Norge må ta ansvar for rettsoppgjør og gjenoppbygging

De tyngste byrdene etter krigen mot Islamsk Stat (IS) er nå lagt på skuldrene til de som stod i spissen og ofret mest for å nedkjempe terroristorganisasjonen. Titusentalls sivile fra områder som nylig er frigjort fra IS, lever under uholdbare forhold i flyktningeleirer. I denne situasjonen har Norge, som andre vestlige land, et eget ansvar for å hjelpe og avlaste både i Irak og Syria.

Den demokratiske føderasjonen Nord-Syria har bedt om humanitær hjelp for å mestre utfordringen med rehabilitering av de mer enn 80 000 som nå er i den overfylte Al Hol-leiren i Hasaka-provinsen.

Føderasjonen ber i tillegg verdenssamfunnet hjelpe til med å sette opp en internasjonal straffedomstol for IS-krigerne som er tatt til fange. Det internasjonale samfunnet må bistå både økonomisk og med andre ressurser til en slik domstol og til rettsprosessene som myndighetene lokalt blir tvunget til å gjennomføre.

Norge og andre land må være villige til å ta i mot og straffeforfølge egne statsborgere blant de IS-fangene, som myndighetene ønsker å returnere.

Barn av norske IS-krigere er nå i Al Hol og kanskje i andre leire. Norge har et særskilt ansvar for å ta seg av disse barna og hente dem hjem til Norge. Barn er ikke ansvarlige for forbrytelser foreldrene har begått. Barnekonvensjonen sier klart at barnas rettigheter skal ha forrang. Skal Norge følge konvensjonen, må også barnas mødre hentes tilbake. Straffesaker mot mødrene må føres etter norsk lov og for norske domstoler.

Alle krigførende stater må også bidra til gjenoppbyggingen etter krigsødeleggelsene de har vært med på å påføre regione

 

Uttalelse fra SolKurds landsstyremøte 15. juni 2019

Bryt tausheten – Styrk presset mot Erdogan-regimet!

Omvalget i Istanbul 23. juni kan avgjøre om president Erdogan klarer å kneble all
opposisjon mot krigs- og erobringspolitikken eller om de demokratiske kreftene kan stanse prosjektet hans.

Foran omvalget følger Erdogan den oppskriften han lyktes med etter valgnederlaget i juni 2015. Han trapper opp krigen mot de han kaller Tyrkias fiender. Verken Russland eller USA har gitt han lov til å rykke videre inn i Nord-Syria. Der taper Erdogans allierte terreng, både i Idlib og i Afrin. Derfor konsentrerer han nå sitt erobringstokt mot de kurdiske områdene i Irak. Erdogan sier han angriper PKK. Men bombing og bakkeoperasjoner rettes mot kurdiske landsbyer og byer i regionen. Dette er ledd i Erdogans krig for å erobre det han hevder er tyrkisk land. Verken de kurdiske sjølstyremyndighetene, regjeringen i Bagdad eller verdensamfunnet har protestert høylydt.

Kurdernes velorganiserte sultestreikkampanje det siste halvåret ble støttet opp av et bredt spekter av politiske masseaksjoner både i Tyrkia og i utlandet. Dette tvang Erdogan til å gi noen konsesjoner. Det viktigst er lettelse i isolasjonen av kurderlederen Abdullah Öcalan. Hans deltagelse er en avgjørende forutsetning for at en fredsprosess med kurderne skal komme i gang igjen.

Öcalan har appellert om at den døra som er åpnet, ikke må lukkes igjen. – Det folkelige
presset, både innad i Tyrkia og internasjonalt, må ikke opphøre men forsterkes. Han
oppfordrer til å følge opp sultestreikene med metoder som peker framover mot en løsning som vil lede til en verdig fred.

Landsstyret i SolKurd utfordrer den norske regjeringen og solidaritetsorganisasjoner her til lands til å legge press på Erdogan-regimet. I den skjebnetiden landet nå er inne i, må
Norge støtte opp om kurderne og den brede demokratiske bevegelsen i Tyrkia.

Den norske tausheten må brytes. SolKurd oppfordrer partier i Stortinget til å følge opp
eksemplet fra Sverige. Representanter fra Venstrepartiet, Sosialdemokratene og de
Liberale arrangerte nylig en paneldebatt i Riksdagen. Tyrkias aggresjon i nabolandene ble kritisert.

Uttalelse 20. juni 2019 fra landsstyret i Solidaritet med Kurdistan (SolKurd)

Engelen frå Kobane

Engelen frå Kobane

Eit sterkt teaterstykke frå Sogn og Fjordane Teater og Hordaland Teater blir nå satt opp på Det norske teater i Oslo.

Framsyninger er 

2014 dukka det opp bilete av ei ung, militært kledd kurdisk jente i sosiale media. Ho heitte Rehana og var jusstudent. Biletteksten fortalde at jenta skulle ha drepe over 100 IS-soldatar, i dei harde kampane den kurdiske motstandsbevegelsen (YPG) utkjempa for fridom i grensebyen Kobane. Biletet av Rehana vart delt fleire tusen gonger, og ho fekk tilnamnet «Angel of Kobane».

Historia om Rehana er ei fiksjonsforteljing, basert på ei myte. Men alt som skjer i historia, har skjedd, og skjer framleis – i verda, i dag. Gjennom dei umenneskelege vala og utfordringane Rehana blir stilt overfor, får vi eit tankevekkjande innblikk i kor sårbart det er å vere ei ung kvinne i den pågåande konflikten i Syria. Ein krig som har skapt vår tids største humanitære tragedie, og der halve befolkninga er driven på flukt.

Engelen frå Kobane er skriven av den britiske dramatikaren Henry Naylor, og er siste del av hans trilogi om konfliktane i Midt-Austen. Stykke har vunne fleire prisar og motteke strålande kritikkar, som eit svært engasjerande og hyperaktuelt drama.

Madalena-Sousa-Helly-Hansen-Det-Norske-Teatret-2019-360x480

MADALENA SOUSA HELLY-HANSEN

Samproduksjon mellom Sogn og Fjordane Teater og Hordaland Teater.

Helter som døde oppreist!

Er det mulig å være lærer, men ikke vise landets småfisk veien til havet?
Er det mulig å bære den store byrden å være lærer og være ansvarlig for å spre kunnskapsfrøene og samtidig skjule seg bak taushet?
Er det mulig å se samvittigheten nage studentene og være vitne til deres magre, underernærte ansikter og fortsatt tie?
Jeg kan ikke la være å forestille meg smerten og fattigdommen til folket i dette landet, og jeg ser ingen grunn til ikke å bli med elven og renne ut i havet, og ende i en alminnelig oppstand.
Dikt av Farzad Kamangar

Den 9. mai 2010 ble fem uskyldige menneskerettighetsforkjempere henrettet av det iranske regimet i Teheran. Disse menneskerettighetsforkjemperne ble henrettet uten lov og dom. De ble dømt i domstoler som mangler enhver troverdighet. Det iranske regimet hevder som sikkert at ofrene var i væpnet kamp mot regimet, og at de var innblandet i bombeattentater. Det tyranniske regimet i Iran fremla aldri noen bevis som kunne bekrefte påstandene ofrene ble dømt etter. Dommerens begrunnelse for henrettelsen var at de var i krig mot Gud. En slik begrunnelse hører hjemme hos IS og det iranske regimet. Dette er noe regimet i Iran har praktisert gjennom sine Sharialover siden de kom til makta for å bekjempe sine motstandere.

I 40 år har det islamske regimet i Iran utstedt mange dødsdommer mot kurdere som har blitt anklaget for blant annet tilknytning til kurdiske opposisjonelle partier i eksil. Kurdere er en av minoritetene som blir sterkt diskriminert i Iran og er fratatt de mest grunnleggende rettigheter som språk, kultur, mulighet til arbeid osv.

Farzad Kamangar, Farhad Vakili, Ali Haidarian og Shirin Alamohooli ble alle dømt til døden, tiltalt for blant annet medlemskap i PJAK (et kurdisk opposisjonsparti). Det mest sjokkerende var dommen mot den kurdiske faglige aktivisten Farzad Kamanger. Han hadde status som lærer og underviste i mange år i de fattigste kurdiske landsbyene i Iran. Etterlatte dagboknotater og brev fra Farzad i fengslingsperioden har vekket oppmerksomhet og interesse hos den nye kurdiske generasjonen i Iran. Unge mennesker kjemper nå for et fritt og rettferdig kurdisk samfunn hvor alle vil bli respektert slik de er. Historien om Farzads harde kamp mot urett i det iranske og kurdiske samfunnet blir omtalt igjen og igjen fra nord til sør. Historiene gjør det iranske og kurdiske folket enda mer nysgjerrige og opptatt av veien til frihet. For folk flest i Iran er Farzad et forbilde på solidaritet og kjærlighet til andre mennesker.
Her vil jeg avslutte med et dikt av Sherko Bekes;

Stormtide
The tide said to the fisherman:
There are many reasons why my waves are in a rage.
The most important is that I am for the freedom of the fish and against the net

Kilde for diktet: https://lyricstranslate.com/en/لافاو-lafaw-stormtide.html

I dette innlegget har jeg oversatt et kort sitat fra den iransk-kurdiske lærer Farzad Kamangar fra kurdisk til norsk. Jeg håper at oversettelsen gir mening.
Serias Nadimi

Serias Nadimi, Tromsø.