.

3. august 2014 starta IS massakreringa av jezidi-befolkninga i vestlege Irak. Geriljasoldatar frå PKK (Det kurdiske arbeiderpartiet) og soldatar frå dei kurdiske forsvarsstyrkane i Rojava (Vest-Kurdistan) var dei einaste som stilte opp til forsvar for sivilbefolkninga. Dei oppretta ein korridor over til Syria. Wikipedia skriv at dei berga 30 000.

25. januar 2015. Kurdiske forsvarsstyrkar, med flystøtte frå USA, frigjorde byen Kobanê.

17. november 2017. Frigjeringsmarkering på Raqqa stadion. Fleirkulturelle SDF (Syrias demokratiske styrkar) hadde frigjort sjølve kalifat-hovudstaden. Amerikansk flystøtte var viktig her óg. Men USA førte krig for amerikanske interesser og bomba bygningar der det ikkje var IS-krigarar eller IS-installasjonar. «Frå det frie Raqqa til eit demokratisk, pluralistisk Syria» las eg på eit av bannera på stadion. USA har aldri ført krig for å nå det målet.

23. mars 2019. SDF kunngjorde  at dei hadde nedkjempa dei siste IS-krigarane i Bāghūz. Dette området i Eufratdalen og tett inntil grensa mot Irak, var det siste IS kontrollerte i Syria. Her óg hadde SDF sine bakkestyrkar støtte frå amerikanske fly.

Da IS var nedkjempa, var den taktiske militære alliansen mellom SDF og USA slutt. Kurdiske leiarar eg møtte i krigsåra mot IS, var budd på dette.

IS var ein bakkestyrke, med tanks og tungt artilleri. Dei kurdiske forsvarsstyrkane og seinare SDF var dei einaste som stilte opp mot IS i bakkekrig.  Amerikansk flystøtte var viktig, men bakkestyrkane var avgjerande. SDF hadde 11 000 falne, omtrent like mange som Norge mista i andre verdskrigen.

Det var berre tragisk og latterleg å høyre  utanrikssjef Sigurd Falchenberg i NRK da han nyleg oppsummerte krigen mot IS: «I 2015 hadde IS stor kontroll over store områder i Syria. Etter at USA og de europeiske stormaktene gikk inn militært, ble IS nedkjempet i 2019.» Han sa ikkje eit ord om kurdarar, arabarar, armenarar og andre som ofra livet i den avgjerande bakkekrigen SDF førte mot den islamistiske terrorist-hæren.

Erling Folkvord, medlem av landsstyret i Solidaritet med Kurdistan

Den tyrkiske valutaen, lira, kollapset og falt 17 prosent i verdi mandag etter at president Recep Erdogan sparka landets markedsvennlige sentralbanksjef. Mot slutten av dagen ser fallet ut til å være 8 prosent. Dette er den tredje sentralbanksjefen på to år. Sent fredag kveld ble det kjent at Naci Agba ble avskjediget. Det skjedde mindre enn fire måneder etter at han ble ansatt.

Aqba økte rentene til 19 prosent i tråd med krav fra internasjonale finanskapitalister. Dette skaper problemer for de som har gjeld i Tyrkia. Husholdningsgjelda som andel av bruttonasjonalproduktet har økt kraftig siden sommeren 2019. Når lira faller i verdi blir det dyrere for staten og bedriftene å nedbetale gjeld til utenlandske kreditorer. På den andre sida vil det blir lettere for eksportbedrifter. Tyrkia importerer mer enn det eksporterer.

Om Tyrkia nå setter ned renten med den nye Erdogan-lojale sentralbanksjefen, vil dette øke inflasjonen, som nå er 16 prosent.

I mars 2021 introduserte Erdogan en reformpakke. Den offisielle målsettinga er å gjøre Tyrkia til verdens tiende største økonomi. I dag er Tyrkia verdens nittende største økonomi. Innholdet i pakka ser ut til å gå ut på å styrke offentlig-privat samarbeid, bedre «investeringsklimaet» og styrke digitaliseringa av økonomien.

I løpet av kort tid har Erdogan først satt i gang en prosess for å forby landets tredje største og viktigste progressive parti, Folkenes demokratiske parti (HDP). Og han har trukket Tyrkia ut av Istanbul-konvensjonen som dreier seg om å beskytte kvinner mot vold. Og altså nå en ny sentralbanksjef. Hvis den nye sentralbanksjefen senker renta, må man forvente at Tyrkia vil miste kapital som flytter ut av landet. For å motvirke dette kan han kanskje innføre kapitalkontroll for å få kontroll på kapitalstrømmen inn og ut av Tyrkia. Tiden vil vise.

Tyrkias økonomi er ikke god, men det er ikke økonomien i verden generelt heller.

Istanbul-konvensjonen handler om å hindre vold mot kvinner. Tyrkia var en av de første som undertegna denne Europaråds-konvensjonen i 2011. De konservative patriarkalske kreftene i Tyrkias regjering strammer til. De vil beholde den tradisjonelle familien med mannen som familiens diktator.

Det har vært omfattende protester i Tyrkia. Siste ord er ikke sagt. Kvinneorganiseringa i Tyrkia har styrka seg de siste åra.

To the Peoples’ Democratic Party (HDP) and the party’s deposed and arrested mayors and parliamentarians.

We, the undersigned members of the Norwegian Parliament, are deeply concerned about the violations of fundamental democratic rights that are taking place in Turkey.

These abuses, against anyone who raises their voice in protest against the regime’s policies, in violation of international conventions that Turkey has signed, have led to protests also in countries such as Norway.

However, the persecution of representatives and activists from the HDP, which is among the hardest hit, is less well known. Turkey has partially succeeded in hiding this, despite the fact that it has also nurtured jihadists in the wars that Turkey has helped to advance in neighbouring Syria and Iraq, where, also, Kurds have been the main target of attack.

We call upon the Norwegian government, the leadership of all parties and popular organisations to protest against Turkey, and to warn of political and economic sanctions against the persecution of elected members of local and national parliaments and other representatives. We will also inform the people of Norway about the acts of the Turkish government, and gather the widest possible support in solidarity for those of you who are at the forefront of defending our common democratic values.

Oslo, March 2021

Greetings of solidarity

Aasmund Aukrust, Labour Party

Petter Eide,  Socialist Left Party

Bjoernar Moxnes, Red Party

Freddy Oevstegard, Socialist Left Party

Seher Aydar, deputy MP of Red Party

Jan Boyer Vindheim, member of County Parliament Troendelag, from The Green Party.

Newroz 2021

Solidarity message to Halklarin Demokratik Partisi (HDP)

The Solidarity with Kurdistan Committee in Norway conveys our warmest greetings to your party and all your activists, in occasion of the coming Newroz celebration!

We are sorry for not being able to celebrate with you in Amed this year. However, we will celebrate in Norway with Kurdish friends from all parts of Kurdistan, demanding justice and democratic and humanitarian rights for the Kurds.

This Newroz celebration will also go hand in hand with protesting the latest facistoid attacks, from the Erdogan regime and their supporters, against HDP and the remaining democratic structures in Turkey.

We know that you, the Kurdish people and the democratic opposition in Turkey, will overcome this assault. Like you have done many times before. This is also a challenge to the people and government in Norway and other European countries.

The verbal protests are getting stronger and need to be followed by actions. By putting pressure on the Erdogan regime, we must try to stop his wild journey towards a totalitarian Turkish state. The process of banning the HDP must be stopped, and sanctions upon Turkey must be implemented.

We also enclose a message of solidarity to all your dismissed and incarcerated Mayors, MPs and other representatives of the HDP. It is signed by members of the Norwegian Parliament, which our committee have collected. We hope this can be forwarded to them as a Newroz greeting.

In Solidarity

Newroz Piroz be

Oslo, March 20th 2021

Solidarity with Kurdistan Committee Norway

Stina Bergsten and Truls Strand Offerdal

Middle East Institute gjennomførte et timelangt intervju med Meral Danış Beştaş som er en av lederne for Folkenes demokratiske parti (HDP) i Tyrkia. Intervjuet er på tyrkisk og er teksta på engelsk. For de som vil sette seg inn i HDPs politikk og situasjonen i Tyrkia i dag er det mye å hente.

I følge nyhetsbyrået Reuters har EU ikke gjennomført bebuda sanksjoner mot Tyrkia som ble varsla i fjor. Heller ikke den pågående prosessen for å erklære HDP, Tyrkias tredje største parti, for ulovlig ser ut til å påvirke EU til mer enn litt muntlig refs. I følge Reuters har Tyskland og USA gått i bresjen mot sanksjoner og for at EU skal prioritere økonomiske forbindelser og investeringer. Tyrkia, som har økonomiske problemer, har signalisert at man vil ha kompromisser når det gjelder olje og gassleting i havområdene mellom Hellas og Tyrkia, og at Tyrkia er villig til å finne kompromisser på andre økonomiske og militære spørsmål. At Tyrkia blir stadig mer autokratisk, eller rett ut fascistisk skaper nok litt hodebry for «spinndoktorene» som skal forklare EUs enorme sprik mellom ord og handling når det gjelder demokrati. Men i grunnen er ikke dette nye takter fra EU. Kanskje rett og slett som forventa?

QUEST FOR HONOR er en film laget av kvinnekollektivet Women make movies. Temaet er æresdrap i kurdisk del av Irak. Her er reklamefilmen:

President Erdogan, lederen for Tyrkias største parti, AKP har bestemt seg for å starte prosessen med å forby HDP.

Han gir etter for presset fra det høyrenasjonalistiske partiet MHP som også er regjeringspartner. Dette skjer kort tid før MHPs kongress. Siden AKP mister støtte i Tyrkia og regjeringens problemer øker på flere områder, er AKP helt avhengig av at MHP ikke bryter allianse. Skulle MHP bryte med AKP vil kravet som er reist fra opposisjonen om snarlige valg bli styrka. Både det sosialdemokratiske CHP og Det godes parti har fremma kravet, som også støttes av utbrytere fra AKP.

MHP blir mer og mer pågående og får større armslag gjennom den aggressive politikken som føres mot kurderne. MHP-lederen står åpent fram sammen med sentrale mafiabosser og De Grå Ulvene ypper seg igjen. Lekkasjene om drapsordrer på opposisjonelle i Europa må sees i sammenheng med denne tiltakende fasciseringa av Erdogan-regimet som vi er vitne til.  Den hardnakka avvisninga av besøk til den fengsla revolusjonæren Abdullah Öcalan må også sees i dette lyset.

HDP oppfordrer til solidaritet og motstand

For mer info se disse lenkene:

Andalou Press Agency er et talerør for Erdogan

ANF er en av de pro-demokratiske mediebyråene

Ahval er en utenlandsbasert opposisjonell nettavis

Innlegg av Kurdisk demokratisk samfunnssenter.

5000 kurdere mistet livet i angrepet 16. mars 1988. Av de omkomne var det flest uskyldige sivile kvinner, menn og barn. I tillegg ble titusener alvorlig skadet og flere hundre døde av sykdom og fødselsfeil i ettertid av hendelsen. Angrepet mot Halabja og mange andre kurdiske landsbyer var motivert av et ønske om å utslette det kurdiske folk i Irak og har fått betegnelsen Anfal. Som følge av disse overgrepene ble tusenvis drevet på flukt. Det førte også til miljøødeleggelser og sykdommer.

Angrepet mot Halabja utgjør det verste angrepet med giftgass mot en sivil befolkning. Det ble både brukt sennepsgass og nervegasser som sarin, tabun og VX. Flere mennesker strever med ettervirkninger av giftgassene. Les mer