4. juli 2017 ble Figen Yuksekdag, en av lederne for det tyrkiske opposisjonspartiet HDP, stilt for retten under anklage om oppfordring til voldsutøvelser og spredning av propaganda for en terrororganisasjon. Maria Hessen Jabobsen fra Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg deltok som observatør under rettssaken. Hun har skrevet en rapport om sine observasjoner under rettssaken.

Her kan du lese hele rapporten.

«Based on our experience from the attempted observation on July 4th and the available reports concerning the situation in Turkey, the Human Rights Committee of the Norwegian Bar Association has the following observations and concerns: Several highly regarded international human rights organs have expressed grave concerns over the last year on the Turkish government’s seemingly arbitrary dismissals, detentions and convictions of politicians, journalists, judges, lawyers and prosecutors. The Human Rights Committee of the Norwegian Bar Association shares these concerns, and wishes to express deep concern on being denied observation of a public trial contrary to well established international human rights standards.

Summed up, the Norwegian Bar Association’s main concerns in Mrs. Yuksekdag’s case are as follows:

• The charges and conviction seems based on law not meeting the required standards of lex certa. The ECHR (Grand chamber) has described the requirement of foreseeability in Vasiliskauskas v. Lithuania 35343/05 2015: “Offences and the relevant penalties must be clearly defined by law (…) This requirement is satisfied where the individual is able to determine from the wording of the relevant provision and, if need be, with the assistance of the courts’ interpretation of it, what acts and omissions will make him criminally liable.”

• The statements of Mrs. Yuksekdag that make up evidence in the cases against her seems to fall well within the scope of freedom of expression (ECHR article 10, ICCPR article 19 and Turkish Constitution article 26). The detention, conviction and criminal charges against her for these statements constitutes a violation of her freedom of expression as they are not – to our knowledge – proved to be necessary to protect the rights of others, not necessary in a democratic society (ECHR), or necessary for the protection of national security. Neither are the severe violations of Mrs. Yuksekdag´s basic rights and freedoms – to our knowledge – proven to be strictly required by the exigencies of the situation (ICCPR article 4 and ECHR article 15). The same applies regarding the freedom of association (ECHR article 11, ICCPR articles 21 and 22 and Turkish Constitution article 33).

• The actions against Mrs. Yuksekdag and her fellow party members must be seen in context of the right not to be accused on account of one’s thought or opinions (Turkish Constitution article 25). This right is non-derogable under article 15 of the Turkish Constitution. Observations and concerns

• The judiciary does not seem to meet the criteria for independence (ECHR article 6 § 1 and ICCPR article 14 no.1), and there are serious concerns on the separation of powers and the rule of law in Turkey.

The ECHR has regard to the following in determining whether a body can be considered independent:

1. The manner of appointment of its members
2. The duration of their term of office
3. The existence of guarantees against outside pressure
4. Whether the body presents an appearance of independence

Neither criteria seem to be met. See sections above on mass dismissals, the constitutional reform’s shift of power over the judiciary and the mentioned UN reports. There can be little doubt that there are reasons to fear the objectiveness in the judiciary’s examination of decrees of men to whom the judges owe their positions. See also the briefing paper by ICJ 2016.25 Given that the final order to exclude observers from the trial – as we were told – came from the Ministry of Justice, this action serves as further evidence of the judiciary’s lack of independence. In addition to sections above, see the ECHR judgement (Grand Chamber) Incal v. Turkey 22678/93 and the recent dismissal of Mercat v. Turkey.

• The abovementioned will necessarily have impact on the overall fairness of the trial (ECHR article 6 § 1, ICCPR article 14 no.1 and Turkish Constitution article 36). • We do not possess sufficient information to draw conclusions on the detention/deprivation of liberty or the conditions of detention itself, but as the charges seem to be based on domestic legislation that does not meet the well established standards and violations of the freedom of expression seems to be unwarranted, the asserted grounds for deprivation are likely to be incompatible with Turkey´s international human rights undertakings.

• Provided that the information on supervision of lawyer-client conversations is a fact, this raises deep concerns regarding the overall fairness of the proceedings. Confidentiality between lawyer and the client is fundamental to the effective defence of persons accused. (ECHR article 6 § 3 (c) “practical and effective” legal assistance and ICCPR article 14 no. 3 b and d.)

• Denying access to the venue of the scheduled press conference seemed unnecessary, as the attendees (comprised of journalists, politicians, observers and lawyers) were a peaceful group. The number of heavily armed police forces in riot gear as such seemed disproportionate. The denial of access to the venue seems an unnecessary interference with the freedom of assembly and of expression.

• Denying attendance of international observers causes deep concern. Public criminal proceedings are one of the fundamental guarantees of a fair trial, as it amongst others secures confidence in the courts and the judiciary.

ECHR article 6 § 1 states that “In the determination of (…) any criminal charge against him, everyone is entitled to a (…) public hearing (…)”. Exclusion of attendance by press or public may be permitted under article 6 in “the interest of morals, public order or national security” or “to the extent strictly necessary in the opinion of the court in special circumstances where publicity would prejudice the interests of justice”. ICCPR article 14 likewise. Neither exceptions can be relied on in Mrs. Yuksekdag’s hearing. The reasons given for denial of access were lack of necessary applications with state bodies, which is both unnecessary and far from the scope of allowed exceptions.

The “Trial observation manual for criminal proceedings” by the ICJ expressly recommends that observers notify state bodies of their intended observation.26 This was regrettably not the case, but is no legal requirement. Indeed, both the court and prosecutor’s office had to my knowledge been notified of my name, position and organizational affiliation several days prior to the hearing, and the judges had accepted the attendance. The UN General Assembly has expressly recognised the right of trial observers “[t]o attend public hearings, proceedings and trials so as to form an opinion on their compliance with national law and applicable international obligations and commitments”.

The hearing had numerous attendees, and to exclude only the international observers on the said grounds renders the decision of denial arbitrary and does little to promote confidence in the judiciary’s independence.»

Solidaritet med Kurdistan stiller dette spørsmålet i et brev til utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Tyrkiske luft- og bakkestyrker har de siste dagene krysset grensen til Den kurdiske regionen i Irak. Invasjonen startet 14. desember.  De tyrkiske soldatene kontrollerer nå et strategisk viktig område i et fjellområde som ligger nært grensa til Iran.

En innbygger i landsbyen Bermize har blitt drept i et tyrkisk flyangrep. Lokale kilder forteller til nyhetsbyrået ANF at de tyrkiske styrkene har satt i gang omfattende anleggsarbeider.

Solidaritet med Kurdistan oppfordrer utenriksministeren og regjeringen til å straks kreve at Tyrkia trekker invasjonsstyrken tilbake. – Norsk taushet vil bli oppfattet som stilltiende godtaking av Tyrkias folkerettsstridige invasjon i nabolandet, sier Marie Sørhaug og Erling Folkvord som er medledere i Solidaritet med Kurdistan.

For kommentar:
Marie Sørhaug, mobil 936 67 426

Erling Folkvord, mobil 415 10 303

Uttalelse fra årsmøtet i Fredrikstad 19. oktober

Fredrikstad lokallag av Solidaritet med Kurdistan ble stiftet i April 2017. Vi har i tiden siden stiftelsen drevet informasjonsarbeid ved å arrangere åpne møter og hatt filmvising.

Solidaritet med Kurdistan er en partipolitisk uavhengig solidaritetsorganisasjon som har som hovedmål å være en aktiv pådriver for kurdernes menneskerettigheter og for det kurdiske folkets demokratiske, sosiale og nasjonale rettigheter.

I Fredrikstad og resten av Østfold ønsker vi å arbeide for dette ved blant annet å:

• Øke forståelsen for kurdernes situasjon og deres kamp for sine rettigheter, og ved å formidle kurdisk kultur.
• Påvirke norske myndigheter til å støtte kurderne mot diskriminering og direkte forfølgelse fra myndighetene i de statene hvor kurderne bor. Det gjelder også i land hvor de bor i eksil.
• Samarbeide med lokale kurdiske organisasjoner og foreninger.
• Bidra til at folk besøker Kurdistan og sjøl skaffer seg informasjon om situasjonen der.

Les videre →

Reisebrev fra Erling Folkvord.

Stem ja-plakatane var overalt i Hewler. Men Home Istanbul og andre tyrkiske bedrifter er alltid i bakgrunnen. Dei minner om at Tyrkia har ein dominerande plass i sørkurdisk næringsliv.

Oppteljinga i vallokala likna på eit norsk val. Både reglar og praktiske rutiner var tillitvekkande.

Kurdisk gjestfrihet er den same overalt. Den norske KDP-representanten Amir Doskin inviterte oss heim til familien hans i Dehouk.

President Mesud Barzani stengte parlamentet for to år sia. 10 dagar før folkerøystinga var det likevel eit møte for å godkjenne det opplegget Barzani for lenge sia hadde lagt for folkerøystinga. Mange stolar står tomme fordi Gorran (Forandring), det største opposisjonspartiet, boikotta parlamentsmøtet som diskuterte resultatet av folkeavstemminga.

Klikk på bilete for større versjon og biletetekst

Eg er i Bashur  (Sør-Kurdistan eller Nord-Irak som er det vanlege i norske media). Har sett på  gjennomføringa av folkeavstemminga om korvidt Sør-Kurdistan skal bli  ein sjølvstendig stat. KDP, partiet til «president» Mesud Barzani, hadde invitert meg til å vere valobservatør. Eg sa ja, og reiste som privatperson, ikkje som representant for Solkurd. Eg skriv «president» fordi Barzani sin presidentperiode gjekk ut i august 2015 og fordi han stengte parlamentet to månader etterpå. Ein son er sjef for tryggingstenesta. Ein nevø er statsminister.

Etter det eg sjølv såg, saman med tre andre frå Norge, og etter å ha snakka med andre observatørar, er eg ikkje i tvil om at folkeavstemninga vart gjennomført på ein korrekt måte. Ordninga inne i stemmelokala likna på eit norsk vallokale. Kva som hende før valdagen, veit eg ikkje noko om.

Massivt JA-fleirtal, men berre 50 prosent frammøte i Silemanî.

Valdeltakinga var 72 prosent, men varierte mellom landsdelane.  Av desse var det 93 prosent som stemte JA. Berre 50 % møtte fram i vallokala i Silemanî-provinsen der opposisjonspartia PUK og Gorran (Forandring) står sterkt. Ei kampanje for å utsetje folkeavstemminga  hadde stor oppslutning der.

Om vi summerer, så har 67 prosent av dei som har stemmerett, stemt JA. «President» Mesud Barzani og statsminister Nechirvan Barzani seier at dette er JA til å føre forhandlingar med den irakiske regjeringa. Det er ikkje snakk om å erklære oppretting av staten Kurdistan no. Dei legg vekt på at KRG (Den kurdiske regionale regjeringa) ønskjer fredelege forhandlingar med den irakiske regjeringa med sikte på at Irak og KRG skal skilje lag som vener om to år. Den irakiske regjeringa svarar at det ikkje blir forhandlingar før KRG annullerer resultatet av folkeavstemminga.

Du kan lese meir om KRG sine synspunkt her: http://cabinet.gov.krd/?l=12 Dei KRG-venlege nettavisene Rudaw http://www.rudaw.net/english/kurdistan   og Kurdistan24 http://www.kurdistan24.net/en/  har og brei dekning. Ei litt anna vinkling finn du på uavhengige  ekurd.net  http://ekurd.net/ og Kirkuknow http://kirkuknow.com/

Straffetiltak frå Tyrkia og frå regjeringa i Irak

Bagdadregjeringa og nabostatane har svara med trugsmål om straffetiltak. Nokre er alt gjennomført. Den irakiske regjeringa har for eksempel stengt flyplassane i Hewler (Erbil) og Silemanî for trafikk til og frå utlandet. Ifølgje ANF News – som er sympatisk innstilt til PKK – gjennomførte Tyrkia  27. september ein militær operasjon mot  landsbyane  Beg, Seklê og Petrotê i Barzan-området.  Dette er heimeområdet til Barzani-familien. https://anfenglish.com/features/barzan-region-is-under-the-guerrillas-protection-22451

Murat Karayilan seier på vegne av PKK at dei vil forsvare Sør-Kurdistan viss Tyrkia går til åtak: https://anfenglish.com/features/we-will-defend-southern-kurdistan-in-case-of-a-turkish-attack-22476

Sjølvråderett eller ikkje for dei som bur i Sør-Kurdistan?

Kommentarane frå utanlandske regjeringar er stort sett negative – eller ingen reaksjon. Ein talsperson for den sosialdemokratiske  gruppa i EU-parlamentet seier rett ut at  gruppa ikkje godtar sjølvråderett for kurdarane. Kurdiske Middle East Diplomatique, som er basert i Brussel skriv om dette: http://www.med-diplomatic.com/nuce.php?aid=885

Det kan bli dramatiske veker og månader framover.

Så er det eit politisk spørsmål om korvidt folkeavstemming no var klokt. Og kva slags motiv regjeringspartiet KDP hadde for å rigge  til folkeavstemminga.  Personar frå Silemanî som eg snakkar med, har ulike standpunkt om sjølve folkeavstemminga. Men på tvers av dette, meiner dei motivet for «president» Barzani var å styrke hans eiga stilling.

Vi som ikkje er frå Sør-Kurdistan kan og bør diskutere, men eg meiner at vi bør respektere at dette er problemstillingar befolkninga i Sør-Kurdistan må avgjere. Vi bør respektere den nasjonale sjølvråderetten til dei som bur i Sør-Kurdistan, uavhengig av kva standpunkt vi sjølv har. Samtidig er det rimeleg at regjeringa her drøftar vegen vidare med kurdarar i dei andre tre delane av Kurdistan.

Uttalelse fra lokallaget i Trondheim.

Markering til støtte for folkeavstemningen i Trondheim.

Den 25 september ble det gjennomført en folkeavstemning i de kurdiske delene av Irak. 93% av de frammøtte stemte for å løsrive seg, og opprette en selvstendig kurdisk republikk. Dette er et svært tydelig signal om hva befolkningen ønsker, et signal hverken den irakiske regjering i Bagdad eller myndighetene i andre land bør overse.

Kurdernes ønske om selvstendighet springer ut av  vonde erfaringer fra hundre års samliv med det arabiske flertallet i staten Irak, et samliv kurderne aldri har ønsket, og som har påført dem undertrykkelse, krig og folkemord. Den kurdiske regionen i Irak har siden 1991 utviklet sine egne institusjoner. Ikke alle som stemte for uavhengighet er fornøyd med disse institusjonene, men de anser at det er kurderne selv som må rydde opp. Innblanding fra Bagdad vil ikke være til hjelp.

Trondheimslaget av Solidaritet med Kurdistan mener det internasjonale samfunnet må anerkjenne den kurdiske befolkningen i Irak sin rett til selvbestemmelse, og legge til rette for forhandlinger mellom Arbil og Bagdad så vel som med nabolandene. Norge og andre land må støtte den demokratiske utviklinga i det kurdiske samfunnet og bistå med kunnskap og erfaring i utvikling av en åpen og rettferdig forvaltning av oljeressursene i Kurdistan.

Det kurdiske folk har vist hva de ønsker.

Trondheim lag av Solidaritet med Kurdistan
Jan B. Vindheim (styreleder)