De svenske socialdemokraternas svik

Kommentar av Johan Petter Andresen

Det er nesten ikke til å tro hvilken avstand det er mellom avtalen som ble inngått mellom Socialdemokraterna i Sverige og den kurdiske riksdagsrepresentanten Amineh Kakabaveh i november i fjor og avtalen mellom Sverige, Finland og Tyrkia i mai, noen måneder seinere.

Les teksten til avtalen med Kakabaveh her:

Og deretter kan du lese treparts-memorandummet her.

Døm sjøl.

Nå har Sverige påbegynt sin avtale med Tyrkia og sender en kurdisk aktivist til Tyrkia, hvis ikke rettsevesenet i Sverige stopper den.Om noen dager skal Tyrkia møte Sverige og Finland for å samarbeide videre i forfølgelsen av frihetskjemperne, som de kaller terrorister.

Hvor lavt kan Socialdemokraterna synke?

Sverige har anholdt en kurdisk aktivist, forbereder utvisning til Tyrkia

I forbindelse med Sveriges Nato-ansøkning, inngikk Sverige, Tyrkia og Finland en avtale der Sverige har lovet Tyrkia å utvise det Tyykia anser som terrorister. Avtalen kan leses på norsk her.

Den 19. august ble den kurdiske aktivisten Zinar Bozkurt anholdt. Han har bodd i Sverige i åtte år og har søkt om asyl. Han er tidligere medlem av HDP og homofil. Han risikerer nå utvisning til Tyrkia, der han risikerer fengsel og tortur. Les mer her.

Zinar Bozkurt

Solkurd møte med AANES

I forbindelse med sitt Oslo-besøk møtte Abdul Karim Omar, representant for Den autonome administrasjonen i Nord og Øst Syria, medlemmer av Solkurd den 20.8.

Abdul Karim Omar til høyre, med tolk.

På møtet fortalte Omar om situasjonen i Nord og Øst Syria. Kampen mot Den islamske stats soveceller og unntakstilstanden som er innført på grunn av Tyrkias uavbrutte angrep var på agendaen. Omar tok også opp problemene med at hjelpen til Syria går for det meste via Assad-regimet, noe som innebærer at Nord og Øst Syria får knapper og glansbilder av denne hjelpen. Omar oppfordrer norske myndigheter til å rette deler av den hjelpen som ytes til Syria direkte til sjølstyremyndighetene. Blokaden mot Nord og Øst Syria gjør den økonomiske situasjonen svært vanskelig, dette utnytter Den islamske stat i sin rekruttering.

I Al Hol leiren er det kvinner med tilknytning til Den islamske stat og barna deres, til sammen ca 60 000. De kommer fra 57 ulike land. Men disse landa nekter å ta tilbake sine borgere, samtidig som de heller ikke yter bistand slik at det kan bli mulig å finne en løsning både økonomisk og politisk på situasjonen. Det samme gjelder de fengsla mennene fra IS.

Tyrkias stadige angrep på Nord og Øst Syria hjelper IS, som stadig utgjør den største interne trusselen. Omar minte om det omfattende angrepet på fengslet i Hasakah tidligere i år, som ble gjennomført av IS. Alt tyder på at Tyrkia var innblanda i angrepet, der 127 soldater og politi mista livet i kampen for å hindre at mange tusen IS fanger skulle unnslippe og IS etablere seg på nytt med et kalifat. At Nato stilltiende godtar Tyrkias angrep er med på å styrke IS, som er en fare for mer enn Syria.

Abdul Karim Omar til høyre under møtet med medlemmer av Solkurd.

I Afrin, som Tyrkia invaderte i 2018 var 90 % av innbyggerne kurdere. I dag er 20 % kurdere. Tyrkia bruker okkupasjonen til å endre befolkningssammensetningen i området, og flytter inn det Tyrkia antar er lojale innbyggere fra andre områder i Syria. Det ser ut til at Tyrkia vil fjerne kurderne fra hele nordre Syria og erstatte dem med andre befolkningsgrupper. En ny tyrkisk invasjon vil føre til en flyktninge-bølge mot Europa.

Abdul Karim Omar til høyre under møtet med medlemmer av Solkurd.

Solkurds representanter informerte om arbeidet som gjøres i Norge. Solkurd samarbeider med flere stortingspartier om at stortingsrepresentanter skal besøke Nord og Øst Syria og at Norge skal anerkjenne Den autonome administrasjonen i Nord og Øst Syria. Solkurd vil også arbeide for at Stortinget skal vedta en post på statsbudsjettet med midler som går direkte til Nord og Øst Syria.

Møtet ble også omtalt på Hawar News

Tyrkia dømmer nok en gang kurdisk som ulovlig i skolen

I følge nyhetsbyrået ANF har konstitusjonsdomstolen vedtatt at det ikke er lov å undervise på kurdisk i skolen. Dette var på bakgrunn av at lærere gjennomførte en streik og under denne streiken holdt de et seminar på kurdisk på skolen. Dette var for å delta i FN-organet UNESCOs markeringsdag for morsmål! En aksjonsform som ikke er kjent for oss i Norge.

De ble dømt til tross for at dette skjedde utenfor den normale undervisningen.

Her er et utdrag fra dommen oversatt av Johan Petter Andresen:

«Når vi ser på den overordnede politikken til republikken Tyrkia, er det fastsatt i Grunnlovens artikkel 42 at morsmålsundervisning skal være på tyrkisk. Derfor kan intet annet språk enn tyrkisk brukes av Tyrkias borgere som morsmål i utdanningsinstitusjoner.»

Her er kilden på engelsk:

Constitutional Court upholds mother tongue ban

ANF | Ankara | 29 July 2022
Turkey’s Constitutional Court (AYM) found no violation in the disciplinary punishment given to 22 unionized teachers who participated in a workshop over one-hour mother tongue education at schools carried out on February 21, 2016 by the Education and Science Workers’ Union (Eğitim Sen) as part of UNESCO’s 21 February World Mother Language Day.

Disciplinary investigations were launched against teachers working in primary, secondary and high schools in Lice, Sur and Yenişehir districts of Amed (Diyarbakır) province after they “taught lessons in mother tongue” on February 22, 2016, recommended by the Eğitim Sen. Teachers received reprimands for their lectures on mother tongue held at Eğitim Sen’s suggestion.


When the teachers objected to the reprimands, the Diyarbakır Administrative Courts decided to cancel the disciplinary punishments on the grounds that “their actions remained within the scope of union activities”. While the case was taken to the Regional Administrative Court in Antep province, the court ruled that “the action is not within the scope of union activity, therefore, the act of teaching extracurricular courses violated legislation, procedures and principles determined by the institution and resulted in blocking the right to education, which is a democratic and constitutional right.”

The teachers in question and the Eğitim-Sen appealed to the Constitutional Court, defending that “the right to union, freedom of expression and organizing meetings and demonstrations were violated.”


Give education in Turkish, be loyal to the state
The Constitutional Court, however, rejected the appeal of the union, ruling that, “When we look at the overall policy of the Republic of Turkey, it is stipulated in Article 42 of the Constitution that education in the mother tongue will be in Turkish. Therefore, no language other than Turkish can be used by Turkey’s citizens as their mother tongue in education and training institutions.”

Although the Constitutional Court emphasized that “freedom of thought and expression is of vital importance for a functioning democracy”, it ruled that public officials have a “fidelity obligation” to the state.

The Constitutional Court unanimously ruled that there was no violation in salary cuts and reprimands given to the teachers.

EN GUD OG SYV ENGLER        

ALDRI IGJEN! 

Minnemarkering  Eidsvolls Plass

Folkemordet på jesidiene – 3 August 2014

Appell ved Bente Knagenhjelm, Landsstyrerepresentant i Solkurd

Hva skal vi i dag – her foran det norske Storting?

Vi skal vise respekt, ved å:

  • Minnes  –  Sørge –  Heve røsten.   Synliggjøre – Ansvarliggjøre. 
  • Arbeide for rettferdighet
  • Aldri glemme

Den 3. august 2014 gikk IS (den såkalte Islamske stat) til angrep på jesidiene i Sinjar-området nord i Irak. Tusenvis ble tatt til fange eller drept, kvinner og jenter ble voldtatt og tatt til slaver. Titusenvis av mennesker måtte flykte til Sinjar-fjellet. Mange døde, familier ble splittet opp, brutaliteten var enorm og ufattelig.   Og den varte lenge.

I sin rapport til FNs sikkerhetsråd i mai 2021 slo Unitad – FNs organ for å holde IS og IS-deltakere ansvarlige for sine forbrytelser – fast at angrepet på jesidiene i Irak utgjør et folkemord.

Et folkemord – som aldri skulle skje igjen – nå skjedde det igjen.

I dag, åtte år senere, er utfordringene for jesidiene, etter at IS er nedkjempet – av kurderne – fortsatt overveldende.

Tusenvis av kvinner og barn er fremdeles savnet. Familiemedlemmer begynner å miste håpet. Hundretusenvis av jesidier er fortsatt internt fordrevne i et land som ikke klarte å beskytte dem. De bor i falleferdige flyktningeleire, i langtekkelige og kalde vintre og uutholdelig varme somre.  Flyktningeleire som ikke gir god nok beskyttelse. I år, i juni, brøt det ut brann i en av leirene, og mange mistet nok en gang sine hjem. Hvor drar man når leiren man bor i, brenner?

Bare tanken – bare tanken – på hvordan de har det, er så det brenner i sjelen.

Finnes det lyspunkt? Ja.

  • Fredsprisen i 2018, som ble tildelt Nadia Murad, jesidi og overlevende, var et steg i riktig retning. Prisen var, om enn bare symbolsk, en erkjennelse av de mangeårige overgrepene mot jesidiene. Det var ikke minst en erkjennelse av den seksualiserte volden kvinnene gjennomgikk som et ledd i folkemordet.
  • Viktige skritt er tatt i Tyskland. I april 2020 ble et IS-medlem og hans ektefelle identifisert og tiltalt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Det markerer den første saken i verden, hvor noen er blitt stilt til ansvar for dette folkemordet. Denne saken er blitt fulgt opp med tre saker til, senest i Juli. Et kvinnelig IS-medlem fikk utvidet straff for å ha holdt jesidier som slaver i Raqqa.
Fra markeringen i 2019

Men det finnes også mange utfordringer og viktige hensyn:

  • Det er manglende oppgjør. Rettferdighet for jesidiene består av flere ledd. Flere av de ansvarlige må bli stilt for retten.
  • Gjenoppbyggingen av Sinjar må fortsette for å sikre hjemkomst til dette folkets hellige områder.
  • Større aksjoner må igangsettes for å finne bortførte kvinner og barn.
  • Flere psykososiale tiltak må iverksettes for å støtte de overlevende. Humanitære organisasjoner som jobber på bakken, må få økt politisk og økonomisk støtte.
  • Folkemordet må få bredere erkjennelse.
  • Løftet om «aldri igjen» har blitt vaklende og hult. Et manglende oppgjør for jesidiene vil undergrave de mange menneskerettighetsinstrumenter verden har bragt frem de siste tiårene. Det vil sende et uheldig signal om at verdens religiøse minoriteter ikke er beskyttet.
  • Et verdig oppgjør for jesidiene vil ha potensielt store ringvirkninger. For forfulgte rohingya-muslimer i Myanmar, for forfulgte kristne i Sri-Lanka, og for ethvert folk som fortsatt er forfulgt.
  • På Sinjarfjellet nord i Irak venter fremdeles tusenvis av jesidier på beskjed om hva som har hendt med deres slektninger. Syv år etter at IS drepte 5.000 jesidiske menn og tok kvinner og barn som slaver, går veien mot oppreisning langsomt.

Hva nå?

Hvilke land og makter står nå opp for jesidiene; hvem bistår med gjenoppbygging av Sinjar?

USA ønsket i 2021 velkommen anstrengelser fra regjeringen i Irak og Kurdistans regionale regjering, i koordinering med FNs tilstedeværelse i Irak, for å løse Sinjars langvarige politiske og sikkerhetsmessige utfordringer.

Denne avtalen må skape forhold som fremmer gjenoppbyggingen av Sinjar – dette må vi forvente – det må legges til rette for trygg og frivillig tilbakevending av de IS-fordrevne.

Stiller andre opp?  De svarene har vi ikke.  De svarene må vi få!

Sinjar må gjenoppbygges, må rehabiliteres – liv skal igjen leves her, barn skal bli født, barn skal leke i veiene – det må igjen kunne bli glede, glede over livet – et liv i det samfunn jesidiene ønsker, et liv i harmoni med deres religion og levesett.

Måtte det skje – måtte vi alle kunne bidra til at dette kan skje.  Vi har et folkevalgt storting bak oss – tar de utfordringen? Utfordrer vi dem nok?

La oss gjøre det, la oss ikke tillate at dette folket føler seg forlatt!  La oss gjøre det sammen.                                                       

Takk!

Bente Knagenhjelm