Vi lager et spennende webinar om utviklinga i den kurdiske delen av Iran. Der skjer det mye spennende. Vi har fått innledere med inngående kjennskap, så her vil du få mye nyttig kunnskap.

Lenka til arrangementet som starter førstkommende lørdag (13.2) klokka 16.00 er:
https://us02web.zoom.us/j/84619827935?pwd=SnJhT3phTTVHOUN1RThvbXppQitlUT09

Her er litt info om innlederne:

• Refik Gefur. Han er i Europaledelsen for Kurdistans Nasjonalkongress (KNK).
• Refik skal innlede om den kurdiske frigjøringsbevegelsen i det østlige Kurdistan. Dens motgang og framgang.

• Baran Meresene er dokumentar-filmskaper og regissør. Baran er medlem av PJAK og aktiv solidaritetsaktivist.
  Tidligere var Baran nyhetsanker for Newroz-TV (nå Aryen-TV)
• Baran skal innlede om utviklinga i det sivile samfunnet. Hvordan den politiske bevisstheten og motstandskampen er økende hos kurderne, trass i regimets økende undertrykking.

• Jila Hassanpour, Styremedlem i Oslo Solkurd. Hun flykta fra Iran for 13 år siden på grunn av politisk forfølgelse. Jila arbeider i Norsk organisasjon for asylsøkere som rådgiver.
• Jila skal innlede om situasjonen for kvinnene i Rojhelat og deres rolle i den kurdiske frigjøringskampen nå.

• Serias Nadimi, landsstyremedlem i Solkurd og lokallagsleder i Tromsø. Serias har sin bakgrunn i Komalah, der han fortsatt er aktiv.
• Serias skal innlede om den økende fattigdommen og arbeidsledigheten, som har akselerert under korona-pandemien, og om hvordan kurderne møter dette.
• I tillegg vil han også ta for seg den språklige undertrykkinga som kurderne utsettes for.

I 2019 var det landsomfattende protester i Iran mot myndighetene.

Denne filmen har samla videopptak fra opprør og demonstrasjoner i de ulike byene.

Du kan lese om opprøret på blant annet Wikipedia.

I et enstemmig vedtak i 4.02.2021 ble kravet om å sensurere kunstverket som framstiller frigjøringssoldater fra Nord og Øst Syria og et sitat av Abdullah Öcalan avvist av kultur- og utdanningsutvalget i Oslo bystyre.

Flere kunstnerorganisasjoner gikk ut i et opprop mot sensurforsøket.

Vedtaket ble omtalt i Aftenposten 5.02.2021.

En bråkete Nato-alliert.

Nok en god artikkel i Klassekampen 4.02.2021

VÅPENKJØP: ET RUSSISK MILITÆRFLY FRAKTER RAKETTSYSTEMET S-400 TIL EN MILITÆRBASE I ANKARA I TYRKIA. VÅPENKJØPET HAR PROVOSERT USA, SOM UNDER BIDEN ER MINDRE VELVILLIG INNSTILT TIL ERDOGANS OPPTREDEN. FOTO: AFP/NTB

STERKERE LUT – USA vurderer flere og dypere sanksjoner om Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ikke innordner seg.
Av Peter M. Johansen

Analyse

Hver gang Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ringte USAs tidligere president Donald Trump, fikk han nærmest forsikringer om at USA ikke vil trå til med sanksjoner.

Men raskt kan nok Erdogan oppdage at president Joe Biden ikke er like lydhør. Under høringen i Senatets utenrikskomité, som stadfestet utnevnelsen av Antony Blinken som ny utenriksminister, anklaget Blinken Tyrkia for ikke å oppføre seg som en Nato-alliert. Han varslet også at den nye administrasjonen vil vurdere strammere sanksjoner om Ankara fortsetter å kjøpe russisk militærutstyr som rakettsystemet S-400.

«Tanken på at vår strategiske, såkalt strategiske, partner faktisk er på linje med en av våre største konkurrenter, Russland, er ikke akseptabel», fastslo Blinken, ifølge Reuters. At Tyrkia ikke opptrer lojalt, betegnet han også som en «svært, svært betydelig utfordring», og la til at USA kan vurdere å innføre flere sanksjoner.

De første sanksjonene mot Tyrkia kom i desember. Da hadde Erdogan i kjent stil avfeid henstillingen fra Washington om ikke å teste S-400 og bedt USA innse at innkjøpene av rakettsystemet står ved lag. USA tok da i bruk Caatsa-loven (Countering America’s Adversaries Through Sanctions Act) for første gang mot en Nato-alliert. Dette skjedde uten veto fra Trump.

Lang saksliste

S-400 og Ankaras forhold til Moskva står øverst på Blinkens liste over utfordringer med Tyrkia – som inkluderer energifellesskapet mellom Russland som leverandør og Tyrkia som kunde og transittland til EU.

Stadig flere uenigheter med USA har havnet på sakskartet:

• Motsetningene i Syria: om begge har som mål å få fjernet president Bashar al-Assad.

• Tyrkias letevirksomhet i det østre Middelhavet, som har brakt landet på kant med Nato-landet Hellas, EU-medlemmet Kypros – og dermed EU – og Israel.

• Tyrkias aktive militære innblanding i konflikten om fjellenklaven Nagorno-Karabagh.

• Tyrkias støtte til Hamas i Gaza.

• Den generelle politiske utviklingen i Tyrkia etter kuppforsøket 15. juli 2016.

Nyosmansk politikk

Kommer Erdogan til å føye seg? Tidligere CIA-offiser, Graham E. Fuller, tviler på det. Han peker på at USAs posisjon i Midtøsten allerede er svekket, mens regionale makter, som Tyrkia og Saudi-Arabia, utfordrer alliansen ved å forfølge egne ambisjoner.

Det er derfor mindre sannsynlig at Tyrkia lenger vil være en lojal Nato-alliert så lenge Erdogan følger sin nyosmanske utenrikspolitikk og spiller det turkomanske kortet i Midtøsten, Kaukasus og Sentral-Asia – samtidig som han prøver å balansere Vesten, Russland og Kina for å oppnå stratejik derinlik (strategisk dybde), som Ahmet Davutoglu, seinere utenriks- og statsminister, beskrev i en nyosmansk håndbok fra 2001.

I tråd med politikken søker Erdogan godkjenning fra USA og EU for en større invasjon i Nord-Irak. Målet der er å jakte på geriljaen til Kurdistans arbeiderparti (PKK), HPG (Folkets forsvarsstyrker), som står på terrorlista til både USA og EU.

Dette blir satt i sammenheng med presset for å forby det kurdisk-tyrkiske venstrepartiet Folkenes demokratiske parti (HDP) og de nylige tiltalene mot den fengslede HDP-lederen Selahattin Demitras og 108 andre. Disse er tiltalt for drap og forsøk på å splitte Tyrkias enhet gjennom demonstrasjonene til støtte for den kurdiske militsen Folkets/Kvinnenes forsvarsstyrker (YPG/YPJ) i 2014 da de sloss mot IS i Kobane i Syria.

Tiltalene går direkte imot kjennelsen i Den europeiske menneskerettsdomstolen som krever at Demitras blir løslatt. Erdogan anklager imidlertid domstolen i Strasbourg for hykleri. Han viser til at den ikke fant noen brudd på rettigheter da Spania forbød det baskiske partiet Batasuna i 2009.

Reell fare for brudd

«En skilsmisse fra den vestlige familien av nasjoner er ikke urealistisk», skriver Sinan Ülgen, leder for den Istanbul-baserte tenketanken Edam (Senter for økonomi og utenrikspolitikk) i Financial Times.

I løpet av de siste tiårene har Tyrkia blitt et G20-land med en samlet økonomi på nær 800 milliarder dollar. Tyrkia har også Natos nest største hær og en voksende militærindustri som strekker seg utenfor landets grenser. Diplomatiet er det sjette største i verden – foran Tyskland.

«Men Tyrkia har vært plaget av president Recep Tayyip Erdogans manglende evne til å uttrykke denne veksten i samtykkende retorikk og diplomati», påpeker Ülgen. Han mener at Erdogan i stedet har brukt «statsmaktas vekst i hjemlig politisk øyemed» og framstilt det som om «Tyrkia er et land under beleiring av dem som ikke er villig til å innse dets fredelige framskritt».

Ülgen tillegger EU og USA deler av ansvaret: Brussel har de facto frosset forhandlingene om EU-medlemskap, og USA støttet Syrias demokratiske styrker (SDF) i kampen mot IS i Syria. Begge har også innført sanksjoner.

Dermed risikerer USA «et permanent brudd med Tyrkias vestlige orientering og en strategisk omstilling til Moskva» om Biden ikke kommer opp med en «storhandel», konkluderer Ülgen.

Ifølge ham har Tyrkia og USA overlappende interesser:

• Styrke Nato gjennom å bedre forholdet til Tyrkia.

• Bedre forholdet til Iran via et Tyrkia-samarbeid.

• Stabilisere Libya for å demme opp for russisk militær virksomhet der.

Han foreslår at følgende må til for en bedring av forholdet:

• At USA revurderer støtta til SDF.

• At det kommer avtale om betingelser for hvordan Tyrkia skal operere S-400, at Tyrkia blir tatt inn i F-35-programmet og oppheving av Caatsa-sanksjonene.

• Aktiv støtte fra USA i forhandlinger mellom Tyrkia og EU.

Ülgen innrømmer imidlertid at lista kan fortone seg «altfor ambisiøs» – ikke minst i lys av Blinkens uttalelser og hvordan Erdogan opptrer på den internasjonale arenaen.

peterm@klassekampen.no

I begynnelsen av januar i år utpekte president Erdogan en nye rektor for Bogazici universitet i Istanbul. Grunnlovsendringer i forbindelse med innføring av presidentstyre i Tyrkia for noen få år siden har fratatt universitetene retten til å velge sine rektorer sjøl. Den som Erdogan utpekte er en nær alliert og heter Melih Bulu. Også ansatte ved universitetet protesterer.

På toppen av det hele har Erdogan gått hardt ut mot LBGT+ studenter som har deltatt i protestene. Mange hundre studenter har blitt arrestert i forbindelse med demonstrasjoner og markeringer på flere universiteter i landet.

Protestene har nå pågått i en måned og det ser ut til at temperaturen stiger.

For mer info se: https://www.bbc.com/news/world-europe-55901951

og: https://anfenglish.com/news/police-attack-protest-in-solidarity-with-bogazici-in-izmir-49757

Vi sakser fra dagens Klassekampen (29.01.21) om forfølgelsen av HDP.

SPERRES INNE: TYRKIAS MYNDIGHETER GJØR TILVÆRELSEN STADIG TRANGERE FOR PARTIET HDP OG DETS LEDERE OG MEDLEMMER. HER ER HDP-MEDLEMMER OMRINGET AV TYRKISK POLITI UNDER EN DEMONSTRASJON I 2019. FOTO: YASIN AKGUL, AFP/NTB

TRUSLER: Tyrkias regjering truer igjen med å forby det kurdisk-tyrkiske venstrepartiet HDP.

Av Peter M. Johansen

Søndag slo tyrkiske sikkerhetsstyrker igjen til mot det kurdisk-tyrkiske venstrepartiet HDP og raidet et partikontor i et distrikt i Istanbul.

Politiet la beslag på hva de betegner som «propagandamateriell», og arresterte to lokale HDP-politikere som, ifølge det statlige nyhetsbyrået Anadolu, vil bli anklaget for å være medlemmer av Kurdistans arbeiderparti (PKK) som Tyrkia, USA og EU stempler som terroristorganisasjon.

Fahrettin Altun, kommunikasjonsdirektøren til president Recep Tayyip Erdogan, har lagt fram en video fra raidet som viser bilder av PKK-lederen Abdullah Öcalan på veggene i kontoret.

Öcalan har sittet isolert på fangeøya Imrali i Marmarahavet siden 1999.

Forbud i vente?

Umiddelbart etter raidet tok flere at Erdogans toppfolk og allierte til orde for å forby HDP. Partiet avviser anklagene om å ha forbindelse til terrorisme og ser i stedet de gjentatte anklagene som del av regjeringens plott for å forby HDP, som er det tredje største partiet i nasjonalforsamlingen i Ankara.

Kampanjen har pågått siden lokalvalget i mars 2019 da HDP gjennom taktisk stemmegivning hjalp det kemalistiske Republikansk folkeparti (CHP), det største opposisjonspartiet, med å vinne Istanbul, Ankara, Izmir og en rekke andre byer. Både valgresultatene og samarbeidet var alarmerende for Erdogan og Rettferdighet- og utviklingspartiet (AKP) med tanke på eventuelle kommende valg.

Ikke uventet rykket Devlet Bahçeli, leder for MHP, tirsdag ut med kravet om forbud. Det nasjonalfascistiske MHP er alliert med Erdogans AKP. Om ikke HDP blir forbudt, vil det være «å undergrave rettsvesenet og kampen mot terrorisme», mener Bahçeli.

Arrestasjonsbølge

Forbud mot HDP vil være det siste i en lang rekke forbud mot kurdiske partier som har forsøkt å skape parlamentarisk åpning mens PKK har drevet væpnet kamp siden 1984. Ingen har nådd så langt som HDP.

Det har utløst et nytt ras av arrestasjoner av valgte representanter, borgermestere, lokale politikere og medlemmer etter valget i 2019. 59 av HDPs ordførere er avsatt og byttet ut med folk utpekt av myndighetene.

Nå blir arrestasjonene systematisk brukt for å bygge opp under anklagene om sammensvergelse, advarer Pervin Buldan (53), medleder i HDP som har bakgrunn fra det kurdiske Demokratisk samfunnsparti (DSP).

– Regjeringsblokka som ikke klarer å møte oss politisk, har startet krig mot HDP ved hjelp av rettslige og sikkerhetsmessige mekanismer, sier hun til Reuters.

Hun mener raidet i Istanbul var en «provokasjon og fortsettelse av sammensvergelsen for å stenge oss ute fra demokratisk politikk».

Tiltale mot Demirtas

Buldan er medleder av HDP sammen med tyrkiske Mithat Sancar. Årsaken er at de to medlederne, kurderen Selahattin Demirtas og Figen Yüksedag, har sittet fengslet siden november 2016.

I slutten av desember begynte påtalemyndigheten å utarbeide en ny siktelse mot Demirtas og 108 andre. Tiltalene omfatter 37 tilfeller av drap og anklager om å splitte Tyrkias enhet og territoriale integritet. De kopler også Demirtas til PKK på bakgrunn av protester til støtte for YPG/YPJ-militsen i Syria i 2014, der flere mennesker ble drept.

Tiltalene går direkte imot en kjennelse i Den europeiske menneskerettsdomstolen som krever at Demirtas blir løslatt. Erdogan anklager domstolen i Strasbourg for å forsvare en «terrorist» med PKK-maske som han holder ansvarlig for drapene under protestene. Erdogan har alltid overhørt de bindende ECHR-kjennelsene siden han kom til makta i 2002.

HDPs motoffensiv

På nettmøtet til EU Turkey Civic Commission (EUTCC) tirsdag understreket HDPs internasjonale talsperson Hizyar Özsoy at et forbud mot HDP ikke løser Erdogans problemer, fordi det umiddelbart vil føre til at et nytt parti blir opprettet, slik det har skjedd sju ganger tidligere. Erdogan og AKP arbeider i stedet for å opprette et alliert kurderparti som skal splitte de kurdiske stemmene. Özsoy peker på at HDP fortsatt har 30.000 aktivister etter at om lag 10.000 er blitt fengslet eller venter på dommer.

Tida er på vår side, mener Özsoy. Han opplyser at HDP har varslet motoffensiv i februar fram til juni på fire områder, hvor kjennelsen fra ECHR er en av dem. Det nye kampprogrammet vil bli lansert 8. februar av Buldan og Sancar. Ifølge Sancar har HDP hatt møter med ambassadørene fra Tyskland og Frankrike om ECHR-dommen. Dette beviser at «vår rett hele tida blir stadfestet på ulike nivå», mener Sancar.

peterm@klassekampen.no

FAKTA

• Folkenes demokratiske parti (HDP) ble opprettet 15. oktober 2012 som det siste i rekka av kurdiske partier i Tyrkia.

• Forløperen var det kurdiske Fred og demokratipartiet (BDP). Demokratisk regionsparti (DBP) er HDPs kurdiske søsterparti.

• HDP praktiserer medleder-systemet med to sidestilte ledere: kvinne/mann og kurder/tyrker.

• HDPs første medledere var Selahattin Demirtas (kurder/mann) og Figen Yüksedag (tyrker/kvinne) som ble fengslet 3. november 2016. Nye ledere er Pervin Buldan (kurder/kvinne) og Mithat Sancar (tyrker/mann).

I dagens Aftenposten (28. januar 2021) har kunsteren Gelawesh Waledkhani et tilsvar til den tyrkiske ambassadørens angrep. Hun har lagd det flotte kunstverket som henger i Rosenkrantsgate i Oslo.

Kunstverket er et budskap til alle kvinner: Det nytter å kjempe for sine rettigheter

Gelawesh Waledkhani billedkunstner

Tyrkias ambassadør Fazli Corman demoniserer kurdere og kaller et kunstverk for terroristpropaganda. Han kommer med drøye beskyldninger mot meg og mitt kunstverk. Da anser jeg det som min plikt å svare på disse beskyldningene med fakta som er fraværende i ambassadørens debattinnlegg.

Som kunstner bruker jeg min ytringsfrihet for å fremme kvinnekamp og vise solidaritet med undertrykte folkegrupper. Kunstverket mitt, som det tyrkiske statsapparatet vil fjerne, er ment som et budskap til alle verdens kvinner om at det nytter å kjempe for sine rettigheter.

Terrorstempling som brekkstang

Om terrorstemplingen fra ambassadøren: Norske motstandsmenn ble under andre verdenskrig kalt for terrorister av den nazistiske okkupasjonsmakten. Nelson Mandela ble tidlig stemplet som terrorist. Et kjennetegn som går igjen i frigjøringshistorier, er at det alltid er okkupanten som bestemmer hvem som er terrorist.

Oslo-samtalene i 2012 mellom kurdiske PKK og Tyrkia er kjent for de fleste. Tyrkiske myndigheter forhandlet med Abdullah Öcalan, som representant for det kurdiske folket, for å finne en løsning på det kurdiske spørsmålet. Öcalan var arkitekten bak fredsprosessen. Hvordan kan ambassadøren da kalle Öcalan for en terrorist?

Tyrkiske myndigheter bruker terrorstempling som en brekkstang mot alle kritiske stemmer. Ikke bare mot kurdere, men også tyrkiske kritikere. Det er den samme anklagen som brukes når journalister fengsles, aviser stenges, kunstnere arresteres og folkevalgte parlamentarikere avsettes.

Grov undertrykkelse

«If you really want to know about the Turkish government, be a Kurd for one hour», sa Nelson Mandela.

Millioner av kurdere i Tyrkia er nektet undervisning på sitt morsmål. De er også nektet å bruke og fremheve sin kultur og identitet i det offentlige rom. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan benekter at det finnes et kurdisk spørsmål i Tyrkia.

At PKK fører geriljakrig, er ingen hemmelighet. Men bakgrunnen er den grove undertrykkelsen som Tyrkias største etniske minoritet utsettes for.

Kurdere har opplevd Dersim- og Zilan-massakrene, hvor titusener av kurdere ble drept og tusenvis av landsbyer ble jevnet med jorden. Alt dette er hendelser som fant sted lenge før PKK ble grunnlagt. Det er historiske fakta som ambassadøren ikke har tatt med i sin kronikk.

Tyrkia bryter folkeretten ved å angripe kurdere i Syria og Irak. Internasjonale menneskerettsorganisasjoner som Amnesty og Human Rights Watch sier at Tyrkia har begått krigsforbrytelser mot kurderne i Afrin og andre byer i Nord-Syria. Den europeiske menneskerettsdomstolen har vedtatt at Tyrkia må løslate politikeren Selahattin Demirtas og forfatteren Osman Kavala. Dette er Tyrkia juridisk bundet til, men staten nekter å lytte til den høyeste menneskerettsdomstolen i Europa.

Burde finne fredelig løsning

Tyrkia er et av de mest udemokratiske og autoritære landene i verden. Landet er stadig i konflikter med sine naboer og allierte. Ambassadørens og Tyrkias angrep på dette kunstverket er ikke annet enn et angrep på ytringsfrihet i et demokratisk samfunn.

Tyrkias hovedproblem er mangelen på grunnleggende menneskerettigheter og den pågående undertrykkelsen av den kurdiske befolkningen. Istedenfor dette forsøket på å kneble kurdere, burde Tyrkia sette søkelys på å finne en fredelig løsning på det kurdiske spørsmålet.

I følge det kurdiske medieselskapet Rudaw, basert i Nord-Irak har Ankara forbudt 109 bøker som omhandler kurdere, medregna 31 skrevne på kurdisk bare siden 2016. 

Sist i rekka er en bok om en soldat som ofra liver i forbindelse med å uskedliggjøre bomber lagt ut av jihadist-organisasjonen Islamsk Stat.

«The Istanbul Press Prosecutor opened a case on January 4 against Selim Curukkaya for allegedly praising the PKK and “targeting Turkish security forces” in his book “Dr. Seid: When we lost the key to mountains,” written about his brother, who died during the fight against the Islamic State (ISIS).

Dr. Seid Curukkaya, was injured in Bashiqa, Nineveh province while defusing an improvised explosive device laid by ISIS on October 26, 2016.  He died four days later in a hospital in Germany.»

Deutsche Welle har lagd denne dokumentaren på litt over 7 minutter som en kort introduksjon på engelsk om Kurdistan. Filmen er produsert i 2019.

Stortingsrepresentant Karin Andersen fra SV stilte 5. januar justisministeren spørsmål om hva Norge har gjort og hva som gjøres for å rette opp Norges brudd på de europeiske menneskerettighetene (EMK) artikkel 3. Her ligger både spørsmål fra K. Andersen og svaret fra justisministeren: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=82742

Ministeren svarer ingenting om hva Norge vil eller kan gjøre og overlater Gülizer Tastemir til seg sjøl. Gülizer har utreiseforbud fra Tyrkia, da hjelper det lite at justisministeren henviser til at hun kan ta kontakt med ambassaden dersom hun ønsker å søke om innreise til Norge. Er det sånn ministeren mener at man skal gjøre opp for seg når er dømt i retten. 

Justisministeren viser en total ansvarsfraskrivelse og har ingen planer for å hjelpe en de har sendt til Tyrkia. Et land som den rettskraftige dommen fra Oslo tingrett i 2018 sier at det er påvist vesentlige grunner for å tro at utsendelse til Tyrkia ville medføre en reell risiko for mishandling i strid med EMK artikkel 3. Nå har Gülizer sittet fengslet i tre og et halvt år uten at norske myndigheter har vært i kontakt med den henne eller med advokaten hennes. Betyr ikke de europeiske menneskerettighetene noe for norske myndigheter?

Ministeren mener at Norge har begrensede muligheter til å bistå Gülizer fordi hun ikke er norsk statsborger, men hun har fått 3 års beskyttelse i Norge. 

Vi kan forstå at Norge ikke kan gripe inn i andre lands rettsprosesser. Norge har før brukt millioner på diplomatisk påvirkning for å hente en dømt norsk leiesoldat i en kriminalsak fra et land og tilbake til Norge. Gülizer Tastemir er dømt for å ha en annen politisk mening enn myndighetene i Tyrkia. Nå må Norge ta ansvar for dem de lover å beskytte.