Vår leder Seher Aydar var nok en gang på Dagsnytt 18 20. august. Det er nå lyst ut nyvalg i Tyrkia og situasjonen er spent. Aydar møtte Assisterende generalsekretær i Den Norske Helsingforskomite, Gunnar M. Ekeløve- Slydal, i studio.
Klikk deg inn i nettspilleren til NRK og klikk deg fram til ca. 43:40 ut i sendingen for å høre innslaget.
Oversatt versjon av tidligere publisert pressemelding fra Kurdistans Nasjonalkongress sendt ut 18. august.
Landsbyene Kocakoy, Lice og Hani , i Amed (Diyarbakir)- distriktet, og andre nærliggende landsbyer er under tunge bevæpnede angrep av den tyrkiske hæren. For tiden står mange av disse landsbyene i brann, mange er sårede, og et ukjent antall mennesker er drept. Etter tunge angrep og bombing mot sivilbefolkningen har tyrkiske soldater gått inn i landsbyen Kocakoy. Mens familiene fortsatt var inne i husene fortsatte de med å angripe hjemmene ved å skyte og brenne ned husene. Lokale kilder har rapportert om at mange mennesker er drept, eller er alvorlig skadet. Etter angrepene har den tyrkiske hæren evakuert landsbyene med vold.
I går oppsto en lignende voldelig situasjon i Şapatan (Altınsu) en landsby i Hakkari’s Şemdinli området. I denne landsbyen ble over 10 hus revet og lagt i ruiner. Røyk stiger enda fra hjemmene og omliggende skogsområder, og også fra andre nærliggende landsbyer.
Det tyrkiske regime iverksatte en tilsvarende militær operasjon på 1990- tallet. Under denne perioden brente regime ned 4,000 kurdiske landsbyer og forflyttet 3,000, 000 mennesker. Nå gjentar regime den samme politikken og praksisen igjen.
I en pressemelding sendt tidligere i dag informerte vi om at tyrkiske militære styrker har angrepet områdene Varto, Semdinli, Farqin, Yuksekova, Nusaybin and Lice. Sivile har blitt angrepet, forretningsbygg og privathus har målrettet blitt angrepet, og mange mennesker har blitt drept i disse angrepene.
HDP representanter og medlemmer har rapportert at de nå bevitner den same strategien som den ISIS brukte da de angrep Kobane. Der utførte de en målrettet og bevisst ødeleggelse av byen. Tyrkia adopterer nå den samme politikken som ISIS benyttet i mange kurdiske områder og landsbyer, i den kurdiske delen av Tyrkia.
Bruk av militær makt mot sivile er en krigsforbrytelse. Direkte bombing, forflytning, brenning av hjem, landsbyer, forretningsbygninger, gater, gårder og omliggende områder er en terror taktikk som det tyrkiske regime benytter mot uskyldige sivile.
Vi oppfordrer det internasjonale samfunn, organisasjoner, presse og menneskerettsorganisasjoner om og fordømme den skitne krigen som den Tyrkiske staten utfører mot kurdere. Forbrytelsen som nå utføres mot kurderen er brudd på menneskerettigheter og det tyrkiske regimet må bli holdt ansvarlig for sine handlinger av internasjonale organer og organisasjoner.
State Terror in Kurdistan: The Turkish State Recommences Burning of Kurdish Villages
The villages of Kocakoy in the district of Lice-Hani, in Amed (Diyarbakir) and other surrounding villages are under heavy shelling by the Turkish army. Many of these villages are currently burning, with many injured, and an unknown number killed. After heavy shelling of civilian locations, the Turkish soldiers entered the village of Kocakoy. They then proceeded to target homes by shooting and burning houses with families still inside. Local sources have reported that many people in these houses are killed and seriously injured. The Turkish army then proceeded to violently force an evacuation of these villages.
Yesterday, a similar disturbing situation occurred in Şapatan (Altınsu) village in Hakkari’s Şemdinli district. In this village, over 10 houses were demolished and ruined. Smoke is still rising from the homes and the forest areas around as well as several other villages.
The Turkish regime engaged in a similar campaign in the 1990s. During this period, the regime burned 4,000 Kurdish villages and displaced 3,000, 000 people. The regime is repeating the same policy and practice again.
In the previous press release presented earlier today, we informed that the Turkish military forces have attacked the districts of Varto, Semdinli, Farqin, Yuksekova, Nusaybin and Lice, targeting civilians, bombing businesses and houses deliberately and explicitly. Several people are already killed in these attacks.
HDP representatives and deputies have reported that they are witnessing the same strategy as when ISIS attacked Kobane and engaged in a deliberate policy of destruction of the city. Turkey is now adopting the same policy as ISIS in many Kurdish districts and villages in Kurdish parts of Turkey. The use of military power against civilians is a war crime. The direct bombing, shelling and burning of homes, villages, businesses, streets, farms and the surrounding environment is a terror tactic used by the Turkish regime against innocent civilians.
We call again on all the international community, NGOs, Press and human rights organisations to condemn the dirty war that the Turkish state is engaging in towards the Kurds. The crimes being committed against the Kurds are human rights violations that the Turkish regime needs to be held responsible for by the relevant international bodies and organisations.
Last ned som PDF:
Tidligere versjon:
Hasankeyf
Kurderne – som utgjør mer enn 40 millioner – har det siste hundreåret kjempet for demokratiske, kulturelle og sosiale rettigheter. Kurdistan er et mangfoldig område med variert historie og kultur. I det siste har vi hørt mye om Kurdistan, både gjennom deres kamp mot IS og den revolusjonen som foregår i Rojava (den kurdiske delen av Syria). Dette har ført til økt interesse for kurdernes kamp for frigjøring og demokratisering. Derfor arrangerer Solidaritet med Kurdistan tur til Kurdistan for å gi et innblikk i den folkelige motstandskampen.
Praktisk informasjon:
Vi vet at mange er travle i hverdagen, og derfor legger vi tilrette for at man enten kan være med på en 10 dagers tur eller 14 dagers tur. Dato er da 1.- 11. oktober for den korte turen og 1.- 15. oktober for den lange turen. Litt avhengig av hva de som melder seg på turen vil kommer vi til å reise til Nord- Kurdistan (Tyrkia), Rojava (Syria) og/ eller Sør- Kurdistan (Irak). Programmet for turen lager vi sammen. Vi kommer også til å forbereder oss sammen til turen, og det blir innføring i situasjonen i Kurdistan før turen.
Påmeldingsfrist er 20. august, og samme dag blir det et informasjons- og planleggingsmøte for de som skal reise. Er du litt usikker på om du skal bli med er du allikevel velkommen på møtet, her vil det bli tid til spørsmål og diskusjon, og så kan man melde seg på under møtet. Møtet starter kl. 17.30 og holdes i Kubaparken, på plena ved Fyrhuset. Vi tar med pledd til å sitte på. Nærmeste bussholdeplass er Telthusbakken.
Vi regner med at prisen på turen blir 5000- 6000 kr for den korte turen. Det inkluderer kost, losji og reise. Organisasjonen har ikke midler til å dekke reise for de som vil dra, men vi jobber med å finne de rimeligste alternativene. Man må være over 18 år for å reise.
Har du lyst til å være med, eller har spørsmål?
Ta kontakt med oss!
solidaritetmedkurdistan@gmail.com
Erling Folkvords appell på demonstrasjon 7. august 2015, mot massakren i Suruc og Tyrkias bombing i Kurdistan.
Daesh – eller Islamsk Stat som vi seier på norsk – har utvikla ei ny form for fascisme – 70 år etter at verdas folk måtte føre ein verdsomfattande krig for å stanse Adolf Hitlers fascisme. Der Adolf Hitler sa Kinder, Küche, Kirche og jaga kvinnene tilbake til kjøkkenbenken, krev Daesh at deira kvinner skal drive Jihad Al-nikah. Eller på litt upresis norsk: Seksuell jihad, dvs. å vere seksuell forbruksvare for Daesh-soldatar. For to år sia kunngjorde innanriksministeren i Tunisia at mellom 60 og 80 unge kvinner hadde komi heim gravide etter «seksuell Jihad» for Daesh. På dette punktet er Daesh verre enn Hitler.
Statsleiarane i Europa seier dei vil stanse Daesh. Men kurdiske soldatar og deira allierte er dei einaste som har klart å gjere det. I Sør-Kurdistan har Den regionale regjeringa sine Peshmergas og PKK sine geriljasoldatar slåst skulder ved skulder. I Rojava – Vest-Kurdistan – har Folkets forsvarsstyrker og Kvinnenes forsvarsstyrker, med god hjelp frå andre, nedkjempa IS i Kobanê og befridd grensebyen Tal abiad. Assyrar, jezidiar og arabiske soldatar i Burkan al-Firat frå Den frie syriske hæren, kjempar saman med dei kurdiske styrkane. Samarbeidsfronten blir breiare dag for dag.
For å seie det enkelt: Tverrpolitisk kurdisk bakkekrig i Sør-Kurdistan og i Syria stansar Daesh. Mange frå andre organisasjonar og folkegrupper deltar i krigen. Vi som lever i Europa bør takke alle desse soldatane for at dei og beskyttar Europa mot Daesh og den nye typen fascistisk terror.
Tyrkia har i fleire år støtta islamistiske grupper i Syria. Både Jabath al Nusra og Daesh. Tyrkia har hjelpa dei til å gjennomfører terroraksjonar i det sjølvstyrte Rojava.
Etter at terroraksjonen i Suruc 20. juli drap 33 ungdomar, har Nato-landet Tyrkia brukt denne terroren som påskott for å utvide og intensivere krigen mot kurdarane. Soldatar, fly og våpen frå Natos nest største hær fører no krig mot kurdarar i tre land.
Europeiske statsleiarar fordømmer ikkje denne Tyrkiske krigen. Statsminister Erna Solberg er taus. Og det aktive solidaritetsarbeidet for kurdarane er alt for svakt i Norge.
Solidaritet med Kurdistan vil takke dei 20 kurdiske organisasjonane for den felles appellen om at «at Norge bruker sin politiske innflytelse og sine diplomatiske midler til å presse Tyrkia til å avslutte den militære offensiven mot kurdere.»
Solidaritet med Kurdistan forventar at regjeringa gir eit raskt og tydeleg svar. Dei 20 rettar og appellen sin til alle «Demokratiske, humanistiske og fredselskende» menneske i Norge. Vi må svare ja på den appellen.
Bli med i solidaritsarbeidet! Det er nødvendig. Og det hastar.
Leder Seher Aydar var på Dagsnytt 18 29. juli for å snakke om den spente situasjonen i Tyrkia og angrepene mot kurdere som har vært.
Det kan sees i opptak her: https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56072915/29-07-2015?fb_ref=Default#t=31m4s
Roma kommune har vedtatt Kobanê som ny vennskapsby.
En av grunnene for at Kobanê har blitt vennskapsby er den store motstanden folket i byen har lagt ned mot ISIS, og for å gi støtte til den styreformen som har vokst fram, sier en av kommunenes representanter.
Vi i Solidaritet med Kurdistan oppfordrer også norske kommuner til å bli vennskapsby med Kobanê, eller andre kurdiske byer.
Hele saken kan leses her: http://helpkobane.com/blog/2015/05/05/rome-recognises-kobane-as-a-sister-city/
Under kan du sjå bilete frå Erling Folkvord og Svein Olsens sin tur til Kobanê i juni 2015. Som ein kan sjå er øydeleggingane store. Bileta er tatt av Erling Folkvord.
Ungkurds demonstrasjon ved Den tyrkiske ambassaden i Oslo 30. juni 2015
Erling Folkvord, som er medlem i Arbeidsutvalet i Solidaritet med Kurdiostan, heldt denneappellen.
Eg er her som medlem av AU i Solidaritet med Kurdistan og takkar Ungkurd for invitasjonen.
For drygt to veker sia kom Svein Olsen og eg heim frå besøk i Kobanê. Vi var der i ei veke. Vi møtte Dr. Ahmed Hikmet, overlege ved den klinikken Leger Uten Grenser finansierer i Kobane. Han viste oss rundt i ein klinikk der legar og sjukepleiarar arbeidde sjølv om dei mangla nesten alt av utstyr og medisinar. Dei mangla nesten alt fordi Tyrkia nektar å sleppe det utstyret dei treng, over grensa.
Ein del av terroristgruppa frå IS som rykka inn i Kobane by natt til torsdag, kom over grensa frå Tyrkia. Augevitner har stadfesta dette.
Nokre av terroristane okkuperte Leger Uten Grenser-klinikken. Vi veit ikkje om IS drap pasientar eller nokon av dei som arbeidde på klinikken. Dei øydela så mye dei kunne av klinikken før bygninga vart omringa av YPG og YPJ, og terroristane såg dei ikkje hadde nokon veg ut. Da sprengte dei seg sjølv i lufta og øydela enda meir.
I går opplyste myndighetene i Kobane at terroristane drap 233 sivile frå torsdag til laurdag. 273 sivile vart skada. Dødstala kan stige, ikkje minst fordi Kobane, på grunn av den tyrkiske blokaden, ikkje har brukbare sjukehus og medisinsk utstyr.
Mi helsing til den tyrkiske ambassadøren her i Oslo, er enkel:
Til slutt: Tre oppfordringar til statsminister Erna Solberg og utanriksminister Børge Brende:
Så må vi alle styrke solidaritetsarbeidet for Kobane og for heile Rojava. Folkestyret i Rojava gir håp om ei fredeleg framtid for alle folka i Syria.
Valget i Tyrkia 7.juni var en milepæl. Både for kampen for et demokratisk Tyrkia og for kurdernes krav om likeverd og respekt for sin nasjonale identitet. Gjennombruddet for Folkets Demokratiske Parti (HDP) bærer også i seg kimen til å få i stand fredelige, politiske løsninger andre steder i det krigsherjede Midtøsten.
Det som ble oppnådd kan ikke annulleres sjøl om Erdogan nå skulle sette hardt mot hardt og piske fram frykt om kaos for å prøve å vinne tilbake hegemoniet i et omvalg om noen måneder. Forsøkene på å skremme kurderne fra å stemme HDP, gjennom trakasseringer og bombeangrep før valgene, lyktes ikke. Nå følges dette opp gjennom å egge terrorgrupper til drap på HDP-medlemmer også etter valget, slik som i Diyarbakir 9.juni. I følge de to lederne i HDP i Diyarbakir, Ȍnen Ȍmer og Ȍzer Gȕlșen, er det trolig at Erdogan vil følge opp disse provokasjonene. Også medlemmer av det største opposisjonspartiet, det Republikanske folkepartiet (CHP) er arrestert og en er drept. Det peker mot at Erdogan neppe ønsker noen koalisjonsregjering ifølge disse. Da er nyvalg alternativet for han for å følge opp sine ambisjoner om å holde på makta.
Co-leder for HDP, Selahettin Demirtas, meldte på Firatnews 12.juni at det var hundrevis av IS-celler i Tyrkia som kunne aktiviseres, dersom statens konfrontasjonspolitikk følges opp. Mannen som er anholdt for å ha vært med på bombeaksjonen mot valgmøtet i Diyarbakir 5.juni, Orhan G, meldes å ha vært IS-kriger i Syria i fjor, uten at han har vært holdt under oppsikt. De to Diyarbakir- lederne advarte mot at hele regionen kunne utvikle seg i retning Syria, hvis motkreftene ikke ble mobilisert.
Flere både kurdiske og tyrkiske kommentatorer mener at det skal bli vanskelig for Erdogan å gjøre et come back gjennom et nyvalg. De demokratikreftene i Tyrkia som ble utløst ved dette valget, kombinert med at alle de andre partiene er sterkt i mot at Erdogan skal innføre presidentstyre med alle fullmakter til han, er de viktigste motkreftene.
Hvordan omverdenen stiller seg vil også ha betydning. EU-parlamentet har allerede hilst utviklinga mot demokrati og en fortsettelse av fredsprosessen med kurderne velkommen. Den norske regjeringa må også si klart i fra: Protestere mot nye drapsbølger og gjøre alvor av å legge press på sin NATO-kollega for å åpne korridorer inn til Kobani for å få også norsk sivil hjelp inn til gjennombygginga der. Vi vanlige aktivister må spre informasjon og bygge opp solidariteten.
Hva som skjer i Tyrkia videre nå vil være avgjørende for utviklinga i hele regionen.
Arnljot Ask
17.06.2015
Folkets Demokratiske Parti (HDP) blir sett på som hovedutfordreren av landets president Erdogan og hans apparat foran søndagens parlamentsvalg i Tyrkia. Dersom de kommer over den sterkt udemokratiske sperregrensa på 10% kan de velte hans planer om å få vedtatt en grunnlov som gir han vidtgående fullmakter som president.
Erdogans parti, Rettferdighet- og Utviklingspartiet (AKP), har stampet i motvind den siste tiden. Det har ført til angrep spesielt mot HDP og media som er kritisk mot Erdogan.
Flere HDP-kontoret er angrepet de siste ukene. For noen dager siden ble en valgkampbuss beskutt og sjåføren drept like ved Bingøl nord for Diyarbakir. Den tyrkiske hæren gjennomfører såkalte kontragerilja- operasjoner, særskilt i områdene i øst ved treriksgrensa mot Iran og Irak.
Dusinvis av kritiske journalister og mediainstitusjoner er angrepet og motarbeidet, og rundt 10 journalister sitter bak lås og slå i valgkampinnspurten. Også utenlandske medier som New York Times, BBC og CNN har det blitt langt hindringer i veien for.
Det vil være stor fare for fusk under valgene, spesielt i form av press og trusler mot velgerne. Observatører fra verden over vil ha en viktig oppgave med å minske uregelmessighetene på sjølve valgdagen og kunne rapportere til omverdenen etterpå. Det kan ikke utelukkes at Erdogans folk også kan skape uregelmessigheter for å gi argumenter for et omvalg, dersom de ikke får det som de vil.
Erdogan trenger 60%, dvs 330 parlamentsplasser, for at han kan legge sitt ønskede grunnlovsforslag ut til folkeavstemning og bli en ny enehersker i landet. Det vil han ikke greie dersom HDP greier sperregrensa og kommer inn med rundt 75 plasser i parlamentet. Derfor er angrepene på HDP så sterke.
HDPs co-leder Selahattin Demirtas uttalte til dagsavisen Hurriyet 3.juni at partiet hans lå og vippet på «knivseggen» for å greie sperregrensen. Vi får håpe at den folkelige mobiliseringen kan hamle opp med maktapparatets utallige udemokratiske utfall de siste dagene fram til 7.juni. Ikke bare for det kurdiske folkets skyld, men også for Tyrkias skyld.
Arnljot Ask
04.06.2015
Solidaritet med Kurdistan 