Vi har fått dette brevet fra den kurdiske kvinneorganisasjonen KJA om situasjonen i Silvan som følge av portforbudet.

TO THE ATTENTION OF INTERNATIONAL PUBLIC OPINION AND MEDIA

In a period that the women revolution in Rojava has become a hope for all the women in the world and the Middle East, the results of general elections held in 7th of June, 2015 in Turkey has revealed a democratic and free life ground for the peoples and women. However, the AKP government that desired to be the only ruling power in Turkey has started to implement the arrest and destruction policies by creating chaos among the society and targeting every single person who is in favour of a free and democratic life.

AKP government has aimed to carry out a massacre with its tanks, artilleries and military forces against the legitimate and democratic right of people to govern themselves in their locals. Hundreds of civilians were murdered while the thousands were detained and arrested in many cities and districts notably Silvan, Cizre, Sur and Hakkari where the “self-organization” was declared. Even the Ministry of Interior has given a statement aiming massacre by pointing the three neighbourhoods of Silvan by saying “we will erase them from the map”.

It is 11 (eleven) days that there is a curfew in Silvan and it has been extended 6 times one after another. With this curfew all the inhumanitarian and unlawful practices have been put into operation. In 11 days, 7 civilians were murdered while people were forced to migration via embargo and siege. The curfew is for all day and night and there is no electricity, water or materials for fundamental humanitarian needs, like food. The three districts in Silvan are under heavy and non-stop artillery bombardment for days. Yet, people keep on their resistance against all these inhumanitarian practices. The women who are the leading this resistance have become the primary target of AKP forces.

The police forces of AKP government, which is deepening its hate speeches against women and indicating that it will carry out its anti-democratic implementations and the state of war under all circumstances, have eventually targeted and attacked the women; Figen Yüksekdağ, the Co-President of HDP; Selma Irmak, the Co-President of DTK and the MP of HDP; Besime Konca, Çağlar Demirel and Hüda Kaya, the MPs of HDP, with the intention to kill. Again, Ayla Akat Ata, the Co-Spokeswomen of KJA and dozens of women including elected women are under bombardment in the besieged districts right now. Although it is told to the authorities that these districts are full of civilian population and there are legally elected people in there, the bombardment still keeps on. On the other hand, while the women are faced to face with the massacre, the mainstream media discredits the women resistance with sexist discourses.

As KJA, we condemn these fascist and sexist attacks against the women will and society. Women will claim their will, strengthening their organisation and fail these implementations which cause the slaughter of women and society.

In this sense, we call all women and international public to take action against these unlawful and inhumanitarian attacks, escalating the resistance and act in solidarity with women under siege.

FREE WOMEN CONGRESS
KONGREYA JINEN AZAD

13 November 2015, Diyarbakır

Dei fleste kommentatorane er samstemde: President Recep Tayyip Erdogan vann ein stor personleg siger 1. november då partiet hans AKP fekk 49, 3 prosent. Men han nådde ikkje målet om å bli ein tyrkisk Putin.

Les hele kommentaren til Erling Folkvord her:

2015.11.06 Demokrati på tyrkisk. Dag og Tid

1. November 2015:
I Oslo arrangeres det på Youngstorget fra kl. 15. Mer informasjon her

Kobani and Rojava have faced numerous military campaigns and attacks since the birth of freedom and justice on their soils on 19 July 2012. Ever since, militant extremists have laid siege to this geographic area that aspires to build a new life and new approach that is open to socio-cultural, religious and ethnic diversity.

However, the will of the people in Rojava and the power of their desire for a new era and new administration were invincible, defeating extremists’ campaigns, which culminated in the Kobani’s humane resistance. This resistance marked the beginning of the end of ISIL’s myth of its ability to control any town or city, and proved to the world that the union between the will of the people and local institutions in a geographic area is sufficient to defeat terrorism, and thus safeguarding humanity and peace.

Nonetheless, the price of this victory has been high and the effects are still visible on our daily lives. Kobani, the capital of resistance, is ruined and 70% of the houses have been destroyed and most its inhabitants have emigrated and scattered to every corner of the world. However, the people’s will, desire and determination to return to their homes and revive their city are very strong, making them the humanity’s frontline against global terrorism. This strong nation, led by their brave forces, People’s Protection Units (YPG) and Women’s Protection Units (YPJ), and despite being under siege without access to medicines and food, following the closure of the only border-crossing with neighbouring Turkey, the people are still resisting ISIL terrorism through a communal cohesion between all components of the Rojava region such as Kurds, Arabs, Syriacs and Assyrians, and with the support of the international coalition’s air strikes.

The people of Kobani and Rojava were expecting from those who share the same values – the values of peace and justice – to support them with all their powers against terrorism, to assist in re-constructing Kobani and to put pressure on Turkey, through legitimate means, to open a humanitarian corridor. However, the support was confined to promises which are yet to be fulfilled. Therefore, on 1 November 2015, we call upon all nations to stand in solidarity with Kobani and its brave people, who have inspired the world by its victories against the enemies of humanity.

Finally, the greater your support for the people of Rojava and Kobani, the greater the chances for more peace, equality and victories against the enemies of human values in the region and beyond.

The Executive Board of Kobani Canton – Syria
27/10/2015

I Cizre, en by i Nord- Kurdistan/ Tyrkia ble det innført portforbud i 12 dager etter at de erklærte selvstyre.

Mange ble drept og skadet, og juristorganisasjonen Mesopotamia Lawyers Association har laget en rapport om menneskerettighetsbruddene som ble begått under portforbudet.

Rapporten kan lastes ned her:
Rapport Mesopotamia Lawyers Association

Cizre etter 12 dagers portforbud.

Cizre etter 12 dagers portforbud.

Cizre etter 12 dagers portforbud.

Cizre etter 12 dagers portforbud.

Hverdagen vender så smått tilbake igjen i Cizre

Cizre

Cizre

Cizre etter 12 dagers portforbud.

Fra Nusaybin, samme dag som portforbudet ble opphevet

Cizre

Cizre

Cizre

Cizre

– Jeg er også en mor og har ikke kommet over det jeg har sett. Døde barn, døde ungdommer. Skutt til det ugjenkjennelige, sier Yuksel.

DN Magasinet var med på oss på solidaritetsreisen vi gjorde til Nord- Kurdistan. Les sterke inntrykk fra Cizre og Amed her:

http://www.dn.no/magasinet/2015/10/16/2115/Reportasje/bak-barrikadene-i-tyrkisk-kurdistan

HDP; Det demokratiske folkepartiet

Den 10. oktober ble det arrangert en samling for fred i Ankara med organisasjoner fra det sivile samfunn, revolusjonære fagforeninger, og progressive- og demokratiske enheter, blant dem HDP som var målet for det grusomme angrepet.

Beklageligvis ble minst 128 av våre deltagere drept i angrepet, og hundrevis ble såret. Vi er bekymret for at dødstallene vil øke siden tilstanden fortsatt er kritisk for 48 av de sårede. Dette angrepet vil bli stående som ett av de blodigste angrepene i vår republikks historie.

Det er tydelige forbindelser mellom dette angrepet og angrepet mot våre fredssamlinger i Amed 5. juni og i Suruc 20. juli 2015. I angrepet i Amed ble 5 deltagere drept, og mer enn 200 såret. I Suruc ble 34 ungdommer som var samlet fra hele Tyrkia for å gi sin støtte til Kobane, drept under en pressekonferanse. Det samme skjedde i forbindelse med gårsdagens selvmordsbombere i Ankara. Til dags dato har ingen av politikerne som sitter med makten blitt holdt ansvarlig for de to tidligere angrepene. I den politiske retorikken som statsminister Davutoglu fører, ministrene han har utnevnt, så vel som president Erdogan, – er det ingen som tar politisk ansvar for de blodigste angrepene i republikkens historie. Tvert imot opplever vi at dere uttalelser er rettet mot å gi ofrene, og vårt parti skylden for angrepene. En slik politisk tendens viser at de som er ansvarlig for disse angrepene ikke vil bli rettsforfulgt, og etterforskningen vil også bli skjult for offentlig granskning. Statsministerens kontor har allerede sensurert mediedekningen av Ankara-massakren. Sensuren tyder på at regjeringen ikke bare kommer til å beskytte de som har utført angrepet, men også de i politiske og administrative stillinger, som ryddet vei for det.

Når det gjelder denne kjeden av massakre møter vi en rekke forventninger og klare krav fra det internasjonale samfunn og politiske ledere. Gjennom å skrive denne henstillingen ønsker vi å understreke at Ankara- massakren, og de to tidligere massakrene, har et internasjonalt omfang. Vi vil tydeliggjøre det at vi ser et potensiale for at slike hendelser kan åpne for en regional ustabilitet. AKP’s politikk er å benytte seg av radikale grupper som utfører massakre og angrep. Det begynte med president Erdogans støtte til disse gruppene, makt ble kanalisert igjennom etterretningsorganisasjonen MIT. Aktivitetene til grupper som ISIS, Al-Nusra og Al-Sham som blir brukt spesielt mot kurdere i Rojava, ja det er hjertet av tragedien.

President Erdogans mål er å realisere en “Tyrkisk-utgave av president-styre”, som vil gjøre han til den eneste politiske autoriteten i Tyrkia. For å oppnå dette trenger Erdogan at hans parti AKP sikrer majoriteten av setene i parlamentet, for på den måten å skape en ettparti regjering. Det er opplagt at det er en taktikk fra AKP å skyve HDP under sperregrensen (10 %). For å oppnå sitt mål har AKP iverksatt «eskalering av vold» som strategi. I en situasjon der våpenhvilen tok slutt, ble angrepene mot PKK intensivert. Etterhvert som sammenstøtene eskalerte ble antallet døde soldater brukt som begrunnelse for å gjennomføre en systematisk bølge av lynsjing. Fasistiske lynsjegrupper ledet av AKP angrep HDP bygninger, og den kurdiske befolkningen i den vestlige delen av landet. Kurdiske byer har blitt holdt under militær blokade og portforbud. Bare i Cizre har 21 mennesker blitt massakrert av Tyrkiske væpnede styrker og av politiet. På et tidspunkt hvor ekstrem nasjonalisme, og polarisert politikk blir implementert i Tyrkia, er sikkerheten under det nasjonale valget i november 2015 et voksende spørsmål som må tas på alvor. Våre velgere opplever at de lever under en konstant trussel i alle sosiale og politiske områder de deltar på. For å opprette stabilitet i regionen, er det derfor avgjørende å hindre at de ødeleggende konsekvensene av konflikten sprer seg til ett større geografisk område. Derfor er det svært viktig at det internasjonale samfunn viser en tydeligere holdning overfor President Erdogan og AKP regjeringen. En regjering som alt har mistet sin legitimitet i den tyrkiske befolkningens øyne. Herved oppfordrer vi det internasjonale samfunn, som står solidarisk med oss, om å kondolere direkte til menneskene i Tyrkia – ikke til dem som representerer staten, og som er politisk og administrativt ansvarlig for massakrene.

Selahattin DEMIRTAS                                                              Figen YUKSEKDAG
Co­chair HDP                                                                                Co­chair HDP

Hastepressemelding fra Kurdistan Nasjonalkongress

Hundrevis av kurdiske sivile I vest-Tyrkia er såret, og flere er drept.

Den tyrkiske presidenten Erdogan og AKP har fremprovosert aggresjon blant fascister, nasjonalister og rasistiske grupper for å få de til å protestere, og formere lynsjegrupper. Gruppene deltar i å terrorisere kurdiske sivile ved å angripe deres hjem i ulike deler av Istanbul, Ankara, Kirsehir, Kocaeli, İzmir, Balikesir, Malatya, Mulga, Mersin, Keçiören, Tuzluçayır, Beypazarı, Balgat, Isparta, Konya, Antalya og mange andre byer i vest- Tyrkia.

På oppfordring, og etter pågående provokasjoner fra Erdogans regjering, har pro- AKP motstandere og fascistgrupper deltatt i koordinerte angrep mot kurdiske sivile, inkludert det å angripe kurdiske forretninger, hus, industri og HDP- kontorer. Disse angrepen har pågått de siste 48 timene. Hundrevis av kurdiske sivile i vest- Tyrkia har blitt skadet under angrepene av fascistene, og ett ukjent antall mennesker er drept. Hundrevis av kurdere i ulike byer sitter for øyeblikket innestengt i HDP- kontorene der de har søkt sikkerhet for lynsjemobbene. Mobben har knust vinduer, ropt anti-kurdisk slagord, og det lokale politiet har ikke gått i mellom for å stoppe terroriseringen til mobben.

Siden begynnelsen av den tyrkiske krigen mot kurderne for 32 år siden har det ikke  vært så mange tap og i så stor skala som nå. Erdogan og AKP oppfordrer direkte, eksplisitt og med hensikt, rasistiske og nasjonalistiske grupper til angrep. For to dager siden ga Erdogan offisiell ordre til politistyrkene om å skyte sivile på avstand hvis de utgjorde en «trussel». Han oppfordret også offentligheten til å informere om sivile som kunne antas å være «mistenkelige». Dette er en metode for å dele befolkningen, fremme intern konflikt mellom etniske grupper, og på den måte stimulere til kurdisk rasisme.

Mobben organiserer seg selv ved hjelp av sosiale media, danner grupper og angriper hjem som tilhører kurdiske familier. Angrep på 128 HDP- kontorer har blitt utført, HDP- logoer og slagord er revet av, og erstattet med det tyrkiske flagget. Andre kontorer har blitt satt i brann. Mobben stopper lokale busser som kjører mellom byer og sjekker passasjerenes identitetskort for å finne ut hvem som er kurder. I de tilfellene hvor buss sjåførene har forsøkt å kjøre fra den rasende mobben, har politiet grepet inn og stoppet bussene. Noe som igjen ført til videre angrep mot bussen, sjåførene og sivile passasjerer om bord. I noen tilfeller har politiet deltatt i angrepene mot kurdiske sivile, sammen med den fascistiske mobben.

Angrepene på kurdiske hjem, sivile og områder fortsetter, og hundretusener av kurdere i de store byene er for øyeblikket i direkte fare.

I lys av disse urovekkende og koordinerte angrepene mot kurdere ber vi det internasjonale samfunn om å stå sammen med oss. Vi ber om at de krever av Erdogans regjering å stoppe sin voldelige, rasistiske og splittende politikk.

Pressemelding fra Kurdistan Nasjonalkongress

En delegasjon fra det politiske partiet HDP var på vei til byen Cizre fra Midyat for å vise sin solidaritet med de beleirede sivile som opplever nød- og unntakstilstand. Men, på ordre fra det tyrkiske politiet og innenriksministeren ble delegasjonen av biler og busser stoppet utenfor Mardin-Midyat.

Da konvoien ble stoppet klatret Demirtas opp på en buss og annonserte at konvoien ville fortsette til fots, til tross for forbudet mot å gå videre. Resultat av hans oppfordring er at tusener av mennesker har tilsluttet seg den 90km lange marsjen til fots. Det Dermitas sa i sin erklæring var «Grunnet en beslutning gjort av statsministeren har vi blitt blokkert 90km fra Cizre og vi får ikke engang forlate Midyat. Uansett, så kan vi ikke overlate befolkningen i Cizre til å dø. Sammen med ministre og varamedlemmer går vi til fots til Cizre»

Cizre har blitt beleiret, og er i en krisesituasjon, etter politiaksjoner utført av tyrkiske sikkerhetsstyrker de siste seks dagene. Åtte sivile har blitt skutt og flere er skadet. Det ligger snikskyttere på takene, og innbyggerne tør ikke å forlate husene sine i frykt for å bli skutt. De som har har vært modige nok til å forlate huset sitt, for kanskje å kjøpe mat og brød, har blitt skutt, og kroppene deres blir liggende i gaten. De skadede blir også liggende i gaten uten mulighet til å få hjelp, fraktes til sykehus eller få bistand av ambulanse.

En 80 år gammel mann fra distriktet døde etter at han ble forhindret i å få tilgang til ambulanse og medisinsk hjelp. På samme tid ble en seks år gammel gutt fra Nur distriktet skutt og drept. Liket av gutten ligger nå på is i familiens hjem. Ett ukjent antall snikskyttere er plassert på hustak, og fortsette å terrorisere sivile. De får ikke forlate hjemmene sine, ta sine skadede til sykehus eller begrave sine døde.

Den grusomme situasjonen har ført til HDP delegasjonens forsøk på å gå inn i den beleirede byen i solidaritet med de som bor der. Men, også for å bryte portforbudet og unntakstilstanden, være vitner til det som skjer, dokumentere de barbariske handlingene og grusomhetene som utøves mot de sivile.

Mens det internasjonale samfunn forblir taust om den pågående terrorisme som de tyrkiske styrkene utøver mot Kurdiske sivile, blir det opp til de demokratiske stemmene og det kurdiske folket å gi den høyest nødvendige støtte som Cizre trenger. Det er ikke sikkert om fredsdelegasjonen kan gå trygt inn i byen og bryte opp den kritiske situasjonen som er der nå.

Det er essensielt at internasjonal presse og media retter oppmerksomheten mot den viktige marsjen for fred øyeblikkelig. Fordi inntoget inn i byen kan bety liv eller død for de beleirede sivile.

Oppfordring fra Kobane Reconstruction Board:

Kobane desperately needs our help to rebuild itself and for this to take place, the establishment of a humanitarian corridor between Kobane and Turkey is an urgent requirement.

As of today, July 2015, the city of Kobane, located on the Syrian-Turkish border, remains subject to the merciless attacks of ISIS. Equipped with far less sophisticated weapons and with limited resources, the people of Kobane’s unflinching determination to survive is their only real means of opposing ISIS, to hold on to their independence and to be free from this brutal violence. And this is what they have undertaken, at times supported by the US air force as part of the international coalition to resist the advance of ISIS. The price of Kobane’s resistance has been high: countless dead and injured, and an almost completely destroyed city infrastructure, which has left essential supplies of water, electricity, food and medicine in a state of collapse. And the threat from IS has still not been eliminated.

During the fight for Kobane, ISIS laid millions of mines to obstruct the population from returning home and to make the agriculture on which they depend for their livelihoods impossible. Kobane is almost completely closed off from the outside world and every day it has to deal with new attacks. The only way that people can obtain essential supplies needed for their survival and protection is to go north across the Turkish border. This corridor is for the most part kept closed by the Turkish government. Turkey has provided asylum to many people from Kobane and hospital care. Nonetheless, given the scale of ISIS’s war and the catastrophic situation in the city, this is by no means sufficient, especially since many of those who had fled have since returned to their destroyed city in order to rebuild it. Whilst international humanitarian aid to other regions of Syria is being provided through the Turkish border, it must also be possible for the population in Kobane to receive supplies. Only if the border with Turkey is open will the people of Kobane be able to receive all the aid and assistance which has been offered to supply, protect and rebuild their community. Reconstruction of the destroyed infrastructure will only be possible if international emergency helpers and experts are able to gain access on the ground to the cities that are in urgent need.

• That is why we are calling on the Turkish government to urgently open up a corridor to Kobane to allow the city to live again and for the reconstruction to begin.
• We are also calling on all international institutions and European governments to exert their influence with the Turkish Government to this end.
• The United Nations should extend decision S/RES/2165 (2014) of 14 July 2014, Article 2, in order to guarantee an additional border crossing to Kobane. In the past, the international community, in particular the UN has been able to establish humanitarian corridors by political and diplomatic intervention.
• The opening up of the border, and the support for the reconstruction of this city, are now matters of humanitarian urgency.

Universal values such as democracy and freedom are being defended in Kobane.
Kobane Reconstruction Board

Signatories:  

1. Thomas Schmidt , Lawyer, Secretary General of ELDH, Germany
2. Dr. Norman Paech, International Law -Germany
3. h.c. Hans von Sponeck, UN Assistant Secretary-General a.D. -Germany
4. Murat Çakır, Geschäftsführer der Rosa-Luxemburg-Foundation Hessen-Germany
5. PDr.med.Ulrich Gottstein, Frankfurt/Main-Germany
6. Prof. Dr. Elmar Altvater, Germany
7. Janet Biehl, Writer, Eco-Feminist -US
8. Sukla Sen , Peace activist, India
9. John Hunt, Editor and writer, NUJ member, India
10. Nina Rasmussen og Hjalte Tin , Denmark
11. Corporate Watch Assosation, UK
12. Isil Altan, Student, Kurdish Society of Nottingham Trent University
13. Harem Karem, editor, Pasewan, India
14. Kardo Bokani, Assistant Lecturer in Political Philosophy, University College Dublin (UCD)
15. Caroline Lucas, MP for Brighton Pavilion, House of Commons
16. Val Swain, Phd candidate, University of East Anglia, UK
17. Val Swain, Phd candidate, University of East Anglia, UK
18. Nick Hildyard, Policy analyst, UK
19. Kat Glover, IT developer, UK
20. Neil Taylor LL.M, PGCM, MCIPR, Lawyer and Journalist
21. Abdalkareem Atteh, Phd Student ,Essex University, UK
22. Peter Tatchell, Director, Peter Tatchell Foundation, UK
23. Richard Haley, Chair, Scotland Against Criminalising Communities, Scotland
24. Minoo Alinia, Associate Professor in Sociology, Department of Sociology, Uppsala University, Sweden
25. Liliane Maury Pasquier , Fderal MP and member of EC- Switzerland
26. Carlo Sommuruga , MP Social Democratic Party of Switzerland
27. Jean Zigler ,Membre du comité consultatif du Conseil droits de l’Homme des Nations Unies- Switzerland
28. Bernard Kouchner ,Co-Founder of DOctor without Borders and former Foreign Affairs Minister- France
29. Patrice Franceschi , Author of the Book `Die for Kobane` France
30. Edourd Martin , MEP -France
31. Vittorio Agnoletto, World Social Forum International Conciel, Italy
32. Claudio Bisio, Actor, presenter, voice actor, comedian and writer – Italy
33. Luisa Morgantini, Former Vice-President of European Parliament- Italy
34. Rete Kurdistan ,Kurdistan Solidarty Network- Italy
35. Blade Nzimande : Minister of Higher Education and Traning and General Secretary of the SACP, ANC, NEC and NWC, Soth-Africa
36. Joyce Moloi Moropa : Member of South African Parliament (ANC), Soth-Africa
37. Zingiswa Losi : 2nd Deputy President of COSATU, Soth-Africa
38. Jeef Radebe : Minister in the Presidency for Performance Monitoring and Evaluation (ANC), Lawyer, Former Political Prisoner, Soth-Africa
39. Lechesa Tsenoli: Deputy Speaker of the South African National Assembly, Former Minister of Local Government and Traditional Affairs, Soth-Africa
40. Celiwe Madlopha : Member: National Assembly (Parliament) Soth-Africa
41. Mugwena Maluleka : general secretary of the South African Democratic Teachers Union (SADTU), Soth-Africa
42. Mluleki Dlelanga : National secretary of the YCLSA (Young Comunist League of South Africa
43. Hillary Qjukuru : Niigeria, Editor of Uharu (Freedom) Magazine based in South Africa
44. Adrian Williams: Member: National Assembly (Parliament) Soth-Africa
45. George Mashamba : SACP Central Committee Member and former Robben Island Prisoner
46. Che Mathloke: SACP Central Committe member and Secretary for International Affairs and General Secretary of Friends of Cuba Society in South Africa
47. Jeremy Cronin : SACP 1st General Deputy Secretary and Deputy Minister of Public Works, Soth-Africa
48. Fiona Treggana: proffesor of economy, Soth-Africa
49. Sabir Abu Saadia: Representative of the SPLM-N Sudan in South Africa
50. Vuyani Iyhali : Communist Party of Lesotho (CPL) , Soth-Africa
51. Inter Parliamentary Work Group in Belgium
52. Coordination Stop the War against Kurds, Belgium
53. Kurdish Institutions in Belgium:
54. Info-Turk,Belgium
55. VREDE, Belgium
56. Democrat Armenian’s Association in Belgium
57. Solidarity committee with Rojava, Belgium
58. Union of the Socialist Women in Belgium
59. Belgium Immigrants Collective,Belgium

Vet du av flere organisasjoner som bør stille seg bak oppropet, eller vil skrive under selv? Send en e- post til leder Seher Aydar seherayd(at)gmail.com

Last ned skrivet:
Humanitarian Corridor