HDP; Det demokratiske folkepartiet
Den 10. oktober ble det arrangert en samling for fred i Ankara med organisasjoner fra det sivile samfunn, revolusjonære fagforeninger, og progressive- og demokratiske enheter, blant dem HDP som var målet for det grusomme angrepet.
Beklageligvis ble minst 128 av våre deltagere drept i angrepet, og hundrevis ble såret. Vi er bekymret for at dødstallene vil øke siden tilstanden fortsatt er kritisk for 48 av de sårede. Dette angrepet vil bli stående som ett av de blodigste angrepene i vår republikks historie.
Det er tydelige forbindelser mellom dette angrepet og angrepet mot våre fredssamlinger i Amed 5. juni og i Suruc 20. juli 2015. I angrepet i Amed ble 5 deltagere drept, og mer enn 200 såret. I Suruc ble 34 ungdommer som var samlet fra hele Tyrkia for å gi sin støtte til Kobane, drept under en pressekonferanse. Det samme skjedde i forbindelse med gårsdagens selvmordsbombere i Ankara. Til dags dato har ingen av politikerne som sitter med makten blitt holdt ansvarlig for de to tidligere angrepene. I den politiske retorikken som statsminister Davutoglu fører, ministrene han har utnevnt, så vel som president Erdogan, – er det ingen som tar politisk ansvar for de blodigste angrepene i republikkens historie. Tvert imot opplever vi at dere uttalelser er rettet mot å gi ofrene, og vårt parti skylden for angrepene. En slik politisk tendens viser at de som er ansvarlig for disse angrepene ikke vil bli rettsforfulgt, og etterforskningen vil også bli skjult for offentlig granskning. Statsministerens kontor har allerede sensurert mediedekningen av Ankara-massakren. Sensuren tyder på at regjeringen ikke bare kommer til å beskytte de som har utført angrepet, men også de i politiske og administrative stillinger, som ryddet vei for det.
Når det gjelder denne kjeden av massakre møter vi en rekke forventninger og klare krav fra det internasjonale samfunn og politiske ledere. Gjennom å skrive denne henstillingen ønsker vi å understreke at Ankara- massakren, og de to tidligere massakrene, har et internasjonalt omfang. Vi vil tydeliggjøre det at vi ser et potensiale for at slike hendelser kan åpne for en regional ustabilitet. AKP’s politikk er å benytte seg av radikale grupper som utfører massakre og angrep. Det begynte med president Erdogans støtte til disse gruppene, makt ble kanalisert igjennom etterretningsorganisasjonen MIT. Aktivitetene til grupper som ISIS, Al-Nusra og Al-Sham som blir brukt spesielt mot kurdere i Rojava, ja det er hjertet av tragedien.
President Erdogans mål er å realisere en “Tyrkisk-utgave av president-styre”, som vil gjøre han til den eneste politiske autoriteten i Tyrkia. For å oppnå dette trenger Erdogan at hans parti AKP sikrer majoriteten av setene i parlamentet, for på den måten å skape en ettparti regjering. Det er opplagt at det er en taktikk fra AKP å skyve HDP under sperregrensen (10 %). For å oppnå sitt mål har AKP iverksatt «eskalering av vold» som strategi. I en situasjon der våpenhvilen tok slutt, ble angrepene mot PKK intensivert. Etterhvert som sammenstøtene eskalerte ble antallet døde soldater brukt som begrunnelse for å gjennomføre en systematisk bølge av lynsjing. Fasistiske lynsjegrupper ledet av AKP angrep HDP bygninger, og den kurdiske befolkningen i den vestlige delen av landet. Kurdiske byer har blitt holdt under militær blokade og portforbud. Bare i Cizre har 21 mennesker blitt massakrert av Tyrkiske væpnede styrker og av politiet. På et tidspunkt hvor ekstrem nasjonalisme, og polarisert politikk blir implementert i Tyrkia, er sikkerheten under det nasjonale valget i november 2015 et voksende spørsmål som må tas på alvor. Våre velgere opplever at de lever under en konstant trussel i alle sosiale og politiske områder de deltar på. For å opprette stabilitet i regionen, er det derfor avgjørende å hindre at de ødeleggende konsekvensene av konflikten sprer seg til ett større geografisk område. Derfor er det svært viktig at det internasjonale samfunn viser en tydeligere holdning overfor President Erdogan og AKP regjeringen. En regjering som alt har mistet sin legitimitet i den tyrkiske befolkningens øyne. Herved oppfordrer vi det internasjonale samfunn, som står solidarisk med oss, om å kondolere direkte til menneskene i Tyrkia – ikke til dem som representerer staten, og som er politisk og administrativt ansvarlig for massakrene.
Selahattin DEMIRTAS Figen YUKSEKDAG
Cochair HDP Cochair HDP
Solidaritet med Kurdistan 