Etter ønske fra den tyrkiske staten tok  belgisk påtalemyndighet ut tiltale mot 36 kurdiske politikere og en kurdisk TV-kanal. Politikerne ble tiltalt for å være ledere av en terroristorganisasjon. Påtalemyndighetren  så på PKK (Det kurdiske arbeiderpartiet) som en terroristorganisasjon. Rettsprosessen har pågått i 11 år.

Påtalemyndigheten anka den første dommen.  14. september forelå  kjennelsen fra appelldomstolen. Domstolen fastslår

«at det pågår en væpnet konflikt i Tyrkia og at PKK er en krigførende part i konflikten og at den derfor ikke kan ansees å være en terroristorganisasjon.»

Ut fra dette fastslår appelldomstolen at  lovgivning mot terrorisme ikke kan brukes mot PKK og kurdiske institusjoner.

Dommen sier at «PKKs mål ikke er å terrorisere befolkningen», men å kjempe for kurdernes rettigheter.  Videre heter det at  militære aksjoner fra Folkets forsvarsstyrker (HPG) ikke er rettet mot innbyggerne, selv om det kan  forekomme at sivile blir skadet i aksjoner mot militære mål. Folkets forsvarsstyrker er det som ofte omtales som PKK-geriljaen.

Et annet viktig punkt i dommen gjelder forholdet mellom PKK og TAK.  TAK (Kurdistans frihetsfalker – Teyrbazen Azadiya Kurdistan) ble dannet i 2004. Denne gruppen har gjennomført flere væpnete aksjoner og noen av dem har vært rettet mot sivile mål. Tyrkias påstand har vært at TAK er tilknyttet PKK og gjennomfører aksjoner etter ordre fra ledelsen i PKK.

Den belgiske appelldomstolen fastslår at det ikke foreligger bevis som knytter TAK til PKK, slik den tyrkiske staten har påstått.

Arbeidsutvalget i Kurdistan Nasjonalkongress (KNK) sier dommen viser at den kurdiske kampen er legitim. KNK oppfordrer alle medlemslandene i EU til å fjerne PKK fra deres lister over terroristorganisasjoner. Oppfordringen gjelder ikke Norge ettersom PKK ikke står på den norske listen over terroristorganisasjoner.

Noen av de mest kjente politikerne som var tiltalt, er Zubeyr Aydar, Remzi Kartal og Adem Uzun.  Fra 1991 var Aydar  medlem av det tyrkiske parlamentet.  Han representerte Demokratipartiet (DEP) som ble forbudt i 1994. Han klarte å flykte til utlandet da flere av DEP-representantene i mars 1994 ble arrestert i parlamentet. De ble  senere dømt til lange fengselsstraffer. Både Aydar og Kartal har politisk asyl i Belgia.

Av Jan B Vindheim, landsstyremedlem Solidaritet med Kurdistan og fylkestingsrepresentant i Sør-Trøndelag for MdG

25. september i år blir det arrangert folkeavstemning i den kurdiske delen av Irak. Velgerne skal ta stilling til om regionen skal løsrive seg fra den arabiske delen av landet. Det er ventet overveldende ja-flertall, om kanskje ikke så stort som ved en tilsvarende avstemning i 2005 da mer enn 98 % stemte for uavhengighet.

Når det ventes færre ja-stemmer denne gangen er det fordi folkeavstemningen inngår i et politisk spill. Massoud Barzani, som leder KDP, det største partiet i irakisk Kurdistan, beskyldes for å bruke folkeavstemningen til å avlede oppmerksomheten fra det pinlige faktum at hans mandat som president utløp i 2013. Samt at han har satt det kurdiske parlamentet ut av funksjon. To viktige opposisjonspartier, reformpartiet Gorran og islamistpartiet Komal, hevder at en folkeavstemning må forankres i parlamentet. Det viktige partiet PUK vil ha også ha parlamentet i funksjon igjen, men aksepterer likevel at folkeavstemningen arrangeres som planlagt – tre måneder før  valget til nytt kurdisk parlament..

Kritiske røster peker dessuten på at den kurdiske regionen ikke har økonomisk grunnlag for å erklære seg uavhengig. Regionen er rammet av økonomisk krise forsterket av omfattende korrupsjon og nepotisme. Situasjonen blir ikke bedre av at regionen i løpet av de siste 3 åra har tatt imot nærmere 2 millioner flyktninger, hovedsakelig fra andre deler av Irak, men også flere hundre tusen fra Syria.

Massoud Barzani og hans KDP hevder at dette er det rette tidspunktet for å rive seg løs fra Irak, fordi kurdiske styrker har kontroll over det meste av de områdene de gjør krav på og fordi sentralregjeringa i Bagdad er svekket av indre maktkamper og av krigen mot Daesh.

De kurdiske partiene hevder alle at de respekterer dagens statsgrenser. Like fullt omtaler de rutinemessig et Kurdistan som omfatter deler av så vel Tyrkia og Iran som Syria  og Irak. Mange kurdere bærer smykker som viser dette Stor-Kurdistan. Kurdernes drøm om en egen stat skremmer nabolandene Iran og Tyrkia som begge har en stor kurdisk befolkning. Både i Tyrkia og Iran opererer kurdiske geriljagrupper med baser i Irak. Et selvstendig Kurdistan vil få en vanskelig balansegang mellom hensynet til nabolandene og den tradisjonelle viljen til å gi rom til kurdiske eksilorganisasjoner.

Et selvstendig Kurdistan vil være avhengig av nabolandene. Både fra Ankara, Teheran og Bagdad blir det protestert mot den planlagte folkeavstemningen, men protestene avviser ikke kurdernes rett til å opprette en egen stat. Mange faktorer taler for at et selvstendig Kurdistan vil bli akseptert. Det er betydelig økonomisk integrasjon mellom Tyrkia og den kurdiske regionen. Oljeledningene som skal være det økonomiske grunnlaget for kurdisk selvstendighet går gjennom Tyrkia, noe som gir Tyrkia en stor grad av kontroll. Sammen med det gode forholdet mellom presidentene Erdogan i Ankara og Massoud Barzani i Arbil, gjør dette at Tyrkia kan akseptere det kurdiske statsprosjektet.

Den irakiske sentralregjeringa har i realiteten avskrevet den kurdiske regionen, og ledende kurdiske politikere jeg har snakket med later til å være sikre på å få til en skilsmisseavtale med Bagdad. Imidlertid kan det bli krangel når boet skal fordeles. Kurderne gjør krav på betydelige områder i tillegg til de tre provinsene som formelt inngår i dagens selvstyrte region. I oljebyen Kirkuk, som har vært under kurdisk kontroll siden 2014, vaier det kurdiske flagget fra offentlige bygninger.

Lenger vest har kurdiske styrker tatt kontroll over store deler av Ninava-provinsen, som rommer et mangfold av religiøse og etniske grupper. Disse minoritetene er skeptiske til de kurdiske partiene, men skepsisen til de arabiske muslimene er nok enda større.

Problemene er enda større rundt fjellmassivet Shingal (Sinjar på arabisk). Her bor det hovedsakelig jesidier, som hates og foraktes av både islamister og mange vanlige muslimer.  Området er nå splittet mellom ulike væpnede fraksjoner, hvorav flere er knyttet til regjeringa i Bagdad. Fakta på bakken kan her avgjøre den framtidige grensa mellom Kurdistan og Irak.

Bazanis KDP reiser nå verden rundt for å samle politisk støtte til kurdisk selvstendighet. Internasjonalt er det foreløpig bare Israel som har gitt klar støtte, men det er mange i Washington og andre vestlige hovedsteder som vil ønske en kurdisk stat velkommen når den først er etablert. Noen frykter Kurdistan kan bli rammet av slike konflikter som har ødelagt Sør-Sudan. Mot en slik utvikling taler det faktum at Kurdistan har utviklet sine institusjoner siden 1991. De store kurdiske partiene KDP og PUK kjempet sin borgerkrig for 20 år siden. og vil avgjort ikke ønske en ny runde.

Det vil ganske sikkert ta tid fra en vellykket folkeavstemning til en formell uavhengighets-erklæring, men de fleste observatører innser nå at bare er et spørsmål om tid før verden rommer et selvstendig Kurdistan.

Markering til støtte for folkeavstemningen i Trondheim.

Her finner du mer som Jan Bojer Vindheim har skrevet fra Sør-Kurdistan:

Intervju med Massoud Barzanis utenrikspolitiske rådgiver Hoshyar Siwaily (2017)

Intervju med PUK-veteran  Barham Salih (2017)

Oversikt over situasjonen til de etniske og religiøse minoritetene rundt Mosul (2017)

Om den assyriske minoriteten i Kurdistan

Om og med  den kurdiske  militslederen Hayder Shesho (2017)

Situasjonen på Sinjar sommeren 2017

Spenningene mellom yezidiene og  den kurdisk nasjonalismen (2011)

Anfal og Halabja: Saddam Husseins folkemord i Kurdistan (2008)

Mullah Krekar og andre islamister i Kurdistan (2006)

Kjære venner,

Vi gratulerer dere med  framgangen i bygginga av et nytt, demokratisk samfunn.  Noen av oss har besøkt Rojava flere ganger og har sett forandringene siden 2012-revolusjonen.

Det tverrkulturelle demokratiet dere skaper i Rojava er en inspirasjon langt utenfor Syrias grenser.

Dere som er her på kongressen og de som kjemper i YPG, YPJ og i de mange andre gruppene som har slutta seg til SDF, yter hver dag store offer i den nødvendige krigen for å knuse Daesh.  Uten den avgjørende innsatsen og de store ofrene fra dere og fra de mange som er blitt martyrer, hadde Daesh i dag vært en mye større trussel i andre deler av verden. Vi retter en takk til dere alle.

Norge er et NATO-land og alliert med Tyrkia. Vår regjeringa er taus når president Erdogan nå utvider okkupasjonsstyrken i Shebha-området og samler nye styrker ved grensa mot Efrin. Vår regjering står  på feil side. Men dere skal vite at Rojava og Føderasjonen Nord-Syria har mange venner også i Norge. Vi skal etter beste evne fortsette solidaritetsarbeidet.

Vi ber dere ta med våre varmeste hilsener til alle som er med og bygger det nye samfunnet!

Med solidarisk hilsen

Marie Sørhaug og Erling Folkvord, medledere i Solidaritet med Kurdistan

I år tar vi sikte på å arrangere to solidaritetsturer, om interessen er stor nok. En til Nord- Kurdistan (den kurdiske delen av Tyrkia) og en til Sør- Kurdistan (den kurdiske delen av Irak).

Turen til Sør- Kurdistan blir 27.okt (evt. 28. okt.) – 5.nov. Hvis vi får til dette, blir det første gang Solidaritet med Kurdistan arrangerer en tur dit. Det planlegges presidentvalg i Sør-Kurdistan 1. november. Les videre →

Se her for svar på vår partiutspørring. Senterpartiet har ikke svart. MDG svarte etter fristen, slik at deres svar ikke har kommet med i oversikten, men svarene deres kan sees lengst ned på siden. Les videre →

Landsstyret i Solidaritet med Kurdistan vedtok denne uttalelsen på LS- møtet før sommeren.

Regjeringa sier de vil hjelpe flyktninger i nærområdene. Og Norge er rikt nok til å gi langt mer effektiv hjelp enn hittil til de som er på flukt fra krig og terror i Syria. Norge kan også vise EU en vei ut av deres ubehagelige flyktningeavtale med Tyrkia.

Norge bør inngå en avtale med myndighetene i Rojava – det selvstyrte området lengst nord i Syria – slik at de kan ta i mot langt flere flyktninger fra andre deler av landet. For at de skal få til dette, må den internasjonale blokaden oppheves.

Økonomisk og humanitær hjelp fra Norge kan forandre situasjonen. Slik at flyktningene får hjelp i den tryggeste delen av Syria. Slik at både voksne og barn kan komme seg vekk fra menneskehandel og andre overgrep de utsettes for både i og utenfor Syria.

En slik bistandsavtale vil ha flere positive sideeffekter:

– En anerkjennelse av Rojavas innsats som en effektiv alliert i kampen mot IS.
– Redusere både Europas og Syria-flyktningenes avhengighet av det tyrkiske regimet.
– Bidra til at demokrati og kvinnerettigheter får fotfeste i Midtøsten.
– Hjelpe det kurdiske folket videre mot et anstendig liv og selvbestemmelse.
– Bidra til at det kulturelle mangfoldet som Rojava representerer, får fotfeste i det oppsplittede Midtøsten.

Med en slik avtale med Rojava vil Norge stå fram som en løsningsorientert fredsnasjon.

Rapport fra rettshøringen av Figen Yuksekdag 4.juli 2017 I Ankara

På invitasjon fra HDP besluttet Landsstyret i Solidaritet med Kurdistan å sende en observatør til rettshøringen mot Figen Yuksekdag i Ankara 4.juli 2017.

Arnljot Ask reiste for Solidaritet med Kurdistan. Advokatforeningen sendte Maria Hessen Jacobsen, fra sitt Menneskerettighets utvalg, mens Klassekampen sendte Peter M Johansen. LO sitt internasjonale utvalg meldte at de fulgte utviklingen I Tyrkia gjennom kontakt med fagbevegelsen der; KESK og DISK.

Når det gjelder bakgrunnen for rettshøringen viser jeg til uttalelsen som ligger på hjemmesiden vår. Pluss artiklene som Peter M Johansen har skrevet I Klassekampen (4.juli, 7.juli pluss en som kommer i uke 28).  Her kommer derfor bare en redegjørelse for hva vi opplevde I Ankara den 4.juli (vi hadde sjølsagt også samtaler med HDP både før og etter rettshøringen, pluss var med på møtet med Den Tyrkiske  Menneskerettighetsorganisasjonen (TIHV) den 3.juli):

-Før rettshøringen i Heavy Penal Court (Kriminaldomstolen for alvorlige forbrytelser) skulle HDP ha en markering og pressekonferanse utenfor bygningen til Forfatningsdomstolen, hvor de internasjonale observatørene og advokater fra HDP skulle delta. Her ble vi stanset noen hundre meter før bilene kom fram dit, og så møtt med et massivt oppbud av vanlig politi og opprørspoliti når vi ble sluppet fram til innkjørsveien til Domstolen. 9 av advokatene slapp etter en stund inn på området, assistert av en politvakt hver, bare for å bli fortalt at vi ikke fikk lov til å komme inn dit og heller ikke fikk ha noen markering utenfor. Begrunnelsen var unntakstilstanden som forbød slike ansamlinger, her var det snakk om ca 30 -35 personer. En av HDP-advokatene fikk imidlertid lov til å komme med en kort redegjørelse, sperret inne av politistyrkene. Før vi måtte dra fra stedet.

-Vi ble så fortalt at vi kunne slippe inn i High Penalty Court-bygningen, hvis vi kom i god tid før kl 1400. Vi var der fra ca 1230 av. Etter drøyt 2 timer fikk vi beskjed om at utlendinger sannsynligvis ikke fikk slippe inn i rettssalen, men at vi kunne gå inn til korridoren hvor inngangen var og avvente nærmere avklaring. Der var det tett sperring fra politiets side, som bare slapp inn advokater og folk de tydeligvis hadde invitert inn sjøl.

Vi fikk så beskjed om at det ikke var plass til flere inne i salen! Men ca kl 1630 ble det meldt at 5 av observatørne kunne slippes inn, da flere etter hvert hadde forlatt salen. Norge fikk tildelt 1 plass, og vi mente at advokat Jacobsen skulle få den, som sannsynligvis ville få mest ut av rettsmøtet. Vi hadde jo allerede fått demonstrert den totale tilsidesettelsen av konstitusjonelle rettigheter som regimet iverksatte. Etter gjeldende tyrkisk lov kan ikke politisk innstanser, representert her ved aktoratet og politiet, nekte oss tilgang til rettssalen. De nektet oss imidlertid adgang ved å fylle opp salen med sine folk. Vi ga uttrykk for dette på intervju med kurdisk video TV, hvor vi sammenlignet med lignende praksis I 1994, da 8 parlamentsmedlememr fra DEP ble dømt til 15 års fengsel. Internasjonale observatører ble også utestengt pga “plassmangel” da.

Når de til slutt slapp inn de fem, så manipulerte de det også slik at de ble utvist fra retten etter knappe 5 minutter, ved at deres folk i salen begynte å lage uro og forlange at “ingen utlendinger skulle komme og blande seg inn”. Dommeren avbrøt da forhandlingen og skysset de fem på dør. HDP mente at det allerede var bestemt av sjefen for påtalemyndighetene at vi ikke skulle få lov til å være i salen. At manøvren med å slippe inn de fem bare var spill for galleriet.
Yuksendag kommenterte denne hendelsen slik i sin forsvarstale: «Just now, before our eyes, the government intervened with the court and the international delegation was removed from court room. They talk about law, but everyone knows that this process, my trial, our trials have nothing to do with law». Se resten av Yuksendags kommentar for retten her.

Høringen ble avsluttet med at aktoratet erklærte henne skyldig etter de 8 anklagepunktene, med en strafferamme på minimum 30 år og maksimum 83 år. Neste runde i rettssaken ble så berammet til medio (18.?) oktober, før Yuksendag ble ført videre til fengslet hun sitter i.

Anklagene dreier seg om:
-å opprette eller lede væpnet terroristorganissasjon, propagandere for en terroristorganisasjon, oppildne folk til hat og fiendskap, til å begå forbrytelser og bryte loven og til å delta i ulovlige møter eller demonstrasjoner. Omtrent alle de 8 tiltalepunktene refererer til taler hun har holdt på vegne av et politisk parti.

-Foruten oss tre fra Norge, var det internasjonale observatører fra Frankrike, England, Tyskland, Sverige, Sveits og «Party of European Socialist» tilstede. Link til nærmere oversikt er lagt ut på hjemmesidene her.

Etterspill:
-To dager etterpå, 6.juli, ble den andre medlederen, Selahattin Demirtas, innkalt til rettshøring i Ankara. Han nektet å dra når de befalte at han skulle føres dit bakbundet med håndjern. Se hans uttalelse på hjemmesiden til HDP.
Hans tiltalebeslutning summeres opp til maksimalt 460 år i fengsel og videre rettshøring for han er berammet til 6.september.

-HDP oppfordret oss til å følge opp med å få våre lokalpolitikere til å lage en fadderordning for de 74 fengslede ordførere i de kurdiske byene. Tilsammen er ca 3000 medlemmer av HDP nå fengslet.

Oslo, 10.juli 2016
Arnljot Ask

Solidaritet med Kurdistan arbeider for at de norske partienes  Kurdistan-politikk skal bli synlig i valgkampen. Derfor har Landsstyret stilt disse spørsmålene til partiene:

Solidaritet med Kurdistan mener at norsk våpensalg til Tyrkia bidrar til å forsterke krigshandlingene i regionen og til krigshandlinger mot egen befolkning
1. Vil partiet gå inn for at Norge stanser våpensalget til Tyrkia?

Fra september 2014 til januar 2015 var Kobanê under beleiring av IS. Mesteparten av byen ble ødelagt, rundt 70%[1], og nesten alle flykta til Tyrkia. Gjenoppbygginga kom i gang etter hvert som befolkninga kom tilbake.
2. Vil partiet støtte at Norge gir statlig støtte til gjennoppbygging av Kobane?

IS angrep jezidiene i Shengal (Sinjar) i august 2014. Mange ble drept eller kidnappa. Titusener måtte flykte
3. Vil partiet støtte at Norge gir statlig støtte til gjenoppbyggingen av Shengal?

11 av parlamentsgruppa i HDP (Folkenes Demokratiske Parti), mange ordførere og den tidligere PKK-lederen Abdullah Öcalan er blant de politiske fangene i Tyrkia.
4.Vil partiet kreve løslatelse av Abdullah Öcalan og andre politiske fanger i Tyrkia?

Amnesty International rapporterte nylig om minst 567 bekreftede henrettelser i Iran i 2016. Bare Kina henretter flere. Regimemotstandere som henrettes i Iran blir ofte beskyldt for narkotikaforbrytelser.
5. Vil partiet kreve at Norge protesterer på henrettelsene av politiske fanger i Iran?

Vi har bedt partiene svare innen 6. august.  Vi offentliggjør alle svar og håper mange bidrar til svarene blir brukt i valgkampen.

Landsstyret i Solkurd vedtok denne uttalelsen før den første høringa i rettsprosessen mot Figen Yüksekdağ:  

«Tirsdag 4. juli trapper Tyrkia opp angrepene på HDP (Folkenes Demokratiske Parti). Rettfarsen mot Figen Yüksekdağ fortsetter i Den sentrale kriminaldomstolen i Ankara. Hun var medleder i HDP, sammen med Selahattin Demirtaş.

Også han er fengslet og har anklager mot seg som samlet kan gi en fengselstraff på ca 180 år. 11 andre parlamentsmedlemmer fra HDP sitter også i fengsel. Yüksekdağ har allerede blitt fradømt plassen i Nasjonalforsamlingen. I tillegg har en domstol tatt fra henne alle politiske verv i HDP.

Det vil spille en rolle om også norske myndigheter, både på regjerings- og stortingsplan reagerer overfor Tyrkia og i det offentlige rommet. Slik parlamentet i Quebec nettopp gjorde. Og slik leder Thorbjørn Jagland i Europarådet har gjort. I Europarådets  parlamentarikerforsamling tok han sist uke opp situasjonen for politiske fanger som er i livsfare. Forretningsmessige og diplomatiske forhold til regjeringen i Ankara må ikke få stå i veien for forpliktelser Norge har overfor grunnleggende rettsprinsipper og andre menneskerettigheter.

Forfølgelse av politisk opposisjon gjennom fengslinger og vilkårlige likvideringer har lenge vært vanlig i Tyrkia. Siden krigen mot kurderne ble gjenopptatt sommeren 2015 har forfølgelsen nå nådd nye høyder. Ikke siden de tre årene etter militærkuppet i 1980, hvor politiske partier ble forbudt og tusener kastet i fengsel, har noe parti blitt så hardt forfulgt som HDP  nå blir. 

Fengslinga av partilederne og ni andre parlamentarikere markerte ei intensivering av kampen for å knuse HDP.  Før dette var ordførere blitt avsatt i 77 av totalt 103 distrikter i de kurdiske områdene. Nesten alle tilhører HDPs kurdiske samarbeidsparti. De har blitt erstattet av folk utpekt fra Ankara. De fleste av de avsatte ordførerne  sitter nå fengslet. Rundt 10 000 andre tillitsvalgte og medarbeidere i kurdiske partier og organisasjoner er også tiltalt og har rettsprosesser mot seg. Et stort antall av disse sitter fengslet.

Solidaritet med Kurdistan forventer at Norge blir med på det internasjonale presset som er nødvendig for å stanse overgrepene som nå skjer i Tyrkia. Stortinget og regjeringen må bryte sin selvpålagte taushet. Nå må det offisielle Norge  støtte opp om det sivile Norge som allerede har engasjert seg.»

Rettsprosessen mot Figen Yüksekdağ blir langvarig. Hvor lenge skal vi vente på klare uttalelser og politiske initiativer fra regjeringa og stortingsrepresentanter?

På møtet i juni vedtok landsstyret i Solidaritet med Kurdistan denne uttalelsen: 

«I Den  kurdiske regionen i Irak  planlegges en folkeavstemning 25. september om Den kurdiske regionen skal erklære seg uavhengig av Irak.

Da er det naturlig å minne om at FN ble grunnlagt på «respekten for prinsippet om folkenes like rett og selvbestemmelsesrett.»  (Artikkel 55 i FN-pakten.)  Solidaritet med Kurdistan er enig i dette prinsippet og støtter det kurdiske folkets rett til selvbestemmelse. Andre stater har ingen rett til å gripe inn for å hindre gjennomføring av folkeavstemninger eller påvirke utfallet.